Forskning for praksis og profesjon

Forskning for praksis og profesjon inneholder Utdanningsforbundets forskningspolitikk. Foto: Astrid Moen Sund

«Forskning for praksis og profesjon» er Utdanningsforbundets forskningspolitikk.

Lærerprofesjon med solide og oppdaterte kunnskaper

I vår profesjonsutøvelse møter den praktiske kunnskapen den forskningsbaserte utdanningen. Godt lærerarbeid er forankret i både forskning og erfaring. I det ligger at alle lærergruppene skal kjenne til forskning på sine områder. Vi utvikler vårt kunnskapsgrunnlag ved å systematisere og reflektere over praktiske erfaringer vi har gjort, og sammenholde erfaringene med aktuell forskningskunnskap.

Utdanningsforbundets forskningspolitikk tar utgangspunkt i «Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet», der det blant annet heter: «Utdanningsforbundet vil videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap.»

Utdanningsforbundets forskningspolitikk

For lærergruppene er solid faglig og pedagogisk kunnskap en forutsetning for profesjonalitet i yrkesutøvelsen. Som profesjon må vi ta ansvar for vår egen kunnskap og medvirke til at ny og relevant kunnskap utvikles, formidles og tas i bruk. Profesjonens faglige argumenter må bygge på både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Profesjonen må samtidig møte forskning med en analytisk og kritisk holdning.

Det er avgjørende at Utdanningsforbundet søker økt innflytelse på og bidrar til den forskningsmessige utviklingen som er relevant for medlemmenes yrkesutøvelse. Med utgangspunkt i Utdanningsforbundets grunnlagsdokumenter «Verdier og prinsipper», og «Morgendagens barnehage og skole», blir Utdanningsforbundets forskningspolitikk her presentert. Teksten er organisert i tre hoveddeler: 1) kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, 2) prioriterte forskningsområder for perioden 2012–2020 og 3) vilkår for forskning. Dokumentet er oppdatert februar 2018.

I dette dokumentet benyttes betegnelsen lærergruppene om hele profesjonen.

1. Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse

Lærernes profesjonskunnskap

Lærerprofesjonens kunnskap har tilfang fra flere fagdisipliner og fra praktisk lærerarbeid. Det trengs bevisst innsats for å knytte de ulike komponentene sammen til en praktisk og teoretisk viten som er relevant for den sammenhengen kunnskapen skal brukes i. Lærernes mulighet til å delta i kollektive faglige læringsprosesser er derfor avgjørende for utviklingen av profesjonskunnskapen.
Lærere er ofte i situasjoner der det er flere mulige handlingsvalg. Det fordrer bruk av profesjonelt skjønn, basert på dømmekraft og kunnskap fra både teori og praksis. Forskning og erfaringsbasert kunnskap kan klargjøre underliggende premisser og sammenhenger, og den kan bidra til at utdanningssektoren får en kunnskapsbase som fremmer kritisk refleksjon og profesjonell utvikling. Utdanningsforbundet skal være en aktiv part i arbeidet med å videreutvikle lærerprofesjonens kunnskaper. Vi arbeider for mastergradskompetanse for alle lærergrupper.

Praksisrettet forskning

Praksisrettet forskning kan være forskning som dreier seg om praksisutøvelse i barnehage og skole, og det kan være forskning som gjennomføres i eller nær praksisfeltet. Praksisrettet forskning kan også være forskning der utøvere i praksisfeltet har innflytelse på eller deltar i forskningsprosjekter. Men også forskning som ikke oppfyller disse kravene, kan være relevant og viktig for lærere. Dette kan være forskning som på ulikt vis framskaffer ny viten som kan styrke lærerarbeidet i barnehage og skole, og som kan bidra til faglig-teoretisk kompetansebygging for lærergruppene.

Utdanningsforbundet arbeider for at lærernes forskningskompetanse skal økes og for at alle lærergruppene skal involveres i praksisrettet forskning. Vi vil også arbeide for at det blir etablert ph.d.-ordninger som gjør det mulig for lærere å ta doktorgrad mens de står i yrket. Vårt mål er å utvikle en ordning som styrker koblingen mellom profesjon og forskning til det beste for barn, unge og voksne. Det mener vi vil styrke lærernes profesjonsutøvelse og forskningens relevans og kvalitet.

