Sammenligning av lærerlønn mellom land – om Education at a Glance 2016. Faktaark 6/2016

Tjener lærerne i barnehagene og skolene i Norge mer eller mindre enn sine kolleger i OECD-landene? Øker lønnen med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet? Hvilken verdi har egentlig sammenlikninger av læreres lønn mellom land?

Disse og andre spørsmål belyses i dette faktaarket, basert på OECD sin publikasjon Education at a Glance (EaG) fra 2016. Lønn, for lærere i både barnehage og skole, er ett av de faste indikatorområdene i EaG. Selv om sammenlikninger av fenomener på tvers av landegrenser gir interessant informasjon, må resultater fra slike undersøkelser fortolkes med varsomhet da ulikheter mellom landene kan vanskeliggjøre sammenlikninger.

OECD om betydningen av lærerlønn

OECD peker på at lærerlønn kan være uttrykk for hvor attraktivt læreryrket er for den enkelte. Lønn kan være avgjørende i alle faser av en lærers yrkeskarriere, når han eller hun velger å forbli lærer og om en person velger å gå tilbake til læreryrket fra en annen yrkeskarriere. Lønn kan spille inn på flere måter. Jo høyere lærerlønnen er, for desto flere vil det være aktuelt å bli lærer. OECD peker også på at utviklingen av lærernes lønn i løpet av lærerkarrieren er viktig fordi det reflekterer karriereveier og avansemuligheter innenfor profesjonen.

Lærerlønn kan også ses på som samfunnets verdsetting av læreryrket. Læreres lønnsnivå sammenliknet med lønn i andre yrker er, i henhold til OECD, potensielt viktig for beslutningen om å jobbe i skolen eller ikke. Det synes ikke minst som om lærerlønn sammenliknet med lønn i andre yrkesgrupper spiller en stor rolle for om de som jobber som lærere forblir i yrket, og hvorvidt utdannede lærere returner til læreryrket etter å ha vært i andre yrker.

Hvordan er lærerlønningene i Norge sammenliknet med andre OECD-land?

Nyutdannede lærere i skolen i Norge tjener ofte bedre enn kollegaer i andre land, mens de med lang ansiennitet ofte tjener mindre enn OECD-gjennomsnittet når det justeres for kjøpekraft. Dette skyldes at det er relativt liten forskjell på startlønn og topplønn for lærere i Norge sammenliknet med andre land.

Lærere i barnehagen i Norge har også høyere begynnerlønn enn gjennomsnittet i OECD. Sammenliknet med de andre nordiske landene, har danske barnehagelærere samlet sett høyere lønn enn norske kolleger, mens de svenske og finske er gjennomgående lavere avlønnet. OECD-landene har i snitt høyere topplønn enn hva norske barnehagelærere har.

Dersom norske læreres lønn sammenliknes med andre personer med høyere utdanning i Norge, framkommer det et helt annet bilde. Norske lærere tjener betydelig dårligere enn andre med høy utdanning. For eksempel tjener lærere på videregående nivå kun 74 prosent av hva andre i Norge med høy utdanning tjener. Barnehagelærere tjener kun 62 prosent av hva andre med høy utdanning tjener.

Hva tjener lærere sammenlignet med andre med høyere utdanning?

(Kilde EaG 2016)

Befolkningen som helhet har høy kjøpekraft i Norge. Dette betyr at mange yrkesgrupper vil tjene relativt godt sammenliknet med kollegaer i mindre velstående land. Derfor vil norske lærere i noen tilfeller tjene over OECD-gjennomsnittet. Justert for kjøpekraft ligger mange norske lærere likevel under OECD-gjennomsnittet.

I rapporten Om lærerrollen fra 2016, er utviklingen av lærerlønn over tid omtalt. Blant annet blir data om lærerlønningene sammenliknet med gjennomsnittlig lønnsnivå for personer som jobber i alle andre yrker i Norge, presentert. Dette tallmaterialet viser blant annet at fram til 2000 har lærere, adjunkter og lektorer tapt lønnsmessig relativt til andre næringer, og at det spesielt er lektorene som har fått svekket sin lønnsmessige posisjon. Nedgangen ser ut til å ha startet allerede i slutten av 1970-årene.

Fra 2000 og framover ser lønnsforskjellene ut til å være mer stabile i forhold til andre næringer. Samlet sett har lærernes lønnsnivå sunket sammenliknet med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Hvordan sammenlikner OECD lønn mellom land?

De samme varene og tjenestene har ulike priser i forskjellige land. Dette gjør at land som har et høyt prisnivå, vil framstå med en høyere ressursbruk enn det det reelt sett har. For å løse disse utfordringene bruker OECD kjøpekraftspariteter for å sammenlikne kostnadene mellom de ulike landene. Dette er en teoretisk valutakurs som ikke er så følsom for kortsiktige valutasvingninger, og som forsøker å utlikne forskjellene i prisnivå mellom de ulike landene. OECD regner om alle kostnadene til amerikanske dollar. 

