Vi utdanner Norge 2020–2023

Vi utdanner Norge - Forsidebilde på dokumentet

Dette dokumentet, Vi utdanner Norge, ble vedtatt på landsmøtet i 2019, og inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023.

Last ned bokmålsutgaven Vi utdanner Norge 2020–2023

Last ned nynorskutgaven Vi utdannar Noreg 2020–2023

Del 1 Vårt utgangspunkt

Utdanningsforbundet organiserer medlemmer i hele utdanningsløpet; fra barnehager og skoler til høyere utdanningsinstitusjoner, støttesystemet og utdanningsadministrasjoner over hele landet. I tillegg organiserer vi studenter og pensjonister. Den brede organiseringen gir oss en unik mulighet til felles innsats for å realisere samfunnsmandatet for utdanningen og arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår.

Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid står i formålsparagrafen:

§ 2.1 Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer.

§ 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.

§ 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

Del 2 Vår organisasjon og samfunnsutfordringene

Lærerne har alltid vært en sentral yrkesgruppe i norsk samfunnsliv, og har spilt og spiller en aktiv rolle for å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier. Utdanningsforbundet skal også i framtiden ha en samfunnsbyggende rolle og innflytelse. Framtiden bygges gjennom god utdanning.

Gjennom bærekraftsmålene har verdenssamfunnet pekt på sentrale utfordringer som må løses de nærmeste årene. Bærekraftsmålene beskriver hvordan det internasjonale samfunn og nasjonene blant annet skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og ødeleggelse av natur. I dette arbeidet har fagbevegelsen en avgjørende rolle. Bærekraftsmålene slår fast at alle elever og studenter innen 2030 skal tilegne seg kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. Utdanning er derfor en forutsetning for å realisere samtlige bærekraftsmål.

Utdanningsforbundet skal delta i kampen mot økende forskjeller. Vi har, som del av fagbevegelsen, et særlig ansvar for å delta i samfunnsdebatten. Organisasjonsgraden i samfunnet er synkende, og fagbevegelsen må samarbeide om å øke andelen fagorganiserte. Uten en sterk fagbevegelse forskyves maktbalansen i samfunnet, og demokratiske institusjoner og prosesser svekkes. En sterk fagbevegelse er et vern mot den utviklingen vi i dag ser i mange land, også i Norge, der faglige rettigheter utfordres. Andre viktige utfordringer som vil sette dagsordenen for Utdanningsforbundets arbeid i kommende periode er globalisering, digitalisering, kommersialisering og migrasjon.

Lærere og ledere har et stort ansvar, men gis ikke tilstrekkelig tid og handlingsrom til å ivareta dette på en best mulig måte. Gode lønns- og arbeidsvilkår er en betingelse for å rekruttere og beholde lærere og ledere, i alle deler av utdanningssystemet. Lærere er viktige for barn og unges utforming av egne livsprosjekt. Dette blir vanskeligere i en tid der mye av styringen bygger på et instrumentalistisk syn på utdanning. Utdanningsforbundet må ta et særlig ansvar for å sikre respekten for lærerprofesjonens handlingsrom og skjønnsutøvelse.

Del 3 Vårt verdigrunnlag

En god, likeverdig og inkluderende utdanning for alle

Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle barn, unge og voksne får oppfylt retten til en god, likeverdig og inkluderende utdanning, basert på et bredt og helhetlig læringssyn som inkluderer lek, omsorg, læring, utvikling og dannelse. Utdanning er et viktig virkemiddel for utjevning, og alle må sikres tilgang til et offentlig og gratis utdanningstilbud.

Utdanningsforbundet ønsker et samfunn preget av tillit, toleranse og respekt for ulikheter og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Alle skal ha de samme mulighetene, uten hensyn til kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, bosted, funksjonsevne, religion og seksuell orientering.

Utdanningsforbundet skal ha et særskilt blikk på rettighetene til samiske barn og unge. Samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må utvikles parallelt med de norskspråklige. For å oppnå likeverdig opplæring, må rett til læremiddel og pedagogiske verktøy på samiske språk også forankres i lovverket, på samme måte som samiske læreplaner. Det gir samiske barnehager, skoler og lærerutdanningene bedre muligheter til å sikre en trygg fremtid for de samiske språkene.

Utdanningsforbundet skal arbeide for å ivareta andre nasjonale minoritetsspråk og kulturer i barnehage og skole, inkludert kvensk og finsk. Utdanningsforbundet skal medvirke til en felles forståelse av hva som ligger i lærerrollen. Vi skal fremme en etisk forsvarlig praksis, slik dette kommer til uttrykk i Lærerprofesjonens etiske plattform.

En sterk og solidarisk fagforening som står for faglig og profesjonell styrke

Utdanningsforbundet vil verne om og videreutvikle de faglige rettighetene. Vi forsvarer organisasjonsretten, forhandlingsretten og streikeretten. Ytringsfrihet skal også gjelde på arbeidsplassen, og Utdanningsforbundet vil gi medlemmene støtte til å ta opp mulige brudd på lover, forskrifter og avtaler. Utdanningsforbundet skal være et talerør for lærerprofesjonen på alle nivå. Vi skal hjelpe medlemmene til å håndtere utfordringene de møter i yrkene.

Utdanningsforbundet skal være i dialog med norske myndigheter om internasjonal utdannings- og fagforeningspolitikk, og påvirke deres arbeid. Utdanningsforbundet skal aktivt bruke medlemskapet i Education International (EI) til å påvirke global utdanningspolitikk. Som medlem av EI er vi solidariske med fagforeningskolleger i andre land og bidrar til å styrke den globale fagbevegelsen.

Gode lønns- og arbeidsvilkår

Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og trygge ansettelsesforhold. Vi baserer lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtaler. Vi vil arbeide mot lokale pottforhandlinger og mot individuelle forhandlinger som er basert på resultat og prestasjoner. Alle medlemmer skal ha kollektive, solidariske, forutsigbare og trygge pensjonsordninger. Utdanningsforbundet arbeider for likestilling og et samfunn der alle har like vilkår.

En tydelig samfunnsaktør

Utdanningsforbundet vil styrke organisasjonenes plass i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt. En godt fungerende velferdsstat er en forutsetning for god og likeverdig utdanning.

