Høringer

Prop. 131 L (2024-2025) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og barnehageloven (Individregistre over barn i barnehager og grunnskoleopplæring, overtredelsesgebyr m.m.)

Etter Utdanningsforbundets syn vil direktoratets endringsforslag bidra til tydeligere og mer forutsigbare karriereløp for ansatte på innstegsvilkår.

Publisert 10.04.2025

Utdanningsforbundets høringssvar på forslag om å lovfeste en rett til 12 timer gratis skolefritidsordning for elever på 1. til 3. trinn

Utdanningsforbundet er positive til at Skjermbruksutvalget påpeker at lærerens og elevenes behov skal avgjøre bruk og ikke bruk av digitale verktøy og læremidler.

Utdanningsforbundet er positive til signalene om at den nye strategien skal peke ut retning for forskningsinnsatsen i utdanningssektoren i årene framover.

Høringsuttalelse om forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (driftstilskudd og pensjonstilskudd til private barnehager)

Endringer i arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid for å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø.

Forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet mv.

Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole.

NOU 2024: 13 Lov og frihet — om blant annet negativ sosial kontroll og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer

Utdanningsforbundet syner til høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet av 21. juni 2024 der departementet presenterer framlegg til endring av § 13-4 i opplæringslova om når tilsette kan gripe inn fysisk mot elevar.

Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men terskelen for slike tiltak må vere høg. Det er samtidig behov for ei klarare innramming og klargjering av når og korleis fysiske inngrep mot elevar er mogleg, som ein siste utveg.

Utdanningsforbundet mener retningslinjene har en viktig funksjon i å sikre kvalitet, gjøre avgrensninger og gi felles definisjoner i og om lærerutdanningene.

For Utdanningsforbundet er det viktig at institusjonene jevnlig får tilbakemelding på eget kvalitetsarbeid og kompetanse på å bære egne fullmakter. Vi er opptatt av at kvalitetsarbeid og prosesser rundt kvalitetsarbeidet er en av flere viktige prosesser for å sikre lærerutdanninger av høy kvalitet.

Utdanningsforbundet mener at lærerne og deres ledere blir møtt med urimelige krav om hva de skal kunne gjøre noe med når barnehagen og skolen forventes å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som ikke er skapt av utdanningssystemet, samtidig som barnehagen og skolen langt på vei tillegges skylden for at disse problemene ikke blir løst.

Utdanningsforbundet deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til lærerutdanningene og at læreryrket ikke oppfattes som attraktivt nok. For å gjøre lærerutdanningene og læreryrket mer attraktivt må det legge til rette for nok kvalifiserte lærere i hele landet.

Utdanningsforbundet mener at dagens situasjon, der det reelt sett ikke finnes en tydelig definisjon av ideell velferdsaktør, gjør at den offentlige debatten rundt situasjonen til ideelle velferdsaktører svekkes da det er uklart, både hva som rent faktisk er en ideell aktør, og hvilke utfordringer ideelle aktører møter.

Utdanningsforbundet støtter den nye strukturen og tredelingen av de sentrale forskriftene. At alle forskriftene nå blir samlet i tre sentrale forskrifter vil gjøre dem mer brukervennlige. Vi tror ny struktur vil gjøre det lettere for brukerne å holde oversikt over gjeldende forskrifter, hva som reguleres sentralt og i hvilken forskrift.

Elevundersøkelsen skal dekke et stort aldersspenn, elevene er fra 10 år til 19 år. Man kunne ha vurdert å velge ulike betegnelser på tredje kjønn for de ulike klassetrinnene alt etter elevenes modenhet og alder.

Utdanningsforbundet mener at tilskuddsmodellen og de varslede kompenserende tiltakene må utformes slik at alle kombinerte skoler, uavhengig av geografisk plassering, får et tilskudd som gir elevene et likeverdig tilbud med elever i offentlige skoler.

Utdanningsforbundet er positive til at det er igangsatt et arbeid med en ny stortingsmelding om forskningspolitikk. Sammen med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 -2032 kan en slik melding gi forutsigbare signaler til sektoren, men det understrekes at signalene må følges opp med forpliktende finansiering som følger av ambisjonene.

Utdanningsforbundet mener at utdanning skal være et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet.

Utdanningsforbundet vil i dette høringssvaret først presentere noen overordnede perspektiver og generelle betraktninger knyttet til finansierings- og ressurssituasjonen i barnehage- og skolesektoren, samt til betydningen barnehagen, skolen og SFO tillegges for å skape sosial utjevning og sosial mobilitet.

Utdanningsforbundet mener det er flere gode forslag i høringsnotatet. Felles regler for ansettelse, opprykk og overgang mellom professorstigen og dosentstigen er positivt. Forenklingen vil gjøre at det er lettere for institusjonene og de ansatte å få oversikt over systemet, og dermed at reglene følges.