Flere yrkesgrupper inn i skolen

Elevene trenger et godt lag rundt seg – der vaktmestre,helsesøstre, spesialpedagoger, miljøarbeidere, psykologer og andre fagfolk jobber sammen med lærerne.

Elevene er på skolen for å lære. For at de skal lære mest mulig trenger de lærere som kan bruke all sin tid på elevenes læring. I tillegg trenger de et støtteapparat som løser utfordringer i skolehverdagen. I dag bruker lærere mye tid på å være vaktmester, vaskehjelp og helsesøster – tid som skulle vært brukt på elevene.

  • Halvparten av lærerne utfører ukentlig eller oftere vaktmester- og renholdsoppgaver.
  • 7 av 10 lærere sier at de har fått mindre tid til å forberede og utvikle undervisningen de siste fem årene.

Elever med lærevansker, atferdsvansker, psykiske problemer eller andre utfordringer trenger mer hjelp for å lære enn andre elever. Flere offentlige rapporter mener skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i skolen må styrkes.

Elevene trenger et godt lag rundt seg – der vaktmestre, helsesøstre, spesialpedagoger, miljøarbeidere, psykologer og andre fagfolk jobber sammen med lærerne.

Vi vil ha flere gode hjelpere inn i skolen.

Bakgrunn og fakta

Kommunene velger å spare penger ved å ha minimalt av tjenester som vaskehjelp og vaktmester, men behovet for disse tjenestene er der uansett. Den tette doen må fikses. Det mørklagte klasserommet trenger nye lyspærer. Søppel kan ikke ligge og flyte rundt den overfylte papirkorga. Dermed blir lærerne tvunget til å overta jobben – og da blir det nødvendigvis mindre tid til kjerneoppgavene.

Samtidig er det en rekke oppgaver i skolen som krever en kompetanse som andre yrkesgrupper enn lærerne har. Mange av disse oppgavene handler om skolens psykososiale miljø og utfordringer som enkeltelever bærer med seg.

Mindre tid til kjerneoppgavene

En undersøkelse gjort av Respons Analyse blant lærere i grunnskolen og videregående i 2013 (pdf), viste følgende:

  • 6 av 10 lærere sa de hadde fått mindre tid til å forberede undervisningen sin de siste fem årene
  • Halvparten av lærerne utførte jevnlig arbeid som hører til rådgiver-, sosiallærer- eller skolehelsetjenesten. Det var spesielt lærerne i barneskolen som gjorde dette: 1 av 3 barneskolelærere tok seg av slike oppgaver daglig eller flere ganger i uken.
  • Halvparten av lærerne utførte jevnlig arbeidsoppgaver som er å regne som vaktmester- eller rengjøringsoppgaver
  • Hver tredje lærer gjorde daglig eller flere ganger i uken arbeid som like godt kunne vært gjort av kontorpersonell

I mai 2014 gjorde Respons Analyse en undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående som viste følgende:

  • 7 av 10 lærere sa de hadde fått mindre tid til å utføre for- og etterarbeid knyttet til undervisningen i løpet av de to siste årene
  • 7 av 10 sa de hadde fått mindre tid til den enkelte elev

Tidsbrukutvalget

Tidsbrukutvalget leverte sin utredning i 2009. Utvalget var blitt bedt om å foreslå tiltak for å utnytte tiden i skolen bedre, slik at elevene kan få bedre læringsvilkår og læringsresultater. Utvalget anbefalte blant annet flere ansatte i skolen, og en mer målrettet bruk av andre yrkesgrupper.

Utvalget foreslo at skoleeiere må styrke de administrative støttefunksjonene, sørge for en god vaktmester- og renholdstjeneste og ressurser til å vedlikeholde og oppdatere alt av teknisk utstyr.

Tidsbrukutvalget pekte på at PP-tjenesten må være lett tilgjengelig og velfungerende.
Utvalget var videre tydelig på at skolehelsetjenesten må styrkes, og at det ansvaret ligger hos nasjonale myndigheter. Ifølge Helsedirektoratet burde bemanningen i skolehelsetjenesten minst fordobles.

I 2010 la Regjeringen fram stortingsmeldingen «Tid til læring», som svarte på forslagene til Tidsbrukutvalget. Regjeringen lovet da at skolehelsetjenesten skulle «videreutvikles».

Ny rapport om tidstyver

I 2014 fikk KS og Kunnskapsdepartementet laget en ny rapport om tidstyver i skolen: «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren». Denne utredningen handlet om utfordringer knyttet til omfattende rapporterings- og dokumentasjonskrav, og stilte spørsmål ved om skolene ikke burde få mer hjelp til å kartlegge og dokumentere enkeltelevers behov for sakkyndig vurdering. Mer hjelp fra PP-tjenesten ble trukket fram som en mulig løsning. I tillegg pekte rapporten på behovet for mer kontorhjelp.

