Last ned Arbeid mot økt kommersialisering og privatisering i barnehager, skole og voksenopplæring. Ressurshefte 4/2017

Se også oppdatert utgave av heftet: Privatisering – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte. Ressurshefte 1/2020

10 råd til tillitsvalgte som opplever konkurranseutsetting og privatisering

1. Innhent informasjon og skaff dere kunnskap om situasjonen
2. Skaff alliansepartnere. For eksempel andre fagforeninger, foreldre, politiske partier
3. Delta i den offentlige debatten for å spre argumentene våre og synliggjør kunnskapen dere har om innhold og kvalitet i barnehage og skole
4. Påvirk kommunepolitikere gjennom systematisk dialog
5. Sørg for at Utdanningsforbundet er en part som blir hørt når avgjørelser skal tas
6. Se til at representanter fra forbundet er med i relevante arbeids- og styringsgrupper
7. Delta på informasjonsmøter og arranger medlemsmøter for berørte ansatte
8. Krev likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i anbuds- og konkurranseutsettingsprosesser
9. Husk at dere har krav på informasjons- og drøftingsmøter med gammel og ny eier/drifter
10. Likeverdig utdanningstilbud til alle barn og elever er målet

Les mer om Utdanningsforbundets arbeid mot økt kommersialisering og privatisering 

1. Innledning

Utdanningsforbundet mener økt konkurranseutsetting og kommersialisering i utdanningssektoren kan svekke prinsippet om likeverdig opplæring for alle. Velferdstjenester skal ikke være handelsvare verken nasjonalt eller internasjonalt.

Utdanningsforbundet jobber for å fremme en offentlig styrt utdanningssektor. Samtidig består forbundet av medlemmer i mange ulike stillinger og funksjoner innen hele utdanningssystemet, også i private barnehager og skoler. Vi er en fagforening som favner bredt, og har som ambisjon å beholde denne bredden. Utdanningsforbundet representere alle medlemmer og ivaretar deres interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.

Ressursheftet

I dette ressursheftet finner du forslag til arbeidsmåter, argumentasjon og fakta som kan være nyttig i arbeidet mot økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting. I arbeidet er Utdanningsforbundet avhengig av godt skolerte tillitsvalgte og medlemmer, og erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring innad i organisasjonen. Dette ressursheftet skal være en støtte for tillitsvalgte i dette arbeidet.

I ressursheftet har vi hentet inn erfaringer fra fylkeslagene i Troms, Sogn og Fjordane og Oslo. Dette er lokal- og fylkeslag som på ulike måter har arbeidet mot økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting.

1.1 Bakgrunn

Kommersielle aktører har de siste årene fått større innpass i barnehage- og skolesektoren i Norge. Over halvparten av norske barnehager er private, og en økende andel blir eid av kommersielle eiere som driver barnehage for fortjeneste. I 2005 var 26 prosent av de private barnehageplassene i aksjeselskap. I 2016 hadde denne andelen vokst til 59 prosent. Elevtallet ved de private grunnskolene stiger. Drøyt 25 000 gikk på private grunnskoler i 2016. Dette utgjør omlag fire prosent av alle grunnskoleelever. I løpet av de siste 15 årene har antallet elever ved private videregående skoler nær doblet seg, fra 8300 til over 16 400. I enkelte fylker er andelen elever i private videregående skoler opp mot 15 prosent.

I tillegg til at det er kommet flere private barnehager og skoler, har kommersielle aktører også fått større innflytelse over innholdet og det pedagogiske opplegget i utdanningen. Dette er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet på landsmøtet i 2015 vedtok at:

«Utdanningsforbundet på alle plan skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering».

Nasjonal og internasjonal trend

Trendene vi ser i Norge ser man også internasjonalt. Education International (EI), en verdensomspennende organisasjon for fagforeninger i utdanningssektoren der Utdanningsforbundet er medlem, vedtok i 2015 resolusjonen «Privatisation and Commercialisation in and of Education». I denne resolusjonen slår EI fast at utdanning er en grunnleggende menneskerett og et offentlig gode.

Den økende trenden med privatisering og kommersialisering i og av utdanning har mange og ofte negative konsekvenser for barnehagebarn, elever, studenter og lærere. Som medlem av EI er Utdanningsforbundet forpliktet til å følge opp denne resolusjonen både i Norge og på arenaer i resten av verden der vi deltar.

2. Utdanningsforbundets strategi mot økt konkurranseutsetting, kommersialisering og privatisering

Utdanningsforbundet har utviklet strategier som setter opp mål og virkemidler for arbeidet med landsmøtets vedtak. Strategiene skal styrke innsatsen mot økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting av barnehager og skoler.

Vi skal jobbe for en offentlig kontrollert utdanningssektor, og for at offentlige midler kommer barn og elever til gode. Gjennom strategiene blir lærerprofesjonens rolle og innflytelse for å sikre likeverdighet og kvalitet i utdanningen synliggjort. Like viktig er det å jobbe for å sikre de ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og å gi våre tillitsvalgte reell medbestemmelse. I strategiene er følgende mål for arbeidet oppstilt:

• Utdanning skal være et offentlig velferdsgode, tilgjengelig for alle.
• Fellesskapets penger til utdanning skal i sin helhet komme barn og unge til gode, ikke bli fortjeneste for kommersielle aktører.
• Innholdet i utdanningen og det pedagogiske arbeidet skal ikke kommersialiseres. Ledere og lærere skal ha ansvaret for det pedagogiske arbeidet i barnehager og skoler.
• Økt privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk kontroll og styring av utdanningen i Norge.
• Ansatte i private barnehager og skoler må ha likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i offentlige barnehager og skoler.

For å lykkes i arbeidet mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering, må alle nivåer i Utdanningsforbundet rette søkelyset på dette temaet. Vi må delta i den offentlige debatten på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Slik kan vi bidra til å skape en opinion mot økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting. Vi må bygge allianser og samarbeide med politikere, andre aktører i utdanningssektoren og foreldre.

3. Offentlige og private aktører

Vi har i dag både offentlige, kommersielle og ideelle aktører som leverandører av velferdstjenester. Betegnelsen privat aktør blir brukt dersom det er noen andre enn staten, kommunen eller fylkeskommunen som eier og drifter en virksomhet. Både de kommersielle og ideelle aktørene er private aktører.

3.1. Kommersielle versus ideelle aktører

Private aktører deles gjerne inn i kategoriene kommersielle og ideelle aktører. En ideell barnehage har som mål å gå i økonomisk balanse, og kjennetegnes gjerne av å ha en virksomhetsidé som går ut på å fremme goder for samfunnet, ofte benevnt et sosialt formål. Kommersielle aktører har i motsetning til de ideelle, fortjeneste som formål. Det finnes i dag mange eksempler på kommersielle aktører som har stor fortjeneste på sin barnehagevirksomhet. Private eiere kan drive kommersielle virksomheter og parallelt motta statlig støtte. Således utgjør den offentlige støtten en del av det samlede overskuddet i konsernet. Når offentlige midler er med på å finansiere fortjeneste for private barnehageeiere, er det Utdanningsforbundets oppfatning at de offentlige midlene ikke fullt ut kommer barna til gode. 

Barnehager og skoler er utdanningsinstitusjoner med et viktig samfunnsoppdrag. Utdanningsforbundet mener at offentlige midler og foreldrebetaling som er tiltenkt barnehage og skoler fullt ut skal komme barna til gode. Utdanningsforbundet mener derfor at private barnehager og skoler bør drives på ideell basis, med andre motiver enn fortjeneste.

Større kommersielle aktører kan kjøpe opp frittstående ideelle barnehager, som barnehager drevet av foreldregrupper, ideelle organisasjoner eller alternative pedagogiske retninger. Mangfold i sektoren har vært en av begrunnelsene for myndighetenes positive holdning til private eiere. En utvikling med store kommersielle kjeder vil kunne føre til en reduksjon av mangfoldet i sektoren.

