Strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 2016–2019

Brosjyre

Strategisk plan er, sammen med «Vi utdanner Norge» styringsdokument for sentralstyrets arbeid og det politiske arbeidet i alle ledd i organisasjonen.

Publisert 21.08.2018

Strategisk plan 2016–2019

Strategiske satsinger for perioden 01.08.2018–31.12.2019

Dette er en strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 2016–2019. Planen er, sammen med dokumentet fra landsmøtet i 2015, Vi utdanner Norge, styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Planen er ment å favne hele fireårsperioden, men blir revidert og justert årlig. De strategiske satsingene strekker seg i utgangspunktet over ett år, fra 1. august til 31. juli.

I noen tilfeller vil satsinger strekke seg over et lengre tidsrom. Det vil bli vurdert i forbindelse med de årlige rulleringene av planen i sentralstyret.

Formålet med planen er å bidra til å styrke det politiske arbeidet i organisasjonen ved å gjøre det mer målrettet og strategisk. Skal vi lykkes med det, må planen være et levende dokument som blir brukt i hele organisasjonen. Denne strategiske planen må konkretiseres gjennom handlingsplaner utviklet i ulike ledd i organisasjonen.

I dokumentet Vi utdanner Norge finner vi alle innsatsområdene landsmøtet i 2015 forpliktet organisasjonen til å jobbe med. I strategisk plan gjør vi strategiske vurderinger og prioriteringer og legger til rette for en målrettet og koordinert innsats. Det innebærer at vi vil finne igjen få av innsatsområdene fra Vi utdanner Norge som satsinger i en strategisk plan. De fleste innsatsområder vil gå inn som en del av hele organisasjonens ordinære arbeid.

Satsingene i planen er et uttrykk for hva sentralstyret vurderer som særlig strategisk viktig å sette inn en ekstra innsats på i det kommende året.

Det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet foregår ikke i et vakuum der vi kan planlegge strategiske handlinger og regne med å få fullt gjennomslag.

Til det er terrenget vi opererer i for ulendt. Vi må forholde oss til tunge aktører utenfor oss som gjør sine strategiske valg, som ikke alltid er sammenfallende med våre. Vi må ha evne til å handle i et slikt terreng, og da må det finnes nødvendig handlingsrom i våre strategiske planer.

En god strategisk plan vil kunne hjelpe oss til å sette dagsordenen også når omgivelsene er uoversiktlige. Noen av de politiske omgivelsene som har konsekvenser for vårt arbeid, går fram av kapittelet Det politiske landskapet.

På samme måte som Vi utdanner Norge er strategisk plan delt inn i fire hovedområder. Det er ment å favne bredden i arbeidet vårt og samtidig gi en tematisk inndeling. Det er viktig å understreke at områdene henger sammen og i stor grad må jobbes med i sammenheng. Området Organisasjonen i utvikling er i en særstilling ved også å være en forutsetning for å lykkes på de øvrige områdene. Det er ved å utvikle og endre organisasjonen at vi kan nå politiske målsettinger.

De innledende tekstene i hvert hovedområde er ment å utdype og bygge opp under de strategiske satsingene.

I meldingen til landsmøtet i 2019 vil det bli rapportert om gjennomføringen av strategisk plan. Meldingen må i tillegg fange opp arbeidet med alle innsatsområdene i landsmøtedokumentet Vi utdanner Norge.

Det politiske landskapet

Utdanningsforbundet skal medvirke til at norsk utdanning er best mulig for alle barnehagebarn, elever og studenter, og at lærerprofesjonen har gode lønns- og arbeidsvilkår. Disse overordnede målene og andre mål som vi jobber mot på vegne av våre medlemmer, må alltid sees i lys av samfunnets utvikling rundt oss. Veien til våre mål kan måtte endres etter hvert som det politiske landskapet endrer seg.

Internasjonale trender

Det finnes knapt noen del av norsk utdanning eller samfunnsutvikling som ikke påvirkes av internasjonale forhold. Globaliseringen ruller videre og gjør tankegods, tjenester og varer stadig mer mobile. Samtidig ser vi nå en tendens til proteksjonisme og bygging av nye tollbarer.

En av trendene som kan få stor betydning for oss, er den økende kommersialiseringen, med stadig flere kommersielle undervisningstilbud og tjenester i både rike og fattige land. De nye internasjonale investerings- og handelsavtalene kan med tiden også få stor innvirkning – ikke bare på våre medlemmers arbeidsforhold, men på helse, miljø og samfunnet som helhet.

