Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017–2019

Fra en eng med ville blomster og gress fulle av duggdråper.
Utdanningsforbundets handlingsplan for klima og bærekraftig utvikling. Foto: Tanya Pedersen Nymo

Den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, innebærer forpliktelser for alle land, og forutsetter at man intensiverer arbeidet med det grønne skiftet.

Last ned: Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017–2019

Sentralstyret vedtok handlingsplanen i sitt møte i mars 2017.

Varighet

Handlingsplanen gjelder for perioden fra og med 2017 til og med 2019.

Utdanningsforbundets engasjement

Handlingsplanen er utarbeidet på bakgrunn av følgende politikk nedfelt i «Vi utdanner Norge» vedtatt på landsmøtet 2015:

«Miljø- og klimaendringar krev satsing på utdanning og forsking. Utdanningsforbundet meiner at ein arbeidsstyrke med høg fagleg kompetanse og med sterkt utvikla ansvar for miljøet er ein viktig føresetnad for at samfunnet skal kunne handtere miljø- og klimautfordringane.

Utdanningsforbundet skal vere ein premissleverandør når det gjeld kunnskapsformidling, haldningar og åtferd. Utdanningsforbundet vil arbeide for å oppnå mål innanfor klima- og miljøspørsmål ved å påverke nasjonale styresmakter, arbeidsgjevarar, samarbeidspartnarar og gjennom internt arbeid i eigen organisasjon.»

«Likeverd, sosial utjevning, demokrati og kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser må være omdreiningspunktet i alle endringer i utdanningssystemet.»

«Utdanning skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.»

Handlingsplanen bygger i tillegg på politikk i sammenslutninger som Utdanningsforbundet er en del av:

Unio har vedtatt at utvikling av et mer klimavennlig samfunn er et av Unios satsingsområder. Fagbevegelsen har et ansvar for å bidra til omstilling og har et stort potensial for påvirkning. Kampen mot klimaendringer må først og fremst føres kollektivt. Unio vil arbeide for at klimaspørsmål blir en del av partssamarbeidet sentralt og lokalt (Unios klimapolitikk, vedtatt 7. desember 2015).

Education International (EI) legger til grunn at en rekke internasjonale avtaler har anerkjent at utdanning for bærekraftig utvikling er nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling. I et vedtak fra verdenskongressen i 2015 sier EI at utdanning må ha en tydelig rolle i alle handlingsplaner, programmer og aktiviteter som skal bygge opp under en bærekraftig utvikling. EI understreker at alle må ha mulighet til å utvikle kunnskap, kompetansen, verdier og holdninger som er nødvendig for å bidra til bærekraftig utvikling. EI oppfordret medlemsorganisasjonene til å integrere utdanning for bærekraftig utvikling i fagforeningsarbeidet (Education for sustainable development, 7th World Congress 2015).

Utdanningsforbundets ansvar i en tid med omstilling

Den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, forplikter alle land til å sørge for at temperaturøkningen på jorda ikke skal overstige 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og landene lovet å strekke seg etter et mål om kun 1,5 grader temperaturstigning. Dette forutsetter at man må intensivere arbeidet med det grønne skiftet – den omstillingsprosessen som sikrer en mer bærekraftig bruk av ressurser og en overgang fra fossile til klimavennlige energiløsninger.

Slik omstilling krever kunnskap og kompetanse, og lærerprofesjonen og utdanningssystemet spiller en viktig rolle. Lærerprofesjonens samfunnsmandat er å sørge for læring, utvikling og danning av barn, unge og voksne. Gjennom dette arbeidet er lærerprofesjonen med på å forme morgendagens samfunn.

FNs bærekraftsmål som ble vedtatt høsten 2015 tar sikte på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene er universelle mål som forplikter Norge og som skal være retningsgivende for den nasjonale politikkutformingen. Bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre alle en god utdanning, og i et av underpunktene heter det at verdens stater er forpliktet til å «sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling (…)».

