Sats på barnehagene gjennom økt bemanning

Vil ditt parti:

• Øke kvaliteten på tilbudet til de minste barna gjennom økt bemanning i barnehagen.
• Sikre at minst 50 % av de ansatte i barnehagen er barnehagelærere.
• Øke bemanningen som sikrer at det er maksimalt 2 barn per ansatt for barn under 3 år, og maksimalt 5 barn per ansatt for barn som er 3 år eller eldre.
• At det skal være tilstedeværende styrer i hver barnehage.
• Gi alle nyutdannede barnehagelærere kvalifisert veiledning de to første årene i sin første jobb.

Begrunnelse:

Forskning viser at de ansattes kompetanse er av de viktigste enkeltfaktorene for å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Flere barnehagelærere bidrar til et styrket fagmiljø i barnehagene, det bidrar til å styrke leke- og læringsmiljøet og at hvert enkelt barn blir fulgt opp tettere.

En styrket bemanning i barnehagen vil bidra til at ansatte lettere ser hvert enkelt barn og kan følge dem opp på en god måte. Dette vil igjen bidra til tidligere å oppdage barn som trenger særskilt oppfølging. Det vil også demme opp for et høyt sykefravær.

Forskning viser at nyutdannede barnehagelærere opplever overgangen fra utdanning til yrke like krevende. Jevnlig veiledning fra kvalifiserte veiledere er en viktig støtte for å ta vare på engasjement og motivasjon, og å holde på barnehagelærere i yrket.

Lærerutdanna lærere i alle klasserom

Vil ditt parti:

• Arbeide for at alle elever undervises av lærere med godkjent lærerutdanning i alle fag, i alle timer.
• Utarbeide en handlingsplan for hvordan rekruttere nok lærere med lærerutdanning.
• Snu den lave lønnsutviklingen i skolen for å sikre rekruttering til læreryrket.
• Gi alle nyutdannede lærere kvalifisert veiledning de to første årene i sin første jobb.

Begrunnelse:

Å være lærer innebærer et stort ansvar som handler om så mye mer enn at elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter i fag. Gjennom undervisning, dannelse og omsorg skal lærerne bidra til at elevene lærer mye, men også til at de utvikler seg som den beste utgaven av seg selv som kan bidra positivt i samfunns- og arbeidsliv. Læreryrket er med andre ord komplekst og krever innsikt på mange kompetanseområder.

Det er helt avgjørende for kvaliteten i norsk skole at elevene har lærere med den brede kompetansen som lærerutdanningen gir. Likevel er nesten hvert femte lærerårsverk besatt av personer uten lærerutdanning. 40 000 med lærerutdanning jobber ikke i skolen og søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje år på rad.

Lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i dag i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat). Med andre ord: Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst, lønnsmessig uttelling. Med en mastergrad vil du tjene mer penger alle andre plasser enn i skolen. Økt rekruttering til læreryrket henger sammen med økt lønn.

Forskning viser at nyutdannede lærere opplever overgangen fra utdanning til yrke som krevende. Skal Norge unngå en alvorlig lærerkrise må det ikke bare utdannes flere lærere, vi må også sikre at de nyutdannede blir i skolen. Alt for mange ferske lærere (16 prosent) møter «praksissjokket» og slutter i løpet av de fem første årene i jobb. Jevnlig veiledning fra kvalifiserte veiledere er en viktig støtte for å ta vare på engasjement og motivasjon hos nye lære.

Styrke laget rundt eleven

Vil ditt parti:

• Arbeide for at kontaktlærerne i skolen har tilstrekkelig tid til å følge opp elevenes læring og utvikling på en god måte.
• Styrke det spesial- og sosialpedagogiske og helsefaglige tilbudet i barnehager og skoler
• Arbeide for at alle elever skal oppleve tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø

Begrunnelse:

Lærerstreiken viste frem hvor viktig læreren og skolen er for barn og unge, men også for et grenseløst ansvar for barn og unge sin psykiske helse som blir lagt på lærerne. For at alle barn og unge skal ha samme muligheter for å lykkes, er hele laget rundt eleven viktig.