Forskningsformidling

Lærere er viktige brukere av forskning. Det er lærerne som har det daglige ansvaret for at barn og unge lærer og utvikler seg i barnehage og skole. God utdanningsforskning er nødvendig for godt lærerarbeid. Det innebærer at forskningsresultater må gjøres tilgjengelig for alle lærergruppene, og at lærerprofesjonen må være representert i sentrale fora for utdanningsforskning.
Utdanningsforbundet har en viktig rolle i å formidle medlemmenes behov for forskning og bidra til at lærerprofesjonens kunnskaper og erfaringer når utdanningsforskerne.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at forskningsresultater formidles fortløpende til lærergruppene, og at lærere får mulighet til å sette seg inn i ny kunnskap og får anledning til å drøfte den i sine kollegier og med forskere. Forbundet vil også bidra til å formidle relevant internasjonal forskning på utdanningsområdet til medlemsgruppene.

Utdanningsforbundet forventer at Kunnskapssenteret for utdanning bidrar til å styrke dialogen og samarbeidet mellom forskningen og praksisfeltet.

Forholdet mellom forskning, politikk og praksis

Forskningsresultater kan være en viktig del av premissene for politikkutforming og korrigere politikken ved å avdekke utfordringer og utilsiktede konsekvenser av eksisterende ordninger. Forskning kan også legitimere beslutninger som allerede er tatt, eller brukes for å framskaffe data som dokumenterer et problem myndighetene ønsker oppmerksomhet rundt. Ambisjonene om nærmere tilknytning mellom forskning og praksis og mellom forskning og politikk forsterker Utdanningsforbundets behov for økt kontakt med fagmiljøer og forskere innenfor utdanningsområdet.

Utdanningsforbundet vil følge nøye med på hvordan mediene formidler forskning og hvordan forskning brukes i politiske prosesser. Vi vil arbeide for at utdanningsforskning ikke defineres snevert, men omfatter ulike perspektiver og forskningsmetoder. Forbundet vil fortsette å sette søkelys på hva evidensbasert forskning kan bety for lærernes profesjonsutøvelse.

2. Prioriterte forskningsområder 2012–2020

Utdanningsforskning har inntil nylig vært et lite forskningsfelt i Norge. I de senere årene har det vært satset mer på utdanningsforskning, blant annet gjennom flere særskilte forskningsprogram i Forskningsrådet, og mer bruk av forskningsbasert evaluering av reformer. Store utdanningsforskningsprogram har prioritert forskning som har gitt og vil gi lærerprofesjonen verdifull kunnskap.

Forskning skal bidra til at vi får en bedre barnehage, skole og lærerutdanning.

Vi trenger forskning for å:

  • bedre kunne analysere situasjoner og prioritere handlingsalternativer
  • sikre god faglig utvikling
  • hjelpe oss å løfte blikket og se ut over egne erfaringer og egen arbeidshverdag
  • forstå vårt virke i relasjon til samfunnet for øvrig
  • benytte kunnskapene i politikkutvikling og påvirkningsarbeid.

For lærernes arbeid har det særlig betydning å ha tilgang på forskning om læring og undervisning under ulike forhold, og forskning om vilkår for læring og utvikling.

Den forskningen Utdanningsforbundet skal initiere selv og etterspørre hos andre, må bidra til å belyse lærerprofesjonens spørsmål, de spørsmålene som stilles i det daglige lærerarbeidet. Samtidig må forskningen også vekke nysgjerrighet og undring rundt spørsmål en ikke er seg bevisst. Forskningen må rettes mot hele utdanningsløpet, og være for profesjonsutøvere i hele utdanningssystemet. Den må være praksisnær, treffe kjernen i lærerprofesjonens arbeid og belyse de rammefaktorene som kreves for å oppfylle samfunnsmandatet.

Utdanningsforskningen må styrkes ytterligere for å harmonere med sektorens betydning, omfang og kunnskapskrav. De prioriteringene Utdanningsforbundet løfter fram her, er områder der vi ser behov for større innsats.

Områdene er beskrevet under fire punkter.