Utdanningsforbundet vil arbeide med å begrense klimaendringene og sikre en mer bærekraftig utvikling innenfor tre overordnede områder:

  • Utdanning for bærekraftig utvikling
  • Arbeidsliv
  • Egen organisasjon

Utdanningsforbundet vil i perioden 2017–2019 særlig vektlegge arbeidet med å fremme utdanning for bærekraftig utvikling. Som den største fagforeningen i utdanningssektoren og en sentral utdanningspolitisk aktør, vil Utdanningsforbundet være en pådriver for at lærerprofesjonen formidler kunnskap og verdier knyttet til bærekraftig utvikling. Samtidig skal Utdanningsforbundet bidra som samfunnsaktør, og jobbe for en rettferdig omstilling av samfunnet. Tillitsvalgte skal settes i stand til å arbeide med temaet. Utdanningsforbundet skal gjennomføre tiltak i egen organisasjon.

Utdanning som forutsetning for bærekraftig utvikling

Utdanning er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Utdanning for bærekraftig utvikling er et etablert begrep, og tiåret fra 2005–2014 var FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling. Den grunnleggende definisjonen av begrepet bærekraftig utvikling ble gjort kjent gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) i rapporten «Our common future» fra 1987:

«Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov.»

Siden har begrepet fått en rekke ulike definisjoner der innholdet varierer mye. I regjeringens stortingsmelding om skolen i 2016 ble det lagt vekt på tre dimensjoner ved bærekraftig utvikling: sosiale, miljømessige og økonomiske forhold.

I de fleste definisjoner av bærekraftig utvikling vil verdier stå sentralt. Solidaritet er en sentral verdi. Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. De har dårligst mulighet til å gjøre noe med endringene, og de har bidratt minst til å forårsake dem. I mange land er det kvinner som rammes hardest av klimaforandringer. Solidaritet innebærer også at det blir tatt hensyn til kommende generasjoner. Verdispørsmål vil være en naturlig del av barnehagens og skolens arbeid med bærekraftig utvikling.

Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer også å utvikle kompetanse til å se fenomener i sammenheng, og til å analysere problemstillinger i et tverrfaglig perspektiv. Barn, unge og voksne trenger kunnskap om klimaendringer og andre miljøproblemer. De må kjenne til årsaker, følger og omfang samt hvilke muligheter som finnes for å hindre, redusere eller løse problemene. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer at barn og unge blir i stand til å belyse temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økologisk og en økonomisk synsvinkel. På grunn av kompleksiteten i slike spørsmål må opplæringen fremme evne til kritisk tenkning og problemløsning.

Vi forholder oss til flere ulike aspekter når vi knytter utdanning og bærekraftig utvikling sammen:

  • Utdanning om bærekraftig utvikling, om den relevante fagkunnskapen.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling, i den forstand at barn og unge skal settes i stand til å leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig.
  • Utdanning i miljøet, ved at nærområdet eller verden utenfor utdanningsinstitusjonen brukes som læringsarena
  • Utdanning som bærekraftig utvikling, ved at barnehagen eller skolen blir en læringsarena som bidrar til bærekraft i praksis, for eksempel i valg av transportmidler eller avfallshåndtering og ved at elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Utdanning for bærekraftig utvikling blir en syntese av overordnede verdier, spesifikk fagkunnskap, tverrfaglige tilnærminger og faktisk handling. En viktig utfordring blir å etablere strukturer og rammeverk som kan gi kontinuerlig faglig støtte til barnehager og skoler på alle disse nivåene.

Innsatsområder 2017–2019

I inneværende landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet prioritere følgende innsatsområder i arbeidet med klima og bærekraftig utvikling:

Utdanning for bærekraftig utvikling

Utdanningsforbundet skal arbeide for å sikre at utdanning for bærekraftig utdanning er et sentralt tema i lære- og rammeplaner. De kommende årene vil læreplanverket for skolen gjennomgå en fornyelsesprosess. Hensikten med denne fornyelsen er å legge til rette for dybdelæring og å motvirke fagtrengsel og overflatisk læring der elevene ikke får mulighet til å sette det de lærer inn i en større sammenheng. Det er også et tydelig ønske både fra profesjonen og Stortinget om å fremme en bredere forståelse av danning og utdanning. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å definere tre tverrgående temaer som skal gjenspeiles i opplæringen. Bærekraftig utvikling er utpekt som et av disse tre temaene.