3.2 Konkurranseutsetting

Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses i konkurranse – også kalt anbud – slik at andre, for eksempel private, ideelle eller kommersielle aktører kan konkurrere om driften av tjenestene. Noen ganger er også offentlige virksomheter med i konkurransen. En kommune kan for eksempel velge å konkurranseutsette etablering av nytt voksenopplæringstilbud eller konkurranseutsette driften av eksisterende voksenopplæringstilbud. Konkurransen går ut på å gi det beste tilbudet på tjenesten. Det beste tilbudet er nødvendigvis ikke identisk med det rimeligste tilbudet.

4. Lov- og avtaleverk, og finansiering av private barnehager og skoler

Skal vi få gjennomslag i politisk påvirkningsarbeid er vi avhengig av god kunnskap om virkemidlene som statlige og lokale myndigheter har tilgjengelig for å iverksette politikk. Særlig sentrale er juridiske virkemidler som lov- og regelverk, økonomiske virkemidler som finansieringssystemer og tilskuddsordninger. Under følger en beskrivelse av de viktigste lovene og tilskuddsordningene innenfor barnehage-, skole- og voksenopplæringssektoren.

4.1 Finansiering av og fortjeneste i private barnehager

Både private barnehager og private skoler er i all hovedsak finansiert gjennom offentlige midler. I barnehagene kommer i tillegg foreldrebetaling. Privatskolene kan kreve skolepenger, men summen av skolepengene og tilskudd per elev skal ikke overstige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen.

Private barnehager i Norge finansieres i hovedsak av kommunene og foreldrebetaling. Kommunene betaler om lag 80 prosent, mens foreldrene betaler resten. Regelverket for foreldrebetalingen er lik i private og offentlige barnehager, og satsene fastsettes av Stortinget. De private barnehagene får et tilskudd per barn, og barnehagene får større tilskudd til små barn enn til store barn.

Tilskudd til private barnehager

Barnehagelovens § 14 og tilhørende forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, regulerer hva de private barnehagene skal få i tilskudd. Hovedprinsippet er at private barnehager skal likebehandles med kommunale barnehager. I praksis betyr dette at private barnehager får tilskudd beregnet ut fra de gjennomsnittlige kostnadene per heltidsplass i kommunale barnehager i den kommunen hvor den private barnehagen ligger i.

Av barnehageloven følger det at barnehagen blant annet skal ta hensyn til barnas funksjonsnivå. Barn med særskilte behov for tilrettelegging har i større grad barnehageplass i kommunale barnehager enn i private. Kommunen som barnehageeier må bruke en vesentlig større del av sine rammer til å gi et tilrettelagt tilbud til barn med spesielle behov.

Kommunale barnehager har i snitt en høyere andel barn som får spesialpedagogisk hjelp enn hva private barnehager har. Kommunens kostnader til barn med særskilte behov blir holdt utenfor når tilskuddet til private barnehager blir beregnet.

Store forskjeller i pensjonsordningene

Det kan være store forskjeller i private og kommunale pensjonsordninger, derfor blir kommunens pensjonsutgifter holdt utenfor når gjennomsnittskostnader blir beregnet. For å kompensere for pensjonsutgifter får de private barnehagene et fast tilskudd på 13 prosent av kommunens lønnsutgifter i egne barnehager. Pensjonpåslaget på 13 prosent innebærer at omtrent 90 prosent av de private ordinære barnehagene får dekket sine pensjonsutgifter. De barnehagene som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket av tilskuddet, kan søke om et særskilt tilskudd. Dette betyr at 90 prosent av barnehagene får like mye eller mer i pensjonstilskudd enn hva de bruker.

Undersøkelser gjort av Telemarksforsking viser at private barnehager i gjennomsnitt bruker i underkant av åtte prosent av lønnskostnadene til pensjon. Dette viser at mange private kommersielle barnehageeiere ikke bruker hele pensjonstilskuddet på pensjon, men at deler av pensjonstilskuddet ofte blir til fortjeneste for eierne. Mange private barnehager er nyetablerte og de ansatte er yngre. Lønnskostnadene er derfor lavere fordi de ansatte ligger lavere på ansiennitetsstigen, og dermed blir pensjonskostnadene ikke like høye som i offentlige barnehager.

Private barnehager tar ut relativt lite i utbytte, i 2015 var det på om lag 80 millioner kroner. Men det å se kun på utbytte, gir et skjevt bilde av graden av fortjenesten i sektoren. Telemarksforsking har beregnet at de private barnehagene i 2015 gikk om lag 750 millioner kroner i netto overskudd.

Gevinsten for kommunen av privatisering av barnehager

Tilskuddsordningen gjør at det i mange tilfeller kan være lønnsomt for kommunene å privatisere de kommunale barnehagene som er dyrere enn gjennomsnittet i kommunen. De kommunale barnehagene det er snakk om, kan være små barnehager med små barnegrupper som av ulike grunner har høy bemanningstetthet, eller barnehager hvor de ansatte har lang ansiennitet. Ved å privatisere disse barnehagene oppnår kommunen innsparinger på flere måter, både direkte og indirekte.

Kommunen får en direkte innsparing ved at barnehagen som før var dyrere enn gjennomsnittet, etter privatiseringen kun vil få tilskudd tilsvarende gjennomsnittskostnadene i de kommunale barnehagene.

I tillegg får kommunen en indirekte innsparing, ved at gjennomsnittskostnaden blir lavere når en dyr barnehagene forsvinner. Lavere gjennomsnittskostnader betyr at alle private barnehager i kommunen får lavere tilskudd.

Analyser gjort av Telemarksforsking viser at kommunale barnehager i snitt er dyrere å drive enn private, også når det blir tatt hensyn til kostnader til tilrettelegging for barn med særskilte behov. Telemarksforsking forklarer de høyere kostnadene i kommunale barnehager med noe høyere bemanningstetthet enn i private barnehager, men trekker særlig frem de klart høyere pensjonskostnadene i kommunale barnehager som forklaring.

Lønner det seg å privatisere barnehager?

Noen ganger viser beregninger at det kan være økonomisk lønnsomt å privatisere kommunale barnehager. Disse beregningen er basert på en rekke forutsetninger, og det kan være vanskelig å vite om disse er riktige. Ofte tar de ikke høyde for at privatiseringen kan ha en rekke uforutsette konsekvenser.

Selve privatiseringsprosessen er ofte veldig ressurskrevende både administrativt og for de som arbeider i enhetene som skal privatiseres. Erfaringer fra eksempelvis Oslo viser at privatisering og konkurranseutsetting skaper stor uro i personalgruppen. Flere ansatte kan velge å pensjonere seg tidligere enn de ellers ville gjort, og mange av de erfarne ansatte søker seg til stillinger andre steder i kommunen. Slike effekter gjør at de forespeilede innsparingene kan bli helt borte.

Like rammevilkår – ulik mulighet til å stille krav

Tilskuddet til private barnehager er avhengig av hvor mye kommunene bruker på egne barnehager, og dette varierer fra kommune til kommune. Private og kommunale barnehager har dermed relativt like rammevilkår i samme kommune. Til tross for dette, er muligheten for å stille krav til private og kommunale barnehager forskjellige. Kommunene kan ikke stille krav til de private om at de skal ha lik bemanning, barnehagelærerandel eller likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, som de kommunale barnehagene.

For kommunene betyr økt ressursbruk – som økt bemanningstetthet og kompetansehevingstiltak i kommunale barnehager – både økte kostnader i de kommunale barnehagene og økt tilskudd til de private barnehagene. For de private barnehagene er det ingen kobling mellom tilskuddet de mottar og krav til hvor mye penger de bruker på kvaliteten.

Private barnehager velger i utgangspunktet selv hvem som får barnehageplass. Dersom kommunene har mange barnehageplasser i privat regi kan dette gjøre det vanskeligere å sikre barnehageplass til de barna som etter forskrift har rett til en plass. Kommunen kan ikke automatisk kreve at de private skal holde seg til inntak av barn med rett til barnehageplass etter forskriftene.

Riktignok kan kommunen i en anbudsrunde sette krav og kriterium for dette, men kommunen kan ikke automatisk regulere inntaket i private barnehager. Private barnehager opererer med egne vedtekter, og kan i tillegg ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass. Da har kommunen ikke kontroll med verken kostnadene, kvaliteten eller dimensjoneringen på tilbudet.

