Støtte i forskningen

Ryggen av jente i fullt klasserom som sitter ved pulten og rekker hånden i været.

Her er en samling studier om betydningen av klassestørrelse og lærertetthet.

Forskningen gir ikke noe entydig svar på hvilken betydning klassestørrelse kan ha. Blant forskere er det imidlertid relativt stor enighet om at mindre klasser kan gi mer læring enn store – og at det særlig er elever med ressurssvak bakgrunn som har størst utbytte av mindre klasser.

Det er mange metodiske utfordringer på området. For eksempel kan elever ha gått i både store og små klasser, og definisjonen av hva som er en liten eller stor klasse varierer. I tillegg har mange forskere lett etter økt læringsutbytte i form av bedre testresultater, men testresultater alene kan ikke beskrive kvaliteten i utdanning.

Med dette som bakgrunn presenterer vi her en liste ulike relevante studier, hvorav de fleste støtter et behov for høy lærertetthet.

15-18 elever er gunstig

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gjorde i 2015 en kartlegging av forskning om lærertetthet. De fant 37 studier av høy kvalitet som viste ulike former for effekt, både i positiv og negativ retning. I sin samlede vurdering av dem konkluderte KSU med at 15-18 elever så ut til å være et gunstig antall per lærer. Senteret påpekte imidlertid at det er uklart hvilke elevgrupper som har størst utbytte av å være i en liten klasse, og at det er en kombinasjon av faktorer som gjør at noen lærere pg noen klasser får bedre resultater enn andre.

Les rapporten fra Kunnskapssenter for utdanning: "Lærertetthet – en kartlegging"

Klassestørrelsen er viktig

Amerikanske National Education Policy Center har lagde i 2014 en samlerapport som vurderte omfattende forskning på lærertetthet eller klassestørrelse. Rapporten konkluderer med at klassestørrelse er viktig for elevene, både i form av testresultater og andre typer utbytte. Et lavere antall elever per lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes læring, og betydningen er ekstra stor for barn fra lavinntektsfamilier og barn med minoritetsbakgrunn.

Les rapporten fra National Education Policy Center: "Does Class Size Matter?"

Mindre klasser gir mer læring

Professor John E. Gustafson ved Götebergs universitet har gjennomført en undersøkelse av ulike eksisterende studier, og finner en sterk sammenheng mellom bruk av større økonomiske ressurser i skolen og læringsresultater. Han peker på mindre klasser som en av faktorene som gir bedre læring.

John E. Gustafson (2003): «What do we know about effects of school resources on educational results?»

Bedre læring og høyere lønn

Det svenske forskningsinstiuttettet IFAU har analysert informasjon om 30.000 kvinner og menn født mellom 1967 og 1982. Konklusjonen er at elever i mindre klasser (fem elever færre) har fått bedre karakterer på grunnskolen enn elever i større klasser. Unge elever fra mindre klasser har også hatt høyere selvtillit og utholdenhet. De som har gått i mindre klasser har i tillegg vist seg å ha høyere lønn som voksne. Forskerne mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha mindre klasser i skolene.

Les Utdanningsforbundets korte faktaark fra 2012: ”Ny forskning om langsiktige effekter av mindre klasser” 

Du kan også lese denne oppdaterte artikkelen fra forskerne fra 2013 "Long-term effects of class size"

Størst effekt for de faglig svakeste

CSPAR (Class Size and Pupil-Adult Ratio) er en kjent britisk studie der mer enn 10.000 elever ble fulgt i over fem år. Den viste at elever i små klasser presterte bedre og at effekten var størst for de faglig svakest elevene og for de yngste elevene. For eldre elever var ikke forskjellene så tydelige.

Studien er grundigere omtalt i dette temanotatet, der også en rekke andre studier presenteres:

Temanotat: Klassestørrelse og læringsutbytte – hva sier forskningen?

Mindre klasser gir faglig forsprang

En av de mest anerkjente og mest omfattende studiene fra tidligere år er prosjektet kalt STAR (Student Teacher Achievement Ratio). Dette var en eksperimentell studie som gikk fra 1985 til 1989 i USA.

Dette er en av få studier hvor det har vært en helt tilfeldig fordeling av elevene til små og store klasser, og det er en viktig styrke ved studien. Hvis man reduserer klassestørrelsen for de minst ressurssterke elevene, men ikke de mest ressurssterke, vil det gi et skjevt bilde av den generelle betydningen av redusert klassestørrelse.

Konklusjonen i STAR-studien var at elever som gikk i små klasser fikk et faglig forsprang på elever som gikk i normalklasser. Gevinsten var størst for ressurssvake elever.

Se mer på sidene til Student Teacher Achievement Ratio (STAR) project

Størst utbytte for barn av foreldre med lav utdanning

Iversen og Bonesrønnig (2011) har undersøkt sammenhengen mellom elevers sosio-økonomisk bakgrunn, klassestørrelse og læringsutbytte. Studien tar utgangspunkt i elever som går på 4. trinn, og forskerne har sett på resultater på nasjonale prøver i matematikk. Resultatene viser at elever som har foreldre med kun grunnskoleutdanning har størst utbytte av å gå i små klasser. Resultatet er i tråd med tidligere amerikanske studier (deriblant STAR-prosjektet).

Jon Marius Vaag Iversen og Hans Bonesrønning (2011): Disadvantaged students in the early grades: Will smaller classes help them?

John Hattie og klassestørrelse

Forskeren John Hattie fra New Zealand har gjennomførst en mye diskutert metastudie som presenteres i boken Visible Learning: A Synthesis of over 800 Meta-analysis Relating to Achievement (2009). Han har rangert over 150 tiltak eller ressurser som bidrar til resultater i skolen, og lærerutdanning og klassestørrelse er ikke blant det som rangeres som viktigst i skolen hos Hattie.

Han viser riktignok at klassestørrelse har en positiv effekt på læring, men ikke spesielt sterk. Hattie sier selv at redusert klassestørrelse ikke gir ønsket gevinst hvis lærerne ikke tilpasser måten de underviser på til de reduserte klassene. Han er åpen for at redusert klassestørrelse kan ha større effekt dersom man tar i bruk de pedagogiske mulighetene som åpner seg med økt lærertetthet.

Nytt forskningsprosjekt: Læreeffekt

I 2015 ble prosjektet Læreeffekt etablert under Forskningsrådet, med midler fra Stortinget. Målet med forskningsprosjektet er å utvikle ny kunnskap om effektene av ulike måter å øke lærertetthet på 1. til 4. trinn. Satsningen skal gi kunnskap om effekter av økt lærertetthet, men vil også ta høyde for at det er behov for kunnskap om underliggende mekanismer som kan forklare hvordan økt lærertetthet gir eventuelle effekter på læringsutbytte og læringsmiljø.

Forskningsrådets samleside for Læreeffekt

SSBs foreløpige rapport om økt lærertetthet

I desember 2016 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en foreløpig evaluering av innføringen av 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet. Disse ekstra stillingene ble opprettet etter at Stortinget bevilget 1,5 milliarder over fire år til å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet.

SSB har så langt ikke funnet et økt læringsutbytte, men forskerne understreker at deres undersøkelse er foreløpig og mangelfull. De påpeker at selv om de ikke har funnet en betydelig effekt på eksamenskarakterer, så kan det likevel være grupper som nyter godt av flere lærere og mindre grupper. Forskerne har skrevet at de ønsker å studere også andre former for mulig utfall, blant annet knyttet til læringsmiljø.  SSB har planlagt en sluttrapport i desember 2017, som oppsummerer både kvalitativ evaluering og effektevaluering.