Rammeplanen for barnehagen skal også fornyes. Høsten 2016 la regjeringen fram et forslag til ny rammeplan som etter planen skal tas i bruk høsten 2017. I Regjeringens forslag blir bærekraftig utvikling vektlagt som en del av «Barnehagens verdigrunnlag», og et av barnehagens fagområder kalles «Natur, miljø og teknologi».

I lærerutdanningene er det utarbeidet nye retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og PPU-A hvor det er lagt vekt på at utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Arbeide for at beskrivelsene av utdanning for bærekraftig utvikling i læreplaner og rammeplaner tar utgangspunkt i en definisjon av begrepet som er formålstjenlig og faglig kvalitetssikret.
  • Arbeide for at utdanning for bærekraftig utdanning blir et sentralt tema i den kommende fornyelsen av læreplanverket for skolen, inkludert arbeidet med generell del av læreplanen og arbeidet med å definere fagenes formål og kjerneelementer.
  • Arbeide for at utdanning for bærekraftig utvikling blir en integrert og sentral del av den nye rammeplanen for barnehagen.
  • Arbeide for at lærerutdanningene skal kunne kvalifisere studentene til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema, samt gi lærere og ledere etter- og videreutdanning i temaet.
  • Spre kunnskap om og skape engasjement for utdanning for bærekraftig utvikling gjennom å dele ut Utdanningsforbundets klimapris og gi omtale til klimaprisvinnerne.

Arbeidsliv

Å realisere et bærekraftig samfunn krever store omstillinger for samfunnet. Utdanningsforbundet har en viktig rolle som ansvarlig samfunnsaktør og skal bidra til at tiltak blir satt ut i livet. For å skape et grønnere samfunn, vil Utdanningsforbundet samarbeide med andre aktører. Klima og bærekraftig utvikling bør i større grad inngå som en del av trepartssamarbeidet, og gjennom partssamarbeidet i arbeidslivet kan omstillinger initieres. For Utdanningsforbundet og alliansepartnere er det viktig at disse omstillingene foregår på en rettferdig måte.

Tillitsvalgte og verneombud bør sammen med lokale myndigheter og ledelsen ved den enkelte arbeidsplass gå inn for å velge miljøvennlige og bærekraftige løsninger innen transport, energi, avfall og innkjøp.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Utrede muligheter for å gjøre klimaspørsmål til en del av trepartssamarbeidet.
  • Arbeide for at medbestemmelse gjennom hovedavtalene i større grad skal inkludere samarbeid om klima- og miljøvennlige tiltak.
  • Drøfte tariffavtaler som virkemiddel for bærekraftig utvikling sammen med øvrige Unio-forbund.
  • Oppdatere informasjonsmateriell om hvordan man bidra til klimavennlige handlinger på arbeidsplassen.

Egen organisasjon

For at Utdanningsforbundet skal kunne nå sine mål i handlingsplanen må tillitsvalgte på ulike nivåer ha nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne arbeide med temaet. Derfor må det legges til rette for skolering av tillitsvalgte slik at tillitsvalgte på alle nivåer kan arbeide med utdanning for bærekraftig utvikling.

Arbeidet med klima og miljø innebærer også at Utdanningsforbundet stiller krav til egen organisasjon. Som et ledd i dette er Utdanningsforbundets sentrale sekretariat miljøsertifisert.

I inneværende periode skal Utdanningsforbundet:

  • Gjøre arbeid for bærekraftig utvikling til en integrert del i tillitsvalgtopplæringen.
  • Revidere retningslinjene for forvaltning av Utdanningsforbundets ulike fond slik at også klima og bærekraftig utvikling blir tatt hensyn til.
  • Arrangere kurs om klima og bærekraftig utvikling for medlemmer og tillitsvalgte.
  • Arbeide for at Utdanningsforbundets fylkeskontorer tilfredsstiller kravene til miljøsertifisering.