Mål: Lærerutdannede lærere

Hver dag blir tusenvis av norske elever undervist av «lærere» som mangler lærerutdanning og derfor ikke er lærere i det hele tatt. Rundt 24 500 lærere som underviste i grunnskolen og videregående opplæring i 2020 manglet lærerutdanning.

Likevel får de den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer, de skal gi vurderinger og sette karakterer – og de skal utvikle nye lærerplaner i et profesjonsfelleskap. En god del av dem har ikke høyere utdanning enn videregående skole.

Det er elevene som blir taperne når kommunene og fylkeskommunene svikter og ikke skaffer dem kvalifiserte lærere. Særlig rammes barn og unge som gjerne stiller svakest i utgangspunktet; elever som ikke har foreldre som kan hjelpe dem og kompensere for lærernes manglende kompetanse.

Les også: Derfor skal elevene ha lærerutdannede lærere

Les også: Mangler 27.500 lærere i skolen

Les også: Lærerutdannede lærere: Hva mener partiene?

Se oversikt: Her mangler lærerne

Tall til bekymring

Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå som også inkluderer de private skolene) viser at langt flere enn hittil antatt av de som jobber i skolen mangler lærerutdanning:

  • I 2020 ble 11 601 lærerårsverk i offentlige og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 17,5 prosent av alle utførte årsverk i grunnskolene. I den offentlige grunnskolen sto «lærere» uten lærerutdanning for 16,3 prosent av alle lærerårsverkene – altså omtrent hvert sjette lærerårsverk.
  • I offentlige og private videregående skoler ble 4 787 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer en andel på 20,4 prosent av alle årsverkene. I den offentlig videregående opplæringen var andelen på 20 prosent.
  • Sagt – eller utregnet på en annen måte: I 2020 ble nesten 8,4 millioner undervisningstimer i kommunale og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Nesten 7,4 millioner timer i den offentlige skolen, mot nesten 6,5 millioner timer i 2019. (Utregningen er basert på SSBs oversikt over antall årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning, årsverkene er fordelt mellom barne- og ungdomsskole med samme forhold som kommunene har registrert timer utført av ukvalifiserte i GSI, samt snittet for hvor mange timer en lærer underviser i ungdomsskole og på barnetrinnet. (hhv. 656 og 741)).
  • De private grunnskolene sto for den høyeste andelen årsverk uten lærerutdanning - hele 39 prosent i 2020. Andelen var om lag 23 prosent i de private videregående skolene.
  • Skolene engasjerer en særlig høy andel personer uten lærerutdanning som timevikarer og i kortere vikariater. Hele 64 prosent av lærerne i 20–39 prosents stilling og 78,9 prosent for lærerne i under 20 prosent stilling mangler lærerutdanning.
  • Likevel er andelen «lærere» uten lærerutdanning også høy blant de heltidsansatte – hele 14,4 prosent.

Se mer om tallene fra SSB

Tabellen viser hvor mange tilsatte i lærerstillinger som har "annen pedagogisk utdanning", "ingen pedagogisk utdanning" eller "utdanning i spesialpedagogikk". Både i antall årsverk, antall hoder og andel.

Private og offentlige grunnskoler 2020 Kilde: SSB

 

Årsverk

 

Antall lærere

 

Andel

Påbegynt førskole-/barnehagelærerutdanning

51

81

0,08 %

Påbegynt allmenn-/grunnskolelærerutdanning

1 949

2 889

2,93 %

Påbegynt fag- og yrkesfaglærerutdanning

782

1151

1,18 %

Fullført en utdanning innenfor pedagogikk

1 721

2 072

2,59 %

Fullført en videreutdanning for lærere

1 394

1 572

2,10 %

Utdanning i spesialpedagogikk

531

586

0,80 %

Universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning

720

1105

1,08 %

Universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk utdanning

1 851

3 012

2,79 %

Videregående utdanning eller lavere

2 602

5 709

3,92 %

Sum med lærerutdanning

54 810

59 382

82,5 %

Sum uten lærerutdanning

11 601

18 177

17,5 %

Sum alle

66 411

77 559

 

Tabellen viser hvor mange tilsatte i lærerstillinger som har "annen pedagogisk utdanning", "ingen pedagogisk utdanning" eller "utdanning i spesialpedagogikk". Både i antall årsverk og hoder.