Kontaktlæreren har en nøkkelrolle som ansvarlig for elevenes faglige og sosiale utvikling, for klassens læringsmiljø og sosiale miljø, for samarbeidet med ytre faginstanser og foreldrene og arbeidet mot frafall og utenforskap. Derfor er det alvorlig når bare 5 prosent av alle kontaktlærere mener de har tilstrekkelig tid til å utføre denne viktige jobben på en forsvarlig måte. Særlig rammes kontaktlærernes mulighet til å følge opp elever som sliter sosialt, eller med psykiske helseplager.

Kontaktlæreren må få mer tid til oppgavene sine. Det er ingenting i veien for å øke kontaktlærerressursen lokalt, noe også enkelte kommuner har valgt å gjøre. Alle kommuner bør derfor kartlegge situasjonen på sine skoler – og øke tiden som er avsatt til kontaktlærernes viktige oppgaver der dette er nødvendig for at elevene får en forsvarlig oppfølging.

For å møte de sammensatte utfordringene som finnes i skolen må en også øke kapasiteten i det spesial- og sosialpedagogiske støttesystemet og i helsebaserte behandlingstilbud rettet mot barn og unge.

Både spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skolen er viktig for å ivareta elevenes faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte. Andre yrkesgrupper skal likevel aldri overta lærernes ansvar og oppgaver i skolen. Det er læreren som har ansvaret for det pedagogiske arbeidet med elevene. Det er læreren som møter elevene hver eneste dag. Ingen kan erstatte læreren, men flere kan støtte og samarbeide med læreren i arbeidet med å gjøre det som er best for eleven. Derfor trenger vi et lag rundt læreren – med eleven i sentrum.

Inntaksordninger til videregående

Vil ditt parti:

• At inntaksordningene i videregående opplæring i størst mulig grad skal gi alle elever, uavhengig av karakterer, like muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser.
• Utrede hvordan inntaksordninger i videregående opplæring kan bidra til å motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen.

Begrunnelse:

Inntaksordninger til videregående opplæring skal ivareta en rekke ulike hensyn. Det finnes ingen universelle løsninger som passer over alt.

Forskning fra mange land, inkludert vårt eget, gir grunn til å advare mot konkurransebaserte inntakssystemer der skolene konkurrerer med hverandre om elevene og elevene konkurrerer seg imellom for å komme inn på de mest populære skolene. Slike systemer fører ofte til segregering, der elever med høye karakterer samles på enkelte eliteskoler, mens andre skoler får en kraftig overvekt av elever med lave karakterer. Faren er at de elevene som trenger mest oppfølging får et dårligere tilbud og lengre reisevei. Økt frafall og utenforskap kan i verste fall bli resultatet.

Veiledningsordning for nyutdannede lærere

Vil ditt parti:

• At det statlige tilskuddet til veiledningsordningen for nyutdannede lærere også skal inkludere lærere i barnehage og videregående skole.
• At tilskuddet skal brukes til direkte kostnader knyttet til planlegging og gjennomføring av veiledningen og i tråd med de nasjonale prinsippene.
• At veiledning av nyutdannede skal gjennomføres av kvalifiserte veiledere med lærerutdanning.
• At det fylkeskommunale tilskuddet for å sikre avsatt tid til veiledning i videregående skole videreføres.

Begrunnelse:

Den første tiden som lærer er viktig og kan oppleves som krevende. Derfor er kvalifisert veiledning viktig både for å gi nye lærere økt trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen, og få økt bevissthet om verdien av egen kompetanse. Slik kan veiledning også bidra til å beholde høyt kvalifiserte nyutdannede lærere i skolen.

I statsbudsjettet for 2022 er det bevilget ca. 62 millioner kroner til veiledning av nyutdannede lærere for skoleåret 2022/2023. Det samme beløpet ble satt av i 2020 og i 2021. Dette har de siste årene vært fordelt som søkbare midler gjennom Udir, men kun forbeholdt grunnskole. Inntil den statlige tilskuddsordningen også omfatter lærere i videregående må det øremerkede tilskuddet til veiledningsordningen i fylkeskommunen videreføres.

