Tiltak for å rekruttere og beholde flere lærere i grunnskolen

Innsatsen for å rekruttere og beholde lærere i skolen må styrkes for at samfunnet skal kunne oppfylle alle elevers rett til å få opplæring av kvalifiserte lærere.

Staten, fylkeskommunene og kommunene rår over de sentrale virkemidlene og har hovedansvaret. Her er en samling tiltak Utdanningsforbundet mener er virkningsfulle – både for å rekruttere nye lærerstudenter, sørge for at de tar jobb i skolen og beholde de som allerede er der. Et mål må også være å få flere av de ca. 40.000 lærerne som har valgt bort skolen, tilbake igjen.

La lærerne være lærere

Tillit er vesentlig for enhver yrkesgruppes motivasjon – og lærerne er intet unntak. Både politikere sentralt og lokale skolemyndigheter må sørge for å gi lærerne tillit og et nødvendig profesjonelt handlingsrom. Rapporten "Reservestyrken" av lærere, fra 2011, viser hva «rømmelærerne» - altså de som har valgt seg vekk fra skolen - mener skal til for at de vil tilbake igjen:

I tillegg til høyere lønn, ble det særlig lagt vekt på mer tid til den enkelte elev, mindre byråkrati og rapportering, styrket pedagogisk ledelse i skolen og en redusert totalbelastning. Flere viste også til strukturelle forhold og skolepolitikk og ønsket i større grad å bli tatt med på råd.

Styrket lærertetthet

Lærerprofesjonen ønsker å gjøre en best mulig jobb for elevene. Tid til å følge opp hver elev står helt sentralt, og minstenormen for lærertetthet vil bidra til at mange lærere får mer tid til elevene sine igjen. Derfor er det viktig at alle parter bidrar til at alle skoler raskt får en lærertetthet som minst tilsvarer det nivået som minstenormen krever.

Styrk laget rundt læreren

At veldig mye av lærernes tid går bort til andre oppgaver enn kjerneoppgavene, er en viktig grunn til at lærerne velger bort skolen. Dette kan kommunene og fylkene gjøre noe med. Suppler skolene med støttefunksjoner som bedre vaktmestertjenester og IKT-støtte. Bevilg penger til andre yrkesgrupper i skolen, for eksempel sosiallærere og helsesykepleiere. Styrk også BUP og PP-tjenesten.

Avbyråkratiser skolen

Reduser omfanget av byråkrati og rapporteringskrav for lærere.

La lederne være ledere

Styrk skoleleders mulighet for å drive pedagogisk ledelse gjennom å øke de administrative støttefunksjonene.

Lønn er et kraftfullt virkemiddel

Lærerne i skoleverket har i mange år hatt en lavere lønnsutvikling enn andre sammenlignbare yrkesgrupper. For at flere kvalifiserte lærere og ledere skal ønske å jobbe skolen, og mange nye skal ønske seg inn i læreryrket, må lønnsvilkårene forbedres. Også lærerutdannernes lønnsnivå må heves.

Høyere lønn ved tilsetting

Arbeidsgivere må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere fremfor å tilsette ukvalifiserte. For kommuner som sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere, er høyere lønn ved tilsetting et mye bedre alternativ for både skolene og elevene enn å spare penger og ansette ukvalifiserte. Tariffavtalen åpner for å tilby høyere lønn ved tilsetting: «I de tilfeller der det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.»
Dette er ordlyden i gjeldende hovedtariffavtale i KS, pkt. 4.2.3.
Dette er ikke uproblematisk. Urimelige lønnsrelasjoner kan oppstå og vare i en periode, men erfaring viser at slike urimeligheter vil bli utlignet over tid.

Andre økonomiske insitamenter

Tilbud om et engangsbeløp til nye lærere kan også være et effektivt virkemiddel. Det vil også hjelpe at kommunen/fylkeskommunen helt eller delvis dekker utgifter til barnehage eller SFO/AKS. En del kommuner sliter med å rekruttere lærere fordi boligprisene er så høye at lærere rett og slett ikke har råd til å bo der.
Særskilte tiltak i distriktskommunene: Innfør særskilte statlige tiltak som omfatter små distriktskommuner eller små distriktskoler, slik at en kan rekruttere kvalifiserte lærere. Eksempler på slike tiltak er stipendordninger, nedskriving av studiegjeld, tilbud om bolig, ekstra lønnstilskudd.

Styrket tilbud om avskriving av studielån

Ordningene med nedskriving av studielån, som gjelder avgrensede geografiske områder, bør relativt enkelt kunne utvides til å gjelde for et større geografisk område, samtidig som størrelsen på avskrivinger kan økes.

