Hvorfor skal Utdanningsforbundet som fagforening bry seg om klima og bærekraftig utvikling? Lærerprofesjonen spiller en nøkkelrolle i overgangen til et bærekraftig samfunn. Det inngår i vårt samfunnsmandat å gi barn og unge kompetanse for å kunne leve på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og våre holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med.

Som profesjon har vi en viktig oppgave i å fremme utdanning for bærekraftig utvikling. Vi skal ruste barnehagebarn og elever til å drive fram en bærekraftig verden, men vi kan ikke vente på at de unge skal ordne opp: Vi har et stort ansvar for selv å bidra her og nå! Vi kan alle bidra som samfunnsborgere, ansatte og fagorganiserte. Gjennom medbestemmelse med arbeidsgivere kan vi påvirke våre arbeidsplasser og roller som arbeidstakere. Dette samarbeidet gir oss muligheten til å bidra til at arbeidsplassene våre endres i en bærekraftig retning, og at det skjer på en rettferdig måte.

Utdanningsforbundet har siden 2009 hatt en vedtatt politikk på dette området. Som et ledd i at Utdanningsforbundet vil styrke fagbevegelsens og profesjonenes rolle i bærekraftig omstilling ble det i 2024 vedtatt prinsipper for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft. Målet er at prinsippene skal bidra til å inkludere klima- og bærekraftperspektivet som en naturlig del av Utdanningsforbundets politikkutvikling, der det er relevant, både i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng – og gi en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til politikkområdet. Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraft kan beskrives langs fire dimensjoner. Dette er utdanning for bærekraftig utvikling, partssamarbeid, egen organisasjon og rettferdig omstilling. Disse dimensjonen kommer også til uttrykk gjennom de vedtatte prinsippene.

FN`s bærekraftsmål gjelder alle, også Utdanningsforbundet. De er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og håndtere klima- og miljøutfordringer innen 2030. Det er 17 mål og 169 delmål som skal gi retning for utviklingen av offentlige tjenester, næringsliv og lokalsamfunn. Målene spenner fra å utrydde sult, sikre likestilling og god utdanning, til bærekraftig innovasjon, infrastruktur og industrialisering og det å stoppe klimaendringene.

Utdanningsforbundets overordnede målsetninger knyttet til arbeidet med bærekraftsmålene handler først og fremst om god utdanning, anstendig arbeid og mindre ulikhet. Å jobbe med bærekraftsmålene innebærer også å vurdere om våre handlinger støtter de øvrige bærekraftsmålene. Mange av temaene i dette debattheftet handler om hvordan vi kan jobbe bedre med å se ulike mål i sammenheng.

Som lærer og medlem i Utdanningsforbundet har du flere muligheter for innflytelse på egen arbeidsplass:

Individuelt: inkludere bærekraftperspektivet i eget arbeid og inspirere og samarbeide med andre lærere på egen skole eller på tvers.

I klubben / i faglig utviklingsarbeid: diskutere hvordan drive arbeidsplassen mer bærekraftig og samtidig gi barn og elever erfaringer med bærekraftige handlinger. 

I drøftingsmøter: den tillitsvalgte kan fremme medlemmenes interesser som arbeidstakere og profesjonsutøvere.

Det er bred enighet om at utdanning er helt grunnleggende for å oppnå alle bærekraftsmålene og en bærekraftig utvikling. Det finnes mange ulike definisjoner av begrepet «Utdanning for bærekraftig utvikling». Noen fellestrekk som går igjen, er:

• En tverrfaglig og helhetlig tilnærming
• Å gi framtidige generasjoner kunnskaper, ferdigheter, verdier, holdninger og handlingskompetanse som trengs for å oppnå en bærekraftig utvikling gjennom demokratisk og ansvarlig deltakelse
• Å bruke varierte pedagogiske undervisningsmetoder som fremmer kritisk tenkning, samarbeidsevner og evne til problemløsning. Gjerne ved å bruke nærmiljøet som læringsarena.