Minstenorm for lærertetthet i videregående

Vil ditt parti:

• At det innføres en norm en norm for lærertetthet i videregående skole.

Begrunnelse:

Utdanningsforbundet mener det bør innføres en norm for lærertetthet i videregående på skolenivå. Normen bør være 12 elever per lærer for programfag og fellesfag på yrkesfag, og 28 elever per lærer i programfag og fellesfag på studieforberedende.

Forskning viser entydig at gode relasjoner mellom lærer og elev er avgjørende i alle former for undervisning og læring. Mindre elevgrupper øker muligheten til å bygge gode relasjoner til hver enkelt elev, og er avgjørende for å hindre frafall i skolen. Utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse forsterker behovet for å øke lærertettheten i skolen, for å kunne følge opp hver enkelt elev.

Organisering av undervisning i verksted/spesialrom og klasserom i skolen skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Et viktig formål med en norm for lærertetthet i videregående skole, er å sikre grunnleggende økonomiske ressurser. En norm skal regulere ressursene i vanlig undervisning. Ressurser til spesialundervisning, særskilt språkundervisning og andre særskilte tiltak, holdes utenfor.

Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever

Vil ditt parti:

• At alle minoritetsspråklige elever, og elever med kort botid som har behov for et tilpasset opplæringstilbud får rett til et slikt tilbud
• Prioritere kompetansemidler til lærere og rådgivere som har behov for videreutdanning for å kunne gi denne elevgruppen god og tilpasset opplæring

Begrunnelse:

Mennesker kommer til Norge av ulike årsaker. Utdanningsforbundet mener det er viktig at alle elever skal få mulighet til å lære norsk uavhengig av faglige og sosiale forutsetninger.

Å kunne norsk er viktig for å kunne fullføre og bestå all utdanning. Det er også avgjørende for å få en varig tilknytning til det norske samfunnet, arbeidsliv og samfunnsliv. Skolen er en viktig arena for læring og integrering. Lærere må ha den tiden, forutsigbarheten og kompetansen de trenger for å kunne gi god og tilpasset opplæring til disse elevene. Kompetansen som særlig etterspørres blant lærere er norsk som andrespråk, migrasjonspedagogikk og kulturkunnskap.

Kombinasjonsklasser er et tilbud som ivaretar denne elevgruppen på en god måte, og er også med på å øke kompetansen i lærerkollegiet som helhet.

Voksenopplæringen

Vil ditt parti:

• At alle elever i voksenopplæringen skal ha rett på kontaktlærer.
• At alle elever i voksenopplæringen skal ha rett på stedlig rådgiver
• At voksenopplæringen kommunalt organiseres under oppvekst og utdanning

Begrunnelse:

Mange kommuner anerkjenner allerede de voksne elevenes behov for kontaktlærer og tilbyr i dag lærerne både tid og penger for å utføre denne viktige jobben. Retten til kontaktlærer for voksne må derfor sikres i Opplæringsloven. Læreren i voksenopplæringen er helt avgjørende som koordinator og bindeledd, for eksempel mellom eleven, NAV, flyktningetjenesten, helsestasjonen, barnehagen, skolen, idrettslaget, korpset, politiet, utlendingsnemnda, sykehuset, skatteetaten og fastlegen. Det samme gjelder rådgivningstjenesten.

I kommunene er voksenopplæringen organisert under ulike tjenesteområder. Når politikerne i den enkelte kommune skal behandle tema som angår barnehage og skole, blir lærerne og elevene i voksenopplæringen «glemt». Når man skal fordele tilbud om etter- og videreutdanning for lærerne, glipper søknadene fra voksenopplæringen. Vi i Utdanningsforbundet tror at denne kreative organiseringen av opplæringstilbudet rundt om i kommunene våre, gjør noe med statusen til voksenopplæringen.