4.2. Krav til bruken av offentlige tilskudd i private barnehager

Barnehagelovens § 14–a stiller en rekke krav til hvordan de private barnehagene kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Hovedprinsippet er at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Det åpnes likevel for at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat, gitt at følgende vilkår er oppfylt:

• barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen,
• barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og
• barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Så lenge barnehagen oppfyller disse vilkårene, står eier relativt fritt til å gå med overskudd eller ta ut utbytte. Kravet om at transaksjoner med nærstående eller selskap i samme konsern skal skje til markedspris, skal sikre at barnehager f.eks. ikke betaler kunstig høy husleie hvis lokalene blir eid av samme firma som eier barnehagen, eller at de betaler overpris for kjøp av tjenester som blir levert av konsernet som eier barnehagen eller av eier. I praksis er det ofte relativt komplisert å avgjøre om det har blitt betalt markedspris for husleie eller en tjeneste

Det siste punktet i vilkårene handler om at private barnehager ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn i kommunale barnehager. Dette skal både sikre en rimelig personaltetthet og rimelige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Tilsyn med barnehager

§ 14–a i barnehageloven er utformet slik at det ikke er selve størrelsen på årsresultatet som avgjør om det blir ansett som rimelig eller ikke. Hvis barnehagen oppfyller kravene i § 14–a, kan årsresultatet regnes som «rimelig», uansett hvor stort det er. Det er til vanlig kommunen som har ansvaret for å føre tilsyn med at barnehagen oppfyller disse kravene, men i særlige tilfeller kan også Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med enkeltbarnehager.

Mer informasjon om finanseringen av private barnehager finner du i Utdanningsforbundets temanotat Finansiering for likeverd og kvalitet? fra 2016.

4.3. Finansiering av og fortjeneste i private skoler

Regelverket som regulerer private barnehager og private skoler er ulikt, og for private skoler gjelder friskoleloven. Kun private skoler som er godkjente etter § 6–1 i friskoleloven mottar statsstøtte. Private skoler med rett til statsstøtte blir regulert av friskoleloven med forskrifter. I tillegg gjelder også deler av opplæringsloven for friskolene. Loven omfatter grunn- og videregående skoler.

For at en skole skal kunne godkjennes etter friskoleloven må den drive sin virksomhet på ett av følgende grunnlag, jf. friskoleloven § 2–1 annet ledd:

1. livssyn
2. anerkjent pedagogisk retning
3. internasjonalt
4. særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett
5. norsk grunnskoleopplæring i utlandet
6. særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
7.  videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag
8. videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
9. særskilt profil

Tilskudd per elev

Privatskoler som er godkjent etter friskoleloven, får et tilskudd per elev regnet som en prosentsats av såkalte vanlige driftsutgifter per elev i offentlige skoler.

I 2016/2017 fikk private skoler 85 prosent av kostnadene per elev i tilsvarende offentlige skoler i tilskudd. Godkjente friskoler kan i tillegg kreve skolepenger av elevene med inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. I tillegg kan privatskolene kreve inn et fastsatt beløp til husleie eller kapitalkostnader med inntil 3400 kroner for elever i grunnskolen og inntil 4500 kroner for elever i videregående skoler.

Tilskuddet utbetales fra staten direkte til de private skolene. For hver elev som går i privat skole, reduseres hjemkommunens rammeoverføring.

Forbud mot utbytte

Friskoleloven setter strenge krav til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. I § 6–3 heter det at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. I lov og forskrift fremgår det at dette blant annet betyr at skolen ikke kan gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne. Handel med eiere eller eiers nærstående skal skje på markedsvilkår, og det er strenge begrensninger på hvilke tilleggsvirksomheter skolen kan drive. Friskoleloven sier ikke noe om selskapsform, kun hvilke krav som stilles til den som ønsker godkjenning for en privat grunnskole.

Eierne av friskoler står dermed i utgangspunktet fritt til å velge selskapsform. Utdanningsdirektoratet skal føre tilsyn med om de private skolene følger regelverket.

Forsøk på å omgå forbudet

Reguleringene av friskolene – som i praksis innebærer forbud mot å drive med fortjeneste – skal hindre private grunn- og videregående skoler fra å drives på kommersiell basis. De siste årene har det imidlertid vært flere eksempler som viser at enkelte privatskoleeiere forsøker å omgå dette forbudet ved hjelp av avanserte finansielle løsninger, og gjennom overprising ved eksempelvis husleie eller kjøp av vikartjenester fra selskaper i samme konsern.

Det har også vært flere eksempler på at private eiere forsøker å tilegne seg en urettmessig del av det offentlige tilskuddet gjennom kreative måter å omgå utbytteforbudet i friskoleloven. Utdanningsdirektoratet avdekket ved tilsyn i 2013 mulige lovbrudd ved Akademiets skoler, og påla den gang disse å betale tilbake til sammen 12,6 millioner kroner. Seks av Akademiets videregående skoler hadde misbrukt tilskuddet ved at de har betalt overpris på tjenester fra nærstående selskaper der skoleeier har sterke økonomiske interesser, samt kjøpt tjenester som ikke er relevante for skoledriften.

Samtlige skoler med kommersielle eiere som ble kontrollert i 2014 ble tatt for brudd på den daværende privatskoleloven, nå friskoleloven. Dette viser at friskoleloven kontinuerlig må følges opp, og at det må føres tilsyn for å sikre at pengene kommer elevene til gode.

4.4 Lovregulering og finansiering av voksenopplæring

Voksenopplæring er en samlebetegnelse på opplæring som er særskilt rettet mot voksne med sikte på personlig utvikling, kvalifisering for arbeidslivet eller kvalifisering for videre skolegang. I internasjonal sammenheng snakkes det gjerne om livslang (og livsbred) læring fra barnehage til høyere utdanning, og voksenopplæringen settes inn i en bredere kompetansepolitisk sammenheng. Utdanningsforbundet er i denne sammenhengen særlig opptatt av privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting innenfor rettighetsbasert opplæring for voksne på grunnskolen og den videregående skoles område, i tillegg rettigheter voksne har etter introduksjonsloven.

Gjennom introduksjonsloven har kommunene en plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Kommunene mottar tilskudd fra statlige myndigheter for å tilby opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilbydere av opplæring som ikke er regulert av introduksjonsloven, er ikke pålagt å følge den nasjonale læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, og er heller ikke underlagt felles kvalitetskrav.

Opplæringsloven regulerer voksenopplæring på grunnskolens og den videregående skolens område. Kapittel 4a i opplæringsloven gjelder for voksenopplæring. Voksne som trenger det, har rett til gratis grunnskoleopplæring.

Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har rett til gratis videregående opplæring. 

Videre kan asylsøkere få inntil 175 timer opplæring i norsk, men har ingen lovfestet rett og plikt til norskopplæring. Ordningen omfatter alle asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak.

Lærere som underviser voksne etter opplæringsloven eller introduksjonsloven i offentlig regi eller ved en privat utdanningsinstitusjon, har krav på å lønnes som lærere i det ordinære skoleverket. Lærerne skal innplasseres i vanlige stillingskoder for lærere og lønnes i tråd med relevante tariffavtaler som gjelder for lærere.

Private som har fått i oppdrag av kommunen eller fylkeskommunen å tilby voksenopplæring til voksne elever med rett til gratis opplæring etter introduksjons- eller opplæringsloven, har ikke nødvendigvis tariffavtaler med Utdanningsforbundet. Likevel har oppdragsgiverne – kommune eller fylke – plikt til å sørge for at disse lærerne får lønns- og arbeidsvilkår i tråd med relevante tariffavtaler som gjelder for lærere.

Dette er hjemlet i «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008, der det i formålet i § 1 står følgende:

«Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler».

En rekke private aktører og frivillige organisasjoner driver opplæring og kvalifisering, blant annet tilbydere av arbeidsmarkedstilbud, studieforbund og attføringsbedrifter. Disse må ikke brukes som en erstatning for den rettighetsbaserte voksenopplæringen.