Styrket stipendordning

Ordningen med stipender for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning, kan styrkes: Både ansatte i grunnskolen og i videregående opplæring kan få utdanningsstipend for å ta Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller Yrkesfaglærerutdanning (YFL). Her er det viktig å forbedre informasjonen om stipendordningen slik at rektorer og kommuner benytter seg av den.

Ekstralønn til seniorene

Hvorfor ikke følge eksempelet fra Oslo kommune, som er et eget tariffområde? For å beholde lærerne lengst mulig i skolen har Oslo kommune et seniortillegg på 16 000 kroner årlig fra fylte 62 år, og ytterligere 8000 kroner fra 65 år.

Vold og trusler i skolen må forebygges

Gi skoleledere og lærere den nødvendige kompetansen om vold og trusler for å forebygge og håndtere dette arbeidsmiljøproblemet. Gi god nok opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler på jobb skal forebygges og håndteres.

God introduksjon til yrket

De første årene i yrket er en spesielt kritisk fase. Hver sjette nyutdannede lærer slutter som lærer i løpet av de fem første årene. For å støtte ferske lærere må det settes av tid til veiledningen - både de som veileder og de nyutdannede må derfor ha redusert undervisningsplikt i denne perioden. Veiledningen bør gis av en erfaren lærer med formell veilederkompetanse.
Det er stor politisk oppslutning om behovet for veiledning av nyutdannede lærere, men foreløpig finnes det ingen formalisert rett og plikt til veiledning. I 2018 ble det imidlertid laget nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Seniortiltak

Med bedre seniortiltak og tilrettelegging kunne mange gode, erfarne lærere stått lenger i jobb. Seniorpolitiske tiltak må føre til at lærerne opplever reelle lettelser i arbeidet. Bare da kan de føre til at flere lærere utsetter pensjonering.

Eksempler på seniortiltak

  • Reduksjon av arbeidsbelastninger som tidspress og arbeidsmengde
  • Redusere stillingen, men beholde lønna. Flere kommuner har gode erfaringer med å gi eldre ansatte 100 prosents lønn i 80 prosents stilling.
  • Mulighet for kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet
  • Beholde kontaktlærertillegget etter fylte 62 år selv om man ikke er kontaktlærer

Øk stillingsprosenten når det er mulig

Regelverket krever at ansatte i skolen som arbeider deltid får anledning til å utvide sin stillingsprosent opp til full stilling før ledige stillinger utlyses. Arbeidsgiverne i skolen bør oppfordres til å undersøke systematisk om lærere i delstilling kan vurdere å øke stillingsprosenten og legge til rette for dette.

Kvalifisere ukvalifiserte

Ansatte som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene til lærerstillinger, må kvalifiseres. Dette må være arbeidsgivers ansvar, og kvalifiseringen bør skje i løpet av en tydelig tidsavgrenset periode.

Tydeligere regelverk

Stortinget bør sørge for et tydeligere regelverk som forplikter fylkeskommunen/kommunen å legge til rette for kvalifisering for de ukvalifiserte som jobber i skolen.

Reversere kompetansekravenes tilbakevirkende kraft

Kompetansekravenes tilbakevirkende kraft gjør at mange effektive rekrutteringstiltak, både på lang og kort sikt, i liten grad bidrar til å rekruttere mange nok lærere. Utdanningsforbundet støtter høyere kompetansekrav, men vi mener at det øker rekrutteringsutfordringene betydelig å gi dem tilbakevirkende kraft.

Endre opptakskravet til lærerutdanningen

Det er et flertall på Stortinget for å endre kravet om karakteren fire i matematikk, men på grunn av budsjettavtalen mellom KrF og regjeringen ser det ut som kravet vil bestå ut stortingsperioden. Utdanningsforbundet mener at det tidligere opptakskravet om 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakteren 3 i norsk og matematikk er et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne lykkes i lærerutdanningen og bidra til å øke søkningen.

Opplysningsplikt

Skolene bør gi elever og foreldre/foresatte rett til informasjon om antall skoletimer som er gjennomført med ukvalifisert lærer, med ukvalifisert vikar eller uten at det er satt inn lærer i det hele tatt, for eksempel i form av en rapport ved semesterslutt.

Aktivt tilsyn

Det bør i langt større grad enn i dag føres tilsyn for å sikre at ikke ukvalifiserte brukes i strid med regelverket. Fylkesmannen bør ha ansvaret for tilsynet, både på kommune- og fylkeskommunenivå.

Tidlig utlysning

Lærerstillinger bør utlyses i så god tid før tiltredelse at det er tid til å utlyse flere ganger hvis det ikke melder seg kvalifiserte søkere.