Andelen fagorganiserte er fortsatt på vei nedover på verdensbasis. Organisasjonene i utdanningssektoren er ikke direkte rammet av denne nedgangen, men den kan på lengre sikt få betydning for profesjonsorganisasjonenes gjennomslagskraft, forholdet mellom partene i arbeidslivet og vår forståelse av demokrati og solidaritet.

Teknologiske endringer vil både fjerne og skape jobber og påvirke arbeidsprosessene i nær sagt alle yrker. Gjennom automatisering og digitalisering vokser mulighetene for å dele kunnskap og kompetanse, samtidig som flere får en løsere tilknytning til både utdanningen og arbeidslivet. Formidlingstjenester på nett gjør det mulig å innta rollen som lærer uten å ha formelle kvalifikasjoner, og studentene trenger aldri å møtes. Vi blir nå utfordret på hvordan vi kan bruke digitaliseringen til å styrke utdanningen, samtidig som vi ivaretar behovet for felles møteplasser, gode relasjoner og fellesskap.

Det grønne skiftet – overgangen til en mer klimavennlig og bærekraftig verden – innebærer både en teknologisk omstilling og en endring av vante handlingsmønstre. Denne omstillingen vil kreve ny tverrfaglig kunnskap og kompetanse, og lærerprofesjonen vil derfor ha en viktig rolle å spille. Det grønne skiftet kan også by på økonomiske innstramminger på kort sikt for å sikre en god levestandard og trygghet på lang sikt.

Sprikende syn på utdanning

Bærekraftmålene, som også norske myndigheter har forpliktet seg til, vil danne rammen for politikkutvikling i årene som kommer, både nasjonalt og internasjonalt. Bærekraftmål nummer fire omhandler utdanning og er både et mål i seg selv og en forutsetning for å oppnå de andre målene. Som profesjonsutøvere og som en del av fagbevegelsen er vi forpliktet til å bidra i arbeidet med å oppnå bærekraftmålene.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og omstilling kan komme til å påvirke utviklingen av framtidige fag og kanskje også styrke en mer helhetlig tilnærming til utdanning. Det vil i så fall gå hånd i hånd med den økende forståelsen for et bredt kompetansesyn som nå vokser fram. Både internasjonalt og nasjonalt snakkes det om kreativitet, samarbeid og sosial og emosjonell kompetanse, og flere land ser ut til å være på vei bort fra en snever vektlegging av grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette er positivt, men vi må samtidig være på vakt mot uttrykte ønsker om å måle og rangere personlige egenskaper.

OECD mener at sosial og emosjonell kompetanse kan måles på samme måte som kognitive ferdigheter, og det jobbes også med å utvide de kompetanser som skal måles innenfor både PISA og PIAAC.

Synet på utdanning utvikler seg i ulike retninger. Samtidig som mange støtter utdanningens brede samfunnsmandat, mener andre at utdanningen først og fremst skal fylle arbeidslivets eller næringslivets behov. Vi ser også en fortsatt sterk tro på tallfesting, måling og resultatstyring.

Barnehagebarn, elever og studenter må forholde seg til mange ulike forventninger, planer og mål. Summen av en lang rekke uttalte krav kan for mange bli vanskelig. Barn og unge må møtes av kompetente fagfolk i det faglig-administrative støttesystemet og ellers i lærerprofesjonen.

Det er en voksende uro for barn og unges psykiske helse. Fra fagmiljøene blir det rapportert om en økning i psykiske lidelser i denne gruppen, blant annet viser NOVAs årlige undersøkelse blant norsk ungdom (Ungdata) dette. Også de politiske miljøene er bekymret for utviklingen og leter etter årsaker og tiltak. Det er vår profesjon som er tettest på barn og unge, også på de som sliter. Det gir oss et ekstra ansvar for å delta i debatten om dette, med vår kompetanse.

Bedring i økonomien

En viktig forutsetning for at vi skal ha gode barnehager og skoler, er en solid økonomi. Her har Norge vært gjennom en periode med klare utfordringer. Innstramminger i petroleumsindustrien, hovedsakelig på grunn av lavere oljepris, har gitt økt arbeidsledighet. Nå er det klare tegn til bedring i økonomien. Oljeprisen er på vei oppover, og arbeidsledigheten synker. Samtidig er det varslet stigning i rentene de nærmeste årene. Mange økonomer forventer likevel bedre tider for norsk økonomi.

