Denne normen for lærertetthet vil vi ha

Her presenterer vi den nasjonale minstenormen for lærertetthet som Utdanningsforbundet jobber for, og vi svarer på flere relevante spørsmål om normen.

Vårt forslag til minstenorm for lærertetthet

Utdanningsforbundet mener at en nasjonal minstenorm for lærertetthet må gjelde på skolenivå. Med lærertetthet mener vi forholdet mellom gjennomsnittlig antall elevtimer og lærertimer til ordinær undervisning, også kalt for Gruppestørrelse 2.

Vi mener det skal være 

  • Maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn
  • Maksimalt 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn
  • Maksimalt 24 elevtimer per lærertime i studieforberedende program i VGO
  • Maksimalt 12 elevtimer per lærertime i yrkesfaglige program i VGO

1) Hvordan vil Utdanningsforbundet at lærertettheten skal reguleres?

Utdanningsforbundet ønsker en nasjonal minstenorm for lærertetthet som sikrer hver enkelt skole en øvre grense for antall elever per lærerårsverk i den ordinære undervisningen. Det vil gi skolene et handlingsrom til å prioritere fordeling av lærerressursene. En nasjonal minstenorm for lærertetthet vil føre til mindre klasser/grupper på de skolene som har store klasser i dag.

2) Hvorfor opererer dere med lærertimer og elevtimer i stedet for lærere og elever?

Lærertetthet uttrykkes i offentlig statistikk som forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også omtalt som Gruppestørrelse 2. Gruppestørrelse 2, som vår modell er basert på, er knyttet til den ordinære undervisningen. Det vil si at timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er holdt utenfor fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til det som vårt forslag til nasjonal minstenorm skal regulere.

Årsaken til at vi ikke bruker forholdet mellom antall elever og lærere er at elever på ulike trinn har ulikt timetall og at lærere underviser ulikt antall timer alt etter hvilket trinn de underviser på. Lærernes undervisningstimetall avhenger også av hvilke fag de underviser i. Lærernes årsverk brukes dessuten til andre oppgaver enn de som dreier seg om undervisning. Det gjelder ulike funksjoner som rådgiver, sosiallærer, kontaktlærer og så videre, samt tid til kompetanseutvikling. Og ved å bruke forholdet mellom elevtimer og lærertimer unngår vi å måtte endre normen dersom elevenes undervisningstimetall endres.

3) Hvorfor legger dere så mye vekt på lærertetthet – framfor klassestørrelse?

Forutsetningen for mindre klasser er høy lærertetthet. Med et lavt gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk, altså høy lærertetthet, vil også klassene i gjennomsnitt bli mindre. Samtidig bør skolene ha et handlingsrom til å fordele lærerressursene i forhold til de faktiske behovene i ulike klasser og grupper.

4) Hvorfor vil Utdanningsforbundet ha en nasjonal minstenorm for lærertetthet på skolenivå i stedet for på kommunenivå?

I gjennomsnitt kan det være god lærertetthet i en kommune, men dette kan skjule store forskjeller mellom skolene. Hvis det er flere mindre skoler med små klasser i kommunen, vil det gi et godt gjennomsnittstall for kommunen som helhet. Men kommunen kan samtidig ha alt for store klasser en eller flere andre skoler.

I slike tilfeller vil ikke en minstenorm på kommunenivå føre til at kommunen må tilsette flere lærere på skolene med store klasser. Vår modell for lærertetthet på skolenivå er beregnet til å gi om lag 3000 ekstra lærerårsverk i skolen, mens en tilsvarende norm som innføres på kommunenivå vil gi rundt 2000 ekstra lærerårsverk og omfatte langt færre kommuner.

5) Tidlig innsats er viktig. Hvorfor holder det ikke med en minstenorm for lærertetthet på 1.-4. trinn?

Dersom vi får en nasjonal minstenorm for lærertetthet bare på 1.-4 trinn, så er det fare for at disse trinnene blir prioritert på bekostning av andre trinn.

Ressurser vil bli kunne bli flyttet fra de eldre elevene til de yngre, og dermed får ikke skolen samlet sett en bedre lærertetthet, bare en omfordeling av lærerstillinger.

Vi ser at det til en viss grad har skjedd allerede, ettersom lærertettheten på 5.-10. trinn har gått ned etter at Stortinget satset på økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Resultatet har totalt sett blitt lavere lærertetthet når en ser grunnskolen under ett.

6) Stemmer det, slik noen påstår, at en nasjonal minstenorm for lærertetthet vil føre til flytting av lærere fra distriktene til byene?

