Gi elevene lærere med lærerutdanning

Norske elever blir hver dag undervist av ukvalifiserte. Foto: iStock.

Tallenes tale er tydelig: Ukvalifiserte har ansvaret for minst 1,76 millioner undervisningstimer i grunnskolen i dette skoleåret.

Hver dag blir tusenvis av norske elever undervist av «lærere» som mangler lærerutdanning og derfor ikke er lærere i det hele tatt. Over halvparten av dem har ikke høyere utdanning enn videregående skole. Likevel kan de få den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer, og de setter karakterer.

Forholdene er ikke bedre i videregående opplæring der 2 av 10 «lærere» ikke er lærerutdannet. I tillegg mangler mange nødvendig kompetanse i fagene de underviser i.

At et av verdens rikeste land ikke klarer å gi alle barn og unge en lærerutdannet lærer, bør være et alvorlig tankekors for politikerne. Det sies ofte at politikk er kunsten å gjøre vanskelige prioriteringer, men akkurat dette valget burde være svært enkelt: Å rekruttere godt kvalifiserte lærere til utdanningssektoren er ikke en umulig oppgave hvis man virkelig vil.

Dessverre velger mange kommuner og fylkeskommuner enkleste og billigste utvei og tilsetter personer uten lærerutdanning midlertidig i lærerstillinger. Det er for enkelt å ansette ukvalifiserte i skolen.

Utdanningsforbundet mener det er av avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av kvalifiserte lærere. Dagens skole har en mer sammensatt elevgruppe enn tidligere. Dette stiller enda større krav til lærerkompetanse både i fag, didaktikk og pedagogikk. Å organisere gode og «produktive» læringsprosesser for elever med ulike forutsetninger krever høy kompetanse på en rekke områder. Vurdering og tilbakemelding er en viktig del av læringsprosessen og en av de mest virkningsfulle måtene å fremme læring på (William 2010). Skal dette gjøres på en god måte, kreves det lærere med solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse.

Kvalifiserte lærere = mindre spesialundervisning

Å gi elevene kvalifiserte lærere er faktisk direkte lønnsomt – også på kort sikt, ifølge Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. 50 000 grunnskoleelever har i dag spesialundervisning fordi de har for dårlig utbytte av den vanlige undervisningen. Dette koster samfunnet rundt 10 milliarder kroner årlig.

Men langt flere enn disse 50 000 har egentlig behov for ekstra hjelp – faktisk opptil 25 prosent av alle elevene i grunnskolen, ifølge ekspertgruppen. Den påpeker at en stor andel av disse elevene klarer seg til tross for utfordringene fordi de har kvalifiserte lærere som gir dem et tilfredsstillende utbytte av den vanlige opplæringen.

Lærerkompetansen er den viktigste ressursen skolen rår over for å sikre en god skole for alle elever, viser internasjonal forskning. Teachers matter, heter det i faglitteraturen: En godt kvalifisert lærer klarer å løfte elevene sine i kunnskap og utvikling på kortere tid enn ukvalifiserte.

Lærere uten relevant kompetanse og lærerutdanning, vil ikke kunne gi elevene en god nok opplæring. Dermed vil flere elever oppleve at de ikke får et tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Med andre ord blir behovet for ekstratiltak mindre når kvaliteten på den ordinære opplæringen er høy.

Grunnskoletall som bør skremme

Til tross for bred enighet om at lærere med høy kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, sto ukvalifiserte for minst 1,76 millioner undervisningstimer i 2018. Minst, fordi dette er et lavt estimat. Tallet er hentet fra GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) som bare rapporterer den planlagte undervisningen for skoleåret.

Når virkeligheten innhenter skolehverdagen – med sykefravær, permisjoner og lærere som plutselig slutter – blir hullene ofte tettet med ukvalifiserte og omfanget er derfor betydelig høyere. Hvor mye høyere vet man ikke fordi dette ikke registreres i nasjonal statistikk.