Private og offentlige videregående skoler 2020 Kilde: SSB

 

Årsverk

 

Antall lærere

 

Andel

Påbegynt førskole-/barnehagelærerutdanning eller allmenn-/grunnskolelærerutdanning

86

113

0,4 %

Påbegynt fag- og yrkesfaglærerutdanning

547

615

2,3 %

Fullført en utdanning innenfor pedagogikk

466

548

2,0 %

Fullført en videreutdanning for lærere

504

560

2,1 %

Påbegynt en lektorutdanning

271

485

1,2 %

Utdanning i spesialpedagogikk

89

90

0,4 %

Universitets-/høgskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning

906

1207

3,9 %

Universitets-/høgskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk utdanning

989

1 376

4,2 %

Videregående utdanning eller lavere

929

1 252

4,0 %

Sum med lærerutdanning

18 713

20 551

79,6 %

Sum uten lærerutdanning

4 787

6 246

20,4 %

Sum alle

23 500

26 797

 

 

Mangel på kompetanse i VGO

I tillegg til lærerutdanning er det krav om kompetanse i de fagene VGO-lærerne underviser i. Også her sviktes det:

  • I de fleste fellesfagene mangler hver femte lærer den påkrevde undervisningskompetansen på 60 studiepoeng.

  • De som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere formell fagkompetanse enn de som underviser på studieforberedende.

  • Hver fjerde matematikklærer på fellesfag i videregående skole mangler undervisningskompetanse (60 studiepoeng).

  • Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og lærerutdanning.

  • Yrkesfaglærere må ha dokumentert yrkesfaglig kompetanse utover videregående opplæring for å undervise i programfag. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene og geografisk spredning, men på enkelte utdanningsprogram er bare rundt halvparten kvalifiserte. (Kilder: Læreres kompetanse i videregående skole Rapporter 2017/25, SSB Kompetanseprofil for lærere i videregående skole. Hovedresultater 2017. Rapporter 2018/19, SSB).

De mest sårbare sviktes aller mest

Rundt halvparten av timene med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter som ikke er kvalifiserte til å undervise, ifølge rapporten om Inkluderende fellesskap for barn og unge, utarbeidet av ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl.

Forskning viser at nedprioriteringen av spesialundervisningen bidrar til å gi disse elevene et dårlig læringsutbytte. Ekspertgruppen påpeker at det er kvalifiserte lærere som skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i skolen, og at den omfattende bruken av assistenter i spesialundervisningen er en av årsakene til at Norge har et for dårlig spesialpedagogisk system.

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i skolen skal ha rett til lærere med relevant og høy pedagogisk og/eller spesialpedagogisk utdanning, mener ekspertgruppen.

Alle barn og unge trenger kvalifiserte lærere

Det er av avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av kvalifiserte lærere.

Dagens skole har en mer sammensatt elevgruppe enn tidligere. Dette stiller enda større krav til lærerkompetanse både i fag, didaktikk og pedagogikk. Å organisere gode og «produktive» læringsprosesser for elever med ulike forutsetninger krever høy kompetanse på en rekke områder.

Innføringen av de nye læreplanene med dybdelæring og tverrfaglig undervisningsopplegg understreker dette ytterligere. Og ikke minst: Vurdering og tilbakemelding er en viktig del av læringsprosessen og en av de mest virkningsfulle måtene å fremme læring på (William 2010). Skal dette gjøres på en god måte, kreves det lærere med solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse.

