Utdanningsforbundet Ringsaker stiller seg svært kritisk til KS' innfallsvinkel inn mot lønnsoppgjøret. År etter år blir streikene i kommunesektoren geleidet inn på bordet til arbeidsministeren. Hovedargumentene er at det er for lav bemanning, noe som kan medføre fare for liv og helse. Nå ønsker KS bemanningsnormene til livs, for å sikre seg "fleksibilitet og handlingsrom". Krokodilletårene om kritisk bemanning så fort det er streikeuttak er dermed gjennomskuet.

Årets lønnsoppgjør er nok gang langt på overtid for de ansatte i kommunene. Veien fram mot et forhandlingsresultat er en langvarig, sirkulær prosess som så vidt ligger skrinlagt gjennom sommermånedene, før partene på ny begynner å forberede neste års argumentasjonsrekke og forhandlingsgrunnlag. Først ut er NHO og industrien, som legger føringer for ramma partene bør forholde seg til. Utdanningsforbundet er prinsipielt ikke imot frontfagsmodellen, men stiller seg undrende til hvordan man tolker og benytter seg av den. I privat sektor blir frontfagets ramme oftest et gulv, det du minimum bør sitte igjen med, mens for KS blir samme ramme sett på som et tak. Hit, men ikke lenger. Over tid har dette resultert i mangeårig mindrelønnsutvikling i kommunal sektor, spesielt for de med lengst utdanning. På bakgrunn av dette blir det derfor veldig ofte konflikt og mekling i kommuneoppgjørene, slik som i år. Ikke fordi denne gruppa er vanskeligere og mer kravstore enn andre, men fordi de hvert år må kjempe om smulene som ligger igjen på bordet.

KS har gjennom de siste tjue årene utvist en holdning om at nevnte gruppe, kommunalt ansatte med fire eller flere års universitets- og høgskoleutdannelse, tjener for godt. I forkant av årets oppgjør har vi fått en annen vri på det; «det er for mange av dere». KS har gjennom vinteren og våren vært hyppig ute i media med et budskap om at minstenormene for bemanning er til hinder for handlingsrom og fleksibilitet lokalt. Jeg vil først og fremst minne KS på at minstenormene, ja «minste», er et tall på et absolutt bunnivå av ansatte man må ha på jobb for at det skal være forsvarlig. På den måten kan man jo hevde at fleksibiliteten allerede ligger der. Kommunene kan fint ansatte flere enn minstenormene tilsier. Dermed skinner det veldig enkelt igjennom at det KS etterspør er handlingsrom til å nedbemanne.

De største fagforeningene, som organiserer flesteparten av arbeidstakere i kommunene, mener at de statlige bemanningsnormene sikrer et minimum av forsvarlighet i omsorgs-, helse- og opplæringstjenestene våre. Vi er for øvrig enige med KS om at bemanningsnormene må revurderes. Vi ser at bemanningen, spesielt i barnehagene, er alt for tynn. Normene må sementeres og styrkes, ikke legges på offeralteret for å saldere kommunebudsjetter med røde tall.

Forsvarlighet er egentlig et populært ord hos KS, i hvert fall i situasjoner hvor det styrker egen sak. Hvor mange streiker har blitt avblåst på syltynt grunnlag de siste tiårene? Tvungen lønnsnemnd har blitt en nemesis for de streikende, spesielt offentlig ansatte som betegnes som «samfunnskritiske». Det er noe ironisk over at bemanningsnormene som visstnok er til hinder for KS i fredstid, er veldig fine å ha når det er streik. Så fort streikeledelsen tar ut en sykepleier fra ei avdeling eller setter en barnehagelærer alene med ei stor barnegruppe, rasles det med sablene i det fjerne. Da er det uforsvarlig bemanning. Det man glemmer å si er at slike bemanningsutfordringer ikke er spesielt under streik, det skjer hver eneste dag i alle landets kriker og kroker. Bør man ikke varsle statsforvalteren hver gang barn, elever og eldre, samt andre brukere av kommunale tjenester, ikke får det de har lovfestet krav på?

Sykepleierstreiken i Oslo i 2022 ble kvalt i vuggen fordi det var utilstrekkelig bemanning på et sykehjem. Den «utilstrekkelige» bemanningen ble beskrevet veldig godt fra sykepleierne selv. Det var vanlig helgebemanning på en hverdag. Hvis arbeidsgiversiden konsekvent forholdt seg til dette i fredstid, burde de varsle at det er stor fare for liv og helse hver eneste helg, på hvert eneste sykehjem i landet. Men så fort streiken er over er det dessverre tilbake til normalen. Da spiller det ingen rolle at bemanningen i helse- og/eller oppvekstsektoren er nede på beinet.