I. Forskning om barn, unge og voksnes læring

Vi trenger forskning som bidrar til å belyse og utvide kunnskaps- og refleksjonsgrunnlaget om barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Utdanning er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og utdanningssystemet må håndtere de raske endringene, det mangfoldet og den kompleksiteten som barn og unge vokser opp i.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

  • Demokrati og danning

Barnehagen og skolen fyller store deler av barne- og ungdomstiden. Vi trenger mer kunnskap om ulike fortolkninger av hva barnehage og skole skal være for barn og unge, og hvordan dette kommer til uttrykk i lærernes profesjonsutøvelse. Hvordan kan barn og unge oppleve og erkjenne at lek og læring er betydningsfullt i deres hverdag, hvordan kan de oppleve sine bidrag som meningsfulle og viktige?

Likeverd og gjensidig respekt er grunnleggende idealer som må omsettes i praksis, men hva innebærer det å legge til rette for dialog og demokratiutvikling i ord og handling? Hvordan arbeider profesjonsutøverne med disse spørsmålene?

Hvordan arbeider de med flerkulturelle miljøer og hvordan utnyttes læringspotensialet i ulike miljøer?

  • Fag, fagområder og læringsprosesser

Vi trenger ytterligere innsikt i sammenhengen mellom fagkunnskap og didaktisk tilrettelegging. Ett spørsmål er hva som kjennetegner kollektive og individuelle læringsprosesser og hvordan man best organiserer for gode prosesser. Et annet spørsmål er hvordan barn og unge på ulike alderstrinn tilegner seg kunnskap. Det er også behov for mer forskning som ser spesielt på vurderingspraksis og dokumentasjon.

Lærere trenger tilgang på aktuell didaktisk forskning om sine fag og fagområder. Vi har blant annet for lite forskningsbasert kunnskap om fag- og yrkesdidaktikk, om klasseroms- og verkstedopplæring og om hvordan kunnskapsidealene formes i yrkesutdanningen og hvilke konsekvenser det har for yrkessosialiseringen.

  • Ansvar for alles læring og utvikling

Forskningen må i langt større grad bidra med kunnskap om hvordan barnehage og skole kan gi ulike barn og unge gode vilkår for læring og utvikling. Det gjelder forskning om både fagdidaktikk, organisering og metodebruk. Det er også behov for mer kunnskap om spesialpedagogisk tilrettelegging og rammebetingelser ved bruk av spesialpedagogiske tiltak.

Et sentralt område er betydningen av god psykisk helse. Barnehagebarn og elever har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø. Vi trenger særlig mer kunnskap om hvordan
lærergruppene kan samarbeide med andre yrkesgrupper og relevante støttesystemer for å forebygge psykososiale problemer og tilrettelegge for positiv utvikling i barn og unges hverdag.

  • Nye medier og kommunikasjonsmønstre

Utviklingen av nye medier, digital teknologi for informasjonshåndtering og kommunikasjon er blitt en viktig del av vårt hverdags- og arbeidsliv. Vi trenger mer kunnskap som retter seg direkte til lærergruppene om hvordan de håndterer og forholder seg kritisk og pedagogisk til de nye kommunikasjonsformene. Vi trenger kunnskap om hvordan IKT kan støtte den enkeltes læring innenfor ulike fagområder og fag, hvordan IKT kan støtte kollektive læringsprosesser, og hvordan den digitale teknologien virker på barn og unges læring. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan den teknologiske utviklingen påvirker lærergruppenes arbeidsvilkår.

II. Forskning om profesjonsutvikling

Arbeidet i barnehage og skole er krevende, med mange og varierte oppgaver. Kravene skal møtes med faglig kunnskap, pedagogisk dyktighet, profesjonell trygghet og engasjement. Det trengs forskning som utfordrer, styrker og videreutvikler profesjonens handlingsgrunnlag.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

  • Yrkeslang profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering er en yrkeslang prosess som starter i grunnutdanningen, og fortsetter i årene som nyutdannet og gjennom de yrkesaktive årene. Et underforsket område er praksisopplæringen i grunnutdanningen og særlig dens betydning som læringsarena. Hva kjennetegner god praksisopplæring, og hvordan kan innholdet i denne opplæringen utvikles? Hva vil det egentlig si for barnehager og skoler at de er læringsarenaer for lærerstudenter?

