Hva sier forskningen?

Ryggen av jente i fullt klasserom som sitter ved pulten og rekker hånden i været.

Hvilken betydning har klassestørrelse og lærertetthet for elevers læring? De mest omfattende studiene på feltet viser at mindre klasser kan gi mer læring enn store.

Forskningen gir ikke entydig svar på hvilken betydning klassestørrelse og lærertetthet har for elevers læring. Resultatet fra de mest omfattende studiene på feltet viser at mindre klasser kan gi mer læring enn store – og at det særlig gjelder i småskolen og for elever med ressurssvak bakgrunn.

Å studere klassestørrelse og lærertetthet er ikke det samme. Klassestørrelse er antallet elever en lærer er ansvarlig for i løpet av en vanlig skoletime. Lærertetthet handler om hvor mange elever det er per lærer på en gitt skole. En studie av lærertetthet kan for eksempel se på bruk av tolærerordning, eller inndeling i smågrupper.

Det er mange metodiske utfordringer når en skal sammenlikne resultater av forskning på feltet, særlig dersom forskningen er gjort innen ulike fag: Økonomer og pedagoger stiller gjerne ulike spørsmål, anvender ulike forskningsmetoder og finner ulike svar. En annen metodisk utfordring ligger i at mange forskere leter etter økt læringsutbytte i form av bedre testresultater. Innen utdanningsforskning er det delte meninger om hvorvidt testresultater alene kan beskrive kvaliteten i utdanningen og utbyttet for elevene.

For mange forskere vil betydningen av størrelsen på klassen ha liten forklaringsverdi dersom en ikke samtidig ser på samspillet med andre faktorer som påvirker læring, og da spesielt undervisningsmetoder. I Norge foregår det for tiden det for tiden to store eksperimenter som undersøker hvordan økte lærerressurser kan brukes i kombinasjon med ulike undervisningsmetoder. Les mere lengre ned.

For oversikt over nyere forskning henviser vi til ressursheftet Kunnskapsoversikt over temaet lærertetthet og klassestørrelse. Heftet er et supplement til temanotatet Klassestørrelse og læringsutbytte – hva viser forskningen? (Utdanningsforbundet 2011), samt til kartlegging av relevante studier gjort av Kunnskapssenter for utdanning i 2015 (se lengre ned)

Nedenfor følger en liste med ulike studier om betydningen av klassestørrelse og lærertetthet

15-18 elever er gunstig

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gjorde i 2015 en kartlegging av forskning om lærertetthet. De fant 37 studier av høy kvalitet som viste ulike former for effekt, både i positiv og negativ retning. I sin samlede vurdering av dem konkluderte KSU med at 15-18 elever så ut til å være et gunstig antall per lærer. Senteret påpekte imidlertid at det er uklart hvilke elevgrupper som har størst utbytte av å være i en liten klasse, og at det er en kombinasjon av faktorer som gjør at noen lærere pg noen klasser får bedre resultater enn andre.

Les rapporten fra Kunnskapssenter for utdanning: "Lærertetthet – en kartlegging"

Klassestørrelsen er viktig

Amerikanske National Education Policy Center har lagde i 2014 en samlerapport som vurderte omfattende forskning på lærertetthet eller klassestørrelse. Rapporten konkluderer med at klassestørrelse er viktig for elevene, både i form av testresultater og andre typer utbytte. Et lavere antall elever per lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes læring, og betydningen er ekstra stor for barn fra lavinntektsfamilier og barn med minoritetsbakgrunn.

Les rapporten fra National Education Policy Center: "Does Class Size Matter?"

Størst effekt for de faglig svakeste

CSPAR (Class Size and Pupil-Adult Ratio) er en kjent britisk studie der mer enn 10.000 elever ble fulgt i over fem år. Den viste at elever i små klasser presterte bedre og at effekten var størst for de faglig svakest elevene og for de yngste elevene. For eldre elever var ikke forskjellene så tydelige.

