Derfor må vi ha en norm for lærertetthet

Elever i barneskolealder samlet rundt læreren som leser fra et ark, i klasserommet.

All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for barn og unge. Likevel får stadig flere elever undervisning i stadig større klasser.

Derfor står Utdanningsforbundet, elever (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) sammen om å kreve en lovfestet minimumsnorm for lærertetthet på skolenivå.

Det er en sentral politisk målsetting for norsk skole at alle elever har rett på likeverdig opplæring. En nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, forutsetning for å nå dette målet er at alle skoler har et minimum av lærerressurser som står i forhold til elevtallet.

I dag varierer lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom kommuner i samme KOSTRA-gruppe (sammenliknbare kommuner), og enda mer mellom skolene. Den store variasjonen i lærertetthet mellom sammenlignbare kommuner og mellom sammenlignbare skoler skyldes i noen grad forskjellig skolestruktur, men også ulikheter i politisk prioritering av grunnskolen.

Denne betydelige variasjonen i lærertettheten utfordrer det grunnleggende prinsippet i norsk skole om et likeverdig opplæringstilbud.


Den faktiske situasjonen

Sett under ett har Norge en relativ høy lærertetthet sammenliknet med andre land. Men den offisielle statistikken forteller bare deler av sannheten: Spredt bosetning med mange små skoler som må ha høy lærertetthet på grunn av reglene om organisering av undervisningen i årstrinn, trekker gjennomsnittstallene kraftig ned. I tillegg har Norge i større grad integrert elever med særskilte lærevansker i vanlig undervisning enn mange andre land.

Stadig flere elever går på skoler med mange elever per lærer. Det slår Utdanningsdirektoratet fast i et temanotat om lærertetthet, publisert i januar 2017. Det er særlig store skoler og store kommuner som har flere enn 20 elever per lærer.

Les Utdanningsdirektoratets temanotat "Hva vet vi om lærertetthet?"

Det finnes ingen landsoversikt over gruppe/klassestørrelsene på norske skoler. Men en kartlegging Respons Analyse foretok for Utdanningsforbundet blant skolelederne vinteren 2015 gir viktig informasjon om utviklingen: 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten – oppgir at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber.

Store klasser er særlig utbredt i videregående opplæring, her rapporterer hele 71 prosent av skolelederne at de har klasser med over 28 elever.


Den store undersøkelsen Respons Analyse foretok for Utdanningsforbundet blant lærerne i grunnskolen og videregående våren 2015 understreker disse funnene:

Her svarte 33 prosent – altså hver tredje lærer - at de har så store klasser at de i mindre eller liten grad får fulgt opp hver enkelt elev og gitt tilpasset undervisning. Og på spørsmålet om hvor mange elever de har hovedansvar for i klassene de har hoveddelen av undervisningen sin i, kom det fram følgende:

  • I barneskolen har 17 prosent av lærerne hovedansvar for 26 elever eller mer. Og fire prosent hovedansvar for 30 elever eller mer.
  • I ungdomsskolen har 52 prosent av lærerne hovedansvar for over 26 elever, mens 18 prosent – nesten hver femte lærer - har hovedansvar for over 29 elever. 12 prosent har 30 eller flere elever i klassene sine.
  • I videregående har 36 prosent av lærerne hovedansvar for 26 elever eller mer, mens åtte prosent har 31 eller flere elever i klassene.

Også Utdanningsforbundets undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående fra 2014 viser med all tydelighet at elevene rammes når kommunene kutter i lærerressursene:

  • Her oppgir snaut 30 prosent av lærerne at de har fått MYE mindre tid til hver elev de siste to årene, mens 42 prosent har fått NOE mindre tid.

Penger kommer ikke fram

Stortingsflertallet har erkjent at altfor mange elever går i altfor store klasser, og har i løpet av de siste åtte årene bevilget over fire milliarder kroner for å øke lærertettheten i grunnskolen. Samtidig viser statistikken i GSI (tall for grunnskolen) at lærertettheten i ordinær undervisning ikke ble høyere i samme periode.

Kommunene har brukt pengene til andre formål enn å redusere antall elever pr. lærerårsverk, slik hensikten har vært. Dette har skjedd uavhengig av om midlene er bevilget som en øremerket ordning, eller som en del av kommunenes frie midler. Ett av mange eksempler er Sarpsborg kommune, som i 2016 fikk over 7 millioner kroner i statlig tilskudd for å øke lærertettheten. Likevel er den redusert i kommunen.

Derfor går Utdanningsforbundet inn for en nasjonal minstenorm for lærertetthet, et gulv som alle skoler skal være sikre på at de har og kan basere seg på i langtidsplanleggingen.

Vår modell tar utgangspunkt i forholdet mellom samlet antall lærertimer og samlet antall elevtimer på den enkelte skole.Lærertimer til spesialundervisning, særskilt norskopplæring og oppdeling til samiske språkalternativer er ikke inkludert, heller ikke vikartimer.