5. Virkninger av kommersialisering og privatisering av utdanning

Privat eierskap begrenser kommunens mulighet til å styre barnehager og skoler. Kommunen vil i mindre grad kunne sette mål, iverksette tiltak og justere i tråd med kunnskap og ønsker fra foreldre, ansatte og politikere om hva som gir best mulig barnehage og skole.

5.1 Svekket demokratisk kontroll

Utfordringen kan illustreres med følgende eksempel: Med dagens lovverk er det vanskelig for kommunene å stille krav til bemanningstall eller andel barnehagelærere i private barnehager. Hvis en kommune ønsker å bruke ressurser på flere barnehagelærere enn minstebestemmelser, jf. barnehageloven, kan de ikke pålegge de private barnehagene i kommunen å gjøre det samme.

Viktige samfunnsoppgaver som utdanning bør ikke organiseres på måter som gir ulike kommersielle interesser definisjonsmakt og innflytelse på bekostning av lokaldemokrati og åpne politiske beslutningsprosesser. Valgfriheten lokalt, som følger av at ulike aktører gis mulighet til å tilby velferdstjenester, kan ikke veie opp for at de folkevalgte mister demokratisk kontroll med sektoren. Et eksempel på slikt tap av demokratisk kontroll fikk vi da den rødgrønne regjeringen i 2010 lanserte lovforslaget om utbyttebegrensning på kommersiell barnehagedrift. De kommersielle barnehageaktørene protesterte og truet med å stenge barnehager dersom lovforslaget ble vedtatt.

Lovforslaget ble endret og hele prosessen illustrerte med all tydelighet at markedsandeler gir makt. Tilsvarende situasjoner vil kunne oppstå i kommuner der kommersielle konsern med store markedsandeler i praksis blir sittende med vetorett når de lokale folkevalgte skal utvikle politikk for viktige sektorer. 

5.2 Skattepenger kan bli til privat profitt

Konkurranseutsetting og kommersialisering kan bidra til å skape store gevinster for kommersielle aktører. Gevinstene er finansiert av foreldrebetaling og skattepenger. Dette kan gjøres på flere måter. Forklaringene som følger er hentet fra Stans velferdsprofitørene på 1–2–3 (Manifest 2017):

• Utbytte: Eierne tar ut deler av eller hele overskuddet i et selskap, og overfører til seg selv.
• Konsernbidrag: Deler av, eller hele overskuddet i et selskap føres opp til morsselskapet i et konsern.
• Eiendom: Selskapet som driver skolen eller barnehagen leier lokaler dyrt av et eiendomsselskap med samme eier. Dette kan skje gjennom andre former for kjøp, for eksempel av konsulenttjenester, vikartjenester eller liknende
• Lån: Selskapet som driver velferdstjenesten, tar opp store lån av morselskapet i samme konsern, med høy rente. Dette gir mulighet til rentefradrag og reduserer det skattepliktige overskuddet.
• Salg: Overskuddet fra drift kan brukes til for eksempel å kjøpe opp andre selskap. Dermed øker verdien i selskapet, og eierne kan selge det med stor gevinst.

5.3 Økt økonomisk risiko for kommunen

Private eiere avgrenser kommunens mulighet til å styre. Dette er særlig et viktig argument i små kommuner der man er sårbare for uventede kostnadsoverskridelser, eller der små avvik vil føre til at målene for tjenestene ikke blir nådd. Dersom private barnehager eller skoler blir nedlagt, sitter kommunen igjen med ansvaret for å tilby barnehage- eller skoleplass innenfor lovverket. Kommunen sitter med andre ord med all risiko. I mange tilfeller blir det kommuner og fylkeskommuner som må tilpasse seg de private aktørene og ikke omvendt. Flere kommuner har for eksempel gitt kommersielle barnehager løfter om at de skal få fylt opp plassene sine, noe som har ført til at kommunen har måtte kutte i kostnadene til kommunale barnehager fordi de ikke fikk fylt opp sine plasser.

5.4 Kostnader ved tilsyn og kontroll

En begrunnelse som blir bruk når det argumenteres for privatisering er økt effektivitet. Til dette er det er verdt å stille spørsmål ved om det er effektiv ressursutnyttelse å innføre systemer som medfører et stort behov for tilsyn og kontroll. Når det gjelder effektivitet forstått som bedre ressursutnyttelse, viser gjennomgang av forskningen at privatisering av helse- og omsorgstjenester og undervisning i seg selv ikke gir kostnadsreduksjoner eller kvalitetsforbedringer, selv om det selvsagt kan finnes enkeltstående eksempler på dette.

5.5 Endrede arbeidsvilkår

Når skoler, barnehager og voksenopplæring blir privatisert, vil de ansatte ikke lengre være omfattet av det kommunale avtaleverket. Virksomheter som er medlem i en arbeidsgiverforening, som Private Barnehagers Landsforening (PBL), er omfattet av tariffavtaler. Virksomheter som ikke er med i arbeidsgiverforeninger, kan ha lokale tariffavtaler. Privatisering kan åpne opp for aktører som ikke har tariffavtale. Tariffavtaler gir de ansatte forutsigbare og jevnt over bedre vilkår med hensyn til arbeidstid, lønnsnivå, lønnsutvikling og pensjonsrettigheter. Manglende tariffavtaler vil kunne innebære at lønns- og arbeidsbetingelser i større grad blir bestemt på arbeidsgivers premisser.

5.6 «Tariffhopping»

De ulike tariffområdene kan ha ulike bestemmelser, og pensjons- og lønnsnivå varierer. Noen private virksomheter bytter arbeidsgiverforening og tariffområde for å spare penger. Erfaringer har vist at innsparinger da kan gå på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dette omtales ofte som tariffhopping. Det er særlig de ansattes pensjon private eiere kan spare penger på.

5.7 Usikkerhet for barn og foreldre

Konkurranseutsetting og økt privatisering gir usikkerhet for barna og deres foresatte. Både ved virksomhetsoverdragelse, der det ikke er sikkert at personalet velger å fortsette med ny eier, men også når private av en eller annen årsak selger eller legger ned. Kommunen skal sørge for nye barnehage- eller skoleplasser, men det kan ta litt tid. Stabilitet blant de ansatte er sammen med kunnskap og kompetanse en av de viktigste faktorene for barnehage- og skolekvalitet, for barnas trivsel, trygghet, læring og utvikling.

5.8 Risiko for økte forskjeller mellom barnehager og mellom skoler

I Norge er det bred politisk enighet om det grunnleggende prinsippet om likeverdig og inkluderende utdanning. Utdanningssystemet skal gi alle like muligheter til læring og utvikling uavhengig av bl.a. evner og forutsetninger, sosial bakgrunn og bosted. Samtidig skal alle få ta del i fellesskapet på en likeverdig måte – faglig, sosialt og kulturelt.

Et utdanningssystem som er preget av økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting, innebærer en risiko for større forskjeller mellom barnehager og skoler. En slik utvikling setter prinsippet om likeverdig og inkluderende utdanning for alle, på prøve. Erfaringer fra andre land viser at det er de mest ressurssterke som drar fordel av økt mangfold og valgfrihet, mens de ressurssvake får langt dårligere muligheter. Dette undergraver følgelig utdanningssystemets mulighet til å bidra til sosial utjevning.

