Kamp mot økt kommersialisering av barnehagen

Barn leker på trehjulssykler i barnehagen. En har ansiktsmaling på.
Kamp mot økt kommersialisering av barnehagene blir en viktig sak i valgkampen i år. Utdanningsforbundet mener at offentlige velferdsmidler til barnehage skal komme barn til gode, ikke investorer Foto: Ole Walter Jacobsen

Utdanningsforbundet er mot kommersialisering av barnehagesektoren og mener det må stilles like krav til private som til kommunale aktører.

Kommersielle aktører har fått stadig større innpass i barnehagene i Norge de siste årene. Vi har også fått en utvikling der store kommersielle kjeder kjøper opp mindre og ideelle barnehager.

Flere kommersielle

Antall barnehager drevet av store kommersielle aktører har økt de siste årene, og enkelte kjeder eier nå over 100 barnehager. Samtidig får kommersielle større innflytelse også over innholdet og det pedagogiske opplegget i barnehagene. Dette er en del av en global trend der kommersielle selskaper ikke bare driver barnehager, men også i stor grad påvirker innholdet og pedagogikken.

Denne påvirkningen kan for eksempel skje gjennom pedagogiske programmer. Slik kommersialisering i barnehagen vil svekke både den demokratiske kontrollen av utdanningen og lærerprofesjonen sin rolle.

Pengene skal gå til barna

Hensikten med vårt arbeid mot kommersialisering er å sikre at offentlige velferdsmidler kommer barna til gode. Vi vil også sikre at offentlige myndigheter beholder kontrollen med barnehagenes kvalitet og innhold. Utdanningsforbundet ønsker å synliggjøre lærerprofesjonens rolle og innflytelse for å sikre likeverdighet og kvalitet i utdanningen.
Utdanningsforbundet mener at barnehagene skal være et offentlig velferdsgode, tilgjengelig for alle.

Likeverdig lønn

De private barnehagene er offentlig finansiert, vi mener derfor kommunene burde kunne kreve like lønns og pensjonsvilkår for dem som jobber der. De ansatte gjør samme jobben uavhengig av hvem som eier barnehagen. Utdanningsforbundet skal jobbe for å sikre ansatte i private barnehager like gode lønns- og arbeidsvilkår som dem som jobber i de kommunale.

Ønsker å stille like krav til private

Utdanningsforbundet mener det må åpnes for at kommunene i større grad kan stille krav om vilkår til de private barnehagene.
I dag er det slik at private barnehager ikke har de samme kravene til for eksempel opptak av barn med spesielle behov som de kommunale barnehagene har.

Krav må gjelde alle barnehager

Vi mener debatten om private barnehager må handle om hvilke krav myndighetene kan stille til alle barnehager i Norge, både private og offentlige. Det er store forskjeller i kvalitet innenfor både private og offentlige barnehager. Vi ønsker tiltak som vil styrke den offentlige styringen og kontrollen med barnehagesektoren.

Fire tiltak for likeverdige barnehagetilbud

Vi har fire tiltak som alle politikere bør kunne enes om. Disse fire forslagene vil bidra til mer likeverdige barnehagetilbud til alle barn, samtidig som de ivaretar behovet for armslag hos eiere og pedagoger:

  1. Strenge nasjonale kvalitetsnormer. Det er positivt at det har kommet en ny bemanningsnorm og en strengere barnehagelærernorm, men det må innføres et krav om 50 prosent barnehagelærere. Forskning peker på at nok ansatte, og kvalifiserte ansatte, er det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet. Ingen barn kan klare seg med litt dårlige, eller litt færre ansatte. Å tjene penger på å redusere kvalitet bør ikke være mulig for verken private eiere eller kommuner.

  2. Kommunene må få mulighet til å stille krav om for eksempel åpningstid, og opptak av barn med særskilte behov, til barnehager som mottar offentlig støtte. Kommunene har ansvaret for at barn får en god barnehageplass. I dag kan ikke kommunen kreve at private barnehager prioriterer opptak av barn med særlige rettigheter. Private barnehager kan også ha kortere åpningstid enn kommunale. Dette er urimelig.

  3. Det må innføres et lovkrav, tilsvarende friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager. Lønn er den største utgiftsposten, og tilskuddet til private barnehager forutsetter at private tilbydere bruker like mye som kommunene. Mange private eiere har gode avtaler og ryddige forhold, det er de dårlige eierne som må endre praksis ved et slikt krav.