Det er et sentralt poeng for Utdanningsforbundet at barnehager og skoler må bidra til bærekraft i daglig praksis og drift, for eksempel gjennom valg av transportmidler eller avfallshåndtering, og ved at barn og elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Internasjonal forskning og politikkutvikling fremhever betydningen av å arbeide helhetlig ved å la barnehager og skoler utvikle bærekraftige holdninger og handlingskompetanse hos barn og elever. En helhetlig tilnærming til klima og bærekraft innebærer at hele barnehagen og skolen, inkludert barn, elever, lærere, administrasjon og lokalsamfunnet, samarbeider for å integrere bærekraftige praksiser i alle aspekter av barnehagens og skolens virksomhet.

Rammeplanen for barnehagen og læreplanen i skolen legger vekt på at barn og unge skal få handlingskompetanse i møte med klima- og bærekraftutfordringer. Det er ikke gitt at mer kunnskap fører til endret handlingsmønster. Forskning viser også at handlinger påvirker holdningene våre. Derfor er det viktig at barn og elever får erfaringer med miljøvennlige og bærekraftige handlinger i barnehagen og skolen, slik at de utvikler gode holdninger og vaner.

Lokalmiljøet som læringsarena for barn og unge

Lokalmiljøet er et godt utgangspunkt for å gi barnehagebarn og elever erfaringer med bærekraft. Opplevelser i naturen og nærmiljøet, og det å bli kjent med lokalhistorie og kultur, kan i seg selv skape nærmere tilknytning og motivasjon for handlinger som tar vare på og utvikler lokalmiljøet på bærekraftige måter. Ved å gå inn i aktuelle lokale problemstillinger kan barna og elevene oppleve at deres handlinger har en betydning. Det er ikke nok å gi dem kunnskap om problemene, vi må også gi dem verktøy, muligheter og tro på at de kan bidra til løsningene.

Man kan for eksempel:

• Delta i praktiske tiltak for å øke humlebestanden lokalt, koplet til læring om økosystemer, eller undersøke menneskers påvirkning på naturen i nærmiljøet.
• Besøke en lokal bedrift som jobber med tiltak innen grønn omstilling.
• La elever delta i demokratiske prosesser ved å bidra i høringer om kommuneplanlegging, byutvikling eller reguleringsplaner i naturområder

 Tips:

• Ta miljø- og klimahensyn ved innkjøp av nytt utstyr og tjenester
• Kjøp brukt hvis mulig
• Lag gode kildesorteringsrutiner i samarbeid med barna eller elevene
• Gå- og sykkelaksjoner
• Har dere kantine: Velg kortreist mat i kantina og unngå matsvinn
• Lag kjøkkenhage og komposter eget matavfall
• Lag bedre rutiner for temperaturregulering og bruk av belysning.
• Slå av elektronisk utstyr som ikke er i bruk.
• Redusér bruken av plast generelt og unngå mikroplast
• Jobb for å rehabilitere bygninger framfor å bygge nytt

Spørsmål til diskusjon: 

• Gir vår barnehage eller skole barn og unge erfaring med bærekraftige handlinger? Hvordan?
• Hvilken etter- og videreutdanning eller kompetanseheving trengs for å kunne jobbe godt med utdanning for bærekraftig utvikling? Hva bør innholdet være?
• Hvordan kan din arbeidsplass, skole eller barnehage bli mer bærekraftig?Har du noen konkrete forslag? Hva kan du bidra med?
• Hvilke forslag kan den tillitsvalgte ta med seg i medbestemmelsesmøter? Eller til hovedtillitsvalgte?