Utdanningsforbundet tar avstand fra markedsorienterte styringsideologier. Vi vil arbeide for at det brukes demokratiske styringssystem uten preg av markedsorientert målstyring. Vi skal være en pådriver for rettferdig handel og motarbeide sosial dumping.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanningen ruster barn og unge til å møte klimautfordringene og finne løsninger på disse.

En bærekraftig utvikling

Utdanningsforbundet skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene. Omstilling til et bærekraftig samfunn krever store endringer. Vi skal, som en del av det organiserte arbeidslivet og som en sentral utdanningspolitisk aktør, bidra til en rettferdig omstilling. Klima- og miljøspørsmål skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse. Miljø- og klimaendringer krever satsing på utdanning, og Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanningen ruster barn og unge til å møte klimautfordringene og finne løsninger på disse. Utdanningsforbundet mener at en arbeidsstyrke med høy faglig kompetanse og følelse av ansvar for miljøet, er en viktig forutsetning for at samfunnet skal kunne nå bærekraftsmålene.

4.1 God utdanning og en sterk profesjon

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Lærere utdanner og danner nye generasjoner, og former framtidens samfunn. Målet for lærergjerningen er å utdanne og utvikle hele og trygge mennesker, der alle har en plass i fellesskapet. Dette krever en anerkjennelse av barndoms- og ungdomstidens egenverdi. Barnehagen, skolen og lærerutdanningene må stimulere til skaperkraft og glede.

Lærerutdanningene utdanner framtidens profesjonsutøvere og må bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget i formålsparagrafene for barnehage og skole, og på Lærerprofesjonens etiske plattform.

Utdanningsforbundet skal føre an i debatten om hva som er god utdanning. Vi skal løfte fram og forsvare det brede samfunnsmandatet, og vise bredden, dybden og sammenhengen i fag og kunnskapsområder. Utdanning er lek, læring, utvikling, omsorg, trivsel og danning. Utdanningsforbundet skal arbeide for at leken får en større plass i skolen. De praktiske og estetiske fagene og programfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må styrkes. Vi skal peke på sammenhengen mellom rammevilkår og god utdanning av barn, unge og voksne.

Lærerne skal på faglig grunnlag kunne velge arbeidsmåter og vurderingsformer. Vurderingsarbeidet i barnehage og skole må være i tråd med overordnede formål og lærernes profesjonelle skjønn, og det må støtte opp under verdigrunnlaget slik dette uttrykkes i rammeplan for barnehagen og overordnet del av læreplanen. Dette må sikres gjennom godt lokalt samarbeid i profesjonsfellesskapet.

Målet for lærergjerningen er å utdanne og utvikle hele og trygge mennesker, der alle har en plass i fellesskapet.

Utdanningsforbundet skal arbeide for gode overganger mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet. Overgangen mellom barnehage og skole er spesielt viktig. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det beste fra både barnehage og skole blir ivaretatt.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Utdanningsforbundet skal arbeide for å bygge sterke profesjonsfelleskap der ledere, lærere og støttesystem sammen tar et ansvar for egen faglig utvikling og profesjonalisering. Ledere og lærere er del av det samme profesjonsfellesskapet. De har den samme kunnskapsbasen og et felles oppdrag: å bidra til lek, læring, utvikling og danning for barn, unge og voksne. Rollene er imidlertid ulike og lederne har et særlig ansvar i prosesser som bidrar til profesjonalisering og utvikling av den pedagogiske praksisen.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får en større arena for å drøfte faglige spørsmål og utvikle innholdet i barnehage, skole og i lærerutdanningene. Utprøving av faglige nettverk er en del av dette. Vi vil gjøre profesjonen bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid på arbeidsplassene, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter.

Læreryrket handler dypest sett om å myndiggjøre barn, unge og voksne. Lærere må se det enkelte mennesket, og legge til rette for at hver og en finner sin plass i fellesskapet. Dette fordrer at lærere og ledere har et profesjonelt handlingsrom. Alle lærere og ledere skal inngå i et profesjonsfellesskap som bygger på erfaring og et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

Lærerutdanningene er viktige institusjoner for forskning og utvikling av kunnskap om hva som er god utdanning, hva som er god læring og hva som skal til for å bli en god lærer. Lærerutdanningene er derfor avgjørende for all annen utdanning.

Utdanningsforbundet mener at lærerprofesjonen skal spille en sentral rolle i å velge ut, evaluere og videreutvikle læremidler, læringsplattformer, skoleadministrative systemer og andre IT-systemer og pedagogiske programmer. Ny teknologi må tas i bruk på utdanningens premisser og støtte opp under verdigrunnlaget og det overordnede formålet for barnehage, skole og høyere utdanning. Det er muligheten til pedagogisk utvikling i tråd med profesjonens faglige og etiske skjønn som skal være drivkraften i innføringen av ny teknologi og ikke kommersielle interesser eller mulighet for innsparinger.

Utdanningsforbundet må holde fast ved at samspillet mellom lærere og barn, unge og voksne skal være grunnpilaren i utdanningssystemet. Ny teknologi må aldri legitimere en svekkelse av hvordan barn, unge og voksne blir møtt av lærere, men må tvert imot bidra til at lærere får mer tid til å følge opp den enkelte. Lærere, ledere og støttesystem har en spesielt viktig rolle i arbeidet med å sikre at dette skjer. Det krever at de får tilbud om relevant etter- og videreutdanning som styrker den profesjonsfaglige digitale kompetansen. Dette forutsetter at lærerutdannerne har tilstrekkelig profesjonsfaglig digital kompetanse. Personvernet til den enkelte må ivaretas ved bruk av digitale læremidler, verktøy og systemer.

For å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle elever i skolefritidsordningen (SFO/AKS), må det innføres nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet. Innholdet i tilbudet må bygge på og støtte opp under skolens verdigrunnlag, og barnas behov for fritid og lek må ivaretas.