Hva den kjøpekraftsjusterte kursen blir, avhenger av hvilke varer og tjenester som inkluderes. OECD bruker to ulike beregningsmåter. Når de sammenlikner de totale kostnadene, bruker man varer og tjenester som tilsvarer kostnadsnivået i hele økonomien. Men når OECD sammenlikner lønnskostnadene, tar de utgangspunkt i kostnadsnivået for privat forbruk. Det er viktig hvordan kjøpekraftsparitetene er beregnet. Én prosent endring i den beregnede kjøpekraftspariteten vil gi én prosent endring i kostnadene i dollar. En mulig feilkilde kan være hvis det er store forskjeller i kostnadssammensetningen i utdanningssektoren i forhold til økonomien totalt. Hvis dette er tilfellet i Norge eller andre land, vil kostnadssammenlikningen mellom landene bli feil.

Lønnsindikatorene viser noen ganger de faktiske gjennomsnittslønningene, mens andre ganger viser de nasjonale eller lokale lønnsregulativer for begynner- og topplønn, samt lønn for lærere med henholdsvis 10 og 15 års ansiennitet. Års- og timelønningene er oppgitt i amerikanske dollar, justert for det generelle pris- og kostnadsnivået i hvert land, omtalt som kjøpekraftsparitet.

Hvordan fortolke sammenlikningen?

Som nevnt innledningsvis er sammenlikninger av fenomener på tvers av landegrenser komplisert. Det som skal analyseres kan ha ulike statistiske definisjoner. Selv om definisjonene er like, kan de oppfattes og operasjonaliseres forskjellig. Store forskjeller i skatte- og velferdssystemer, regional eller lokal differensiering, innslag av individuelle lønnssystemer og ulikheter i arbeidstid, er eksempler på faktorer som vanskeliggjør sammenlikning av lærerlønn på tvers av land.

Læreres aldersfordeling og innslaget av lærere i deltidsstillinger kan også influere på lønnsnivå. Det er også verdt å minne om at ikke alle lærere nødvendigvis når topplønn. Slike forhold tilsier varsomhet når konklusjoner trekkes. EaG kan like fullt gi noen indikasjoner på lærerlønn i et komparativt perspektiv.

Videre er det et relevant spørsmål om hvor interessant det er at norske lærere tjener gjennomsnittlig internasjonalt sett, når vi justerer for kjøpekraft. Dette sier lite om hvordan Norge verdsetter lærere sammenliknet med andre yrkesgrupper. Og det viser heller ikke hvor attraktivt yrket er. I hvilken grad lønnsforhold i læreryrket oppleves som attraktivt, vil nok først og fremst være avhengig av lønnsnivået til lærerne sett i forhold til sammenliknbare grupper i eget land, ikke minst sammenliknbare grupper i privat sektor. Når det skal velges mellom ulike utdanninger/yrker så er det vesentlige hva den enkelte tjener sammenliknet med andre yrker i Norge, ikke hva en tjener sammenliknet med noen i eksempelvis Spania eller Tyskland.

Hva er Education at a Glance?

OECD gir hvert år ut publikasjonen Education at a Glance (EaG), som tar mål av seg å sammenlikne trekk ved utdanningssystemet langs en rekke indikatorer for en rekke land. Tilnærmingen i store deler av publikasjonen er økonomisk, med en tydelig vektlegging av utdanningssystemenes effektivitet.

Dette legger betydelige føringer på utvelgelse av og tolkning av indikatorer. I følge OECD får internasjonale sammenlikninger økt oppmerksomhet hos nasjonale myndigheter i deres søken etter en politikk som virker effektivt, eller etter tiltak som de mener vil heve kvaliteten. Gjennom sammenlikninger får man fram forskjeller på tvers av landegrenser, blant annet mellom Norge og andre land. Det gjør OECDs tall interessante. Samtidig skal vi se at tallene må brukes med varsomhet.

I EaG sammenstiller OECD en rekke indikatorer om utdanning fra medlems- og partnerland. EaG inneholder i tillegg til lønnssammenlikninger også indikatorer om f.eks. gjennomføring, unges tilknytting til arbeidsmarkedet og sosiale effekter av utdanning.

Overordnet sett gjør internasjonale sammenlikninger det mulig å se ulike sider av det nasjonale utdanningssystemet i lys av hva som skjer i andre land. Det er store forskjeller mellom landene med hensyn til finansiering, organisering, struktur og innhold i skolen, og denne typen sammenlikninger bør derfor brukes med forsiktighet.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet mener at yrkesgrupper med høyere utdanning skal ha en prosentvis lønnsutvikling som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. Videre mener Utdanningsforbundet at lønnsnivåforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning bør minskes.

Kilder

• OECD: Education at a Glance 2016
• Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget 2016