I regjeringens perspektivmelding, publisert våren 2017, sies det imidlertid at handlingsrommet i finanspolitikken de neste 10–15 årene vil være langt mindre enn det vi har vært vant til. Det vises blant annet til at oljeprisen vil holde seg relativt lav, at avkastningen til Statens pensjonsfond ikke vil vokse som før, og at en eldre befolkning vil føre til at det blir færre skattebetalere til å dekke en stadig større regning for pensjoner, helse- og omsorgstjenester. «Inntektene må opp eller utgiftene ned», skriver regjeringen.

Disse økonomiske utsiktene kan føre til en sterkere styringsiver hos politikerne, og det kan bli ekstra viktig å være tett på de politiske miljøene. Det kan for eksempel komme ulike former for krav om effektivisering. Mer effektiv drift er en viktig intensjon bak utviklingen mot større og færre enheter som vi ser i både forvaltningsreformen og strukturendringene i høyere utdanning.

Politisk usikkerhet

Både i Europa og USA ser vi tendenser til økt nasjonalisme og mer innadrettet politikk. Noen land i Europa, som Polen og Ungarn, går i en autoritær retning. Samtidig har spenningen økt.

Et lite land som Norge er sårbart for uro i verden rundt oss. Økt proteksjonisme kan ramme økonomien vår, og vi kan bli påvirket av økt fremmedfrykt, diskriminering og skarpere fronter i politikken. I en slik situasjon vil det være viktig å hegne om menneskeverdet og demokratiske verdier som ytringsfrihet og åpenhet. Vi må ta vare på den viktige tilliten som finnes i det norske samfunnet. Utdanningssystemet vil spille en viktig rolle i denne sammenhengen.

Vi berøres også av en større debatt om fakta og vitenskap. Politikk og akademia har til dels vært i konflikt, og vi har fått begrep som «alternative fakta». Akademikere verden over har reist seg for å forsvare vitenskapens rolle. Dette er en viktig debatt også for lærerprofesjonen.

Kommunevalg 2019

Høsten 2019 er det kommunevalg. Utdanningsforbundet i alle ledd har påvirkningsmuligheter gjennom kontakt med lokale, regionale eller sentrale politikere i programarbeid og senere i valgkampen. Som partipolitisk uavhengig organisasjon skal vi ha rollen som eksperten i midten og jobbe for en best mulig politikk i alle partier. Vi må bygge på etablerte relasjoner, samtidig som vi søker nye veier for innflytelse. Et valgår gir oss et spillerom til å fremme våre saker og skape et større engasjement rundt disse. Det vil være viktig å ta vare på.

Kvalitet og profesjonsutvikling

Utdanningsforbundet skal være en pådriver for god utdanning og for at våre medlemmer får de vilkårene som er nødvendige for å realisere de brede utdanningsmandatene for barnehagen, skolen og høyere utdanning. Utdanningsforbundet skal være tydelig på hva som videreutvikler norsk utdanning til beste for barn, unge og voksne.

Forståelsen av hva som er god utdanning, påvirker politikernes prioriteringer og får store konsekvenser for våre medlemmers arbeidshverdag og den utdanningen som tilbys. Mange av våre medlemmer har opplevd at den politiske styringen – lokalt, nasjonalt og internasjonalt – er blitt for omfattende og detaljert, og at verdier og kunnskap som er sentrale for profesjonen, er blitt satt under press. Våre medlemmer i barnehagen, skolen, høyere utdanning og i det faglig-administrative støttesystemet har i for liten grad blitt hørt i spørsmål om utdanningenes innhold. Kampen for det profesjonelle handlingsrommet har derfor lenge vært viktig for Utdanningsforbundet.

I det siste har vi opplevd en positiv utdanningspolitisk dreining. Flere utdanningsfaglige aktører og politikere sier at profesjonen må gis større myndighet og innflytelse for å ivareta et bredt samfunnsmandat og kunnskapssyn. Vi hører oftere fra eksternt hold at man må lytte til profesjonen, at utviklingen av barnehagen og skolen må preges av tillit mellom alle aktørene og at ansvaret for valg av metode og virkemidler må gis til dem som er utdannet for å kunne ta det ansvaret.

Dette er langt på vei en seier for Utdanningsforbundet og dermed for profesjonen, men også en klar oppfordring om å ta ansvar. Den må vi gripe om seieren skal få reell betydning for barnehagen, skolen, det faglig-administrative støttesystemet og høyere utdanning.

Arbeidet med fagfornyelsen er nå inne i en viktig fase. Stortinget har gitt klare signaler om at myndighetene må samarbeide tettere med lærerorganisasjonene, anerkjenne lærerprofesjonens fagkunnskap og sikre at profesjonen er godt involvert i arbeidet med fornying av læreplanene. Denne oppfordringen ser vi i nær sammenheng med pågående arbeid med ny struktur og påfølgende læreplanprosesser innen yrkesfagene i videregående opplæring, men også arbeidet med å realisere ny rammeplan for barnehagen og en helthetlig utvikling av lærerutdanningene.