Studien er grundigere omtalt i dette temanotatet, der også en rekke andre studier presenteres:

Temanotat: Klassestørrelse og læringsutbytte – hva sier forskningen?

Mindre klasser gir faglig forsprang

En av de mest anerkjente og mest omfattende studiene fra tidligere år er prosjektet kalt STAR (Student Teacher Achievement Ratio). Dette var en eksperimentell studie som gikk fra 1985 til 1989 i USA.

Dette er en av få studier hvor det har vært en helt tilfeldig fordeling av elevene til små og store klasser, og det er en viktig styrke ved studien. Hvis man reduserer klassestørrelsen for de minst ressurssterke elevene, men ikke de mest ressurssterke, vil det gi et skjevt bilde av den generelle betydningen av redusert klassestørrelse.

Konklusjonen i STAR-studien var at elever som gikk i små klasser fikk et faglig forsprang på elever som gikk i normalklasser. Gevinsten var størst for ressurssvake elever.

Se mer på sidene til Student Teacher Achievement Ratio (STAR) project

Størst utbytte for barn av foreldre med lav utdanning

Iversen og Bonesrønnig (2011) har undersøkt sammenhengen mellom elevers sosio-økonomisk bakgrunn, klassestørrelse og læringsutbytte. Studien tar utgangspunkt i elever som går på 4. trinn, og forskerne har sett på resultater på nasjonale prøver i matematikk. Resultatene viser at elever som har foreldre med kun grunnskoleutdanning har størst utbytte av å gå i små klasser. Resultatet er i tråd med tidligere amerikanske studier (deriblant STAR-prosjektet).

Jon Marius Vaag Iversen og Hans Bonesrønning (2011): Disadvantaged students in the early grades: Will smaller classes help them?

John Hattie og klassestørrelse

Forskeren John Hattie fra New Zealand har gjennomførst en mye diskutert metastudie som presenteres i boken Visible Learning: A Synthesis of over 800 Meta-analysis Relating to Achievement (2009). Han har rangert over 150 tiltak eller ressurser som bidrar til resultater i skolen, og lærerutdanning og klassestørrelse er ikke blant det som rangeres som viktigst i skolen hos Hattie.

Han viser riktignok at klassestørrelse har en positiv effekt på læring, men ikke spesielt sterk. Hattie sier selv at redusert klassestørrelse ikke gir ønsket gevinst hvis lærerne ikke tilpasser måten de underviser på til de reduserte klassene. Han er åpen for at redusert klassestørrelse kan ha større effekt dersom man tar i bruk de pedagogiske mulighetene som åpner seg med økt lærertetthet.

Forskningsprosjektet LÆREEFFEKT — Lærertetthet og læringseffekt

I 2015 ble prosjektet Læreeffekt etablert under Forskningsrådet, med midler fra Stortinget. Målet med forskningsprosjektet er å utvikle ny kunnskap om effektene av ulike måter å øke lærertetthet på 1. til 4. trinn. Satsningen skal gi kunnskap om effekter av økt lærertetthet, men vil også ta høyde for at det er behov for kunnskap om underliggende mekanismer som kan forklare hvordan økt lærertetthet gir eventuelle effekter på læringsutbytte og læringsmiljø.

Forskningsrådets samleside for Læreeffekt

SSBs rapport om økt lærertetthet

I desember 2016 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en foreløpig evaluering av innføringen av 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet. Disse ekstra stillingene ble opprettet etter at Stortinget bevilget 1,5 milliarder over fire år til å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet.

SSB har så langt ikke funnet et økt læringsutbytte, men forskerne understreker at deres undersøkelse er foreløpig og mangelfull. De påpeker at selv om de ikke har funnet en betydelig effekt på eksamenskarakterer, så kan det likevel være grupper som nyter godt av flere lærere og mindre grupper. Forskerne har skrevet at de ønsker å studere også andre former for mulig utfall, blant annet knyttet til læringsmiljø.  SSB har planlagt en sluttrapport i desember 2017, som oppsummerer både kvalitativ evaluering og effektevaluering.