God utdanning i barnehage, skole og på universitet og høgskoler forutsetter god ledelse, i samsvar med samfunnsmandatet og Lærerprofesjonens etiske plattform. Ledere må være tett på lærerne og kjernevirksomheten. Utdanningsforbundet mener at ledere skal ha lærerutdanning, lærererfaring og god ledelsesfaglig kompetanse. De må i tillegg ha rammer som gir muligheter for pedagogisk ledelse og rom for utøvelse av profesjonelt skjønn.

Både ledere og lærere har et særskilt ansvar for å integrere og inkludere nyankomne på alle nivå i utdanningssystemet. Alle som trenger det, må sikres rett til særskilt språkopplæring. Vi vil arbeide for at barn, unge og voksne med minoritetsspråklige bakgrunn skal få et likeverdig opplæringstilbud. Lærerprofesjonen må være særlig oppmerksom på utfordringene knyttet til enslige mindreårige flyktninger.

Etisk forsvarlig praksis

Lærerprofesjonens etiske plattform er et uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne. Utdanningsforbundet ønsker en sterk og åpen profesjon, som deltar i samfunnsdebatten og stiller tydelige krav til myndighetene når det er nødvendig. Lærere har rett og plikt til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt leke- og læringsmiljø. Profesjonsetiske perspektiv må være en del av pedagogiske, didaktiske og faglige diskusjoner på arbeidsplassene. Slik ruster vi tillitsvalgte og medlemmer i arbeidet for en etisk forsvarlig praksis.

Utdanningsforbundet skal fortsatt ha profesjonsetikk som en del av arbeidet med politikk- og profesjonsutvikling.

Et lag rundt barn, unge og voksne i utdanning

Det er behov for et godt lag rundt barn, unge og voksne i utdanning, som sammen ivaretar deres faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte. Profesjonsfelleskapet, med lærere, ledere og støttesystem utgjør dette laget.

Alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor, hvilket morsmål de har, eller hvor i utdanningsløpet de er.

Det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i barnehagen og skolen må styrkes, og den barnehage- og skolefaglige kompetansen på eiernivå må sikres. Utdanningsforbundet skal arbeide for bedre samordning og samarbeid, og for at kompetanse også fra andre yrkesgrupper brukes for å støtte barn, unge og voksnes utdanning. Utdanningsforbundet skal arbeide videre for å styrke rådgivningstjenesten. Voksne må ha rett til å motta rådgivning på lik linje med barn og ungdom.

En styrket faglig uavhengig og tilgjengelig PP-tjeneste med gode ordninger for kompetanseutvikling, bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i barnehagen og skolen.

Rammevilkårene til den faglige og administrative støttetjenesten, blant annet krav til kompetanse og bemanning, må styrkes gjennom presiseringer i lovverket og styrking av økonomiske ressurser. Dette vil bedre forutsetningene for å tilpasse utdanningen til barn, unge og voksne med særskilte behov. Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle opplever tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø.

Politiske mål om å redusere spesialundervisning til fordel for ordinær tilpasset opplæring må ikke svekke rettighetene til barn, unge og voksne. Utdanningsforbundet mener kriteriene for hva som utløser rett til spesialundervisning bør klargjøres, og vil arbeide for at flere lærere i barnehage og skole har spesialpedagogisk kompetanse. Differensiert opplæring og individuelle tilpasninger innenfor det ordinære tilbudet forutsetter økonomiske ressurser, høy relevant kompetanse og fleksibilitet.

God lærerutdanning

Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærerutdanningene legger grunnlaget for, og videreutvikler lærernes profesjonsutøvelse og -forståelse. Derfor er lærerutdanningene avgjørende for utviklingen av profesjonen. Innholdet i og organiseringen av lærerutdanningene er som en følge av dette et viktig anliggende for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere firerkravet i matematikk ved opptak til lærerutdanningene og masterkrav til opptak til PPU.

I framtiden vil de fleste lærere ha mastergrad. Det skal være tilbud om mastergrader innenfor alle fag- og kunnskapsområder.

Lærerutdanningsprogrammer på bachelornivå må være innrettet slik at studentene kan gå videre fra en bachelorgrad til en mastergrad, og også kvalifisere seg for studier på doktorgradsnivå. Kvalitet i lærerutdanningene forutsetter nasjonale rammeplaner som bidrar til at alle lærerstudenter gjennom utdanningen får en grunnleggende felles profesjonskompetanse. En god lærerutdanning skal være praksisnær og bygge på forskning og utviklingsarbeid innenfor alle fag og kunnskapsområder. Pedagogikk og praksis må ha en tydelig plass, og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt i utdanningen av ansvarlige og selvstendige lærere. Det må inngås forpliktende avtaler og legges til rette for samarbeid mellom praksislærere og lærerutdannere for å videreutvikle studentenes praksisopplæring og gjøre den til en integrert del av lærerutdanningen. Studentene har rett til veiledet og vurdert praksis av kvalifiserte veiledere, både av lærerutdannere fra praksis og lærerutdannere fra studiestedet.

Studentene må tidlig i studiet få kunnskap om vitenskapsteori og metode, og bruk av relevant forsknings- og utviklingsarbeid. De må inviteres inn i kritisk refleksjon over praksis og over forskningens kvalitet og relevans for læringsarbeidet. Dette krever at lærerutdannerne har rett og plikt til å arbeide med forskning og utviklingsarbeid innenfor utdanningsfeltet, og rett til å kvalifisere seg for opprykk til høyere stillinger.

Partnerskapsavtaler som bygger på et likeverdig samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningene er avgjørende for gode lærerutdanninger og skole- og barnehageutvikling. Det må avsettes tid for å utvikle relasjoner, felles verdier og gjensidig tillit mellom faglærere, praksislærere og lærerstudenter. For at partnerskapet skal lykkes må det også avsettes tid til samarbeid.

En god lærerutdanning forutsetter at vi har gode lærerutdannere med solid faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om lærerprofesjonens arbeid. For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærerutdannerne har erfaring fra norsk barnehage eller skole. Det må legges til rette for og forventes at lærerutdannere skal hospitere jevnlig i barnehage eller skole. Forsknings- og utviklingsarbeidet som utføres i lærerutdanningene må ha relevans for lærerutdanningene og for praksisfeltet.