Flere tall

Her er flere tall fra grunnskolen som burde sette en støkk i alle som er opptatt av en god skole og en likeverdig utdanning for barn og unge i Norge:

  • Ukvalifiserte har ansvaret for 4,3 prosent av alle planlagte lærerårsverk i grunnskolen i dette skoleåret, ifølge GSI. (Det er ca.54000 lærerårsverk i grunnskolen). Siden mange lærere jobber i deltidsstillinger, eller i korte vikariater, er det langt flere lærere enn lærerårsverk i grunnskolen. Derfor er andelen lærere uten lærerutdanning langt høyere – hele 5,5 prosent. (GSI). Dette er som tidligere nevnt bare planlagte lærerårsverk ved starten av skoleåret.

  • KOSTRA er en annen database med tall fra blant annet grunnskolen. Den tar utgangspunkt i kalenderåret - ikke skoleåret som GSI gjør. KOSTRA-dataene for lærere uten godkjent utdanning er basert på innrapportering for en enkelt dag i november for å fange opp situasjonen. Fjorårets Kostra-tall viser at 15,1prosent - det vil si 11 452 personer - av de 75 800 som jobbet i lærerstillinger i 2018 (eller helt bestemt; denne novemberdagen i 2018), manglet lærerutdanning. Av disse hadde om lag 4 800 fullført en høyere utdanning, men manglet pedagogikk, mens hele 6683 – altså over halvparten av de ukvalifiserte – bare hadde videregående eller lavere som høyeste formelle utdanning. Dette er tall for personer, ikke lærerårsverk. I KOSTRA-tallet ligger også kortvarige vikariater, som ofte utføres av ukvalifiserte.

  • Andelen lærere uten lærerutdanning er ikke jevnt fordelt i Norge. Elevene i Finnmark kommer dårligst ut, etterfulgt av Nordland, Akershus, Oslo og Troms. Og motsatt; grunnskoleelevene i Hordaland har den høyeste andelen kvalifiserte lærere, etterfulgt av Østfold, Vestfold, Vest-Agder og Oppland, ifølge GSI (se tabell). 
  • Rundt halvparten av timene med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter som ikke er kvalifiserte til å undervise, ifølge rapporten om Inkluderende fellesskap for barn og unge, utarbeidet av ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl. Forskning viser at nedprioriteringen av spesialundervisningen bidrar til å gi disse elevene et dårlig læringsutbytte. Ekspertgruppen påpeker at det er kvalifiserte lærere som skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i skolen, og at den omfattende bruken av assistenter i spesialundervisningen er en av årsakene til at Norge har et for dårlig spesialpedagogisk system. Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i skolen skal ha rett til lærere med relevant og høy pedagogisk og/eller spesialpedagogisk utdanning, mener ekspertgruppen.

  • Lærermangelen har vært økende over tid, og er ikke et resultat av minstenormen for lærertetthet – selv om normen har forsterket behovet for flere kvalifiserte lærere. Prognosene er usikre. De siste framskrivningene fra SSB antyder at Norge vil mange 5464 grunnskolelærere (hele årsverk) i 2030, og 8334 lærerårsverk i 2040.

Like ille i videregående

Tørre tall fra videregående opplæring er heller ikke lystig lesing:

  • 2 av 10 som underviser i videregående har ikke fullført lærerutdanning. De mangler med andre ord formell kompetanse til å undervise i skolen.
  • Flere lærere på studieforeredende enn på yrkesfag har lærerutdanning.
  • Det er en høyere andel lærere uten lærerutdanning i private enn i offentlige videregående skoler. I underkant av 3 av 10 ansatte i lærerstillinger mangler lærerutdanning ved private videregående skoler.