Modellen vil gi den enkelte skole stor frihet til å fordele lærerressursene på ulike klasser og grupper ut fra faglig skjønn. Dette er en framtidsrettet modell som ivaretar moderne undervisningsformers krav til fleksibilitet. Den vil heller ikke være til hinder for at en kommune kan satse ekstra på skoler i ett eller flere områder av kommunen, slik en for eksempel har gjort i Oslo. Det eneste kravet er at minimumsnormen er ivaretatt på alle skoler i kommunen. (lenke til tallsak inn her)

Vår modell

Utdanningsforbundet mener at en nasjonal minstenorm for lærertetthet må gjelde på skolenivå. Med lærertetthet mener vi forholdet mellom gjennomsnittlig antall elevtimer og lærertimer til ordinær undervisning, også kalt for Gruppestørrelse 2. Vi mener det skal være

  • Maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn
  • Maksimalt 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn
  • Maksimalt 24 elevtimer per lærertime i studieforberedende program i VGO
  • Maksimalt 12 elevtimer per lærertime i yrkesfaglige program i VGO


Vårt forslag tilsvarer omtrent det garanterte minstenivået alle norske grunnskoler hadde inntil 1985, med noe forbedring for småskoletrinnet. Når vi hadde råd til en slik garantert lærertetthet for over 30 år siden, må vi ha råd til å gi norsk skole og norske elever det samme i dag.


Forslaget vil utløse rundt 3000 nye lærerstillinger, ifølge våre beregninger.

Les mer om vår modell her.

Hvorfor ikke kommunenivå?

Det viktigste argumentet mot en norm på kommunenivå er at den ikke vil løse hovedproblemet; at vi har altfor mange skoler med for store klasser/grupper. Den normale skolestrukturen i mange kommuner er mange små skoler med små klasser og noen få (ofte ungdomsskoler) med store klasser.

Samlet sett vil slike kommuner ligge godt under en norm på kommunenivå, og normen vil derfor ikke løse problemet med store klasser på de store skolene. En norm på kommunenivå gjør det også vanskeligere å kontrollere at kommunene har fått tildelt de ressursene de skal ha etter minstenormen for lærertetthet.


Andre viktige grunner til norm

• Tilpasset og likeverdig opplæring er viktige prinsipp i norsk skole. Det betyr at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elevs forutsetninger for læring, som kan variere mye mellom elevene i en klasse. Når hver tredje lærer melder at de har for store klasser til å kunne følge opp hver elev og gi god nok tilpasset opplæring, er det mange elever som ikke får den tette oppfølgingen de trenger og fortjener. Store klasser kan også gjøre det vanskeligere for elevene å oppnå sosial tilhørighet og trygghet i skolehverdagen.

• Det store omfanget av spesialundervisning:. I dag bruker samfunnet 10 milliarder kroner på spesialundervisning, ifølge anslag fra KD. De fleste synes å være enige om at omfanget av spesialundervisning i grunnskolen er for høyt, spesielt på de øverste trinnene. Behovet er nært knyttet til lærernes mulighet til å gi tilpasset opplæringen i den vanlige undervisningen. Blant Utdanningsforbundets rektormedlemmer er det stor enighet om at økt lærertetthet i ordinær undervisning vil redusere behovet for spesialundervisning på den enkelte skole. Videre mener 6 av 10 rektorer at økt lærertetthet på egen skole vil øke læringsutbyttet hos faglig svake elever, ifølge en undersøkelse i regi av Respons Analyse.

  • Foreldrene vil ha små klasser:

    Den folkelige kunnskapen på området er entydig: Når foreldre velger skole for sine barn, vil de oftest – når det er mulig – velge skoler med små grupper. Dette fordi de vet at sjansene øker for at barna deres blir sett og får den individuelle oppfølgingen de trenger. En fersk undersøkelse blant foreldre i regi av Respons Analyse understreker dette inntrykket: 89 prosent av norske foreldre med skolebarn mener at det er viktig for læringsutbyttet at elevene ikke går i for store klasser.
  • Lærerne vil ikke ha store klasser:

    Også den erfaringsbaserte kunnskapen peker i en retning. Det er få spørsmål i skolehverdagen lærerne er mer enige om enn sammenhengen mellom klassestørrelse og muligheten for å gjøre en god jobb. At store klasser gjør det vanskeligere å variere undervisningsmetodene og gi en mer praktisk innrettet undervisning er slått fast i flere medlemsundersøkelser som Respons Analyse har foretatt for Utdanningsforbundet. Blant annet sa 9 av 10 rektorer seg helt eller delvis enig i at økt lærertetthet på skolen de leder vil gjøre det lettere å bruke praktiske undervisningsmetoder.Bremser lærerflukt: Så mange som 3/4 av rektorene som besvarte en undersøkelse foretatt av Respons Analyse mener at økt lærertetthet på skolen de leder vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde gode lærere. Dette bekreftes av ulike undersøkelser blant lærere – også de som har sluttet i skolen og valgt seg andre yrker. En medlemsundersøkelse fra 2015 avdekker for eksempel at bare en av fire lærere vil jobbe til de er 67 år – og den viktigste årsaken til at de vil forlate skolen er for store klasser. Dette er alvorlig, med tanke på den betydelige lærermangelen som er varslet i årene fremover.