Et lag rundt eleven

Flere ansatte fra andre yrkesgrupper trengs, ikke bare for at lærerne skal få gjort jobben sin skikkelig, men fordi elevene har behov for hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har.

Hvert femte barn i skolen trenger en spesiell oppfølging for å lykkes med det skolefaglige eller med sin sosiale kompetanse – eller begge deler. 15-20 prosent av barn og unge mellom tre og 18 år psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. 42 prosent av elevene som faller ut av videregående sier at den viktigste årsaken var forhold utenfor skolen, og en femtedel av disse igjen forklarer frafallet med psykiske problemer.

Det finnes flere ulike yrkesgrupper som kan gi den hjelpen som trengs. Miljøarbeidere og sosialarbeidere kan blant annet tidlig oppdage barn som er risikoutsatt, bidra i vanskelige samtaler og ha kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Spesialister i klinisk pedagogikk kan hjelpe barn og unge med lærevansker og utfordringer knyttet til deres psykiske helse. Noen skoler har også ansatt psykologer, og har veldig gode erfaringer med det. Alle disse yrkesgruppene kan følge opp elever slik at de takler utfordringer i livet bedre, og dermed får mer tid til læring. Som lederen av Psykologforeningen har sagt det: «Mestringsfølelsen er avgjørende for å komme seg gjennom utdanningsløpet. Og den sitter i hodet».

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt i gang et større prosjekt, «Et lag rundt eleven», som blant annet handler om hva ulike yrkesgrupper kan bidra med i skolen. Kunnskapsoversikten «Et lag rundt læreren» fra AFI, er blant rapportene som er levert så langt. Målet er å utvikle et bedre læringsmiljø for alle, komme inn med tidlig innsats for utsatte grupper av elever, gi rask oppfølging til elever som trenger særskilt oppfølging, frigjøre lærerens tid til undervisning og gi økt læringsutbytte.

PP-tjenesten

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste for elever som strever i utviklingen eller har en vanskelig opplæringssituasjon. PP-tjenesten gir hjelp når elever har for eksempel språkvansker, lese- og skrivevansker, atferdsvansker, syns- og hørselsvansker, lærevansker eller sosiale og emosjonelle vansker. I PP-tjenesten jobber flere ulike yrkesgrupper, som spesialpedagoger, logopeder, spesialister i klinisk pedagogikk, sosionomer og psykologer.

Djupedalutvalget, som leverte en utredning i mars 2015, om mobbing og elevenes psykososiale miljø, la stor vekt på PP-tjenestens betydning for barn og unge. Utvalget anbefalte en endring av PP-tjenestens mandat, slik at «arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til alle elever, og ikke utelukkende til elever med særlige behov». Utvalget ba også Kunnskapsdepartementet utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanning i PP-tjenesten.

Utdanningsforbundet har lenge ønsket – og jobbet for – en slik bemanningsnorm for PP-tjenesten. God tilgang på spesialpedagoger og et lett tilgjengelig støttesystem er av uvurderlig verdi for elevene.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste i alle grunnskoler og videregående skoler. Tjenesten kan bestå av en rekke ulike profesjoner, som helsesøster, lege, barnefysioterapeut og psykolog, eller annen klinisk spesialist fra barne- og ungdomspsykiatrien.

En rapport om skolehelsetjenesten fra Barneombudet forteller at det mangler 1500 stillinger for helsesøstre for å nå Helsedirektoratets anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten, som er på 800 elever per stilling i videregående, 500 per stilling i ungdomsskolen og 300 per stilling i barneskolen.

Det meste av tiden i skolehelsetjenesten går med til pålagte oppgaver som for eksempel vaksinering, og det er liten tid til helsefremmende og forebyggende arbeid. Ifølge Tidsskriftet Sykepleien sier sju av ti helsesøstre at de unnlater å stille spørsmål til brukerne, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret.

Djupedalutvalget omtalte skolehelsetjenesten som helt sentral i det forebyggende arbeidet med å sikre et godt psykososialt skolemiljø for alle elever. Utvalget anbefalte nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

Rådgivere

Rådgivningstjenesten i skolen består av både sosialpedagogisk rådgivning og utdanning- og yrkesrådgivning. Rådgiverne i skolen skal blant annet hjelpe elever med å bli kjent med egne interesser og muligheter, og gjøre gode valg for sin egen læring og fremtid. For elevene er dette viktige ferdigheter i et livslangt læringsperspektiv.

En forskningsrapport fra januar 2015 viser at rådgiverne har et stadig økende omfang av utfordrende og komplekse oppgaver å utføre, samtidig som for lite ressurser er satt av til dette arbeidet. Det meste av tiden går til den sosialpedagogiske rådgivningen, og det gir lite rom for utdanning- og yrkesrådgivning.

Rådgivningstjenesten vil etter Utdanningsforbundets mening fungere best for elevene når den er lokalisert på skolen, og organisert som en del av skolens virke.