Last ned: Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2017/18. Faktaark 2:2018

Utdanningsdirektoratet publiserte 14. desember 2017 GSI-tallene for skoleåret 2017/18. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2017. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2007/08 til 2017/18.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI

Økning i elevtallet

Det er om lag 633 000 elever i grunnskolen skoleåret 2017/18. Siden 2006 har det vært en økning i antall elever på i overkant av 14 400 elever. Det har også vært en vekst på om lag 4000 elever fra 2016/17 til 2017/18.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2007/08, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Knapt 24 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 3,8 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet ti år er det blitt om lag 8300 flere elever i private skoler.

I alt 151 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskolealder ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 229 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2016/17 var tallet 207.

Stadig færre små skoler

De fleste skolene har mellom 100 og 299 elever. Antallet skoler med over 300 elever har økt. Over halvparten av alle elever i grunnskolen går på skoler med over 300 elever.

Det har over tid også vært en trend med at mindre skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2017/18, og det blir færre med mindre enn 300 elever. Per 1. oktober 2017 er det 2848 grunnskoler i Norge, hvilket er 10 færre enn i 2016. Antall offentlige grunnskoler er redusert med 428 siden 2007. I samme periode er det etablert 81 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt noe.

I skoleåret 2017/18 er andelen elever med spesialundervisning på 7,9 prosent. Andelen er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

39 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i den ordinære klassen. Det har vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2–8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om lag 49 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært stabil de siste årene.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring etter behov. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 30 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 13 682 elever.

Færre lærere på barnetrinnet

Beregnede årsverk til undervisning har økt. Økningen er først og fremst på barne- og mellomtrinnet, mens det har falt noe på ungdomstrinnet.

Beregning av gruppestørrelse 2

Gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom elever og lærere, brukes som et mål på lærertetthet i skolen.
I GSI defineres gruppestørrelse 2 som elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring delt på ordinære undervisningstimer, pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

Gruppestørrelse 2 har falt noe fra 2016/17 til inneværende skoleår. Nedgangen var kraftigst på 1.–4. trinn, der gruppestørrelse 2 falt fra 15,8 til 15,3. Gruppestørrelsene bør imidlertid sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Blant annet er det ulik praksis knyttet til om kommunen i GSI fører lærerressurser til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring på kommunen sentralt eller på skolen. Også elever per lærerårsverk har falt de siste årene.

Siden skoleåret 2006/07 har det vært en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 18 prosent. Fra 2016/17 har det økt med 125 årsverk. Økningen kan kanskje forklares med endringene i skolestrukturen. Skoler med store elevtall stiller større krav til administrativ og pedagogisk ledelse enn skoler med mindre elevtall. En annen mulig forklaring er at flere administrative oppgaver har blitt flyttet fra kommuneadministrasjonene til skolenivå.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

I henhold til opplæringslova § 8–2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert nesten av 39 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er knapt 2000 færre kontaktlærere i dag enn i skoleåret 2007/08. Samtidig er det inneværende skoleår i overkant av 14 000 flere elever i grunnskolen enn i skoleåret 2007/08. Dette indikerer at elevene organiseres i større klasser eller grupper ved skoleårets start enn for ti år siden.

Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2900 årsverk rektorer/ assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07. Antall skoler har i samme periode blitt redusert med 11 prosent.

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/ avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert over 2400 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 54 prosent sammenlignet med skoleåret 2007/08, da det var registrert 1580 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

94,4 prosent av undervisningspersonalet oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er om lag uendret fra forrige skoleår.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10–2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

7819 av lærerne som underviser i norsk, 10 032 av lærerne som underviser i matematikk og 9860 av lærerne som underviser i engelsk, mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 22 prosent av norsklærerne, 31 prosent av matematikklærerne og 43 prosent av engelsklærerne.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skal ta videreutdanning, vil det kreve 27 823 plasser til videreutdanning for lærere.

Innføring av minstenorm for lærertetthet

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen. Fra høsten 2018 skal gruppestørrelse 2 ligge på 16 eller lavere på 1.–4. trinn og 21 eller lavere på 5.–7. og 8.–10. trinn. Fra høsten 2019 skal gruppestørrelse 2 ligge på 15 eller lavere på 1.–4. trinn og på 20 eller lavere på 8.–10. trinn.

Den vedtatte normen skal gjelde på skolenivå og gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen skal regulere.
For å oppfylle disse kravene, kreves det over 2500 nye lærerårsverk i skolen.