Les Partienes syn på fagforeninger, faglige rettigheter og arbeidslivspolitikk. Faktaark 2017:10

Faktaarket tar ikke opp ulike spørsmål knyttet til pensjonssystemet. Faktaarket redegjør for hva partiene selv sier, og vurderer ikke hva Utdanningsforbundet mener om de ulike standpunktene. Det er også stor forskjell på hvor stor plass de ulike politiske partiene har viet disse spørsmålene.

Arbeiderpartiet

For Arbeiderpartiet (Ap) er sterke og representative organisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden en forutsetning for jevnbyrdighet, trygghet, frihet og medbestemmelse for alle. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet må bekjempes, blant annet gjennom å styrke myndighetenes kontrollinnsats og ved at allmenngjøring av tariffavtaler må gjøres enklere å ta i bruk. Ap vil opprette programmer og nettverk for læring i bransjer og virksomheter, og sikre at arbeidstakere gjennom avtaler i arbeidslivet opparbeider seg rett til etter- og videreutdanning. Partiet vil stille krav om lærlinger, egne ansatte, maksgrense på antall kontraktsledd, fagarbeidere og ryddige lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud. Ap vil gjennomgå regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft og regulere bemanningsbransjen. Partiet går inn for å sikre arbeidstakernes behov i ulike eierkonstruksjoner. For å øke organisasjonsgraden vil partiet doble fagforeningsfradraget. Ap mener at arbeidsmiljøloven må forsterkes og fornyes. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste, hele stillinger. Retten til heltid skal styrkes samt fortrinnsretten til økt stilling. Kollektiv søksmålsrett innføres i saker der det er spørsmål om ulovlig innleie av arbeidskraft. Ap vil ved et regjeringsskifte raskt fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og muligheten for å ta i bruk arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag. Ap vil, sammen med arbeidslivets parter, videreutvikle avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal opprettholdes.

Fremskrittspartiet 

Fremskrittspartiet (Frp) mener at et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Et velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører. FrP går inn for full organisasjons- og avtalefrihet. De som ønsker å stå utenfor arbeidstakerorganisasjoner må få lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver. Partiet vil ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. FrP mener fast ansettelse skal være utgangspunkt for å skape trygge arbeidsplasser. Partiet vil myke opp reglene for midlertidig ansettelse. FrP vil liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible rammer med rom for lokal tilpasning. FrP vil ha en sykelønnsordning som sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom. FrP vil iverksette tiltak for å forhindre eksport av velferdsordninger. Partiet går inn for å reforhandle EØS-avtalens bestemmelser knyttet til arbeids- og velferdsordninger.

Høyre

Høyre mener at Norge har skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Høyre mener det er en konkurransefordel med et likestilt arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, og vil videreutvikle den norske modellen. Høyre er opptatt av at arbeidsgivere og arbeidstagere skal kunne finne fleksible løsninger som åpner for at flere som ønsker det, får jobbe heltid. Høyre vil ha en moderne, trygg og fleksibel arbeidsmiljølov. Høyre vil beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidslivet og vil fortsatt arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor. Gradering skal være hovedregelen ved mottak av helserelaterte ytelser og ved sykemelding. Høyre vil styrke arbeidet mot høyt sykefravær og kritisk gå gjennom dagens IA-avtale sammen med avtalepartene før avtalen eventuelt fornyes. Høyre vil sette ned et utvalg som vurderer sykelønnsordningen. For å sikre en høy organisasjonsgrad vil Høyre beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå. Kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping må prioriteres av berørte etater. Partiet vil øke bevisstheten hos offentlige innkjøpere i stat og kommune og styrke det internasjonale samarbeidet mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Høyre vil gjøre lønnsinndrivelse til en del av ordningen med fri rettshjelp for å styrke kampen mot useriøse aktører. På områder hvor det eksisterer velfungerende markeder med private aktører, skal det offentlige avvikle sin tilsvarende virksomhet. Partiet vil arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.

Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke arbeidsmiljøloven som en vernelov for arbeidstakerne, som ivaretar deres kollektive og individuelle rettigheter og det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Partiet ønsker at alle som blir kjent med kritikkverdige forhold og varsler om dette skal sikres tilstrekkelig vern. KrF vil avgrense ufrivillig deltid, blant annet gjennom en strengere tolking av regelverket. For KrF er full stilling en rettighet, deltid skal være en mulighet. KrF mener dagens regelverk knyttet til bruk av midlertidig ansettelse er godt innrammet, og vil følge opp at loven blir evaluert. KrF ønsker redusert bruk av midlertidighet i offentlig sektor, og særlig i staten må bruken ned. Partiet vil opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet. Ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler må fortsette. Utenlandske arbeidstakere må få samme betingelser som norske arbeidstakere. KrF vil styrke innsatsen mot sosial dumping. Samarbeidet mellom relevante aktører som Skatteetaten, politiet, NAV og Arbeidstilsynet må styrkes.

Miljøpartiet de Grønne

Miljøpartiet de Grønne (MdG) går inn for å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at nedtrapping av normalarbeidstiden som hovedregel erstatter reallønnsøkning. Innenfor dette rammeverket må partene bli enige. Tallgrunnlaget for tarifforhandlingene må utvides med indekser for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet. Redusert arbeidstid kan også brukes til å fordele arbeidet på flere. Partiet går inn for å utrede og prøve ut samfunnslønn, som blant annet kan erstatte sosialhjelp, studiestipend og en del andre offentlige ytelser. MdG mener sterke fagorganisasjoner har vært et viktig vern mot sosial ulikhet. «Den norske modellen» må videreføres og brukes aktivt på veien mot en grønn økonomi. MdG vil videreføre prinsippet om allmenngjøring av tariffavtaler. Solidaransvar innføres som generelt prinsipp i arbeidsmiljøloven. Partiet vil videreføre arbeidsmiljølovens bestemmelser om vikarbruk, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter. Tillitsvalgte og verneombud sin innsynsrett i arbeidsforholdene økes og fagforeningene gis rett til å klage saker inn etter arbeidsmiljøloven.