Utdanningsforbundet vil samarbeide med sentrale myndigheter for å redusere frafall i høyere utdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet, at fagtilbudet er bredt og holder høy kvalitet. Desentraliserte utdanningstilbud med geografisk spredning er nødvendig for å bygge kompetanse i regionene, øke rekrutteringen til yrket og for å hindre lærermangel. En styrking av basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet i høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid. For barnehagelærerutdanningen må finansieringskategorien heves.

Rett til kvalifiserte lærere

Alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor, hvilket morsmål de har, eller hvor i utdanningsløpet de er. Utdanningsforbundet krever at alle elever får oppfylt sin rett til undervisning med kvalifiserte lærere i tråd med opplæringslovens minstetimetall. Utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringer, og disse kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Prinsippet om likeverdig opplæring svekkes dersom ikke opplæringen gis av kvalifiserte lærere.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet i lov- og regelverk. Det skal være tydelige kompetansekrav på alle nivå i utdanningen. Endring i kompetansekrav må ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede har godkjent lærerutdanning. Derfor krever Utdanningsforbundet at kompetansekravene med tilbakevirkende kraft som ble innført i 2015, reverseres.

Rekruttering av lærere for barn med samisk som morsmål er viktig. Mangel på samiskspråklige lærere truer undervisningstilbudet, men det truer også eksistensen til samiske språk.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Alle nyutdannede lærere skal motta veiledning fra kvalifiserte veiledere. Nytilsatte ledere skal få tilbud om veiledning av erfarne ledere. Det må avsettes tid til veiledningen, både for de som veileder, nyutdannede lærere og nytilsatte ledere.

Utdanningsforbundet mener at videreutdanning i hele utdanningsløpet er et viktig bidrag for å styrke profesjonen. Nasjonale myndigheter skal legge til rette for videreutdanning som dekker bredden av fag- og kunnskapsområder, og som når alle profesjonsutøvere.

Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle og ivareta nødvendig faglig oppdatering, både for den enkelte lærer og for kollegiet. Lærerprofesjonen, både ledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner. Skole- og barnehageeiere må oppfylle sitt ansvar for å kartlegge kompetansebehov og legge til rette for at alle profesjonsutøvere får nødvendig etter- og videreutdanning. Dette inkluderer å sikre at lærere med utdanning og yrkesbakgrunn fra andre land raskest mulig får nødvendig kompletterende utdanning for å bli godkjent som lærer i Norge.

Alle etter- og videreutdanningstilbud må utformes gjennom samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene, profesjonen, arbeidslivet og myndighetene.

Utdanningsforbundet skal bidra til å styrke den praksisnære forskningen. Nær sammenheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskning er viktig for at forskning oppleves som relevant. Det krever at profesjonen blir involvert i forsknings- og utviklingsarbeid. Gode muligheter for forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til å rekruttere flere lærerutdannere. Praksisnær forskning må sikres grunnfinansiering og ikke være anbuds- eller konkurranseavhengig. Utdanningssystemet trenger flere lærere med doktorgrad. Videreutvikling av vårt nettsted Utdanningsforskning.no skal bidra til at profesjonens arbeid i større grad bygger på profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forskning.

4.2 Styring, ledelse og partssamarbeid

Prinsipper for styring av utdanningssektoren

Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremme likeverdig opplæring innenfor det brede samfunnsmandatet. Styring og ledelse skal støtte opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom, og må bygge på den norske arbeidslivsmodellen. Profesjonsfaglig innflytelse utøves gjennom medbestemmelse, direkte medvirkning, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt politisk påvirkningsarbeid på alle nivå.

Offentlig utdanning trenger solide, forutsigbare rammebetingelser gjennom nasjonal styring av finansieringen, tydelige krav i lov- og regelverk og klar oppgave- og ansvarsfordeling. Lovgivning må støtte opp under hovedavtalene og tariffavtalesystemet, blant annet for å sikre medbestemmelse og aktiv deltakelse i utviklingsarbeid på arbeidsplassene.

Reell medbestemmelse må sikres uavhengig av virksomhetens organisering. Slik fremmes likeverdig utdanning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Økt privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk styring og kontroll av utdanningen.

Nasjonal og lokal styring

Politiske ambisjoner på nasjonalt nivå må kunne realiseres på lokalt nivå. Derfor må vi hele tiden vurdere balansen mellom det lokalpolitiske ansvaret og det profesjonelle ansvaret. Tillitsvalgte skal bidra med sin profesjonsfaglige kompetanse i beslutningsprosesser på alle nivå. Lokale myndigheter griper i for stor grad inn i beslutninger som bør ligge i profesjonsfellesskapet. Derfor må rammene for oppdraget defineres av nasjonale myndigheter. Barnehagen og skolens oppdrag er mangfoldig, og kan bare løses dersom lærere har profesjonelt handlingsrom og mulighet for skjønnsutøvelse. Nasjonalt regelverk må derfor legge til rette for utøvelse av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innenfra.

Kommuner og fylkeskommuner må ha ansatte i administrasjonen med barnehage- og skolefaglig kompetanse, og dette må forankres i lovverket. Støttesystemet på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal være godt bemannet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere. Ansatte i støttesystemene må ha tilstrekkelig med tid og ressurser til sitt arbeid slik at barn, unge og voksne får den hjelp de har behov for. Det er derfor også viktig å stille krav til kompetanse og bemanning for PP-tjenesten.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at det skal stilles krav til antall elever per fagstilling i PP-tjenesten. Den individuelle retten til spesialundervisning må videreføres, og lov- og regelverket må innrettes slik at det kun er pedagogiske vurderinger som legges til grunn for å sikre denne retten. En faglig uavhengig PP-tjeneste er derfor nødvendig.

Normer for lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem, og krav til fysiske rammevilkår, må reguleres på nasjonalt nivå. De lovfestede bemannings- og lærernormene i barnehage og skole må styrkes, og mulighetene som ligger i dem må utnyttes av profesjonsfellesskapet. Norm for bemanning i barnehagen må gjelde i hele åpningstiden og ved fravær.