Lovfest retten til en lærer

At et av verdens rikeste land ikke klarer å gi alle barn og unge en lærerutdannet lærer, bør være et alvorlig tankekors for politikerne. Det sies ofte at politikk er kunsten å gjøre vanskelige prioriteringer, men akkurat dette valget burde være svært enkelt: Å rekruttere godt kvalifiserte lærere til utdanningssektoren er ikke en umulig oppgave hvis man virkelig vil. Men like viktig er det å sørge for at lærerne jobber i skolen, og ikke velger andre yrker.

Dessverre velger mange kommuner og fylkeskommuner enkleste og billigste utvei og tilsetter personer uten lærerutdanning midlertidig i lærerstillinger. Det er for enkelt å ansette ukvalifiserte i skolen. Utdanningsforbundet mener derfor at elevenes rett til lærerutdannede lærere i alle sine fag må lovfestes.

Kvalifiserte lærere = mindre spesialundervisning

Lærerkompetansen er den viktigste ressursen skolen rår over for å sikre en god skole for alle elever, viser internasjonal forskning. Teachers matter, heter det i faglitteraturen: En godt kvalifisert lærer klarer å løfte elevene sine i kunnskap og utvikling på kortere tid enn ukvalifiserte.

Lærere uten relevant kompetanse og lærerutdanning, vil ikke kunne gi elevene en god nok opplæring. Dermed vil flere elever oppleve at de ikke får et tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Med andre ord blir behovet for ekstratiltak mindre når kvaliteten på den ordinære opplæringen er høy.

Å gi elevene kvalifiserte lærere er faktisk direkte lønnsomt – også på kort sikt, ifølge Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. 50.000 grunnskoleelever har i dag spesialundervisning fordi de har for dårlig utbytte av den vanlige undervisningen. Dette koster samfunnet rundt 10 milliarder kroner årlig, ifølge tall fra departementet.

Men langt flere enn disse 50.000 har egentlig behov for ekstra hjelp – faktisk opptil 25 prosent av alle elevene i grunnskolen, ifølge ekspertgruppen. Den påpeker at en stor andel av disse elevene klarer seg til tross for utfordringene fordi de har kvalifiserte lærere som gir dem et tilfredsstillende utbytte av den vanlige opplæringen.

Arbeidsmarkedet fungerer ikke

Hvorfor har får en så høy andel av norske elever ikke den gode undervisningen de fortjener og har krav på? Hvorfor gjør ikke norske kommuner, fylkeskommuner og politikere mer for å gi dem utdannede lærere?

Kort oppsummert handler det om et arbeidsmarked for lærere som ikke fungerer. I et fungerende arbeidsmarked er arbeidsgiverne nødt til å tilby arbeidstakerne konkurransedyktige vilkår for å skaffe nok arbeidskraft. Dette kunne også ha skjedd i skoleverket der lønnssystemet for lærerne er et minstelønnssystem: Kommuner og fylkeskommuner har alle muligheter til å tilby lærerne sine høyere lønn og andre goder som effektive seniortiltak, nedskrivning av studielån, subsidiert barnehage og mindre undervisningsplikt for å lokke dem til skolen. Listen over tiltak som vi vet virker er både lang og velkjent.

Likevel velger de aller fleste kommunene og fylkeskommunene billigste utvei. De tilsetter ikke-lærere midlertidig i stedet – med de konsekvensene dette får for elevenes opplæring. Få andre profesjoner opplever at regelverket åpner for at de enkelt kan erstattes av ukvalifiserte. Hva elevene går glipp av, kan du lese her

Færre vil bli lærere

Årets søkertall til lærerutdanningene er temmelig dramatiske. Tallene fra samordna opptak ble offentliggjort 23. april 2021, og viser at antall søkere til lærerutdanningene synker for andre år på rad:

  • Grunnskolelærer trinn 1-7 sank med 8,9 prosent.
  • Trinn 5 – 10 sank med 12,9 prosent.
  • Lektorutdanningen for trinn 8 – 13 sank med 7,3 prosent.