Rødt

Rødt mener bemanningsselskaper må forbys og at arbeidsformidling fullt ut må være en offentlig oppgave. Deltidsansatte må ha rettigheter til fast ansettelse. Partiet ønsker forbud mot kreative selskapsstrukturer som har til formål å ødelegge det organiserte arbeidslivet. Rødt mener at alle arbeidsinnvandrere ønskes velkommen til Norge på norske lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler. For å avdekke sosial dumping må det innføres full innsynsrett uten restriksjoner for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstilsynet må styrkes for å kunne gjennomføre flere uanmeldte besøk. Rødt vil støtte fagforeninger og forbund som ser seg nødt til å utfordre fredsplikten i Hovedavtalen. Partiet vil avvikle retten til å benytte tvungen lønnsnemnd ved streik. De tillitsvalgtes oppsigelsesvern og beskyttelse må styrkes i arbeidsmiljøloven. Rødt vil innføre fullt skattefradrag for betalt fagforeningskontingent. Kollektiv søksmålsrett må innføres slik at fagforeninger kan gå til sak. De ansattes representanter i styret gis vetorett i spørsmål om utflagging av arbeidsplasser.
Rødt vil kjempe mot en amerikanisering av arbeidslivet. Partiet støtter opp om forsvaret av 8-timersdagen og fagbevegelsens krav om gradvis innføring av 6-timersdagen med full lønnskompensasjon. Rødt mener avvik fra arbeidstidsregler må godkjennes av landsomfattende fagforbund.

Senterpartiet

Senterpartiet (Sp) mener at framtiden til den norske arbeidslivsmodellen avhenger av ordnede forhold, trepartssamarbeidet og effektive kontrollmekanismer for å sørge for at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder i Norge. Det kan bli aktuelt å gjeninnføre nasjonale reguleringer av arbeidsinnvandringen fra EØS-området utenom Norden. Dette skal i så fall skje i samarbeid med fagbevegelsen. Det må være et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet. Mulighetene for midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven må innskrenkes. Sp vil arbeide for en kraftig styrking av myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet i samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Partiet mener at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner implementert av Norge skal ha forrang foran EU-retten. Sp vil arbeide for en kraftig styrking av myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet i samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Sp vil innskrenke muligheten for bruk av bemanningsbyråer, ansattkontrakter uten lønn mellom oppdrag og midlertidige ansettelser. Partiet går imot lovfestet minstelønn, men vil bruke ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler på flere fagområder. Sp vil at sykelønnsordningen blir videreført på dagens nivå og forbedres for selvstendig næringsdrivende. IA-avtalen må intensiveres med større vektlegging av helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.

Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren i en moderne økonomi, og partiet vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet. SV vil reversere svekkelsene som ble gjort i arbeidsmiljøloven i 2015 og styrke arbeidstakernes vern ytterligere. Partiet vil legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 6-timersdagen med full lønnskompensasjon som mål. Partiet vil øke skattefradraget for fagforeningskontingent. SV vil styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og tvangsarbeid ved å styrke Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og Økokrim, i tillegg til å etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet. SV vil avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» og «nullprosentstillinger». Kommersielle bemanningsbyråer må ut av arbeidslivet. Vikarbyrå skal bare være tillatt i visse tilfeller. Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak må gjeninnføres. Reservasjonsretten må aktivt tas i bruk så lenge EØS-avtalen består mot direktiver som svekker faglige rettigheter. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel skal ha et særskilt vern mot gjengjeldelse, trakassering og oppsigelse. SV vil opprette et eget varslerombud på nasjonalt nivå. SV mener allmenngjøring av tariffavtaler er en viktig sikkerhetsmekanisme for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtaler, og ønsker å senke terskelen for å kunne ta dette i bruk. SV vil sikre lovfestet og reell rett til heltid, styrke retten til fast stilling, at det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter og jevne ut lønnsforskjeller.

Venstre

Venstre mener trepartssamarbeidet sikrer balanse mellom aktørene og er en bærebjelke for trygghet og forutsigbarhet i norsk arbeidsliv. Partiet vil fjerne tjenestemannsloven og la arbeidsmiljøloven gjelde i staten. Partiet vil lovfeste alle arbeidstakeres rettigheter knyttet til permittering. Venstre vil innføre nasjonal minstelønn som virkemiddel for å motarbeide sosial dumping. Partiet vil styrke Arbeidstilsynet og Økokrims innsats mot arbeidslivskriminalitet. I dag er mye av arbeidslivet preget av stor fleksibilitet. Mange jobber lenge på usikre og midlertidige kontrakter. I tillegg er det arbeidsinnvandring og flere sesongarbeidere. Partiet mener regelverket må reflektere disse endringene. Venstre vil åpne for mer fleksibilitet rundt kvelds- og nattarbeid samt søndags- og helgedagsarbeid. Venstre vil også utvide rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid ved lokal avtale. Under omtale av liberale rettigheter tar partiet til orde for å styrke organisasjonsfriheten.