  4. Tilskudd til pensjon i private barnehager bør justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene. I dag får de fleste private barnehager 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, som tilskudd til pensjon. De private er ikke pålagt å bruke dette til pensjon, og noen private barnehager har lavere pensjonskostnader. En endring til fordel for å dekke barnehagens faktiske utgifter, vil ikke ramme barnehager med gode pensjonsavtaler og tariffavtale. Men det vil redusere muligheten til å bruke dårlige pensjonsordninger for å øke fortjenesten.

Debatten om kvalitet er viktigst for Utdanningsforbundet. Vi kan fortsette å diskutere selskapsformer og utbyttebegrensning, men vi vil heller ta debatten om kvalitet.

Fakta: Hva er forskjellen mellom privat, kommersiell og ideell?

Private barnehager omfatter både ideelle og kommersielle eiere. De ideelle eierne driver skole eller barnehage ikke for profitt, men har andre mål for sin virksomhet. Kommersielle aktører har derimot fortjeneste som formål.

Her finner du ressurshefte for arbeid mot økt kommersialisering 
Her finner du vår samleside om vår politikk mot kommersialisering 

Fakta: Kunnskapsdepartementets rapport om utviklingen i barnehagesektoren de siste ti årene (07.05.2018)

Noen få aktører innen barnehagesektoren har økt sine markedsandeler betydelig. Seks av de største konsernene hadde en samlet markedsandel på 30 prosent i 2016. En viktig forklaring på dette er bortfallet av fri etableringsrett i 2011, sterk finansieringsevne blant de største private barnehageaktørene og en økning i eiendomsverdier.

Barnehagenes avkastning er betydelig høyere enn gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo børs. Disse seks aktørenes samlede andel av resultatet før skatt for bransjen er nær 60 prosent. I tillegg er det høy lønnsomhet ved salg av barnehager blant annet på grunn av høy prisvekst i eiendomsmarkedet.

Det er tilnærmet full barnehagedekning i dag, og det er blitt mye vanskeligere for nye aktører å komme inn i markedet, fordi oppkjøp av barnehager betyr at du har rett til å drive barnehage og har krav på offentlige tilskudd.
Rapporten viser at i enkelte tilfeller kommer ikke offentlige midler barna til gode. Eksempler er barnehagenes kjøp av fritidsleiligheter eller feriehus i utlandet til bruk for ansatte, gaver til andre formål og uttak av svært høy lønn til eiere og ledere.

Her finner du hele rapporten fra kunnskapsdepartementet 

Kamp mot økt kommersialisering av barnehagen

På Utdanningsforbundets siste landsmøte ble det vedtatt at organisasjonen, på alle plan, skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering. Som en del av dette arbeidet har strategiene mot økt privatisering og kommersialisering av barnehager og skoler blitt revidert for å tydeliggjøre motstanden mot kommersielle krefters innflytelse. I de reviderte strategiene setter Utdanningsforbundet opp mål og virkemidler for dette arbeidet.

Strategier mot økt kommersialisering

Utdanningsforbundet ønsker å hindre flere kommersielle aktører i å etablere seg innen barnehage.
Les mer: Privatisering og kommersialisering 

Penger til pensjon skal gå til pensjon

Utdanningsforbundet mener de ansatte skal ha like gode pensjonsvilkår, uavhengig av eierform.

Tilskudd til pensjon i private barnehager må justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene. En endring til fordel for å dekke barnehagens faktiske utgifter, vil ikke ramme barnehager med gode pensjonsavtaler og tariffavtale. Men det vil redusere muligheten til å bruke dårlige pensjonsavtaler for å øke fortjenesten.

Rapport viser stor fortjeneste

En rapport i 2017 fra revisjonsselskapet BDO viste at egenkapitalavkastningen i barnehageselskapene har vært på 28,3 prosent i årlig gjennomsnitt de siste ti årene.
Til sammenligning har Oslo Børs hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,4 prosent i perioden.

Flere kommersielle

I rapporten har forskerne tatt for seg ni barnehageselskaper som har solgt barnehager, noe som har gitt enorme gevinster på til sammen over 600 millioner kroner for eierne.

De siste 12 årene har det ifølge rapporten kommet nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ­ideelle er halvert.

Tilsynene må styrkes

Utdanningsforbundet mener også det er viktig at tilsynene med barnehagene styrkes for å sikre alle barn og barnehageansatte like gode vilkår.
Det har vært en nedbemanning i både barnehage- og skolefaglig kompetanse i kommunene i det siste. Det er veldig vanskelig å drive tilsyn med barnehagene hvis ikke kompetanse til dette finnes i kommunene.