Opplæringslovutvalget

Utdanningsforbundets innspill til utredningen av regelverket for grunnopplæringen, finner du her. Utformingen av regelverket har betydning for ditt profesjonelle handlingsrom, og for å sikre likeverdig opplæring i hele landet. Vi engasjerer oss for å bidra til at regelverket fremmer kvalitetsutvikling og skaper rom for profesjonsutøvelse i skolen.

Hvorfor er dette arbeidet viktig for deg?

Gjennom møter og skriftlige innspill, bidrar vi til at utvalget får innsikt i praktisk erfaring med regelverket, og påvirker både prosessen og resultatet. Denne gjennomgangen av regelverket gir muligheter til å styrke rammene for likeverdig opplæring og lærerprofesjonens handlingsrom, noe som har stor betydning for din profesjonsutøvelse og arbeidshverdag. Utdanningsforbundets innspill er viktige for å bidra til at regelverket blir best mulig for å fremme god utdanning, gjennom kvalitetsutvikling og et godt lærings- og arbeidsmiljø, for både elever og lærere.

Hvordan jobber Utdanningsforbundet for å påvirke?

Utdanningsforbundet er, sammen med flere, med i en nedsatt referansegruppe, som skal bidra til at utvalget avveier ulike hensyn og bygger på praktisk erfaring med dagens regelverk. Forbundet deltar i møter og bidrar med skriftlige innspill til utvalget.

Les om utfordringene og innspillene våre: 

Bakgrunnsnotat om minstetid til opplæring

Opplæringslovutvalget har sett nærmere på bestemmelsene som regulerer minstetid til opplæring for elevene i norsk skole. Utvalget har utarbeidet et notat der de redegjør for problematikken og presenter forslag til endringer i dagens regelverk. Her kan du lese Utdanningsforbundets innspill til bakgrunnsnotatet.

Les hele innspillet

Bakgrunnsnotat om tilpasset opplæring og spesialundervisning

I vårt innspill stiller vi spørsmål ved forslag til nye betegnelser. Det foreslås at tilpasset opplæring skal betegnes som «universell opplæring», og at spesialundervisning skal betegnes som «individuelt tilrettelagt opplæring». Utvalget mener også elever som ikke oppnår forventede læringsresultater, bør få forsterket opplæring. Det kan se ut som at utvalget mener at det er ønskelig å harmonisere terminologien i opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Utdanningsforbundet kan være åpne for å diskutere nye betegnelser, men vi mener begrunnelsen i bakgrunnsnotatet er mangelfull og uten tilstrekkelig drøfting. Hvorfor mener utvalget at nye betegnelser vil medvirke til å løse utfordringene/problemene som er skissert i innledningen? Hvilke materielle endringer vil bytte av betegnelser medføre?  

Les hele innspillet

Sjekkliste om prinsipper for regelstyring

Hensikten med sjekklisten er å gi retning og grunnlag for utvalgets vurderinger, drøftinger og forslag til prinsipper for framtidig regelstyring.

Les hele innspillet.

Tekstutkast om utfordringer med regelstyringen

Referansegruppen mottok et tekstutkast for kommentarer. I vårt innspill understreker vi behovet for en tydelig statlig styring av sektoren, for blant annet å tilrettelegge for lærerprofesjonens autonomi, og skape rom for profesjonsutøvelse i skolen.

Les hele innspillet.

Tilbakemelding på utfordringer med regelverk og styringsbehov

I vår tilbakemelding vektlegger vi forholdet mellom lærerprofesjonens handlingsrom og skjønnsmessige lovbestemmelser, voksnes rettigheter og opplæringslovens bestemmelser om kompetanse.

Les hele innspillet.

Utfordringer i dagens regelverk innenfor fag- og yrkesopplæringen

I vårt innspill belyser vi noen hovedutfordringer og understreker behovet for å styrke retten til videregående opplæring og partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen.

Les hele innspillet.

Utfordringer med dagens regelstyring av grunnopplæringen

I vårt innspill stiller vi spørsmål ved om rammestyringsprinsippet fremmer et nødvendig profesjonelt handlingsrom, eller hemmer en eventuell presisering av lærernes profesjonelle ansvar i lov- og regelverk.

Les hele innspillet.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Utfordringer og behov for regelverksendringer

I vårt innspill understreker vi blant annet behovet for pedagogisk kompetanse, lovkrav til PP-tjenesten og utfordringer knyttet til den lokale regelverksfortolkningen.

Les hele innspillet.

Manglende utdanningsrett for fengselsinnsatte og for enslige mindreårige med avslag på oppholdssøknad

Vi spiller inn to særlige grupper ungdommer/unge voksne, som kommer svært dårlig ut med hensyn til å få oppfylt sin menneskerett om utdanning. Utdanning gir kompetanse, kan gi opplevelse av mestring, livsmening og håp i en ellers håpløs tilværelse. For begge grupper gjelder at de må bli i Norge i en bestemt tidsperiode, men at de deretter skal ut av landet, kanskje tilbake til eget land og starte på nytt i livet.

Les hele innspillet.

Kapittel 9A kan utfordre lærernes rettssikkerhet

Les hele innspillet

Hva skjer videre?

Opplæringslovutvalget skal levere sin utredning innen 1.desember 2019, og vi i Utdanningsforbundet jobber fortløpende med deltakelse i møter og skriftlige innspill.

Hva er opplæringslovutvalget?

Opplæringslovutvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å se på regelverket for grunn- og videregående opplæring. Hensikten er å utarbeide et regelverk som ivaretar mål og prinsipper for grunnopplæringen, og sikrer tilstrekkelig handlingsrom for kommuner og skoleeiere til å fremme kvalitetsutvikling i skolen.

Utvalget skal hensynta lokalt selvstyre, prinsippet om rammestyring av kommuner og fylkeskommuner, at opplæringsloven skal hjemle og beskytte elevers rettigheter og behov, og at profesjonsutøverne gis tilstrekkelig rom for skjønnsutøvelse.

Utvalgets arbeid startet høsten 2017, og en utredning skal leveres innen 1. desember 2019.

Grunnlaget for opplæringslovutvalget

Opplæringsloven trådte i kraft i 1998, og har blitt endret mer enn en gang i året. Mange endringer har medført økende detaljregulering og nye plikter, og enkelte endringer har gitt større handlingsrom til kommunene. Dagens opplæringslov og forskrift er omfangsrik og detaljregulerende, og tolkningspraksisen er betydelig.

Reformer og tiltak har endret forutsetningene og begrunnelsene for dagens lov. Innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, medførte flere endringer i skolens innhold, struktur og organisering, og større handlingsrom for lærere, skoler og kommuner til å organisere opplæringen og styre ressursbruken. Kompetanseutviklingen blant lærere, skoleledere og skoleeiere, er styrket, noe som også har bidratt til å endre forutsetningene for loven fra 1998.

Stortinget har besluttet å gjennomføre kommunereformen med utvikling av større og mer robuste kommuner, jf. Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Slike strukturendringer vil legge til rette for mer ansvar og myndighet til kommunene. Utviklingen av nye regioner vil bety mer ansvar og myndighet til regionalt folkevalgt nivå, jf. Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.

Samlet gir disse endringene grunnlaget for å gjennomgå styringen av grunnopplæringen, for å avdekke om gjeldende bruk av regelverket som styringsmiddel er nødvendig og hensiktsmessig.