Last ned: Nøkkeltall for videregående opplæring 2017. Faktaark 2018:11

I juni publiserte SSB nøkkeltall for videregående opplæring for 2017. Tallene viser at det store flertallet av elever går på en offentlig skole, men at elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene, fra 8500 elever i 2002 til over 15 500 i 2017. Dette er en økning på over 80 prosent. Statistikken viser videre at jenter er i flertall på studieforberedende utdanningsprogram, mens gutter er i flertall på yrkesfaglige program. På noen utdanningsprogram er så mange som 9 av 10 elever og lærlinger gutter.

Det var knapt 200 000 elever i videregående opplæring per 1. oktober 2017. Dette er et lite fall fra 2016. I 2017 er det drøyt 42 000 lærlinger. Dette er en økning på 5 prosent fra året før.
Nesten 63 prosent av alle elever i videregående opplæring fulgte et studieforberedende utdanningsprogram. Det er en liten økning fra 2016. Samtidig har antall lærlinger økt de siste årene.

Nær 92 prosent av elevene i videregående opplæring var per 1. oktober 2017 registrert ved en offentlig skole. I løpet av de siste 15 årene har imidlertid antallet elever ved private skoler økt fra 8500 til over 15 500. Dette har ført til at andelen elever ved private skoler har økt fra 5 til 8 prosent i perioden mellom 2002 og 2017. Figur 1 under viser endringen i andelen elever som går på private skoler.

Figur 1: Andel elever i private videregående skoler. Kilde: SSB

Det er stor variasjon i andelen elever på private videregående skoler. Andelen er lavest i Finnmark med 2,4 prosent, mens den er høyest i Hordaland med over 14 prosent. Andelen elever på private skoler har falt i 15 fylker fra 2016 til 2017. Det er høyest andel elever på private skoler på studieforberedende utdanningsprogram der nesten 10 prosent av elevene går på private skoler.

Færre tar yrkesfaglige utdanningsprogram

Tabell 1 viser fordelingen av andelen elever og lærlinger som er i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i 2017 fordelt etter bostedsfylke, samt den prosentvise endringen fra et yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram i perioden 2012–2017. På landsbasis er det en større andel som går på studieforberedende utdanningsprogram (51,4 prosent), enn yrkesfaglige utdanningsprogram (48,6 prosent).

Tabell 1: Prosentvis fordeling av elever og lærlinger, samt kostnader per elev, etter utdanningsprogram, 2017. Kilde: SSB

Det er store regionale forskjeller med hensyn til fordelingen av studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Oslo har den høyeste andelen elever i studieforberedende utdanningsprogram, Finnmark den høyeste på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er kun i fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark andelen som går på yrkesfaglige utdanningsprogram er høyere i 2017 enn i 2012. De øvrige fylkene har en lavere andel elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2017 enn i 2012.

Det er tydelige kjønnspreferanser i valg av utdanningsprogram. Jenter er i flertall på studieforberedende utdanningsprogram.

56 prosent av elevene på studiespesialisering per 1. oktober 2017 var jenter, mens mer enn to av tre elever på musikk, dans og drama var jenter. Gutter er i flertall på de studieforberedende utdanningsprogrammene Idrett og Medier og kommunikasjon.

Gutter er i flertall blant elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. På bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon er andelen mannlige elever på mellom 90 og 95 prosent. På den annen side er bare 18 prosent av elevene på helse- og oppvekstfag gutter.

Gutter dominerer også blant lærlinger. Av 42 600 lærlinger i 2017 var 70 prosent gutter. Bygg- og anleggsteknikk og elektrofag har nesten utelukkende mannlige lærlinger, med en andel på over 94 prosent. Nesten halvparten av de kvinnelige lærlingene følger helse- og oppvekstfag, på dette utdanningsprogrammet er fire av fem lærlinger jenter.

Kostnader per elev

Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter alle driftsutgiftene til fylkeskommunens drift av videregående opplæring. Når de samlede driftsutgiftene deles på antall brukere, omtales dette som enhetskostnader. Personalkostnader omfatter den største delen av driftsutgiftene. I yrkesfaglige utdanningsprogram er også utstyr en kostnadsdriver. Tabell 1 over viser fordelingen av enhetskostnadene mellom fylkeskommunene.

På landsbasis bruker fylkeskommunene gjennomsnittlig i underkant av 70 000 kr per elev i studieforberedende utdanningsprogram mens tilsvarende for yrkesfaglige utdanningsprogram er i underkant av 100 000 kr per elev. Det er imidlertid forholdsvis store forskjeller mellom fylkene.

Differansen mellom det fylket som bruker mest per elev og det som bruker minst, er om lag
24 000 kr per elev i yrkesfaglig utdanningsprogram og om lag 14 000 kr per elev i studieforberedende utdanningsprogram. Noen av de geografiske forskjellene, særlig innen yrkesfaglig utdanningsprogram, kan forklares med kostnader knyttet til utstyr. Samtidig sier enhetsforskjellene noe om ulik prioritering mellom fylkene.

Betydelig andel lærere uten pedagogisk utdanning

I 2017 var det 23 500 avtalte årsverk til lærere. Dette er nesten uforandret siden 2016.
I tabell 2 under, vises utdanningsbakgrunnen til de som er ansatt som lærere i videregående opplæring. Samlet sett mangler om lag 20 prosent av disse pedagogisk utdanning. Denne andelen har vært stabil over lang tid.

Tabell 2: Læreres utdanningsbakgrunn, prosentvis fordeling. Kilde: SSB

Det er store regionale forskjeller. Mens 20 prosent av lærerne i Finnmark har både høyere grads universitets- og høyskoleutdanning samt pedagogisk utdanning, er det tilsvarende i Oslo 40 prosent. Kun i tre av landets 19 fylker er andelen lærere med høyere grads universitets- og høyskoleutdanning samt pedagogisk utdanning over 30 prosent. I fem av fylkene er andelen lærere med høyere grads universitets- og høyskoleutdanning, samt pedagogisk utdanning, under 25 prosent.