Forskning må også kaste lys over hvordan lærere lærer, og hvordan man kan sikre kontinuitet i profesjonskvalifiseringen. Det handler dels om hvordan man kan stimulere til læring i det daglige, og til økt refleksjon og bevissthet rundt den kunnskapsutviklingen som skjer gjennom yrkesutøvelsen. Men det er også behov for økt kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte etter- og videreutdanning har betydning for yrkesutøvelsen og for barn og unges læring.

Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom profesjonsutøvelse og etisk ansvar. Ett spørsmål er hvordan lærerutdanningene bidrar til å utvikle profesjonskompetanse og forbereder for profesjonelt ansvar. Et annet spørsmål er hvordan yrkesutøverne arbeider med profesjonsetikk i det daglige, og hvilke rammer som er nødvendige for å stimulere til profesjonsetisk dialog og refleksjon.

  • Ledelse av læringsarbeid

Lærere har omfattende lederansvar i klasser og grupper. Vi har bruk for mer forskning om hvordan dette lederansvaret utøves og om hva som kreves av ledelse for å fremme læring og utvikling. Styrere og rektorer etterlyser mer tid til pedagogisk ledelse, men hva som blir lagt i begrepet og hvordan man utøver pedagogisk ledelse, har vi mangelfull kunnskap om. Det er nødvendig med mer kunnskap om ulike måter å drive utdanningsledelse på, og hvilken betydning ledelsen har for barn og unges læringsarbeid og for barnehagelærere og læreres profesjonsutøvelse. Vi trenger også mer kunnskap om styrer- og rektorutdanningene og hvilken betydning de har for utøvelsen av lederskap i barnehage og skole.

III. Forskning om styringssystemer

Barnehager og skoler er samfunnsinstitusjoner som er underlagt nasjonale mål og føringer. Samtidig virker de innenfor en lokaldemokratisk sammenheng der både lokalpolitikeres prioriteringer og barnehage- og skolefaglig kompetanse har betydning for den samlede styringen.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

  • Likeverdig utdanning og styringssystemet

Barnehagen og skolen som del av et desentralisert styringssystem utfordrer målet om likeverdig utdanning, og aktualiserer flere forskningsspørsmål. Ett spørsmål er hvordan desentralisert styring faktisk realiseres i utdanningssektoren, og hvordan ansvarsdeling og fordeling av fullmakter på mange nivåer påvirker rammene for lærerprofesjonens yrkesutøvelse og for læringsarbeidet. Av det følger også behov for kunnskap om hvordan lov- og planverk brukes i styring av utdanningssystemet og hvordan det fortolkes og omsettes i praksis av lokale myndigheter og av lærerprofesjonen selv. Et annet spørsmål er hvordan styringskulturen og rolleforståelsen blant sentrale aktører varierer mellom kommunene, og hvilken betydning det har for likeverdig utdanning og for utvikling av barnehager og skoler.

  • Ansvar, tillit og kontroll

Lærerprofesjonen forventes å ta ansvar for det mandatet den er gitt og må møte tillit til at så faktisk skjer. Samtidig er samfunnets behov for innsyn i virksomheten opplagt og legitimt. Av det følger behov for systemvurdering, evaluering og rapportering.

Vi trenger økt kunnskap om forholdet mellom tillit og kontroll, og i hvilken grad dette virker inn på henholdsvis profesjonalisering og deprofesjonalisering.

Et annet spørsmål er sammenhengen mellom nasjonale og kommunale kvalitetsvurderingssystemer og hvordan de griper inn i lærerprofesjonens forvaltning av samfunnsmandatet. Hva opplever ulike aktører som hensiktsmessig vurdering og rapportering? Hvordan kan man utvikle en tilbakemeldingskultur som bidrar til gode læringsprosesser på alle nivåer og fremmer samspill mellom nivåene?

IV. Forskning om lærergruppenes arbeidsplasser

Utdanningsinstitusjonene er avhengige av at lærere ønsker å arbeide i sektoren. Vi trenger mer kunnskap om hva det er som gjør arbeidet attraktivt, og hva som må til for å rekruttere og beholde profesjonskompetansen.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

  • Rekruttering

Lærerutdanninger er profesjonsutdanninger. Utdanningsvalg betyr dermed samtidig valg av yrke. Forskning om rekruttering til lærerprofesjonen bør derfor omfatte studier av alle faser av yrkeslivet. Er det sammenheng mellom hvilken type lærerutdanning man velger og om man går inn i yrket og blir der? Hva kjennetegner barnehager og skoler med høy grad av stabilitet i det pedagogiske personalet?