I tillegg til lærerutdanning, er det krav om kompetanse i de fagene VGO-lærerne underviser i. Her er noen eksempler:

  • I de fleste fellesfagene mangler hver femte lærer den påkrevde undervisningskompetansen på 60 studiepoeng.
  • De som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere formell fagkompetanse enn de som underviser på studieforberedende.
  • Hver fjerde matematikklærer på fellesfag i videregående skole mangler undervisningskompetanse (60 studiepoeng.)
  • Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og lærerutdanning.
  • Yrkesfaglærere må ha dokumentert yrkesfaglig kompetanse utover videregående opplæring for å undervise i programfag. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene og geografisk spredning, men på enkelte utdanningsprogram er bare rundt halvparten kvalifiserte. (Kilder: Læreres kompetanse i videregående skole Rapporter 2017/25, SSB Kompetanseprofil for lærere i videregående skole. Hovedresultater 2017. Rapporter 2018/19, SSB)

Lærerstudentene faller fra

Rekrutteringen til lærerutdanningene gir dessverre ikke håp om snarlig bedring. Av Gnist-rapporten fra 2016 går det fram at:

  • Rundt 30 prosent av lærerstudentene faller fra underveis i lærerutdanningene
  • Av et årlig kull på 4000 nyutdannede lærere, er det bare 75 prosent som begynner å jobbe i skolen. Og av de som begynner, slutter 500 innen fem år

Selv om dette tallet varierer fra år til år, snakker vi om mange tusen kvalifiserte nyutdannede lærere som har valgt bort skolen i løpet av de siste ti årene. Dette er mer enn nok til å fylle alle lærerstillinger som i dag er besatt av ukvalifiserte.

Reservestyrken

 For faktum er at Norge har mer enn nok lærere. Problemet er bare at altfor mange av dem ikke jobber i skolen. Statistisk Sentralbyrå har funnet fram til at vel 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skoleverket. At disse rundt 40 000 lærerutdannede har valgt seg arbeid utenfor skoleverket er den reelle årsaken til lærermangelen som rammer så altfor mange barn og unge i dag. Reservestyrken kalles ofte disse lærerne. I en undersøkelse fra TNS-Gallup går det fram at blant annet følgende kan få disse lærerne tilbake til skolen igjen:

  • De må ha mindre klasser og mer tid til hver enkelt elev. Den totale belastningen i yrket må reduseres.
  • De må få anledning til mer fokus på fag og undervisning og tilbys relevante fag de føler de er gode på.
  • De vil ha mer fokus på personalledelse og personalutvikling, og ha styrket skoleledelse.
  • De må få nødvendige ressurser til undervisningsmateriell
  • Statusen til yrket må øke. Lønn må tilnærmet matche den de har nå

Rapporten ligger her: Reservestyrken av lærere: Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?

Arbeidsmarkedet fungerer ikke

Hvorfor har får en så høy andel av norske elever ikke den gode undervisningen de fortjener og har krav på? Hvorfor gjør ikke norske kommuner, fylkeskommuner og politikere mer for å gi dem utdannede lærere?

Kort oppsummert handler det om et arbeidsmarked for lærere som ikke fungerer. I et fungerende arbeidsmarked er arbeidsgiverne nødt til å tilby arbeidstakerne konkurransedyktige vilkår for å skaffe nok arbeidskraft. Dette kunne også ha skjedd i skoleverket der lønnssystemet for lærerne er et minstelønnssystem: Kommuner og fylkeskommuner har alle muligheter til å tilby lærerne sine høyere lønn og andre goder som effektive seniortiltak, nedskrivning av studielån, subsidiert barnehage og mindre undervisningsplikt for å lokke dem til skolen. Listen over tiltak som vi vet virker er både lang og velkjent.

Likevel velger de aller fleste kommunene og fylkeskommunene billigste utvei. De tilsetter ikke-lærere midlertidig i stedet – med de konsekvensene dette får for elevenes opplæring. Få andre profesjoner opplever at regelverket åpner for at de enkelt kan erstattes av ukvalifiserte. Hva elevene går glipp av, kan du lese her

De mange festtalene vi hører om hvor viktig godt kvalifiserte lærere er for barn og unges opplæring, er nettopp dette – bare festtaler. Realiteten er at lokalpolitikere og rådmenn ikke bryr seg så veldig om lærerkompetansen når alt kommer til alt. Ellers hadde de gjort noe med situasjonen for lengst.