Det nytter å påvirke!

Det gode påvirkningsarbeidet i kommunen før mellomoppgjøret høster frukter. Lokallagene i Møre og Romsdal har jobbet godt med å påvirke lokalpolitikerne før behandling av KS Debatthefte I og II.

Flere kommuner behandler nå debattheftet politisk, og politikerne virker mer bevisst på sin rolle i KS sin tariffstrategi. Vi erfarer at utfordringen med å rekruttere og beholde lærere blir tatt på alvor, og at lærernes viktige samfunnsoppdrag blir anerkjent.

Debatthefte II, pkt. 3: Hvis rammen fordeles sentralt, er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg eller er det ønskelig med en tydeligere prioritering av enkelte grupper framfor andre? Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg? 

Ørsta kommune sitt vedtak:

«Kommunen har utfordringar knytt til rekruttering både i fagarbeidar og høgskulegruppene. Over tid har det vore utfordringar knytt til å rekruttere og behalde sjukepleiarar, men vi ser at det også er aukande utfordringar m.a. på driftsoperatørsida og til undervisningsstillingar. Vi ynskjer at stillingsgruppa fagarbeidar skal løftast, og at lærarar og lektorar blir prioritert i dette oppgjeret for å greie å rekruttere og halde på gode lærarar for framtida»

 

Sunndal kommune sitt vedtak:

«Vi ønsker at utdanningsgrupper som over tid har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre kommunalt ansatte og sammenlignbare yrker i det private prioriteres. Dette vil i stor grad gjelde stillinger innenfor stillingsgruppe 2 (de med 3, 4 eller 5 årig UH utdanning eller mere, herunder lærere) og direkteplasserte mellomledere som også ligger i kap. 4. Vi opplever rekrutteringsutfordringer på denne type stillinger, samt utfordringer med å beholde mellomledere»

 

Kristiansund kommune sitt vedtak:

«Garantilønnstabellen i HTA bygger på prinsippet om at lengre ansiennitet gir høyere lønn.

Vi har behov for ansatte med evidensbasert kunnskap og forståelse, ansatte med nye perspektiver og tanker forankret i nyere teori og forskning. Vi ønsker derfor at KS ser på muligheten til å øke startlønnen til ansatte med krav om høyskole-/universitetsutdanning (særlig 3, 4 og 5-åringene).

Det må lønnes seg å ha utdanning i kommunen, og lønnen som kommunen tilbyr må være konkurransedyktig med lønn i det private. Vi mister alt for mange dyktige ansatte til det private.

Lærerne har sakket akterut i lønnsutviklingen både på kort og lang sikt. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver. Som skoleeier må vi tilby konkurransedyktig lønn.

Det var særlig lærere med lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Kompetanse må prioriteres i 2023.

Kristiansund kommune må fortsatt satse på høy kvalitet i skolen. Utdanning er det viktigste middelet til et selvstendig liv for den enkelte og for et bærekraftig samfunn basert på ytringsfrihet og demokrati. Vår kommune har færre med utdannelse utover grunnskole enn sammenlignbare kommuner. Gode lærere motiverer eleven. Gode lærere inspirerer eleven til videre utdanning. Skolen viktigste arena utenom hjemmet for å gi barn og unge det beste grunnlag for voksenlivet.

Vi er nødt til å tenke langsiktig med hensyn til demografisk utvikling som for Kristiansund sin del peker mot stadig færre barn. Det gir på den ene siden mindre inntekter fra staten til kommunen, samtidig som vi må sikre at nettopp Kristiansund er attraktiv for folk i etableringsfasen til å flytte hit og bli boende. Da er kvaliteten i skolen viktig, noe som forutsetter kvalifiserte lærere og skoleledelse»