Det er videre behov for forskning som ser på rekruttering av lærerutdannere. Hva gjør lærerutdanning attraktivt for arbeidstakere med høy faglig kompetanse og høy profesjonskompetanse?

  • Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Profesjonsutøvere arbeider kontinuerlig med å utvikle sin egen og kollegiets praksis. Endringer i samfunnet stiller nye krav til det pedagogiske arbeidet og skjerpede krav til lærere og lederes kompetanse. Gode utviklingsmuligheter er vesentlig for kvaliteten i utdanningen og for å beholde og rekruttere kvalifiserte yrkesutøvere i utdanningssystemet. Det foregår mye kompetanseutvikling i praksisfeltet, i samarbeid med kollegaer. Det er viktig at tilbud om etter- og videreutdanning understøtter disse prosessene, at tilbudet når ut til profesjonsutøvere i hele utdanningssystemet og dekker bredden av fag og kunnskapsområder som lærere, ledere og støttesystem arbeider med i praksis.

Vi ser at betydningen av en sterk lærerprofesjon får økende oppmerksomhet, hvor initiativet til faglig utvikling er å finne hos profesjonen selv. For å videreutvikle og styrke lærerprofesjonens eierskap til eget kunnskapsgrunnlag er det sentralt at vi ikke bare blir forsket på – men at vi også forsker med. Vi trenger kunnskap om hvordan samarbeid mellom forskere og profesjonsutøvere fungerer, og hvordan det kan videreutvikles. Det trengs forskning om hvordan deltakelse i forskningsprosjekter kan inngå som en del av profesjonens kompetanseutvikling. Et arbeidsliv i endring fordrer også større forskningsmessig oppmerksomhet knyttet til hvordan en god livsfasepolitikk for alle lærergrupper kan bli utformet.

  • Det fysiske arbeidsmiljøet

Det er behov for kunnskap om hvilke konsekvenser utforming og fysisk arbeidsmiljø har for opplevelsen av å ha en attraktiv arbeidsplass. Vi trenger mer kunnskap om hva som kjennetegner funksjonelle og godt utformede barnehager og skoler, og det er behov for mer kunnskap om hvilke begrensninger og muligheter arkitektur og utearealer gir for det pedagogiske arbeidet, for barn og elevers læringsprosesser og for arbeidsmiljøet generelt.

3. Vilkår for forskning

Vårt mål er at utdanningsforskningen skal være omfattende, at den skal ha høy kvalitet, at den har relevans for profesjonsutøverne og for utviklingen av utdanningssektoren. Lærerutdanningsmiljøene har her en nøkkelrolle. Forskningskompetanse må bygges systematisk, og det må legges til rette for kunnskaps- og erfaringsutveksling i møtet mellom profesjon og forskning.

Vilkårene for forskning må være gode. Det forutsetter at finansiering av universitets- og høyskolesektoren bygger på forutsigbarhet og langsiktighet, og at vitenskapelig ansatte har betingelser som muliggjør solid forskning.

Et godt rekrutteringsgrunnlag og faglige utviklingsmuligheter er en viktig forutsetning for utvikling av solide forskningsmiljøer. Å velge en forskerkarriere skal være attraktivt. Både lønnsnivå, tilsettingsvilkår og opprykksordninger er viktige virkemidler.

Derfor har Utdanningsforbundet framhevet følgende prioriteringer:

Rekruttering til lærerutdanning og utdanningsforskning

Et minstekrav for tilsetting i lærerutdanningen må være mastergrad/hovedfag. Det må legges til rette for at lektorer gis muligheter til å kvalifisere seg til førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende). Lærerutdannere som ikke har relevant praksiserfaring, må gis mulighet til å skaffe seg slik erfaring. Utdanningsforbundet mener det er viktig å rekruttere lærere til faglige stillinger i lærerutdanningene.

