Kamp mot økt kommersialisering

Offentlige velferdsmidler til skole og barnehage skal komme barn og unge til gode, ikke investorer. Illustrasjonsfoto fra kommunale Ruseløkka Skole. Foto: Ole Walter Jacobsen

Utdanningsforbundet er mot kommersialisering av utdanning og mener det må stilles like krav til private som til kommunale aktører.

Kommersielle aktører har fått stadig større innpass i barnehagene og skolene i Norge de siste årene. 

Vi har også fått en utvikling der store kommersielle kjeder kjøper opp mindre og ideelle barnehager.

Media har avslørt at enkelte eiere har hatt høy fortjeneste og gitt seg selv skyhøye lønninger. Derfor tydeliggjør Utdanningsforbundet motstanden mot denne utviklingen.
På Utdanningsforbundets siste landsmøte ble det vedtatt at organisasjonen, på alle plan, skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering.

Flere kommersielle

Antall barnehager drevet av store kommersielle aktører har økt de siste årene, og enkelte kjeder eier nå over 100 barnehager. Samtidig får kommersielle større innflytelse også over innholdet og det pedagogiske opplegget i barnehagene og skolene. Dette er en del av en global trend der kommersielle selskaper ikke bare driver barnehager og skoler, men også i stor grad påvirker innholdet og pedagogikken.
Denne påvirkningen kan for eksempel skje gjennom pedagogiske programmer eller utformingen av tester. Slik kommersialisering i barnehagen og skolen vil svekke både den demokratiske kontrollen av utdanningen og lærerprofesjonen sin rolle.

Pengene skal gå til barna

Hensikten med vårt arbeid mot kommersialisering er å sikre at offentlige velferdsmidler kommer barn og unge til gode. Vi vil også sikre at offentlige myndigheter beholder kontrollen med barnehagene og skolenes kvalitet og innhold. Utdanningsforbundet ønsker å synliggjøre lærerprofesjonens rolle og innflytelse for å sikre likeverdighet og kvalitet i utdanningen. 

Vi skal jobbe for å sikre ansatte i private barnehager og skoler like gode lønns- og arbeidsvilkår som dem som jobber i det offentlige.

Utdanningsforbundet mener at all utdanning i barnehage og skole skal være et offentlig velferdsgode, tilgjengelig for alle.

Fire tiltak for barnehager

Vi har fire tiltak som alle politikere bør kunne enes om. Disse fire forslagene vil bidra til mer likeverdige barnehagetilbud til alle barn, samtidig som de ivaretar behovet for armslag hos eiere og pedagoger:

  1. En fullfinansiert minstenorm for bemanning og barnehagelærere. Forskning peker på at nok ansatte, og kvalifiserte ansatte, er det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet. Ingen barn kan klare seg med litt dårlige, eller litt færre ansatte. Å tjene penger på å redusere kvalitet bør ikke være mulig for verken private eiere eller kommuner.
  2. Kommunene må få mulighet til å stille krav om for eksempel åpningstid, og opptak av barn med særskilte behov, til barnehager som mottar offentlig støtte. Kommunene har ansvaret for at barn får en god barnehageplass. I dag kan ikke kommunen kreve at private barnehager prioriterer opptak av barn med særlige rettigheter. Private barnehager kan også ha kortere åpningstid enn kommunale. Dette er urimelig.
  3. Det må innføres et lovkrav, tilsvarende friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager. Lønn er den største utgiftsposten, og tilskuddet til private barnehager forutsetter at private tilbydere bruker like mye som kommunene. Mange private eiere har gode avtaler og ryddige forhold, det er de dårlige eierne som må endre praksis ved et slikt krav.
  4. Tilskudd til pensjon i private barnehager bør justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene. I dag får de fleste private barnehager 13 prosent av kommunens driftsutgifter, som tilskudd til pensjon. De private er ikke pålagt å bruke dette til pensjon, og noen private barnehager har lavere pensjonskostnader. En endring til fordel for å dekke barnehagens faktiske utgifter, vil ikke ramme barnehager med gode pensjonsavtaler og tariffavtale. Men det vil redusere muligheten til å bruke dårlige pensjonsordninger for å øke fortjenesten.

Debatten om kvalitet er viktigst

Utdanningsforbundet vil utfordre alle de politiske partiene til å ta stilling til disse fire tiltakene. Vi kan fortsette å diskutere selskapsformer og utbyttebegrensning, men vi vil heller ta debatten om kvalitet.

Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår

Ansatte i private barnehager og skoler skal ha likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i offentlige barnehager og skoler. Utdanningsforbundet vil jobbe for en offentlig utdanningssektor med gode lønns- og arbeidsvilkår for alle.

Fakta: Hva er forskjellen mellom privat, kommersiell eller ideell?

Private skoler og barnehager omfatter både ideelle og kommersielle eiere. De ideelle eierne driver skole eller barnehage ikke for profitt, men har andre mål for sin virksomhet. Ideelle eiere kan for eksempel drive skoler på et alternativt pedagogisk grunnlag. Kommersielle aktører har derimot fortjeneste som viktigste formål.

Her finner du ressurshefte for arbeid mot økt kommersialisering

Her finner du vår samleside om vår politikk mot kommersialisering

Fakta: Kunnskapsdepartementets  rapport om utviklingen i barnehagesektoren de siste ti årene (07.05.2018).

  • Noen få aktører har økt markedsandeler betydelig. Seks av de største konsernene hadde en samlet markedsandel på 30 prosent i 2016. En viktig forklaring på dette er bortfallet av fri etableringsrett i 2011, sterk finansieringsevne blant de største private barnehageaktørene og en økning i eiendomsverdier.
  • Barnehagenes avkastning er betydelig høyere enn gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo børs. Disse seks aktørenes samlede andel av resultatet før skatt for bransjen er nær 60 prosent. I tillegg er det høy lønnsomhet ved salg av barnehager blant annet høy prisvekst i eiendomsmarkedet.
  • Det er tilnærmet full barnehagedekning, og det er blitt mye vanskeligere for nye aktører å komme inn i markedet, fordi oppkjøp av barnehager betyr at du har rett til å drive barnehage og har krav på offentlige tilskudd.
  • I enkelte tilfeller kommer ikke transaksjonene barna til gode. Eksempler er barnehagenes kjøp av fritidsleiligheter eller feriehus i utlandet til bruk for ansatte, gaver til andre formål og uttak av svært høy lønn.

Her finner du hele rapporten fra kunnskapsdepartementet