I tillegg er det godt kjent at mange av lærerstudentene hopper av underveis: Tall fra SSB viser at bare imellom 67 prosent og 82 prosent av de som starter på de ulike lærerutdanningene fullfører. Fullføringsprosenten på grunnskolelærerutdanningen har riktignok økt svakt de siste årene, men er fortsatt lavest blant lærerutdanningene.

Vi vet også at en økende andel av nyutdannede slutter som lærere før det har gått fem år.

Ikke lærermangel i Norge, men i skolen

Det er viktig å rekruttere nye studenter til lærerutdanningene og læreryrket. Men det er like viktig å sørge for at de som allerede jobber i skolen blir der.

Derfor er Utdanningsforbundets undersøkelse blant lærerne i grunnskolen og videregående like før jul 2020 urovekkende lesing. Den ble foretatt av Respons Analyse, riktignok under koronapandemien, men da lærerne ble spurt om de hadde søkt eller vurderte å søke jobb andre steder enn i skolen de siste to årene, svarte de følgende:

  • 11 prosent hadde søkt jobb et annet sted enn skolen.
  • 42 prosent hadde vurdert å søke jobb andre steder enn skolen.
  • I Oslo hadde en enda større andel faktisk søkt seg bort.

Det er ikke lærermangel i Norge. Det er lærermangel i skolen. Faktum er at Norge har mer enn nok lærere. Problemet er bare at altfor mange av dem ikke jobber i skolen. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har rundt 40.000 lærerutdannede kvinner og menn valgt seg arbeid utenfor skoleverket. Reservestyrken kalles ofte disse lærerne.

Dette kan få lærerne tilbake

I en undersøkelse fra TNS-Gallup går det fram at blant annet følgende kan få disse lærerne tilbake til skolen igjen:

  • De må ha mindre klasser og mer tid til hver enkelt elev. Den totale belastningen i yrket må reduseres.
  • De må få anledning til mer fokus på fag og undervisning og tilbys relevante fag de føler de er gode på.
  • De vil ha mer fokus på personalledelse og personalutvikling, og ha styrket skoleledelse.
  • De må få nødvendige ressurser til undervisningsmateriell.
  • Statusen til yrket må øke. Lønn må tilnærmet matche den de har nå.

Rapport fra TNS Gallup: Reservestyrken av lærere: Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?

Les også: Vanligere å forsvinne fra læreryrket enn å komme tilbake dit (ssb.no)

Bare lærere er lærere

Ukvalifiserte, ufaglærte eller ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning: Det brukes ulike begrep om disse «lærerne» som altfor mange elever møter altfor ofte. At alle elever skal ha lærerutdannede lærere i alle fag er blant forbundets viktigste kampsaker i tiden framover.

Å skaffe seg oversikt over lærermangelen og andelen tilsatte uten lærerutdanning i lærerstillinger i norske skoler er ikke bare enkelt. Det opereres med ulike statistikkbaser og ulike definisjoner av hva en kvalifisert lærer skal ha av utdanning. Utdanningsforbundet mener at en godkjent lærerutdanning må være et minimum, og at alle barn og elever skal ha en lærerutdannet lærer i alle fagene sine. Bare LÆRERE er lærere.

De to statistikkbasene det ofte refereres til er disse:

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn opplysninger om grunnskolene i Norge, blant annet om årsverk og ansatte. I GSI registreres situasjonen ved skolene per 1. oktober hvert år, men denne registreringen baseres på arbeidsgivers vurdering av ansattes kvalifikasjoner og inneholder ikke individopplysninger. I GSI er ikke ansatte med permisjon eller legemeldt sykefravær inkludert, og da vil heller ikke vikar registreres.

Tallene SSB legger til grunn (Aa-registeret) bygger på alle lønnsmottakere per tredje uke i november. Dette innebærer for eksempel at både læreren som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller stillingen er inkludert i tallgrunnlaget. Tallene for lærere etter kompetanse og pedagogisk utdanning baseres på registrert informasjon om høyeste fullførte utdanning kategorisert etter hvor personen har tatt pedagogisk utdanning eller hvilken pedagogisk utdanning vedkommende har.