Utdanningsforbundet Innlandet hadde, i samarbeid med Skolelederforbundet og Lektorlaget engasjert Harald Stanghelle som debattleder og det ble gjennomført en svært sivilisert debatt uten de altfor store meningsforskjellene. Fylkesleder Thore Johan Nærbøe er glad for at politikerne snakker varmt om kvalifiserte lærere og den forskjellen de utgjør i barns liv, men savnet noe mer forståelse for hvilken betydning de som politikere kan ha opp mot et politisk styrt KS.

- Det er gledelig å høre for eksempel Venstres Stig Vaagan snakke om at sviktende rekruttering til lærerutdanningene skyldes mange års nedprioritering av lønn for lærergruppene. Det er også gledelig å høre at SVs representant Anne Lise Fredlund mener kampanjen er god, og at hun forstår at denne også er rettet mot lønn. Hun etterlyste press fra politikere lokalt og sa at KS er i sum et resultat av en politisk vilje. Det er vi enige i. Vi mener det er for lett å peke på at det er KS som forhandler. Politikere har mulighet til å gjøre noe med dette om de ønsker og prioriterer det. Vi trenger politikere som går fra anerkjennelse til handling, sier Thore Johan.

Han mener det er for lett for politikere å snakke varmt om læreryrket og lærerkompetansen i debatter, og samtidig lukke øynene for at de i større grad kan være en del av løsningen på de utfordringene som finnes.

- Det blir noe defensivt over uttalelsene til Lise Selnes i AP når hun forteller at hun har sympati for et lærerløft. Samtidig sier hun at det er høye forventninger og vanskeligheter i alle lønnsnivå. Hun uttalte at hun ikke trodde at det kom til å bli noe kjempeløft for lærere og at det måtte vises edruelighet på hva som trengs, og hva som er mulig å få til.  Det vises også til at flere kommuner i Innlandet har store utfordringer på helse og omsorg. Samtidig er de opptatt av at det trengs flere kvalifiserte lærere. Det er altså slik at lønn har betydning for rekrutteringen, sier Thore Johan.

Han ønsker seg politikere lokalt som bidrar sterkere i debattene inn i KS. Der var flere politikere i panelet klare på at det er muligheter til å påvirke.

- Hvert eneste kommunestyre eller formannskap har debattheftet til KS til politisk behandling. Det ble også nevnt som en betydelig påvirkningsarena av noen av politikerne i debatten vår som ikke blir brukt. Her kunne politikerne vært tydeligere på utfordringene i skoleverket og hva de mener skal til for å få bukt med alle timer som avholdes av ukvalifiserte, sier han.

Han synes historien fra Johannes Wahl Gran fra MDG som fortalte om debatten på KS sitt fylkesmøte for noen uker siden var svært interessant.

- Slik det ble lagt frem i debatten, var det en svært kort debatt om tariffoppgjøret i KS sitt møte. Ingen snakket om lærerne. Lønnsoppgjøret diskuteres med utgangspunkt i en innstilling skrevet av KS, og de store utfordringene i skoleverket blir ikke løftet frem og debattert. Der hvor diskusjonene og mandatet gis, er ikke lærere nevnt. Da tas ikke de store utfordringene på alvor, og det er svært overraskende at dette får pågå upåaktet hen i kommunestyrer landet over, sier Thore Johan.

Må forsvare utdanningen sin

Debatten åpnet med en innledning av Jørgen Aarseth som er leder av Pedagogstudentene på Hamar. Han er inne i sitt siste studieår og skriver masteroppgaven sin.

- I dag gjør jeg noe som burde være helt unødvendig, nemlig å stå her og forsvare at utdanningen min er viktig for elever i skolen, sa han fra talerstolen.

Han fremhevet at det er kritisk at KS setter spørsmålstegn ved at det er de åtte veiene inn i læreryrket som kvalifiserer til å jobbe i norske klasserom.

- Vi befinner oss i en tid hvor stadig færre søker lærerutdanning og det er færre som fullfører utdanningen. Gode lærere setter sitt preg i elevers liv. Vi forstår raskt ute i praksis at den kompetansen vi tilegner oss i lærerutdanningen er helt nødvendig, sa han.

I panelet på åtte politikere, var de fire som jobber som, eller har jobbet som lærere. Politikerne hadde flere forklaringsmodeller for hvorfor det er for få lærere i skolen. Torleik Svelle fra SP mente at dette henger sammen med mistillit til læreryrket og det voldsomme dokumentasjonskravet som er i norsk skole. I tillegg viste også avskiltingen at det ikke var tillit til lærerstanden og dette får studenter med seg. Han tok til orde for å gi mer tillit tilbake til lærere. Mer tillit til lærerne var det stor enighet om i panelet.