Nedenfor følger de fire mest sentrale argumentene mot privatisering av barnehager fra Utdanningsforbundet i Oslo, basert på deres erfaringer:

1. Å privatisere eksisterende kommunale barnehager straffer de ansatte. Spesielt er eldre ansatte utsatt, da de kan tape opptjente pensjonsrettigheter. Ansatte over 55 år kan miste rett til AFP, og en ansatt med full opptjening kan tape flere tusen i måneden i pensjonsutbetaling
2. Privatisering er en tidkrevende og kostnadskrevende prosess fylt med usikkerhet for de ansatte. I Oslo tok det nesten to år fra kommunen vedtok å privatisere til barnehagene var overtatt av private. I mellomtiden hadde det gått med utallige arbeidstimer og de ansatte i de berørte barnehagene fortale om stor utrygghet i tidsrommet fram til virksomhetsoverdragelsen var gjennomført. Dette er ikke til det beste for verken de ansatte eller barna.
3. I virkeligheten taper man penger på å privatisere. Tilsynelatende kan kommunen kanskje spare penger ved å kvitte seg med dyre ansatte. I Oslo valgte en stor andel av de erfarne (og dermed dyre) ansatte å søke seg til andre stillinger i kommunen, eller å gå av med pensjon tidligere enn planlagt. Kommunen satt dermed igjen med en enda større regning, mens de nye private eierne kunne fylle barnehagene med ung og billig arbeidskraft.
4. Å privatisere barnehager er å gi fra seg demokratisk kontroll over barnehagene. Er man misfornøyd med hvordan kommunale barnehager drives, så kan en være med på å endre dette gjennom kommunevalg. For eksempel kan kommunepolitikere, slik de nå har gjort i Oslo, bestemme seg for lokal bemanningsnorm som er høyere en minstebestemmelsene i barnehageloven, samt sette mål om 50 prosent barnehagelæreandel. Utordringen ligger i at kravene ut over lov- og forskrift bare kan stilles til de kommunale barnehagene. Dette er en demokratisk utfordring.

6. Hvordan innhente informasjon om private barnehager og skoler lokalt

Når lokale tillitsvalgte skal arbeide mot økt konkurranseutsetting og kommersialisering, kan det være nyttig å utarbeide en oversikt over hvem som eier de private barnehagene og skolene i egen kommune og fylkeskommune, og hvordan de blir drevet.

1. Finn en oversikt over kommunens og fylkeskommunenes barnehager og skoler, og sorter ut de private barnehagene. Oversikter ligger som oftest på kommunens og fylkeskommunenes hjemmesider.
2. Finn ut eierformene i de private barnehagene og skolene. Dette er viktig for å skille mellom private barnehager som er aksjeselskap, andelsbarnehage, familiebarnehage, ideelle eller religiøse barnehager. Det samme gjelder skoler. I noen tilfeller står denne informasjonen på skolens eller barnehagens nettside, men den kan finnes gjennom å søke på generelle søkemotorer som www.google.no, eller bedriftsdatabaser som www.proff.no og www.purehelp.no. Noen ganger er det også nyttig å gå direkte til Brønnøysundregistrene på www.brreg.no. Utdanningsdirektoratet har også informasjon om dette.
3. Finn ut hvem som eier virksomheten, og sjekk eiernes andre selskaper, roller i næringsliv og eventuelt ligning, inntekt og formue. Dette gjelder i hovedsak dersom virksomheten er et aksjeselskap. Opplysningene kan gi grunnlag for å finne ut om det er grunn til å mistenke at penger sluses ut gjennom barnehagen/skolen, eller gjennom andre selskaper med samme eiere. For å finne ulike selskaper og roller i næringslivet, brukes en av bedriftsdatabasene, som www.proff.no eller www.purehelp.no. Her finnes virksomhetens regnskap og opplysninger om eiernes roller i andre selskaper.

Alle barnehager og skoler må også levere inn årsregnskap til kommunen og Utdanningsdirektoratet. Disse årsregnskapene inneholder informasjon om personalkostnader og kostnader til innleie av personale. Som nevnt tidligere krever barnehageloven at personalkostnadene per heltidsplass i private barnehager ikke skal være vesentlig lavere enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Summen av kostnader til personale og innleie av personale sett i forhold til antall barn med heltidsplass gir en indikasjon på om barnehagen følger kravet i barnehageloven. Bakgrunnsinformasjonen som man henter inn, kan brukes i påvirkningsarbeidet overfor politikere, kommuneadministrasjonen, foreldre o.a.

Opplysningene må brukes med varsomhet. Det kan være forskjellige forklaringer på hvorfor noen virksomheter har avvikende tall.

7. Medbestemmelse

Arbeidet mot økt kommersialisering og privatisering handler i stor grad om å påvirke beslutningstakere, det vil si både kommunens politiske og administrative ledelse. Når det foreligger forslag om å privatisere er det viktig å komme raskt på banen.

Hovedavtalen

I Hovedavtalen i KS del B § 3–1 heter det at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd når det skjer endringer som berører de ansatte.

Hovedtillitsvalgte og administrasjonen på kommune- eller fylkeskommunenivå er parter i drøftingene på kommune- eller fylkeskommunenivå. Det er i tillegg viktig at tillitsvalgte er representert i arbeidsgrupper (ad hoc-grupper) som utreder mulig konkurranseutsetting før vedtak fattes. Gjennom arbeidsgrupper har tillitsvalgte mulighet til å bidra til å legge premissene for diskusjonen. En slik representasjon er nedfelt som en rettighet i både i § 1–4–1 og § 1–4–2 i Hovedavtalens del B mellom Utdanningsforbundet og KS.

§ 1–4–1 Omorganisering
Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder:

• omorganisering/omlegging av driften
• rasjonalisering/driftsinnskrenkning som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser
• informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysing/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som f.eks. bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning)

§ 1–4–2 Konkurranseutsetting

1. Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting.
2. Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ.
3. Det vises til lov om offentlige anskaffelser med forskrifter og ILO-konvensjon nr. 94.

Konkurranseutsetting er et resultat av et vedtak fra kommunens politikere. Allerede før vedtaket om konkurranseutsetting er fattet skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning ha uttalt seg skriftlig for det besluttende organ, jf. hovedavtalen.

Hensikten med å få uttale seg er å gi det besluttende organ et best mulig beslutningsgrunnlag. I denne uttalelsen anbefaler vi at lokallaget bygger opp en argumentasjon der man viser begrensningen i innsparingsmuligheter, samt tydeliggjør hva eventuelle innsparinger vil kunne gå på bekostning av, jf. foregående kapittel. Gjør kommunen oppmerksom på at prosessen i seg selv koster penger. I tillegg bør lokallaget i sitt innspill argumentere for at dersom kommunen går inn for konkurranseutsetting, bør kommunen selv delta i konkurransen. Argumentasjonen bør tilpasses lokale forhold og det konkrete forslaget om konkurranseutsetting.

Lønns- og arbeidsvilkår bør drøftes som kriterier i forbindelse med en eventuell anbudskonkurranse. Utdanningsforbundet mener at ansatte i private barnehager og skoler må ha likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i offentlige barnehager og skoler.

Organisasjonstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte kan ha ulike oppgaver i prosessen, og en klar rolle- og arbeidsfordeling i lokallaget er å anbefale. Medbestemmelsesmøter etter Hovedavtalen i KS vil som regel bli ivaretatt av hovedtillitsvalgte. Øvrige tillitsvalgte i lokallaget, som lokallagsleder og styremedlemmer, kan i større grad ta hånd om det politiske påvirkningsarbeidet.

Utdanningsforbundet i Tromsø sier om sine erfaringer med arbeidet mot konkurranseutsetting av barnehager:

Hovedtillitsvalgte jobbet fullt og helt med å lage et godt samarbeidsklima i arbeidsgruppen og ha fokus på arbeidstakernes rettigheter i saken. Organisasjonstillitsvalgte jobbet mer ut mot media og i samarbeid med de andre organisasjonene. Dette opplevde vi ved flere anledninger at var smart. Det oppsto underveis flere sitasjoner hvor hovedtillitsvalgte måtte understreke for arbeidsgiversiden, da spesielt den politiske delen, hva som var hovedtillitsvalgtes rolle i denne saken. Da var det godt at skillet var så klart og tydelig som det faktisk var.

8. Hvordan skal du nå fram til politikerne?

Politikk handler om prioriteringer. Hvordan kan vi få politikerne til å prioritere akkurat vår sak? I alle politiske saker er det dessuten ulike meninger og motstridende interesser. Hva skal til for at politikerne vil støtte vårt syn?

Det hjelper lite å ha rett, hvis ikke politikerne som bestemmer gir oss rett. At Utdanningsforbundet får gjennomslag i mange saker kommer ikke av seg selv. Det må jobbes med påvirkning jevnt og trutt.

