Temanotat 6/2002: New Public Management (pdf)

New Public Management er ikke en enhetlig teori eller idé, men heller en sammenfatning av mange ulike reformelementer. NPM understreker at offentlig sektor og forvaltningsapparatet må ha mer fokus på effektivitet, resultat, konkurranse, marked og brukere, og legge mindre vekt på regler, prosess og interne hensyn. Et bærende element i NPM er at det offentlige skal evne å bli mer kostnadseffektive og produktive ved hjelp av organisasjons- og ledelsesmodeller hentet fra privat sektor. Det går på bekostning av mer tradisjonelle måter å bedømme offentlige institusjoner på, som ut fra politisk demokrati og rettssikkerhet. Viktig innenfor NPM er tanken om at kvalitet på offentlige tjenester sikres nettopp gjennom fokus på resultat, brukere og konkurranse.

NPM-konseptet kan deles opp i tre hovedkomponenter som hver for seg har en teoretisk forankring: tro på ledelse, indirekte kontroll og bruker/borgerfokusering. Lederrollen skal bli langt mer tydelig, men samtidig som det skal gis rom for ledelse, skal det stilles krav til resultater og måloppnåelse. Konkret gir denne troen på ledelse seg utslag i utstrakt bruk av delegering, profesjonalisering av lederrollen og ansettelseskontrakter knyttet opp mot resultatkrav. Dette er trekk hentet fra det private næringslivet, der det å være leder er blitt en egen profesjon som kvalifiserer for ledelse av en bedrift, uavhengig av hva bedriften produserer.

I dette temanotatet vil vi redegjøre for hovedinnholdet i New Public Management. Vi vil videre løfte fram noen konkrete eksempler fra omorganiseringsarbeidet i stats- og kommunalforvaltningen for å illustrere hva NPM innebærer i form av nye organisasjons- og styringsmodeller. Vi vil til slutt se på en del av kritikken som er framkommet mot NPM.