Lærere flest har valgt et yrke de er glade i og stolte av. De har gått mange år på universitet eller høyskole for å utføre en av de viktigste oppgavene på vegne av samfunnet, å danne og utdanne barn og unge for framtiden.

Men nå har vi ikke noe valg. Vi kan ikke lenger akseptere at læreryrket blir nedprioritert i seks lønnsoppgjør på rad. Siden 2004 har lærerne tapt oppgjør etter oppgjør. Dette er tall som Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har lagt fram.

De med lengst utdanning og fartstid i skolen har fått en betydelig lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet. Dette er med å forsterke inntrykket av utdanning ikke skal lønne seg økonomisk i dette landet. Søkertallene til lærerutdanningene går ned for tredje året på rad. Dette burde bekymre både politikere, foreldre og ikke minst KS.

Men dette sitter KS og ser skje år etter år, uten å ta grep for å gjøre læreryrket attraktivt, blant annet med lønn. De mener at det ikke er nødvendig med en lærerutdanning for å drive undervisning. Dermed gjennomføres nesten 20 prosent av undervisningen av ukvalifiserte lærere. Nesten halvparten av spesialundervisningen blir gitt av andre enn de som er utdannet som lærer. Sånn kan det ikke fortsette.

Det mangler ikke lærere i Norge. Rundt 40 000 lærere har forlatt klasserommene, blant annet fordi lønna er for lav. De ser seg ikke råd til å stå i kanskje verdens kjekkeste yrke.

Streiken vår er ikke bare en kamp for lønn. Det er en kamp for å sikre gode og utdannede lærere i morgendagen skole, til beste for elevene. Kunnskap og dannelse er det vi skal bygge framtiden vår på. Da kan vi ikke overlate den oppgaven til ukvalifiserte personer, like lite som vi kan la ukvalifiserte leger utføre sine oppgaver.

Så – derfor streiker vi – for morgendagens skole.