På basis av organisasjonens egen erfaring med politisk arbeid, og gode råd gitt av erfarne lobbyister og politikere selv, har vi samlet ti tips til arbeidet med politisk påvirkning. Vi håper dette kan komme til nytte i arbeidet mot kommersialisering av barnehager og skoler. Nederst finner dere også et eget avsnitt om mediearbeid.

Punktene under kan også brukes i annet utdanningspolitisk påvirkningsarbeid.

1: Ha en plan

Planen er halve jobben. Hvor står vi i dag, og hva ønsker vi å oppnå? Hva mener viktige aktører om kommersialisering, og hva ønsker vi at de skal mene? Hvilken gruppe eller hvilke personer er det viktigst å nå fram til? En god strategi må inneholde svar på disse spørsmålene og en vurdering av hva som kan hjelpe oss – og hindre oss – på vei mot målet. En barriere i arbeidet mot kommersialisering i barnehagen er for eksempel at folk flest ikke tenker at eierform har så mye å si for kvaliteten på tjenesten. Strategien må vise hvordan vi kan komme forbi slike barrierer. I tillegg bør vi ha en realistisk tidsplan for arbeidet som skal gjøres.

2: Vær tidlig ute

Gode lobbyister kjenner saksgangen i de politiske partiene, i kommunen eller i fylkeskommunen, og kommer tidlig inn i prosessene når politikken utformes. I starten av en prosess er spillerommet størst. Når et kommuneprogram eller valgprogram er vedtatt, eller det begynner å gå prestisje i en sak, er det vanskeligere å få til en endring.

3: Etabler problemet

Så lenge den rådende oppfatning om en sak er at alt går på skinner, er det vanskelig å få gjennomslag for en endring. Hvis ingen ser noe problematisk i at det er færre erfarne barnehagelærere i kommersielle barnehager enn i offentlige eller ideelle, vil vi ikke få støtte til vårt mål om at minst halvparten må ha slik utdannelse, uavhengig av eierform.

Vi må alltid forsikre oss om at folk forstår hvilke problem vi ønsker å løse. Vi skal ikke hausse opp elendighetsbeskrivelser, men peke på reelle problemer, slik vi blant annet gjør når vi viser fram at antall barnehager drevet av kommersielle aktører har økt kraftig de siste årene på bekostning av de ideelle. Når forståelsen av et problem vokser i opinionen, vil politikerne etter hvert bli presset til å foreta seg noe.

4: Vær løsningsorientert

Politikerne trenger konstruktive forslag til hvordan samfunnet kan bli bedre. Vi er en viktig ressurs for politikere når vi gir dem historier fra virkeligheten i barnehagen og skolen. Vi kjenner denne virkeligheten best og solide analyser og forslag til konkrete løsninger blir lyttet til. Gjennom å ha en slik rolle får vi mye påvirkningskraft – langt mer enn om vi bare kritiserer og protesterer. Politikerne er lei av dem som alltid kjefter og klager. Vi må selvfølgelig gi klar beskjed når det er nødvendig, men hvis politikerne skal hjelpe oss med å nå våre mål, må vi være en positiv bidragsyter. Det er spesielt viktig at vi viser fram den kunnskapen og erfaringen som gjør at vi er eksperter på barnehagen og skolen.

Når vi bruker denne kompetansen aktivt, vil vi både være en nyttig ressurs for andre og framstå som mer troverdige selv. Skap relevans: Kan saken hektes på partiprogrammene? Kan arbeidet mot kommersialisering engasjere kjernevelgerne? Skap gjenkjennelighet; bruk retorikken til partiene selv, signalordene deres, beskriv en virkelighet de bryr seg om.

5: Still godt forberedt

Vi er avhengig av å kjenne de ulike partienes verdier og politikk. Våre beste muligheter for å påvirke ligger der det er overlapp mellom politikernes interesser og våre interesser. Når vi har avtalt et møte med en politiker, må vi gi en kort og konsis presentasjon av saken vi skal snakke om, samtidig som vi er klare til å diskutere saken ned i minste detalj. Vi må kjenne motargumentene og ha gode svar. Når vi forbereder oss til et møte, kan vi gjerne også tenke gjennom om det finnes konkrete eksempler fra hverdagen i barnehagen og skolen som vi kan bruke for å understreke våre poeng. Tillitsvalgte må gjerne vise sin faglige styrke og vise til egne erfaringer.

Tre råd etter møtet med politikeren:

1. Send e-post og takk for møtet
2. Til denne kan du gjerne legge ved et kort faktanotat
3. Følg opp etter en stund.

6: Skriv et kort notat

Politikere har lite tid og mye å lese. De bør få en tekst på maks en A4-side om problemet med dagens situasjon, fakta, svar på det viktigste motargumentet og vårt konkrete forslag til løsning. Det vil styrke vår sak om vi kan koble den direkte til formuleringer i partiprogrammet til de vi skal møte. Sett gjerne på en prislapp, slik at politikerne lettere kan vurdere hva som må til for å gjennomføre tiltaket eller la være å gjennomføre et tiltak.

7: Ha et klart budskap

Hovedbudskapet må kunne oppsummeres i en kort og lettfattelig setning, for eksempel: Utdanningsforbundet ønsker at offentlige velferdsmidler til barnehager kommer barn og unge til gode, ikke private investorer. Hovedbudskapet skal alltid være det samme, men vi kan tilpasse andre budskap og referanser til de vi møter. Budskapet må oppleves som viktig og fornuftig.

8: Snakk med alle

Vi må delta på relevante arenaer og presentere saken vår slik at mange blir kjent med den, og etter hvert snakker om den. Å bruke tid på tvilerne er viktig. Det kan ofte være de som ennå ikke har bestemt seg som avgjør om vi vinner fram. Vi må også huske at de som sitter i opposisjon i dag, kan være beslutningstakere i morgen. Det er viktig å huske at politikere også er privatpersoner. Selv om de tilhører et parti som er for kommersialisering, trenger likevel ikke alle å være enig i dette.

9: Lag allianser

Det er en styrke å ha et solid nettverk innen utdanningsfeltet og mulighet til å samarbeide med ulike aktører. Ved å inngå allianser med andre organisasjoner, for eksempel for foreldre eller elever, står vi sterkere enn om vi står alene. Skap gjerne gode relasjoner til viktige aktører før du virkelig får bruk for dem. Hvis du kjenner folk og kanskje også har hjulpet dem, blir det lettere å foreslå et samarbeid. Kanskje vi også klarer å tenne en gnist hos en viktig personlighet i lokalmiljøet eller en kommentator i avisen? Det er alltid effektivt at andre tar våre formuleringer og argumenter i bruk.

10: Gi ros

Alle politikere ønsker å bli husket for noe – og de trenger seire. Hvis en politiker har hjulpet oss fortjener hun/han ros, selv om ikke alt ble helt perfekt. Vi kom et stykke på veien, og må vise at vi setter pris på det. Det skal være både nødvendig og positivt å samarbeide med Utdanningsforbundet. Hva kan politikeren/motparten få ut av å være enige med oss? Tydeliggjør dette på en smart måte. Alle blir mer påvirket av skryt enn krav og kjeft.

8.1 Bruk av media

Medieomtale bidrar ofte til å flytte makt og endre eller opprettholde forestillinger om saker. Media former opinionen, som igjen former politikerne.

Tips til mediearbeidet:

• Engasjement i sosiale medier eller saker i lokal- og regionalmedier kan være like effektivt som et oppslag i VG eller Dagsrevyen. Facebook er blitt Norges største medium.
• For at noe skal bli en nyhet må det være aktuelt, angå mange eller være veldig spesielt – og gjerne inneholde en konflikt. Nye rapporter og tall vekker journalistens interesse. Det samme gjør følelsesladede historier.
• Når journalisten skal overtales: Gå rett på sak, presenter konklusjonen først og spissformuleringer frister!
• Media trenger gode bilder og visuelle historier. Kanskje en politiker kan inviteres til å jobbe en dag i en barnehage som trues med konkurranseutsetting?
• Media trenger ofte en «case», et intervjuobjekt som kan representere saken. Har vi tips til en talefør lærer i skolen eller barnehagen som kan stille opp?
• Jo flere steder saken vår dukker opp, desto viktigere vil den framstå.
• Hold jevnlig kontakt med viktige journalister og kommentatorer som skriver om barnehage, skole eller utdanning mer generelt.
• Journalister vil gjerne være vaktbikkjer – og framfor alt avsløre kritiske forhold i samfunnet. Tenk David mot Goliat; pressen holder alltid med David.
• Gjør jobben til journalisten enklest mulig. Lever gjerne saker og bilder fra arrangementer selv.
• Personlig kontakt – eksklusive utspill. Ring direkte til redaksjonen. Ha samtidig et kortfattet notat med de viktigste opplysningene og budskapene som du straks kan sende på mail.
• Dersom du får avslag ett sted, kan du likevel komme på i et annet sted. Ikke gi opp!

