Mari Gillund er Høgskolelektor i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen og trer inn i rolla som hovedtillitsvalgt fra 1.august. Dette er en oppgave som har stått vakant i en tid. Mari har vært arbeidsplasstillitsvalgt dette året og føler seg trygg på å ta på seg ansvaret.

- Det er viktig at Utdanningsforbundet har en hovedtillitsvalgt for å delta i beslutninger på rektornivå. Jeg mener samtidig at det er viktig å styrke Uniosamarbeidet og samle medlemmer på tvers av Høgskolen i Innlandets studiesteder og fakulteter. Gjennom året som arbeidsplasstillitsvalgt har jeg fått mer kunnskap om institusjonens oppbygging og fagforeningens rolle, og er klar for å ta på meg denne oppgaven, sier hun.

Åse Wedø Tronvoll jobber også ved barnehagelærerutdanningen på studiested Hamar som høgskolelektor i pedagogikk. Hun overtar stafettpinnen som arbeidsplasstillitsvalgt ved lærerutdanningene på Hamar.

- Jeg stiller til valg for fordi jeg vil bidra til gode dialoger og samarbeid, og for å påvirke beslutninger. Jeg håper å skape engasjement for faget og profesjonen, og jeg ser fram til å bli bedre kjent med både Utdanningsforbundet, medlemmene våre og arbeidsplassen vår i tida framover, sier hun.

Utfordringer i statlig sektor

Det er streik i KS sektoren. På statlig tariffområde ble det en løsning og dermed ikke konflikt. De tillitsvalgte er likevel samstemte på at det er lønn som er den største utfordringen også i høgskolesektoren.

- Selvsagt er det lønn, og vi må jobbe for at vi er konkurransedyktige på lønn. Hvordan ny tariffavtale og et nytt samarbeid med Akademikerne vil påvirke vet vi ikke, men det kan antagelig gi både nye utfordringer og nye muligheter. Mer tid vil imidlertid gå med til lokale lønnsforhandlinger, sier Mari.

De er også opptatt av arbeidstid for ansatte ved profesjonsutdanningene.

- Ny regional ordning for kompetanseheving i barnehagene (Rekomp) gir nye oppgaver, mer arbeid på kveldstid og mer reisevirksomhet enn tidligere for mange av våre medlemmer. Med femåring master for grunnskolelærere skal enda flere studenter ha veiledere og ekstern sensor til masteroppgavene sine. Dette vil, om det ikke organiseres annerledes enn ekstern sensur til nå er organisert, medføre at en må ta på seg mer ekstern sensur i tillegg til sin 100% stilling. Dette er bare noe av det som gir merarbeid for faglige ansatte, sier Åse.

Lærerprofesjonen kan ikke nedprioriteres

Som lærerutdannere er de bekymret for at utdanning og profesjonskompetansen nedprioriteres.

- Det er alvorlig og vekker stor bekymring hos oss når utdanning og profesjonskompetansen nedprioriteres. Hvem som helst kan ikke jobbe som lærer. Det er viktig at vi som underviser kommende generasjon lærere bidrar til å synliggjøre profesjonen. Kommende lærere i barnehage og skole må utdannes slik at de står støtt i profesjonen sin, og som kan argumentere godt for hvorfor en trenger utdanning for å jobbe som lærer, sier Mari.

De forteller at fagkunnskap og profesjonsetikk er viktige tema i lærerutdanningene, og er opptatt av å skape engasjement hos studentene med fagpolitiske spørsmål.

- Vi trenger bevisste, profesjonelle lærere i barnehage og skole. Vi jobber begge med barnehagelærerutdanningen og et godt eksempel på disse spørsmålene er undervisningstemaet; «Hva skal vi med barnehagelæreren?», sier Åse.

Synlige tillitsvalgte

De ønsker å være synlige tillitsvalgte og legge til rette for møter på tidspunkt hvor flest mulig kan delta

- Vi må synliggjøre hva vi som tillitsvalgte jobber med og hva vi får til, hvordan Utdanningsforbundet er bygd opp og hvilke roller og fora tillitsvalgte på høgskolen deltar i. Vi må også skape et fellesskap og vi ønsker å legge til rette for både sosiale møteplasser og arenaer for faglig input og drøftinger. Vi gleder oss til å starte på arbeidet til høsten, sier de.