Utdanningsforbundet skal arbeide for en lovregulering som sikrer barna rett til å tilhøre en barnegruppe og som forhindrer store barnegrupper. Vi skal arbeide for nasjonale bestemmelser for antall elever per lærer i videregående opplæring og for at fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvar for videregående opplæring. Inntaksordninger må legge til rette for likeverdige muligheter for alle og fremme integrering og sosial utjevning.

Inntaksordninger må i størst mulig grad gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser. Utdanningsforbundet vil arbeide mot innføringen av en nasjonal, karakterbasert inntaksordning i videregående. Staten skal fortsatt ha ansvar for de samiske videregående skolene.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sanksjoner blir brukt som virkemiddel når myndigheter eller arbeidsgivere ikke følger lov og forskrift. Sanksjonene skal håndheves av statlige tilsynsmyndigheter.

Den norske arbeidslivsmodellen og profesjonens innflytelse

Utdanningsforbundet skal styrke den norske arbeidslivsmodellen, som er basert på et nært og tillitsfullt samarbeid mellom partene. Alle våre tillitsvalgte er representanter for profesjonen, både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. Tillitsvalgte trenger tid til å utøve sitt verv. Bestemmelser i hovedavtalene om tid og ressurser til tillitsvalgte må derfor styrkes. Utdanningsforbundet skal arbeide for rett til avsatt tid til tillitsvalgtarbeid og full lønn ved skolering.

Profesjonens kompetanse må utnyttes bedre, både ved utforming av styringssystemer, vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon og ved fortolkning av innsamlet informasjon. Mål- og resultatstyring har over lang tid vært det gjeldende styringssystemet i skole og barnehage. Dette har bidratt til standardisering og konkurranse som innsnevrer samfunnsmandatet og formålet med opplæringen. Det må bli tatt i bruk styringssystem som er lagt til rette for faglig og pedagogisk utvikling framfor detaljstyring ovenfra og krav om rapportering og dokumentasjon. Vurderingssystemer må baseres på tillit og ha refleksjon, læring og utvikling som mål.

Et godt system for vurdering og et kvalitetsbegrep for barnehage og skole må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og læreplanverket, støtte opp under profesjonens arbeid og ha legitimitet hos ledere og lærere. Nasjonale prøver og tester gir begrenset informasjon for styring og forskning, det er derfor tilstrekkelig at et representativt utvalg av elevene gjennomfører disse. Kartleggingsprøver skal kun benyttes til å utvikle pedagogisk praksis. Offentliggjøring og rangering er et hinder for god bruk av prøveresultater.

Styringsutfordringene i utdanningssektoren har paralleller i andre deler av offentlig sektor og arbeidsliv. Vi skal ta ansvar for å utvikle alternativer til dagens styringspraksis og søke bredt samarbeid for å få gjennomslag for løsninger som har gyldighet ut over utdanningssektoren.

Utdanningsledelse og partssamarbeid

Ledere står i et spenningsfelt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Ledere ivaretar den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Lederstemmen er en viktig del av profesjonens stemme. Ledere har et særskilt ansvar for faglig og pedagogisk utvikling og må derfor kunne lede uten detaljstyring. Lokale myndigheter og private eiere må involvere ledere og tillitsvalgte i utviklingsprosesser som omhandler deres virksomhet. God ledelse krever tilstedeværelse og kan ikke utøves utenfra. Det skal derfor være én styrer i hver barnehage og én rektor ved hver skole.

Samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bør videreutvikles, slik at partssamarbeidet blir en faglig ressurs. Utdanningsforbundet skal styrke samarbeidet mellom partene, blant annet gjennom fellesskolering og vil arbeide for at dette avtalefestes. Skolering av ledere må videreutvikles.

Ledere og tillitsvalgte skal samarbeide om barnehagens og skolens kollektive læringsprosesser. Ledere må også gi rom for lærernes profesjonelle handlingsrom. Styrere, rektorer, ledere i universitets- og høgskolesektoren og støttesystem må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve faglig og pedagogisk ledelse, og ledere må bli møtt med forståelse for sitt ansvar og for kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Dette krever økte ledelsesressurser i barnehage og skole.

Privatisering og kommersialisering

Velferdstjenester skal ikke være handelsvare, verken nasjonalt eller internasjonalt. Utdanningsforbundet mener at økt kommersialisering i utdanningssektoren svekker prinsippet om likeverdig opplæring.

Kommersielle aktører og private interesser må ikke få innflytelse på utdanningen på bekostning av folkevalgte organer, lærere, ledere og andre profesjonsutøvere. Utdanningsforbundet skal arbeide for å styrke den offentlige styringen og kontrollen med utdanningssektoren, og for at offentlige midler og foreldrebetaling i sin helhet kommer barn, elever og studenter til gode. Lovregulering og forutsigbar finansiering av utdanning må legge til rette for et mer likeverdig tilbud. Kvalitetskrav skal gjelde alle, uavhengig av eierskap. Kommuner og fylkeskommuner må kunne stille vilkår til virksomheter som mottar offentlige tilskudd, og ha forkjøpsrett ved salg av private barnehager og skoler. Kommuner og fylkeskommuner må gis mulighet til å avvise etablering av nye, private skoler.

Ledere og lærere må som borgere kunne delta fritt i den offentlige debatten om utdanningspolitikk, og ytre seg om samfunnsliv for øvrig.

Ytringskultur og kritisk tenkning

Ledere og lærere må som borgere kunne delta fritt i den offentlige debatten om utdanningspolitikk, og ytre seg om samfunnsliv for øvrig. God utdanning er avhengig av at styrere, skoleledere, barnehagelærere, lærere og andre profesjonsutøvere gir uttrykk for faglige vurderinger av både gjeldende og foreslått politikk.

I utdanningssystemet, fra barnehage til universitet og høgskole, skapes en viktig del av grunnlaget for morgendagens demokrati. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elever og studenter utvikles til engasjerte, reflekterte, kreative og kritiske samfunnsborgere og arbeidstakere.

Lederes og læreres lojalitet ligger først og fremst hos barnehagebarn, elever og studenter. Det må utvikles en kultur for ytring på arbeidsplassen og kultur for å melde og behandle avvik.

Varsling er en viktig del av ytringsfriheten. Vi har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Varslere må sikres et sterkere vern, blant annet gjennom å etablere et nasjonalt varslingsombud.

