Gi elevene nok lærere

Gymlærer lærer elever å spille bordtennis.
Det trengs 1200 nye lærerårsverk for å oppfylle de nye kravene fra myndighetene. Foto: Aksel Jemstad/Utdanningsforbundet

Elevene vet det, lærerne vet det og foreldrene vet det: Elevene både lærer best og har det best når de blir sett. Derfor trenger de lærere som har tid og mulighet til å se dem.

All forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for at barn og unge skal lykkes i skolen - og at tett oppfølging av elevene er avgjørende for å gi dem en god skole og et godt læringsmiljø.

Minstenorm for lærertetthet

Det er en sentral politisk målsetting for norsk skole at alle elever har rett på likeverdig opplæring. Likevel har ikke norske elever hatt den samme tilgangen på denne viktige ressursen i mange år. Lærertettheten i vanlig undervisning varierte faktisk med over 300 prosent mellom sammenliknbare kommuner – og enda mer mellom skolene inntil Stortinget i 2017 vedtok å innføre en minstenorm for lærertetthet på hver enkelt skole.

Til tross for motstand, blant annet fra kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, vant til slutt Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) fram med kravet om å gi alle skoler et minimum av lærerressurser som står i forhold til elevtallet.

Lærernormen skjerpes fra august 2019

Reformen trådte i kraft denne høsten.

I første omgang skal det i gjennomsnitt være maksimalt 16 elever per lærer på 1.–4. trinn og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn i ordinær undervisning. Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Det er verdt å merke seg at dette handler om minimumskrav til lærerstillinger på en skole, ikke maksimum. Og at det ikke er satt tak på klasse/gruppestørrelser. Det betyr at skoler kan ha langt større grupper i noe undervisning, og mindre i andre timer – eller velge å ha noen svært små klasser/grupper, mens de andre da må bli større.

Utgiftene til de nye stillingene er bevilget direkte over statsbudsjettet for 2018 og 2019. Kommunene har med andre ord fått pengene som kreves for å innfri minstenormen.

Trenger 1200 nye lærerårsverk

De fleste kommunene har gjort en god jobb med å ansette flere lærere og de fleste skolene har kommet langt i å oppfylle den nye normen for lærertetthet. Det første året med minstenorm for lærertetthet har gitt ca. 1000 flere lærerårsverk enn forrige skoleår. Men vi er ikke i mål: Norske skoler trenger til sammen 1200 nye lærerårsverk for å oppfylle de endelige kravene til lærertetthet på skolene.

Mange kommuner har derfor fortsatt en stor og viktig jobb å gjøre for å gi elevene sine kvalifiserte lærere i all undervisning (se andel kvalifiserte lærere i din kommune). Politikerne må sørge for at trykket holdes oppe, og at elevene deres får det best mulige utgangspunktet for å lykkes i skolen.

Les også: Gi elevene lærere med lærerutdanning

Høy lærertetthet gir store muligheter

Selvsagt bidrar også andre elementer til kvaliteten på opplæringstilbudet: Lærernes kompetanse, skolens ledelse, arbeidsmiljøet, læremidler, støtteapparat og utstyr er også viktige. Men hvis lærerne skal kunne se, bli kjent med, følge opp elevene og gi dem tilpasset opplæring, kan de ikke ha for mange elever.

Flere undersøkelser Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet de siste årene viser nettopp dette: En økende andel lærere hadde så mange elever i klassen at de ikke maktet å følge opp hver enkelt på en god måte og gi dem tilpasset undervisning.

Minstenormen for lærertetthet har gitt og vil gi flere elever flere lærere. De store forskjellene mellom skoler og mellom kommuner vil bli mindre. I Norge har vi vært stolte av prinsippet om at alle elever har rett til likeverdig opplæring. En rimelig lærertetthet på alle skoler er en helt nødvendig forutsetning for denne likeverdigheten.

Også foreldrene ser dette. En undersøkelse Respons Analyse gjorde for Utdanningsforbundet før jul, avdekket at 88 prosent av alle landets foreldre med barn i skolen støtter innføringen av en lærertetthetsnorm i noen eller stor grad. Hele 69 prosent av dem støtter faktisk normen så sterkt at de krysset av «i stor grad». For 68 prosent av foreldrene er partienes holdning til lærertetthet viktig når de skal stemme ved kommunevalget, viste undersøkelsen. Det bør lokalpolitikerne merke seg.

Kommunene må ta rekrutteringen på alvor

Jobben med å skaffe alle grunnskoler nok lærere til å oppfylle normen har så vidt begynt. Pengene som skal til er bevilget, men et stort antall lærere skal rekrutteres. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i rekrutteringsarbeidet. Mange har vært tidlig ute. Andre har startet arbeidet så seint at de står i fare for å mislykkes.

Det er utdannet nok lærere i Norge til å oppfylle normen. Utfordringen er at for mange av dem ikke jobber i skolen.

En viktig grunn til at flere lærere har sluttet, er at de har hatt for store klasser til å kunne gjøre en god jobb for elevene sine. En annen grunn er at arbeidsgiverne, kommunene, ikke har tilbudt gode nok vilkår for å rekruttere lærere og beholde dem i skolen. Den relative lærerlønna i Norge ligger på omtrent 75 prosent av lønna til andre arbeidstakere med høyere utdanning, lavest i Norden - og blant de laveste i OECD-området.

Behovet for flere lærere har også andre årsaker: Elevtallet i grunnskolen er på vei opp og mange erfarne lærere er i permisjon for å gjennomføre videreutdanning. Kravet om karakteren 4 i matematikk for inntak til lærerutdanningen fører dessuten til at gode og motiverte kandidater ikke blir lærere. At bare rundt halvparten av et kull som begynner i lærerutdanningen er lærere ti år seinere, bør også bekymre politikerne sterkt – både nasjonalt og lokalt.

Gode erfaringer med høy lærertetthet

Forskning på effektene av økt lærertetthet er ikke god nok. Mye er gammelt, og fra land og miljøer som det ikke er naturlig å sammenlikne oss med. Men kort oppsummert er forskningen ganske tydelig på at:

  • Det særlig er elever med de største læringsutfordringene som tjener på undervisning i mindre grupper. Spesielt gunstig effekt har mindre klasser for minoritetsspråklige elever, elever med foreldrene som har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene er ekstra utsatte for å bli læringstapere i norsk skole.

  • Effekten av små klasser blir tydeligere når lærerne endrer undervisningsformen fra klassisk kateterundervisning som er vanligere for store klasser.

  • Nyere forskning, blant annet amerikanske oppsummeringer og svenske studier viser at små klasser gir bedre elevresultater, og at denne virkningen er varig.

  • Forskningsprosjekter dokumenterer også at 1:1-undervisning eller undervisning i svært små grupper - organisert som intensiv opplæring i en kortere periode i tillegg til undervisning i ordinær klasse - gjør det lettere for elevene å komme tilbake til forventet progresjon hvis de henger etter faglig. Særlig gjelder dette når undervisningen er basert på definerte undervisningsopplegg.

  • Økt lærertetthet har effekt på både læreres arbeidshverdag, elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. Blant annet har det vist seg at det har blitt bedre sammenheng og kontinuitet i undervisningen fordi flere lærere arbeidet med samme gruppe.

  • Over lengre tid har elevene i Dovre kommune hatt to lærere i klasserommet i matte og norsk, og også i noen timer samfunnsfag og naturfag. Kommunen har redusert behovet for spesialundervisning radikalt, og de har nesten eliminert frafall i videregående skole.

    Les også: Dovre-modellen gir mindre frafall