Mer praksis

Det var også enighet om at praksis i lærerutdanningen må løftes opp og frem. Lise Selnes fra AP mente at det var viktig å bygge masterutdanninger med større bredde i undervisningskompetansen. Hun trakk frem at vi har mange små kommuner i Innlandet som vi ønsker at det skal bo folk i, og da må det utdannes lærere med kompetanse i mer enn et par fag. Det vil være en grunnleggende forutsetning for å kunne ha kvalifiserte lærere ved alle skoler i fremtiden.

Rødts Svein Ørsnes tok til orde for å bryte opp masterstudiet med noe mer tid ute i skolen før man bestemmer seg for hvilken masteroppgave en har lyst til å skrive. Hanne Velure fra Høyre var også opptatt fem år på lærerskolen ikke er mye for å lære alt du trenger å lære som lærer. Hun mente også at det kunne være noe krevende at mange nye lærerstudenter kun har gått i skole og høyere utdanning før de trer inn i klasserommet. Verdien av annen livserfaring er også viktig, fremhevet hun.

Ulike perspektiver

I tillegg til Pedagogstudentene holdt Lisbeth Solvang, rektor i Lillehammer og Kjersti Falck fra foreldreutvalget for grunnskolen innledninger. Thore Johan forteller at disse perspektivene er viktig å få med seg i debatter om lærermangel.

- Jeg håper det gjør inntrykk på politikere å høre en dyktig rektor snakke om at skolen både har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag som er gjensidig avhengig av hverandre. Jeg håper det gjør inntrykk av at hun snakker om at elevene fortjener kvalitet på undervisningen de mottar. Jeg håper det gjør inntrykk at hun forteller at de i rekrutteringsprosesser ser etter god fagkompetanse, godt elevsyn og gode samarbeidsevner, sier han.

Politikerne uttrykte at de var fornøyde over at foreldreperspektivet ble trukket fram, og Kjersti Falck delte også en historie om sin sønn og hans fantastiske ungdomsskolelærer Tom. Hun fortalte om Toms evne til å både å støtte, veilede og lage planer for sønnens mange utfordringer med fag og å gi han ros og anerkjennelse for det bidraget han gav med empati og inkludering av sine medelever. Lærer Tom hadde en så stor betydning i sønnens liv at da han ved innsøkning til befalskolen skulle nevne den som har hatt størst betydning for han, så var svaret Tom, min ungdomsskolelærer.

- Foreldrene er en viktig støttespiller for å sikre kvalifiserte lærere i alle timer. Fug forteller om at dyktige lærere er avgjørende for at alle barn skal møte en skolehverdag som er god og fremme læring og mestring. Det er viktig å synliggjøre alt det gode som skjer og alle som er fornøyde med læreren sin, sier Thore Johan.

Endret fokus blant velgerne?

Harald Stanghelle presiserte at foreldre også er velgere, og viste til statistikk over hva velgere har sett på som de viktigste sakene i valg fra 2001 og frem til i dag. I 2001, 2005 og 2009 var skole den viktigste saken. I 2009 ble det delt førsteplass med klima og miljø med 34% som hadde dette som det viktigste tema. I 2017 har skole falt til en 4 plass, med 17% som har dette som sin viktigste sak og ved valget i fjor var det bare 11% som mente skole var viktigst og det havnet på en syvendeplass over tema som har betydning. Han spurte panelet om de hadde en god forklaring på hvorfor det blir slik.

Thore Johan Nærbø synes tallene er svært interessante og var også noe overrasket over hvor langt ned på lista skole har havnet.

- Jeg merket meg at Høyre og Hanne Velure forklare dette med at foreldre kanskje er fornøyde med skoletilbudet, og at det dermed blir andre tema som seiler opp som folk er veldig opptatt av. Jeg merket meg også kommentaren fra Stanghelle som årsaken kan være at politikere har blitt mindre opptatt av å snakke om skolen. Uansett hva som er årsaken må vi aldri slutte å snakke om skole og viktigheten av at alle barn møter kvalifiserte lærere i alle fag. Det har kampanjen til Utdanningsforbundet vist at det ikke er. Vi trenger fortsatt politikere som lytter når vi forteller hvor skoen trykker og som evner å gjøre noe med utfordringene, sier han.