Innføring av nye regler vil alltid ha fordelingseffekter. Det er de store forskjellene i lærertetthet mellom kommunene og mellom skolene vi ønsker å redusere. Det er imidlertid ingen ting som tyder på at vårt forslag til regler vil føre til flytting av lærerressurser fra distriktene til byene.

Vi ønsker kun å regulere en nedre grense. Mange av de små skolene i distriktene har høy lærertetthet på grunn av få elever på hvert trinn. Den situasjonen vil ikke bli endret ved innføring av vår modell.

Utdanningsforbundets modell på skolenivå innebærer at mer enn halvparten av alle skoler i kommuner med flere enn 5000 innbyggere, må tilføres flere lærere. I disse kommunene går 92 prosent av elevene i norsk grunnskole. 63 prosent av alle elever i grunnskolen går på skoler som vil bli direkte berørt ved at deres skole vil få ekstra ressurser som følge av normen.

7) Enkelte politikere er kritiske til en nasjonal minstenorm for lærertetthet fordi de mener det ikke lenger vil være mulig å flytte ressurser til de skolene i kommunen som trenger det mest?

En nasjonal minstenorm for lærertetthet skal være en nedre grense som kommunene er nødt til å etterleve. Utover denne nedre grensen, kan kommunene prioritere å sette inn ekstra innsats i form av flere lærere til de skolene som har behov for det. 

Utdanningsforbundets forslag til nasjonal minstenorm for lærertetthet er bare knyttet til ordinær undervisning. Ressurser til elever som har rett til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring skal komme i tillegg.

Opplæringsloven som regulerer grunnopplæringen, regulerer generelt minstestandarder for det tilbudet elevene har krav på. Det gjelder for eksempel for antall timer elevene har rett på i de ulike fagene. Det er imidlertid ingen ting i veien for at lokale skolemyndigheter kan vedta å gi elevene flere undervisningstimer.

8) Enkelte politikere er kritiske til en nasjonal minstenorm for lærertetthet fordi de mener dette vil begrense den kommunale handlefriheten. Er dette riktig?

Stortinget fastsatte allerede i 2003 en minstenorm for lærertetthet ved å si at de gamle klassedelingsreglene fortsatt skulle gjelde som minstenivå for ressurstildelingen. Vårt forslag til nasjonal minstenorm for lærertetthet vil derfor ikke bryte med prinsipper for regulering av lærertetthet som allerede er etablert. Vårt forslag handler om å heve minstenivået minst opp til 1985-nivå.

Utdanningsforbundet mener dessuten at hensynet til lokal handlefrihet ikke kan gå på bekostning av elevenes rett til likeverdig opplæring. Vi mener at et minstenivå for lærertetthet er en nødvendig forutsetning for å sikre det.

Nasjonale myndigheter har en rett og en plikt til å styre kommunene for å nå nasjonale mål for opplæringstilbudet og for å redusere de store forskjellene i opplæringstilbudet mellom kommunene.Derfor er lovregulering av minste lærertetthet et effektivt og gjennomførbart virkemiddel. Alle lovbestemmelser som regulerer innhold og kvaliteter i opplæringen representerer en avgrensning av de kommunale handlefriheten.

9) Hvorfor vil Utdanningsforbundet ha nesten dobbelt så høy lærertetthet på yrkesfag enn studieforberedende program på VGO?

Utdanningsforbundet ønsker en forsvarlig lærertetthet både i yrkesfag og studieforberedende. Grunnen til at vår nasjonale minstenorm på yrkesfag er satt til 12, er at elevene der tradisjonelt er organisert i mindre klasser/grupper, på grunn av mange praktiske arbeidsoppgaver som krever mye individuell oppfølging, og at man må ivareta elevenes sikkerhet i omgangen med utstyr som representerer en risiko.

 

10) Hva vil Utdanningsforbundets forslag koste?

Vårt forslag vil føre til at trinn 1-4 må tilføres cirka 2000 nye årsverk, trinn 5-7 cirka 350 nye årsverk og trinn 8-10 cirka 550 nye årsverk. Bruttokostnaden på disse årsverkene, inklusive sosiale utgifter, vil være i underkant av 2 milliarder kroner. Den reelle kostnader er imidlertid under halvparten av dette når Stortingets bevilgninger til økt lærertetthet for 2017 regnes med.

Kommunene bruker for øvrig over ti milliarder kroner i året på spesialundervisning, og både rektorer og lærere mener at behovet for spesialundervisning vil bli mindre dersom lærertettheten i ordinær undervisning blir bedre.

Les også