Barn og unge må lære å tenke på tvers av fagdisipliner, se sammenhenger mellom teori og praksis, forstå konsekvenser av handlinger, og være kreative og nytenkende. Dette er viktige kompetanser for fremtiden

De globale bærekraftsmålene må sees i sammenheng. God utdanning er en forutsetning for andre mål som god helse, likestilling, anstendig arbeid og økonomisk vekst, og å stoppe klimaendringene. Derfor er det viktig å jobbe med utdanning for bærekraftig utvikling på tvers av fag og fagområder

På samme måte må de tverrfaglige temaene i læreplanverket sees i sammenheng. Barn og elever må få mulighet til å medvirke og å få reelle erfaringer med demokrati og medborgerskap som en del av utdanningen for bærekraftig utvikling.

Men på hvilken måte vil det å arbeide mer tverrfaglig ha innvirkning på vurderingsarbeidet i skolen? En utfordring kan være at det tradisjonelle vurderingssystemet blir en barriere for å kunne arbeide mer tverrfaglig. Det må tas henyn til dette i utarbeidelsen av et fremtidig kvalitetsutviklingssystem og utvikling av vurderingspraksis i sektoren.

TIL DISKUSJON:

• Hvordan kan vi arbeide mer med barn og elevers medvirkning for en bærekraftig utvikling?
• Hvilken støtte og tilrettelegging trengs for å kunne arbeide mer tverrfaglig med utdanning for bærekraftig utvikling i vår barnehage/skole?

Norge har vedtatt å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Norge har også mål om å kutte 90-95 prosent av utslippene inne 2050. Kommunene spiller en sentral rolle, spesielt som samfunnsutviklere, i arbeidet med å kutte klimagassutslipp Klima- og miljøtiltak i kommunene handler blant annet om samfunns- og arealplanlegging, transport, innkjøp og byggevirksomhet. Noen tiltak påvirker også kommunens drift og ansattes ansettelsesforhold, som utforming av nye lokaler, rehabilitering, hjemmekontorordninger og innføring av el-tjenestebiler.

Barnehager og skoler er arbeidsplassen for lærere og ledere, men er også arenaer hvor barn og elever kan få konkrete erfaringer med bærekraftige handlinger. Den enkelte arbeidsplass skal også omstilles for å redusere klimagassutslippene - barnehager, skoler og kontorer skal bli bærekraftige. Ved gjennomføring av slike endringer bør ansatte som blir berørt involveres tidlig i prosessen, og tiltak bør være drøftingstema mellom lokale parter på nivået der beslutninger fattes. Dette er viktig fordi:

• Involvering gir større oppslutning, og gjør det enklere å gjennomføre og følge opp tiltak.
• Ansatte kan komme med nye ideer, og forbedre løsningene.
• Medbestemmelse sikrer at tiltak er tilpasset hverdagen på arbeidsstedet.
• Ansatte og tillitsvalgte kan bidra til at tiltakene utformes mer rettferdig.

Involvering og medbestemmelse skaper eierforhold til avgjørelsene, og større engasjement.

TIL DISKUSJON:

• Hvordan kan gode ideer og initiativ fra ansatte fanges opp?
• Klima- og miljøtiltak vil i noen tilfeller kunne stå i motsetningsforhold til andre interesser som medlemmene har. Hvordan vil dere håndtere slike dilemmaer?

Norge har forpliktet seg til å realisere bærekraftsmålene. Er dette noe som omsettes til handlinger i din kommune? FN anslår at to tredjedeler av de 169 delmålene bare kan nås gjennom lokal innsats. Det varierer hvor langt norske kommuner har kommet og hvilket ambisjonsnivå de har. Arbeidet krever at mål og tiltak sees på tvers av sektorer, og at økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter vurderes sammen. Mange kommuner har begynt å innarbeide bærekraftsmål i sine planer

Mål og planer i en kommune bestemmes politisk av de folkevalgte. Før beslutninger tas, skal saker utredes og de som berøres skal høres. Dette kan skje gjennom involvering av innbyggere, næringsliv og ansattrepresentanter i arbeidsgrupper eller referansegrupper, eller gjennom tradisjonelle høringsrunder

TIL DISKUSJON:

Ønsker ditt lokallag å være med å påvirke arbeidet med bærekraftsmålene i deres kommune? Hvordan?