KS har heldigvis endelig fått opp øynene for det lærerorganisasjonene har advart om i ei årrekke. Vi står på terskelen til en framtid hvor vi kommer til å mangle tusenvis av lærere i skole og barnehage. Det skulle bare mangle at KS endelig ser det samme som oss, da tallene er forholdsvis enkle å forstå og forholde seg til. På landsbasis har vi oversikt over hvor mange barn som er i barnehagene og i skolepliktig alder. Vi vet nøyaktig hvor mange som er ansatt til enhver tid og vi har tall på hvor mange som forlater yrket hvert år. Ikke minst har vi god oversikt over antall studenter som til enhver tid er i et utdanningsløp. Da er det bare å sette sum inn opp mot sum ut.

Løsningsforslaget fra KS er dessverre for enkelt, på grensen til banalt. Når vi ikke klarer å oppfylle minstenormene, må minstenormene senkes. Da blir minstenormen på mirakuløst vis oppfylt igjen, man sparer penger umiddelbart OG slipper å måtte strekke seg for så langt i forhandlinger om bedre lønns- og arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde ansatte. Et lite Kinderegg, der altså. Færre lærere kommer til å bety større klasser i skolene og større barnehagegrupper i barnehagene. Dette vil gi dårligere kvalitet, mindre fleksibilitet i den enkelte skole/barnehage, enda mindre tid til hvert enkelt barn og en enda tøffere hverdag for de ansatte.

Utdanningsdirektoratet meldte i 2020 at over 100 000 barn i Norge går i barnehager som bryter minstenormene, og det er ingen indikatorer som tilsier at disse tallene er nevneverdig bedre i 2025. I 2023 ble det meldt at omtrent halvparten av alle landets barnehager kun har full bemanning i tre timer gjennomsnittlig hver dag. Vi har en bemanningsnorm som ser bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis. Dagens bemanningsnorm tar nemlig ikke høyde for at det skal avvikles lunsjpauser, møter med eksterne støttesystemer, planleggingstid etc. I de grelleste eksemplene er til og med mellomledere, som i hovedsak skal ha administrative oppgaver, talt med som en del av grunnbemanningen.

Regjeringen, på sin side, kommer med tomme fraser om «å gjøre læreryrket mer attraktivt», uten å sette inn reelle tiltak som bidrar i den retningen. Partiene på Stortinget sitter stort sett og diskuterer om elever på videregående skole bør ha karakter 3 eller 4 i matematikk for å få lov til å gå i gang med studiene, eller om det bør være masterkrav eller ei. Pendelen svinger frem og tilbake mellom høyre- og venstreregjering i disse spørsmålene, mens de reelle utfordringene ikke tas tak i og forverres.

Derfor er det utrolig viktig at vi i år og i kommende år står sammen og verner om de vedtatte minstenormene for forsvarlig bemanning i velferdsstaten får. Arbeidstakerorganisasjonene og de ansatte trenger gode allierte i alle foreldre som hver morgen leverer barna sine på SFO eller i barnehagen. Dere som ser hvor tynnslitt bemanningen er, dere som merker at de ansatte knapt har tid til å ta imot en beskjed siden de er alene med store barnegrupper. Dere som stusser over at den planlagte turen i skogen ble avlyst for tredje uke på rad, fordi det manglet voksne. Bruk stemmen deres, krev kvalitet for de minste! Krev at barna får det de har krav på av veiledning og utvikling, lek og moro, og sist men ikke minst omsorg.

I år er ikke Unio og Utdanningsforbundet i konflikt, men det kan bli streik ettersom KS ikke ble enig med LO og YS. Det beste for alle er naturligvis at konflikten løses før det bryter ut i streik. Men skulle det bli streik i kommunene i år håper jeg myndighetene trår varsomt når tvungen lønnsnemnd vurderes som virkemiddel igjen. Hvis KS i framtida bruker samme argumentasjon som tidligere for å avbryte en streik, samtidig som de krever at staten lemper på minstenormene slik at man kan ha færre ansatte på jobb. Ja, da får vi en situasjon som blir såpass ironisk at det blir vanskelig å ta det seriøst.