Attraktive karriereveier og opprykksordninger, blant annet med bruk av stipendiat- og postdoc.-stillinger, er viktige virkemidler for å kunne rekruttere, utvikle og beholde høyt kvalifiserte personale i forskning og høyere utdanning. For å sikre akademisk frihet, og sikre samfunnets tillit til at forskningen skjer på en uavhengig måte, har fast tilsetting og stillingstrygghet stor betydning for vitenskapelig ansatte.

God rekruttering til forskning og undervisning forutsetter et lønnsnivå for faglig-vitenskaplige stillinger som anerkjenner den kompetansen som kreves, og som bidrar til å rekruttere og beholde dyktige lærerutdannere med god formidlingskompetanse, solid profesjonskunnskap og forskningskompetanse på doktorgradsnivå.

Forskerskoler, doktorgrader og førstelektorprogram

Kompetanse på mastergradsnivå er viktig for å kunne bidra i forskningsprosjekter og for å kunne ta i bruk forskningsresultater på en reflektert og kritisk måte. Kompetanse på doktorgradsnivå er nødvendig for å lede forskningsprosjekter. På institusjonsnivå, så vel som nasjonalt, må det arbeides for muligheter til å ta doktorgrad innenfor lærerutdanningsfeltet, og nyutdannede doktorander må stimuleres til å bli i lærerutdanningen. Forskerskoler og førstelektorprogram er viktige virkemidler. Begge deler gir gode muligheter for lærerutdannere, barnehagelærere og lærere til å få forsknings-kompetanse innenfor eget yrkesområde.

Rett og plikt til forsknings- og utviklingsarbeid

Vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har rett og plikt til å drive forskning og utvikling, undervisning og formidling. Forskningsbasert høyere utdanning forutsetter at ansatte sikres tid til forskning. Det er avgjørende for forskningskvaliteten og kvaliteten i høyere utdanning. Institusjonene bør ha en plan for forskningsarbeidet som omfatter tilrettelegging, ledelse og deltakelse.

Utdanningsforbundet mener at en sentral avtale om tid til forsknings- og utviklingsarbeid er den beste måten for å sikre kvalitet i forskningen. Samtidig plikter både ledelse og faglig-vitenskapelig ansatte å sørge for god utnyttelse av de forskningsressursene institusjonen rår over og bidra til at forholdene også organisatorisk legges til rette for sammenhengende FoU-tid.

Forskningsfinansiering

Finansiering av forskning i utdanningssektoren må stå i samsvar med det omfattende mandatet sektoren er gitt, og de ambisjoner om utvikling den tillegges. Det innebærer at det totale omfanget av forskningsressurser må økes betraktelig, og at tildeling av forskningsmidler til høyere utdanningsinstitusjoner skjer gjennom en finansieringsmodell som sikrer forutsigbarhet og på en hensiktsmessig måte balanserer basisfinansiering og insentivbasert finansiering.

Solid basisfinansiering er vesentlig for langsiktig kunnskapsutvikling og strategiske satsinger fra institusjonenes side. Tilsvarende kan også resultat- og insentivbaserte tildelinger være viktig for å stimulere til god ressursutnyttelse, forutsatt at den resultatbaserte finansieringen tar hensyn til at institusjonene er ulike. Det er avgjørende at også utviklingsarbeid og forskningsformidling særlig innrettet mot praksisfeltet gir uttelling.

Samarbeid mellom lærerprofesjon og forskere

Utdanningsforbundet mener at forskning og utviklingsarbeid skal spille en viktig rolle i utformingen av dagens barnehage og skole. Profesjonen må selv ta ansvar for å sette seg inn i og bruke resultater fra slikt arbeid, og må anerkjennes som en betydningsfull stemme i utvikling av kunnskapsgrunnlaget i og for sektoren. Det må også stimuleres til utviklingsarbeid, og til mer praksisrettet forskning. Det bør skje i dialog mellom forskere og profesjonsutøvere, og det krever at det finnes både arenaer og styringsmekanismer som bygger opp under økt medvirkning fra profesjonens side.

Flere fra lærergruppene må få mulighet til å drive utviklingsarbeid knyttet til egen virksomhet i samarbeid med etablerte forskere. Myndigheter på alle nivåer må se betydningen av og stimulere til slike samarbeidsrelasjoner, både gjennom engasjement og ressursmessig tilrettelegging.