Profesjonens handlingsrom og innflytelse på utvikling av utdanningens innhold får viktig støtte i politiske vedtak, men realisering av vedtakene vil i hovedsak handle om hva lærerprofesjonen selv gjør, og hva Utdanningsforbundet gjør. Skal vi lykkes i å ta det rommet som vi nå blir forespeilet, må vi alle ta ansvar og delta aktivt, både i det politiske arbeidet og i de faglige vurderingene vi gjør, knyttet til viktige utdanningspolitiske prosesser. Som en stor og landsdekkende organisasjon må vi jobbe slik at vi på beste måte får hentet ut de store faglige og politiske ressursene vi samlet sett har.

Vi må bidra til gode og utviklende prosesser. Lykkes vi i dette arbeidet, forsterker vi tilliten til profesjonen og eget forbund.

Strategisk satsing for 2018/2019:

  • Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

Styring, ledelse og partssamarbeid

Den seneste tiden har det vært økende politisk oppmerksomhet knyttet til at styringssystemer i sterkere grad skal bygge lærernes kompetanse og erfaring og hvor lærernes profesjonelle handlingsrom skal sikres. Dette kan sees i forlengelse av Lærerrolleutvalget som understreket profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god utdanning.

Stortinget har bedt regjeringen sette ned et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Høsten 2017 ble det satt ned et ekspertutvalg som blant annet skal skaffe et kunnskapsgrunnlag som øker forståelsen for barnehagelærerens rolle og profesjonsfellesskap. Også styrerens rolle og betydning for det pedagogiske arbeidet skal vurderes.

Ekspertutvalget skal levere sin rapport 1. desember 2018. Innføring av minstenorm for lærere og ny og sterkere barnehagelærernorm vil styrke den profesjonsfaglige innflytelsen i sektoren.

Fagfornyelsen i grunnopplæringen, Opplæringslovutvalgets gjennomgang av regelstyringen i utdanningssektoren og Lied-utvalgets gjennomgang av videregående opplæring skaper muligheter for å endre måten det styres på både nasjonalt og lokalt. I oppfølgningen av rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med særskilte behov vil organisering og styring av tjenestene stå sentralt.

For Utdanningsforbundet er det avgjørende å ha tillitsvalgte, ledere og medlemmer som kan ta utfordringen som er gitt til å delta i å endre styrings- og vurderingssystem på nasjonalt og lokalt nivå i tråd med vår politikk. I implementeringen av rammeplanen for barnehagen må profesjonen spille en sentral rolle og vise hvordan og hvorfor metodeansvaret må ligge hos barnehagelærerne.

I forbindelse med oppfølgning av «Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» er Forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling etablert. Utdanningsforbundet vil være pådriver for at lærerprofesjonen får en avgjørende rolle i utviklingen av innholdet i lærerutdanningen og i den regionale kompetanseutviklingsmodellen.

Strategisk satsing for 2018/2019:

  • Vi skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen.

Lønn og arbeidsvilkår

Den nye pensjonsreformen som innebærer at alle må stå lenger i jobb for å få samme pensjonsnivå som tidligere, aktualiserer landsmøtevedtaket fra 2015 om å arbeide for helsefremmende arbeidsforhold og et inkluderende arbeidsliv, for at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder. Hele organisasjonen både lokalt og sentralt må arbeide for at våre medlemmer har arbeidsforhold som gjør det reelt mulig å ha en lengre yrkeskarriere.

Mange medlemmer opplever det krevende å stå i arbeid der de daglige arbeidsoppgavene er så omfattende at de ikke får mulighet til å utføre arbeidet i tråd med lovpålegg og forventninger til egen profesjonsutøvelse. Dette er en situasjon som øker mulighetene for å bli «utbrent» før tiden, og et resultat kan være at en ikke makter å stå i yrket til ordinær pensjonsalder.

Utdanningsforbundet vil arbeide for arbeidstidsordninger som tar hensyn til medlemmenes ulike behov i ulike faser av livet. Det er krevende å være nyutdannet og uerfaren i møte med en hektisk arbeidshverdag i tillegg til å stå i etableringsfasen av eget liv.