Invitere politisk ledelse fra kommunen til å fortelle om kommunens arbeid med bærekraftsmålene:

Utfordre politikerne til å snakke om konkrete tiltak, og til å fortelle hvordan de som berøres skal involveres. Dersom kommunen så langt ikke har involvert arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet med bærekraftsmålene, så minn dem om bærekraftsmål 17 Samarbeid for å nå målene. Dere kan vise til at fagforeningene er en viktig aktør som kan bidra konstruktivt til bærekraft. Kommunens ansatte har en nøkkelrolle i å videreutvikle god tjenesteyting. Kanskje vi noen steder er nødt til å hjelpe administrasjonen og lokalpolitikerne til å se verdien av et samarbeid? Utdanningsforbundet representerer lærerprofesjonen, og vi både kan og vil være med på å skape god utdanning!

Forslag til tema for medlemsmøte:

Finnes det en skole eller barnehage, offentlig eller privat, i din kommune som utmerker seg med sitt arbeid med klima og bærekraftig utvikling?

Inviter barnehagen eller skolen til et medlemsmøte der de kan fortelle hvordan de jobber.

 Til diskusjon:

• Kan lokallaget og tillitsvalgte medvirke til at flere kan jobbe på denne måten?
• Kan vi for eksempel gjennom politisk påvirkning og/eller via partssamarbeidet medvirke til at kommunen tilrettelegger for at flere kan jobbe mer aktivt med utdanning for bærekraftig utvikling?
• Kanskje kan det lages arenaer der profesjonen sammen bygger kompetanse og deler erfaringer om utdanning for bærekraftig utvikling og bærekraftsdidaktikk på tvers i kommunen?

Forslag til tema i lokallagsstyret:

• Hvordan kan vi i lokallagsstyret jobbe for å skape engasjement blant våre medlemmer når det kommer til arbeid med klima og bærekraft?

Norge har lange tradisjoner med samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og partene har innflytelse på myndighetenes politikkutforming. Ved tidligere kriser i norsk økonomi og arbeidsmarkedet, har det vært tradisjon for at arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene finner løsninger sammen. I dag står vi foran en natur- og klimakrise, og spørsmålet er om partssamarbeidet kan være et virkemiddel for å møte også disse utfordringene? Utdanningsforbundet har vedtatt at Utdanningsforbundet vil arbeide for at partene sammen skal skape et arbeidsliv som bidrar til å oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraftig utvikling har en sosial, en økonomisk og en miljømessig dimensjon. Vurdering av sosiale og økonomiske dimensjoner har alltid inngått i diskusjonene i et tariffoppgjør. Men den miljømessige dimensjonen har så langt ikke vært et tema. Flere fagforeninger har de siste årene begynt å undersøke om tariffavtalene, som blant annet regulerer lønn, arbeidstid, velferdsordninger og tjenestereiser, kan brukes som et virkemiddel for å få ned klimagassutslipp og bidra til bærekraftig utvikling.

Et annet relevant tema er det å legge til rette for et bærekraftig lærerliv, at lærere klarer, og er motiverte for, å bli i yrket. At vi får ned sykefraværet og at vi sørger for likestilling i arbeidslivet. Dette handler også om bærekraft. 

TIL DISKUSJON:

• Er det ønskelig at arbeidet med bærekraftsmålene i større grad tas inn i partssamarbeidet enn i dag? Hvorfor (ikke)? Hvordan skal en få det til?
• Bør partene i arbeidslivet vurdere å bruke tariffbestemmelser som kan bidra til å redusere klimagassutslipp? Hvorfor og hvorfor ikke? Hvis ja: Har dere ideer til hvilke typer tariffbestemmelser dette kan være?