Skal du selv intervjues bør du:

• Bestemme deg for hva du ønsker å få fram og holde deg til det.
• Snakk kort og øv gjerne inn enkle svar
• Vær konkret. Snakk enkelt og forståelig.
• Hold deg til budskapet
• Gjenta hovedbudskapet
• Bruk gjerne personlige eksempler og egne erfaringer for å underbygge poengene dine. Forsøk å knytte eksemplene til lesernes / seernes / lytternes erfaringsverden.
• Svar på spørsmål, men bruk dem gjerne som en bro over til det du ønsker å snakke om
• Ikke godta alle premisser i spørsmålene du får. Still krav tilbake; hva mener du med det?
• Si stopp hvis du trenger en pause under intervjuet
• Ikke vær usaklig
• Uansett hvor forbannet du er, opptre konstruktivt og fokusert på hva som skal til for å løse problemet
• Avtal eventuelt gjennomlesning/syn med journalisten etter at saken er skrevet eller redigert ferdig.

Ti tips til deg som skal skrive leserinnlegg

• Velg målgruppe: Skriver du for å overbevise velgere eller et spesielt parti? Bestem deg for dette først, ettersom det må prege tema, tone og argumentasjon.
• Velg medium: Kan også være Facebook, der du tagger noen politikere du kjenner.
• Etabler problemet relativt tidlig I innlegget, kanskje allerede I tittel.
• Tittelen skal forme resten av teksten. Må være kort og vekke interesse. Gjør det enkelt!
• Konklusjonen skal komme først i innlegget, ikke til slutt.
• Pek på motdebattanten/konflikten. Helst en person, ikke institusjon, – slik at noen er utfordret til å svare.
• Tenk på tanta di: innholdet må fenge mange og bredt. Media spør alltid hvorfor en sak er relevant for leserne.
• Ett hovedpoeng pr innlegg. Prioritér og skjær ned til beinet. Skriv heller flere innlegg om du har mye på hjertet.
• Den ene setningen skal henge sammen med den andre. Det må være en logikk for at det skal bli god flyt! Du må leie leseren gjennom problemstillingen, sørge for at hun eller han henger med uten å måtte anstrenge seg så veldig.
• Skap bilder i hodet til leseren. Følelser kommuniserer bedre enn tall. Praksisnært. Relevante erfaringer fra barnehagen/skole. Der du som lærer har en unik troverdighet. Du vet jo hvordan det faktisk er der ute. Gjerne barnet/eleven i sentrum.

9. Når skolen eller barnehagen er blitt privatisert

Dersom det er vedtatt at en skole eller barnehage skal privatiseres, vil arbeidet for de tillitsvalgte gå over i en ny fase. En sentral oppgave vil være å påse at arbeidstakerne ikke taper rettigheter når virksomhetene får en ny eier. I prosessene rundt overgang til ny ledelse er det viktig å oppnå godt partssamarbeid med ny eier.

9.1 Virksomhetsoverdragelse

Ansatte som opplever at virksomheten de arbeider ved får nye private eiere, omfattes oftest av det som kalles en virksomhetsoverdragelse. En virksomhetsoverdragelse dreier seg om en overdragelse fra én arbeidsgiver til en annen, av hele eller deler av en selvstendig del av virksomheten. Ved virksomhetsoverdragelse er det et krav at den overførte enheten beholder sin identitet etter overføringen. Definisjonen av en virksomhetsoverdragelse står beskrevet i arbeidsmiljøloven kapittel 16.

9.2 Tillitsvalgtes status

Tillitsvalgtes status og funksjon ved en virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens § 16–7. Hvis virksomheten går over til å bli en selvstendig rettslig enhet, så skal de tillitsvalgte beholde sin rettsstilling og funksjon. Hvis virksomheten derimot innlemmes i en annen virksomhet, vil status og funksjon til tillitsvalgte endres, og organisasjonene må gjøre nyvalg. Arbeidstakerne skal likevel være representert av tillitsvalgte fram til nyvalg kan finne sted. Disse reglene gjelder tillitsvalgte i fagforeninger, samt også andre valgte representanter for de ansatte, som verneombud.

9.3 Informasjons- og drøftingsplikt

Arbeidsmiljølovens § 16–5 inneholder bestemmelser om arbeidstakere og tillitsvalgtes rettigheter til informasjon og drøftinger ved virksomhetsoverdragelse.

Tidligere og ny eier har plikt til å informere og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig. Arbeidsgiver skal da blant annet informere de ansatte om årsaken til overdragelsen, de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen, dato for overføring, hvilken tariffavtale som vil gjelde, samt reservasjons- og fortrinnsrett. Hvis tidligere eller ny eier planlegger tiltak overfor arbeidstakerne, skal også dette så tidlig som mulig drøftes med de tillitsvalgte med sikte på å oppnå avtale. Formålet med bestemmelsen er å gi tillitsvalgte tilstrekkelig med tid til å komme med synspunkter og mulighet for å påvirke beslutningene.

Arbeidsmiljølovens § 16–6 sier at tidligere og ny arbeidsgiver i tillegg også har en plikt til å holde alle de berørte ansatte informert. Informasjonen skal være sikker og fullstendig, og også her gjelder bestemmelsen om at dette skal gjøres så tidlig som mulig. De ansatte skal informeres om de samme forholdene som nevnt i forrige avsnitt om informasjonen til de tillitsvalgte.

9.4 Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse

Arbeidsmiljøloven kapittel 16 inneholder bestemmelser om vern av arbeidstakeres rettigheter ved en virksomhetsoverdragelse. Formålet med reglene er å sikre at arbeidstakere som overføres beholder sine rettigheter i arbeidsforholdet. Virksomhetsoverdragelse er i seg selv ikke grunnlag for oppsigelse. Alle ansatte i virksomheten på overføringstidspunktet omfattes av bestemmelsene. Det inkluderer også permitterte eller streikende arbeidstakere, samt ansatte som har permisjon.

Fra dagen overføringen finner sted vil det være den nye eieren som har ansvar for de ansatte. Hovedregelen er at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver, og at rettigheter og plikter i arbeidsforholdet er som før og overføres automatisk. Reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 16 er ufravikelige, og de ansatte kan ikke avtale seg bort fra den beskyttelse loven gir dem.

9.5 Tariffavtaler

Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at en ny arbeidsgiver vil være bundet av samme tariffavtale som den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver kan imidlertid velge ikke å tre inn i tariffavtalen. Forutsetningen er at ny arbeidsgiver senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet erklærer skriftlig overfor fagforeningen at de ikke ønsker å bli bundet.

Rettighetene for den enkelte ansatte er imidlertid særlig sikret ved virksomhetsoverdragelse. Selv om arbeidsgiver trer ut av tariffavtalen, vil arbeidsgiver være bundet av de bestemmelsene i tariffavtalen som regulerer individuelle arbeidsvilkår. Dette er rettigheter knyttet til lønn, arbeidstid, permisjonsrettigheter med mere. De individuelle rettighetene vil være gjeldende inntil tariffavtalen utløper, eller til det blir inngått ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og overførte arbeidstakere.