4.3 Lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø

Bærekraftig arbeidsliv

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er fundamentet i den norske modellen og avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsliv. Utdanningsforbundet vil arbeide for at partene sammen skal skape et arbeidsliv som bidrar til å oppnå bærekraftsmålene.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

God utdanning krever godt kvalifiserte lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig-administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet mener lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret våre medlemmer har.

Å redusere lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor betyr å verdsette kompetanse i offentlig sektor og å arbeide for likelønn. Samfunnet er ikke tjent med lønnsforskjellene som i dag finnes mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor i henholdsvis mannsdominerte og kvinnedominerte yrkesgrupper. Å redusere lønnsforskjellene er dessuten et viktig tiltak for å sikre samfunnet et godt utdanningstilbud. Lavere lønnsnivå gjør det mindre attraktivt å jobbe i offentlig sektor, og kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere til utdanningssektoren og vil dermed kunne svekke kvaliteten på velferdstjenestene.

Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. I barnehagen har lønnsutviklingen vært bedre de siste årene, men uttelling for videre- og etterutdanning må styrkes. Lærerne i skoleverket har gjennom mange år hatt svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til et lavt lønnsnivå. Mindrelønnsutviklingen må derfor stoppes og kompenseres for.

For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere må skolene kunne konkurrere med lønnsnivået i private virksomheter. Yrkesfaglærere må sikres lønnsmessig uttelling for kompetanseutvikling, relevant fagbrev og for praktisk erfaring fra yrkesfagene de underviser i. I tillegg må jobbsikkerheten bedres gjennom større langsiktighet i dimensjoneringen av opplæringstilbudet på yrkesfag.

Lønnsnivået for lektorer, førstestillinger og stipendiater i universitets- og høgskolesektoren er lavt, og disse har hatt lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten, og i samfunnet for øvrig. Lønnsøkning er nødvendig for å rekruttere og beholde lærerutdannere med solid kunnskap og erfaring fra lærerhverdagen.

Det er nødvendig med bedre lønnsmessig uttelling for stillinger i faglig-administrativt støttesystem, der det ofte blir stilt krav om spisskompetanse og spesialistutdanning.

Ledere i skole og barnehage har de senere år fått økt ansvar og rollen er blitt mer kompleks. Lederlønn skal samsvare med lederansvaret, kompetanse og størrelsen på den virksomheten man leder. Lederlønnen skal være høyere enn den lønnen som leder ville hatt krav på i en fagstilling, og være høyere enn lønnen til dem man er satt til å lede.

Sentral og lokal lønnsdannelse

Utdanningsforbundet mener at sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn for lærerprofesjonen. Lokal lønnsdannelse svekker betydningen av sentrale oppgjør og sammenhengen mellom disse må alltid tas med i vurderingen i bruk av ulike virkemiddel. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere utdanning, er vår hovedprioritering. Vi må ha et lønnssystem som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar. Alle våre medlemmer må få uttelling for formell kompetanse. Utdanningsforbundet skal jobbe for at barnehagelærerne får et sentralt og forutsigbart garantilønnssystem som sikrer uttelling for videreutdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide imot at det i sentrale oppgjør blir avsatt midler til lokale pottforhandlinger, og er imot forhandlinger om individuelle lønnstillegg som er basert på resultater og prestasjoner. Vi skal ivareta våre medlemmers lønnsinteresser lokalt, og fremme og støtte lønnskrav når medlemmer har gjennomført etter- og videreutdanning, når det er vanskelig å rekruttere og beholde ansatte og når det er gjennomført endringer i stillingers arbeids- eller ansvarsområde. Utdanningsforbundet skal alltid prioritere at lønnstillegg er kollektive, og baseres på objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare, legitime og etterprøvbare. Kriterier for lønnstillegg skal bidra til å fremme faglig og profesjonell utvikling. Tvistebestemmelsene i hovedtariffavtalene, spesielt de som omhandler lokal lønn, må styrkes.

Utdanningsforbundet mener at sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn for lærerprofesjonen.

Mange barnehagebarn og elever får i dag ikke den opplæringen de har krav på fordi det mangler kvalifisert personale. Skal dette endres må rekrutteringen til læreryrkene styrkes, samtidig som kvalifiserte lærere og ledere må ønske å bli værende i jobben. For å oppnå dette må lønns- og arbeidsvilkårene forbedres. Sikring av kvalifiserte lærere til alle elever kan ikke løses gjennom lokal lønnspolitikk. Det må stilles strengere krav til kommuner som ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, men lønnsheving skal gjøres gjennom kollektive avtaler og omfatte alle.

Tariffavtaler ved alle skoler og barnehager

Et organisert og regulert arbeidsliv er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal være omfattet av en tariffavtale. Ansatte i private barnehager og skoler må ha en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige barnehager og skoler, samt tariffavtaler som sikrer dette. Finansieringen av private barnehager og skoler må sikre at slike vilkår kan bli oppfylt. Pensjonsordninger med likeverdige vilkår som i offentlig sektor skal inngå i våre tariffavtaler i privat sektor.

Arbeidstid

Utdanningsforbundet har som mål at sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler i barnehage, skole og høyere utdanning må forbedres. Våre medlemmer opplever et økende press på antall oppgaver som skal løses innenfor arbeidstiden, og en økende kompleksitet i leder- og lærerrollen. Mer tid til for- og etterarbeid, pedagogisk ledelse, forskning, utvikling og faglig ajourføring gir bedre utdanning for barnehagebarn, elever og studenter.

Lærerne må få økt innvirkning på bruken og organiseringen av arbeidstiden og det kollektive arbeidet. Arbeidstidsavtalene skal gi økt handlingsrom for den enkelte lærer, og tid til samarbeid, erfarings- og kunnskapsdeling i hele profesjonsfellesskapet.

Arbeidstidsavtaler skal sikre vern mot for høy arbeidsbelastning, gi den enkelte profesjonelt handlingsrom, virke helsefremmende og bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid fordi kravene til barnehagelærerne har økt, og denne tiden må disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må ligge innenfor ordinær arbeidstid.