Flere av fylkeslagene og lokallagene har jobbet med miljøtiltak de siste årene, for eksempel ved å redusere energibruk og matsvinn. Noen har gjort dette i forbindelse med miljøsertifisering, andre på eget initiativ. Hva lokallagene gjør, varierer veldig, og det er også veldig stor forskjell på de ulike lokallagenes størrelse. Noen lokallag har kanskje større muligheter til å gjøre store kutt i sine klimagassutslipp enn andre, men alle kan gjøre noe.

Et tema som kan diskuteres i lokallagene er hvorvidt man kan kutte ned på arrangementer som krever flyreiser, og om flyreiser kan erstattes med andre typer transport. Det vil fortsatt være viktig å kunne møtes fysisk, for det ligger en stor verdi i at vi kjenner hverandre i Utdanningsforbundet, og at vi kan snakke sammen i en uformell sammenheng. Andre ganger kan imidlertid digitale løsninger gjøre nytten og i enkelte tilfeller også være bedre, ettersom flere kan samles og man kan spare reisetid.

Når vi møtes – for kurs, seminarer, politiske debatter eller andre grunner – kan vi i større grad la miljøhensyn styre valg av matservering, møtelokaler og eventuelt hotellovernattingene. Det finnes ulike merkeordninger, for eksempel for svanemerkede hoteller og grønne konferanser. Utdanningsforbundet er ikke nødvendigvis eksperter på klima- og miljøtiltak, men det hjelper at vi setter temaet på agendaen og etterspør best mulige løsninger.

Tiltak som skal føre til reduksjon av klimafotavtrykket bør også ses i sammenheng med andre målsettinger, som for eksempel: Hvordan vil tiltakene virke inn på muligheten til å utvikle Utdanningsforbundet som en sterk fagforening? En annen aktuell vurdering er hvordan goder og byrder vil bli fordelt som en følge tiltaket: Vil tiltaket oppleves som sosialt rettferdig?

TIL DISKUSJON:

• Hvilke tiltak kan vårt lokallag eller fylkeslag gjøre for å bli mer bærekraftig og redusere miljø- og klimafotavtrykk?
• Hvordan kan klimatiltak for reiser tilpasses lokallag i vår del av landet?

Rettferdig omstilling viser at det er viktig at bærekraftsmålene ses i sammenheng. Klimatiltak må ses opp mot bærekraftsmålenes sosiale dimensjon. Vi kan for eksempel se rettferdig omstilling i relasjon til bærekraftsmålet om å redusere ulikhet i og mellom land (bærekraftsmål 10), hvor det heter at det skal føres en politikk der skatter, avgifter og sosiale ordninger skal bidra til å utjevne forskjeller. Dersom vi ser omstillingen i et internasjonalt perspektiv, er det slik at landene som blir rammet hardest av klimaendringene ofte også er de som har bidratt minst til å forårsake den globale oppvarmingen. Samtidig har disse landene få muligheter til å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene.

Utdanningsforbundet legger vekt på at fordelingen av goder og byrder i forbindelse med utvikling av et bærekraftig samfunn må være rettferdig. Dette kan bidra til å skape større oppslutning om tiltakene som gjennomføres. Motsatt kan tiltak som oppleves å ramme usosialt føre til mindre oppslutning og motstand mot endringer. Tiltak som gjennomføres bør ta sikte på å redusere forskjellene i samfunnet. Det er derfor viktig at tillitsvalgte involveres så tidlig som mulig i alle omstillingsprosesser. Vi mener også at tiltakene som utformes og beslutningene som fattes, blir bedre og mer treffsikre ved at tillitsvalgte inkluderes i prosessen. Nye næringer vokser fram etter hvert som fossile energikilder

TIL DISKUSJON:

• Hva innebærer en rettferdig omstilling på din arbeidsplass eller i din kommune?
• Hvordan kan avtaleverket brukes for å bidra til en rettferdig omstilling?
• Hvordan kan Utdanningsforbundet omstille seg til en bærekraftig organisasjon på en rettferdig måte? Hvilke hensyn må vi ta?