9.6 Individuelle avtaler

Arbeidsmiljøloven slår fast at rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen, avtale inngått mellom ansatte og arbeidsgiver, eller som følger av arbeidsforholdet hos tidligere arbeidsgiver, skal overføres til ny eier. Det kan for eksempel være avtaler om at en ansatt alltid skal ha tidligvakt en bestemt dag fordi han eller hun tar et fast kveldskurs. Det er svært viktig å ha disse avtalene skriftlig, slik at den ansatte er sikker på å få dem med over til ny drifter.

Rettighetene til å få videreført individuelle avtaler gjelder også fastsetting av tidspunkt for ferie. Ferieloven regulerer for øvrig rettigheter med hensyn til tidspunkt for ferie og feriepenger.

9.7 Tjenestepensjon

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver kan velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Dersom arbeidstakernes tidligere pensjonsordninger ikke kan videreføres etter overdragelsen, skal ny arbeidsgiver sørge for at de overførte arbeidstakerne sikres rett til videre opptjening etter en annen kollektiv pensjonsordning.

Pensjonsordninger i private virksomheter kan være svært ulike, fra lovens minimum som er en alderspensjon med to prosent innskudd fra arbeidsgiver (innskuddspensjon), til en ytelsespensjon som gir arbeidstaker 66 prosent alderspensjon ved 30 års full opptjening. Uførepensjon og etterlattepensjon er ikke lovpålagt, men kan tegnes som tilleggsforsikring.

Virksomheter som har tariffavtaler inngått mellom arbeidsgiverforeningen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Utdanningsforbundet, har ytelsesbasert alderspensjon som gir 66 prosent av sluttlønn og en beregnet folketrygd forutsatt at man har arbeidet i virksomheten i 30 år. I tillegg gir den rett til uførepensjon, etterlattepensjon og i de fleste tilfeller AFP. Vær også oppmerksom på at hvis man slutter hos én privat arbeidsgiver og begynner hos en ny, vil man få utstedt en fripolise og begynne på ny opptjening i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning.

9.8 Avtalefestet pensjon

PBL har en AFP-ordning som er en førtidspensjon lik AFP i offentlig sektor. Barnehager som er medlem i arbeidsgiverforeningen Spekter er medlem i fellesordningen for AFP. Denne ordningen er ikke en førtidspensjon, men et livslangt påslag til pensjonen. Begge ordninger har regler for hvem som kan bli omfattet av ordningen. Ved overgang fra den ene til den andre AFP-ordningen er det viktig å sikre kompenserende ordninger for dem som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap.

9.9 Reservasjonsrett

Ved virksomhetsoverdragelser gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om reservasjonsrett. Reservasjonsrett betyr at en arbeidstaker kan motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver. Den nye arbeidsgiveren må sette en frist for utøvelse av reservasjonsretten, og arbeidstaker må gjøre reservasjonsretten gjeldende skriftlig innen denne fristen. Fristen kan ikke være kortere enn 14 dager etter at det er gitt informasjon til arbeidstakerne om overdragelsen og hva den vil innebære.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hva som blir konsekvensene av at en arbeidstaker motsetter seg at arbeidsforholdet blir overført til ny eier. Hovedregelen er at ansettelsesforholdet hos tidligere arbeidsgiver opphører på overdragelsestidspunktet, hvis arbeidstaker benytter sin reservasjonsrett. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser om valgrett, det vil si rett til å fortsette ansettelsesforholdet hos tidligere arbeidsgiver. Men dersom en arbeidstaker benytter seg av reservasjonsretten kan vedkommende, dersom han eller hun har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder de siste to år før overdragelsestidspunktet, ha fortrinnsrett til ny ansettelse hos tidligere arbeidsgiver. Denne fortrinnsretten vil gjelde i ett år fra overdragelsestidspunktet, og gjelder bare for de ledige stillingene som arbeidstaker er kvalifisert for.

10. Avslutning

Utdanningsforbundet mener økt privatisering og kommersialisering svekker muligheten til å gi et likeverdig barnehage- og skoletilbud til alle.

Utdanningsforbundet mener derfor at det er viktig at kommersielle aktører ikke får større eierandeler og mer innflytelse i utdanningssektoren.

Selv om Utdanningsforbundet arbeider mot økt kommersialisering og privatisering, arbeider vi samtidig for våre medlemmer som er ansatt i private barnehager og skoler. Utdanningsforbundet er opptatt av å representere alle medlemmene og ivareta deres interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.

Referanser og litteratur

Adamson, Frank, Bjorn Astrand, and Linda Darling-Hammond eds. (2016): Global education reform: How privatization and public investment influence education outcomes. Routledge

Agenda Kaupang (2015): Kommunene som barnehagemyndighet

Bank, Helene og Astrid Hauge Rambøl (2017): Profittfri velferd. ABC for folkevalgte, fagorganiserte og folk flest. Manifest forlag 2017

Education International (2015): Resolution on privatisation and commercialisation in and of education, publisert 26.07.2015, https://ei-ie.org/en/detail/14731/resolution-on-privatisation-and-commercialisation-in-and-of-education

Herning, Linn (2013): Barnehagekommers og rødgrønn naivitet, Manifest Tidsskrift, www.manifesttidsskrift.no/barnehagekommers-og-rodgronn-naivitet/

For velferdsstaten (2014): Kommersielle skoler i Norge, Notat 1/2014

For velferdsstaten (2010): Private sugerør i felleskapets kasse. For velferdsstatens skriftserie nr. 9. 2010

Hovedavtalen KS (2016): Hovedavtalen, 01.01.2016–31.12.2017. Kommuneforlaget AS, Oslo

Kunnskapsdepartementet (2015): Prop. 1 S (2015–2016). Kunnskapsdepartementets fagproposisjon

Kunnskapsdepartementet (2010): Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge, og voksne med særlige behov

Lindgren, A.M. (2013): Privatiseringens effekter. Översikt av vad forskningen har att säga om skillnader mellan offentlig och privat drift. Asmedjan

Lunder og Eika (2015): Kostnader i barnehager i 2013 og nasjonale satser for 2016. Telemarksforsking

Private Barnehagers Landsforbund (2015): http://www.enbedrebarnehage.no [lest 15. september 2015]

PWC (2015): Ny finansiering av ikke-kommunale barnehager

PWC (2013): Organisering av barnehagene i Tromsø kommune. Endelig rapport 27. juni 2013

Shirley, Dennis (2016): The new imperatives of educational change: Achievement with integrity. Taylor & Francis

Stugu, Stein (2013): Privatisering av barnehager – Oslo. Lønner det seg? De Facto Rapport 4:2013

Utdanningsdirektoratet (2017): Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyse av barnehage og grunnopplæringen i Norge

Utdanningsdirektoratet (2015): Barnehagespeilet

Utdanningsdirektoratet (2015): Høring – finansiering av private barnehager

Utdanningsdirektoratet (2011): Små kommuner og skoleeierrollen. Temanotat 2011:1

Utdanningsforbundet (2016): Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene. Ressurshefte 1/2016

Utdanningsforbundet (2016): Finansiering for likeverd og kvalitet? – endringer i finansieringen av private barnehager. Temanotat 1/2016

Utdanningsforbundet 2016: Protokoll. Utdanningsforbundets landsmøte 2015

Utdanningsforbundet (2013): Utdanningskvalitet og privatisering – det brede samfunnsmandatet og profesjonens rolle. Temanotat 8/2013

Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane (2014): I fellesskapets eige og regi. Argumentasjon mot kommersialisering av barnehagesektoren (notat)

Utdanningsforbundet i Oslo: «Til deg som er ansatt i en konkurranseutsatt barnehage», på lokallagets hjemmeside. Upublisert hefte

Wangberg, I.S. , Herning L. og M. Winsents (2017): Stans velferdsprofitørene på 1–2–3. Fakta og argumenter om profitt i velferden. Forlaget Manifest AS, Oslo

Nettressurser

Utdanningsforbundets nettsider:

Temaside om kommersialisering og privatisering: Her finner du Utdanningsforbundets strategier, høringsuttalelser med mere

Artikkel om pensjon ved virksomhetsoverdragelse 

Informasjon om lønn og arbeidsvilkår 

For velferdsstatens nettsider:

Ressursside om profittuttak og kommersielle selskaper i barnehagesektoren (ikke oppdatert siden 2010)