Utdanningsforbundet arbeider for at lærerne i skolen skal få reduserte årsrammer for undervisning, og forhindre økt binding av arbeidstiden. Årsrammene generelt må ikke føre til en dårlig arbeidssituasjon, og lærerne må ha mer tid til for- og etterarbeid. Kjerneoppgavene er å forberede og gjennomføre undervisning, samt å utføre nødvendig etterarbeid. Tilstrekkelig tid er en forutsetning for å kunne utføre kjerneoppgavene på en god måte. Lærernes arbeidsår må baseres på elevenes skoleår.

Kontaktlærere har en sentral rolle i skolen, og oppgavene de utfører er viktige for elevenes mulighet til å lykkes. Tidsressurs til kontaktlærer må økes og kontaktlærere må få redusert sine årsrammer for undervisning. Det må også sikres tidsressurs til sosiallærer og sosialpedagogisk tjeneste.

Kvaliteten i voksenopplæringen etter introduksjonsloven og opplæringsloven må sikres. Alle elever i voksenopplæringen må få rett til kontaktlærer og stedlig rådgivertjeneste. Disse må sikres tidsressurs på linje med kontaktlærer og rådgiver i grunnskolen. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode arbeidsvilkår for alle lærerne i voksenopplæringen.

Alle vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler må sikres tid til forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving.

Livsfasetilpasset arbeidsliv

Utdanningsforbundet vil arbeide for et livsfasetilpasset arbeidsliv som ivaretar en balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid i de ulike fasene i livet. Dette krever personalpolitikk som gir rom for tilpasninger til den enkelte arbeidstaker. Gode kollektive arbeidstidsavtaler vil være et viktig element i et livsfasetilpasset arbeidsliv. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med mer kunnskap om hva som er god livsfasepolitikk i utdanningssektoren.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet vil arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet mener at et helsefremmende arbeidsmiljø kjennetegnes av muligheten for faglig autonomi, mestring, samarbeid og læring. Et helsefremmende arbeidsmiljø har balanse mellom krav og forventinger på den ene siden, og profesjonelt handlingsrom på den andre siden. Et godt utdanningstilbud krever et arbeidsmiljø som virker positivt på lærernes helse og jobbengasjement.

Helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø forutsetter at det arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) på den enkelte arbeidsplass. Dagens HMS-bestemmelser og yrkesskadelovgiving er i for liten grad tilpasset offentlig sektor, hvor mange får langsiktige og stressrelaterte belastningsskader. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lovverket gir sterkere forpliktelser og økonomiske insentiver for arbeidsgiver til å ivareta de arbeidsmiljøutfordringene som preger utdanningssektoren.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjelder fram til 2022, og gjelder for alle arbeidsplasser. Utdanningsforbundet vil arbeide for at avtalen tas aktivt i bruk, og at våre tillitsvalgte er kjent med og deltakende i arbeidet på arbeidsplassnivå. IA-avtalen skal ha målrettet innsats mot spesifikke sektorer og bransjer, og barnehagesektoren er valgt ut til å være en av disse. Utdanningsforbundet vil gjennom partsamarbeidet være med på å bidra til å finne tiltak som kan redusere høyt sykefravær og lav avgangsalder i barnehagene. Tiltak som bør diskuteres er organiseringen av arbeidet, seniortiltak, størrelsen på barnegruppene, forsterket barnehagelærernorm og økt bemanning.

Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Utdanningsforbundet vil intensivere arbeidet for at sentrale myndigheter og arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp denne type hendelser.
En god ytringskultur der problemer blir tatt tak i på et tidlig tidspunkt er avgjørende for å avverge konflikter og varslingssaker på arbeidsplassen. Arbeidsplassene må ha gode rutiner og kultur for å kunne si ifra om kritikkverdige forhold.

Utdanningsforbundet er opptatt av at lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø henger sammen. Derfor må vi klare å utvikle gode læringsmiljø for elever samtidig som lærernes og ledernes arbeidsmiljø og rettssikkerhet ivaretas.

Lærere må sikres innsyn og kontradiksjon i klagesaker rettet mot seg. Dette forutsetter et godt lov- og regelverk, og en god praksis.

Lærere, ledere, barn, elever og studenter må sikres et godt fysisk arbeidsmiljø. Mange har ikke det i dag, og dette går ut over helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor trengs det investeringer i barnehager, klasserom, øvrige læringsarenaer og kontorarbeidsplasser.

Arbeidsmiljøloven må sikre arbeidstakerne hele og faste stillinger. Dette gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet. Midlertidig ansettelser svekker det organiserte arbeidsliv som helhet og fører til stor usikkerhet for lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte. Utdanningsforbundet ønsker en avvikling av bemanningsbyråer.

Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier.

For å kunne følge opp arbeidsmiljøarbeidet må medlemmer være godt informert og tillitsvalgt og verneombud må være godt skolert. Utdanningsforbundet må ha gode rutiner for oppfølging av saker som handler om medlemmer og tillitsvalgtes arbeidsmiljø.

Pensjon

Pensjonsordningene må sikre det økonomiske grunnlaget for en trygg og verdig alderdom for alle. Tjenestepensjonsordningene må være kollektive, solidariske, trygge, forutsigbare og kjønnsnøytrale, og de må vare livet ut. Der tjenestepensjonsordningen og AFP ikke er lovfestet, skal den være en del av tariffavtalen.

Helsefremmende arbeidsmiljø og seniorpolitiske tiltak er viktig for at flere skal kunne ha reell mulighet til å jobbe lenger. Samtidig er det viktig at Utdanningsforbundet arbeider for en reell mulighet for tidligpensjon for alle som trenger det. Det må etableres gode uførepensjonsordninger i alle tariffområder.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at løpende pensjoner ikke underreguleres og at arbeidstakerorganisasjonene får forhandlingsrett i trygdeoppgjøret.