Mange nyutdannede velger å skifte yrke i denne fasen fordi de opplever at arbeidspresset blir for stort. Et slikt arbeidspress er lite forenlig med å stå lenger i jobb. Samtidig må det legges til rette for en god seniorpolitikk. Alle må ha et arbeidsmiljø som gir overskudd til å mestre hverdagens krav uansett hvilken fase i livet eller yrkeslivet en befinner seg i. Arbeidsmiljøet skal være helsefremmende.

Et helsefremmende arbeidsmiljø handler ikke bare om å forebygge helseskade. Det handler også om aktiv medvirkning og mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom hele yrkeslivet. Arbeidstidsordningene og god praktisering av disse er en vesentlig faktor for meningsfull yrkesutøvelse. Sentralt må det gjennom forhandlinger arbeides for arbeidstidsordninger som gir mulighet for autonomi og handlingsrom i en krevende arbeidshverdag, mens det lokalt må arbeides for en praktisering av ordningene som på best mulig måte ivaretar dette.

Det må også legges bedre til rette for kompetanseutvikling, videreutdanning og for egen utvikling gjennom hele yrkeslivet, også for de over 60 år. Et sterkere profesjonsfellesskap som bygges innenfra og baseres på en felles yrkesetikk, bidrar også til en faglig og sosial tilhørighet som virker helsefremmende. Organisasjonen må bruke de virkemidler som ligger i gjeldende avtaler og lovverk som blant annet IA-avtalen og arbeidsmiljøloven, men det må også arbeides for nødvendige endringer i lov og avtaleverk. Vi må ha et arbeidsliv som muliggjør en lang arbeidskarriere, samtidig må kampen for gode tidligpensjonsordninger for de som må forlate yrket tidlig, fortsette.

I de neste årene vil mange lærere nå pensjonsalder. Samtidig er grunnskolelærerutdanningene utvidet til fem år, noe som fører til et år uten nyutdannede. Det vil bli krevende å rekruttere nok kvalifiserte lærere de neste årene. Barn og unge har rett til å møte en kvalifisert lærer. Det må være vårt utgangspunkt for rekrutteringspolitikken. Skal vi oppnå det, må både lønns- og arbeidsvilkårene legge til rette for økt rekruttering. Samtidig må arbeidsgiver mer aktivt bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere.

Strategiske satsinger for 2018/2019:

  • Vi skal arbeide for arbeidsvilkår, arbeidstidsordninger og livsfasetiltak som gjør det reelt mulig å stå lenger i jobb.
  • Vi skal arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som sikrer økt rekruttering til læreryrket.

Organisasjonen i utvikling

Utdanningsforbundet skal være det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet for fagpersoner i utdanningssektoren, både for dagens og framtidens lærere. Skal vi lykkes med dette, kreves det at medlemmene føler seg ivaretatt både som arbeidstakere og profesjonsutøvere, og at de har en stemme inn i organisasjonsdemokratiet. Dette er utgangspunktet for alt arbeid med organisasjonsutvikling.

Utdanningsforbundet har tradisjonelt vært innrettet på å ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser, som lønn og arbeidsvilkår. Store deler av tillitsvalgtopplæringen har også handlet om dette. Vi skal fortsatt være en sterk fagforening på dette området.

De siste årene har Utdanningsforbundet vært opptatt av å utvikle og styrke profesjonen. En sentral del av dette arbeidet har vært å kreve innflytelse og ta større ansvar for utviklingen av og innholdet i barnehage, skole og profesjon. Vi har kommet et stykke på vei. Innflytelsen vår på områder som ramme- og læreplanutvikling og på viktige profesjonsvilkår, er styrket. Skal vi komme lenger, må profesjonsfaglige spørsmål, og det lærerrollerapporten kaller «profesjonalisering innenfra» få en større plass i det daglige arbeidet. Utdanningsforbundet er og skal være en viktig drivkraft i denne utviklingen.

Det er reist spørsmål om dagens organisasjon fullt ut er tilpasset de nye utfordringene. Vår oppgave blir å sette organisasjonen i stand til å ta et større profesjonsansvar. Det vil kreve aktiv organisasjonsutvikling og engasjerte medlemmer i hele organisasjonen. Ikke minst er det viktig å gjøre organisasjonen relevant og attraktiv for unge medlemmer. Vi må også legge til rette for og oppmuntre dem til å ta på seg tillitsverv.

Arbeidet for å få til dette er i gang, blant annet med et målrettet arbeid for å styrke arbeidsplasstillitsvalgte og klubben. Dette arbeidet må sees i sammenheng med ambisjonen om medlemsengasjement på arbeidsplassen.

Strategisk satsing for 2018/2019

  •  Vi skal videreutvikle organisasjonen for å kunne ta et større profesjonsansvar.