  • Kan bremse frafall:

    Forskningsrapporter har avdekket økte forskjeller mellom sterke og svake elever i norsk skole. Når skolen mislykkes i å utjevne sosiale ulikheter, bør tiltak som har vist seg å ha effekt for disse utsatte gruppene prioriteres. Forskning av høy kvalitet viser at det særlig er elever med de største læringsutfordringene som tjener på undervisning i mindre grupper. Spesielt gunstig effekt har mindre klasser for minoritetsspråklige elever, elever med foreldrene som har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene er ekstra utsatte for å bli læringstapere i norsk skole.

Støtte i forskningen

Kritikerne av å fastsette regler som setter tak på antall elever per lærer, viser ofte til forskning. Det er riktig at forskningen ikke er entydig for spørsmålet om klassestørrelse og læringseffekt. Men mye av denne forskningen tar utgangspunkt i elevresultater på smale kunnskapsområder, og lite er spesifikt på norske forhold. Det vises særlig til John Hatties forskningsoppsummering, og den er ikke så entydig som kritikerne vil ha det til. Blant annet fraråder han å øke klassestørrelsen fordi store klasser vil gi dårligere resultater

Nyere forskning, blant annet amerikanske oppsummeringer og svenske studier viser at små klasser gir bedre elevresultater, og at denne virkningen er varig.

En av de siste rapportene om forskningen på dette feltet , «Does class size matter» fra National Education Policy Center i USA, omtaler blant annet den ujevne metodiske kvaliteten på forskningen om klassestørrelse. Rapporten konkluderer med at forskningen viser at tallet på elever pr. lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes læring, spesielt for elevene som har det dårligste utgangspunktet for læring og som kommer fra fattige kår.

Les rapporten «Does class size matter» 

Les mer om forskningen på lærertetthet

Motargumentene

  • Et argument som ofte går igjen mot nasjonale minimumskrav for lærertetthet er at kommunesektorens økonomiske handlefrihet vil begrenses. Det kan være riktig. På den andre siden er det klart at dagens kommunale frihet ikke godt nok ivaretar en likeverdig skole.

    Alle regler i samfunnet bidrar til å begrense noens handlefrihet. Men regler fastsettes ofte for å fremme politiske målsettinger og prioriteringer; i dette tilfellet en god og likeverdig opplæring. Det må veies opp mot et mer ideologisk fundert ønske om kommunal handlefrihet.

  • En ressursnorm svekker ikke lokaldemokratiet: Motstanderne av en lovfesta norm for lærertetthet argumenterer gjerne med at en slik ordning vil innebære detaljregulering av kommunene og unødvendig begrensning av det lokale selvstyret. Det er feil.

    En minsteressursnorm for lærertetthet vil ikke detaljstyre hvordan kommunene og skoler organiserer undervisningen. Skolene vil fortsatt ha samme mulighet til å dele elevene i klasser og grupper ut fra pedagogiske behov, men det vil bli vanskeligere for kommuner og skoler å «spare» penger ved å redusere lærertettheten.

    Dermed hindrer man forskjellsbehandling av elever og urettferdighet som følge av store variasjoner i lærertetthet mellom skoler og kommuner.

  • En annen innvending mot nasjonale minstekrav til lærertetthet på skolenivå, er at tiltaket i hovedsak treffer skolene i de største byene der klassestørrelsen er størst – skoler som allerede har de beste resultatene.

    For det første er dette argumentet basert på et snevert syn på «resultater» - nemlig eksamenskarakterer og resultater på nasjonale prøver. For det andre vet vi at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn forklarer en betydelig del av deres prestasjonsnivå, resultatene gjenspeiler derfor ikke uventet den sosioøkonomiske fordelingen av befolkningen mellom periferi og sentrum.

    Vårt hovedpoeng er imidlertid at alle elever har rett til en likeverdig opplæring, og da må alle skoler være sikret et forsvarlig minstenivå av lærerressurser som står i forhold til elevtallet.

  • Lærermangel brukes også som argument mot en nasjonal minstenorm for lærertetthet. Men det finnes en stor reservestyrke av lærere å ta av. 37 000 lærere jobber i dag utenfor skoleverket, mange av dem forlot skolen fordi de følte tida ikke strakk til.

    Økt lærertett er i seg selv et tiltak for å få flere lærere tilbake til skolen - og for å få flere lærere til å stå lenger i jobb.

    Les mer om hvordan man kan rekruttere og beholde flere lærere i skolen