Stortingets innføring av pensjonsreformen, med omlegging av folketrygd og levealdersjustering, fører til at alle må stå lenger i jobb for å få samme pensjonsnivå som tidligere. Partene i arbeidslivet ble i 2018 enige om en ny offentlig tjenestepensjon som er tilpasset folketrygden. Utdanningsforbundet skal arbeide for å begrense effekten av levealdersjusteringen, og en evaluering av den. Levealdersjusteringen av pensjonene har svært uheldige konsekvenser for mange arbeidstakere, blant annet svært mange av Utdanningsforbundets medlemmer. Utdanningsforbundet vil arbeide for endringer i folketrygden hvor levealdersjustering fjernes.

4.4 Organisasjonen i utvikling

Solidaritet, makt og innflytelse

Fagbevegelsens grunnleggende idé er at vi representerer et solidarisk fellesskap som gir makt til ivaretakelse av medlemmenes interesser som arbeidstakere og profesjonsutøvere, både kollektivt og individuelt. En forutsetning for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalgte, som deltar aktivt i ulike fora, bidrar til diskusjoner og utvikler Utdanningsforbundets politikk og posisjon. Organisasjonens politikk og aktiviteter skal baseres på medlemmenes interesser og engasjement.

For å opprettholde og utvikle Utdanningsforbundets slagkraft vil vi arbeide for styrket fagforeningsbevissthet og kontinuerlig medlemsvekst, med særlig vekt på studenter, unge, nytilsatte og på områder hvor Utdanningsforbundet har stor konkurranse om medlemmer. Utdanningsforbundet skal være det opplagte fagforeningsalternativet for lærere i hele utdanningsløpet. Dette oppnår vi gjennom vårt arbeid for å verve og beholde medlemmer, ikke minst i samarbeidet med Pedagogstudentene.

Organisasjonens politikk og aktiviteter skal baseres på medlemmenes interesser og engasjement.

Det å ha en tilstedeværende tillitsvalgt og en aktiv klubb på arbeidsplassen har stor verdi for medlemmene. Utdanningsforbundet vil arbeide videre for å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes medlemmer, og bidra til å styrke klubben som en arena for å diskutere saker som er viktige for medlemmene.

Utdanningsforbundet må arbeide for at organisasjonen på alle nivå gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i medlemsmassen. Det må jobbes målrettet for å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med ulik bakgrunn. På den måten styrker vi organisasjonen og befester Utdanningsforbundets posisjon som det naturlige valget for alle lærere som vil fagorganisere seg. Lærere som kommer til Norge fra andre land skal raskt inviteres inn og inkluderes i vårt organisasjonsfellesskap.

Utdanningsforbundet vil styrke samarbeidet innenfor hovedorganisasjonen Unio for å øke kunnskapen om fagforeningenes rolle og betydning i samfunnet, stå sammen om bærekraftsmålene og for å sikre forbundets posisjon og gjennomslagskraft i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken. Vi vil fortsette å bygge sterke allianser og nettverk for å styrke fagbevegelsen, nasjonalt og internasjonalt.

En bred organisering av medlemmer

Utdanningsforbundet favner bredt og har som ambisjon å beholde denne bredden. Vår organisering og politikk må ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med ulike utfordringer. Utdanningsforbundet skal ivareta og synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder utdanning, arbeidssted og tariffområde. Samtidig skal det særegne ved de enkelte medlemsområdene komme tydelig til uttrykk og bli ivaretatt på alle nivå i organisasjonen, med en klar ansvarsfordeling. Vi vil videreutvikle praksis slik at medlemmene, sammen med tillitsvalgte, kan engasjere seg og delta aktivt i forbundets arbeid knyttet til faglige, arbeidslivs- og profesjonsrelaterte spørsmål.

Utdanningsforbundet er den største fagforeningen for ledere i utdanningssektoren. At ledere og lærere er organisert sammen gir styrke til det profesjonsfaglige fellesskapet og økt legitimitet til Utdanningsforbundet som arbeidstaker- og profesjonsorganisasjon. Ledere skal oppleve sitt medlemskap i Utdanningsforbundet som attraktivt, både som arbeidstakere og som ledere. Vi vil videreføre satsingen på ledere, sikre god representasjon på alle nivå i organisasjonen og videreutvikle demokratiske og faglige arenaer for ledermedlemmene.

Pensjonistene i Utdanningsforbundet er en voksende gruppe. Utdanningsforbundet vil evaluere gjeldende ordning med pensjonistråd på alle tre organisasjonsnivå samt den generelle valgbarheten, for å skaffe grunnlag for å utvikle og sikre pensjonistmedlemmenes representasjon i organisasjonen.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Det er Utdanningsforbundets tillitsvalgte som fremmer medlemmenes interesser og realiserer vår politikk. Våre tillitsvalgte skal utøve sine verv med høy etisk bevissthet og god kjennskap til forbundets verdier og prinsipper.

Utdanningsforbundets avtale- og organisasjonstillitsvalgte skal ha god rolleforståelse og kompetanse tilpasset oppgavene. Alle tillitsvalgte på alle nivå skal være del av en kontinuerlig kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet vil arbeide for å videreutvikle ulike møteplasser, arenaer og nettverk for tillitsvalgte innenfor alle de ulike avtaleområdene.

Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at organisasjonen bygger opp om arbeidsplasstillitsvalgte og gir støtte til klubbarbeidet. Vi skal arbeide for å sikre retten til å ha en tilstedeværende tillitsvalgt på alle arbeidsplasser der vi har medlemmer.

Det er et mål for neste landsmøteperiode at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom de ulike organisasjonsleddene styrkes.

Demokrati og medbestemmelse har lang tradisjon i det norske arbeidslivet. Utdanningsforbundets mange avtaletillitsvalgte har en helt sentral rolle i dette gjennom partssamarbeidet i den enkelte virksomhet. Med en økende desentralisering av fullmakter til å avgjøre viktige spørsmål, må vi sørge for at våre tillitsvalgte har riktig kompetanse og gode rammevilkår for å kunne utgjøre en sterk part i medbestemmelsesprosessene. Forbundet vil arbeide for at det er tillitsvalgte på alle beslutningsnivå, uavhengig av virksomhetens organisering og styringsform, enten det gjelder offentlige eller private tariffområder. Utdanningsforbundet må sikre organisatorisk tilhørighet for og oppfølging av tillitsvalgte som har ansvar for medlemmer på tvers av fylker og kommuner. Det må også sikres at tillitsvalgte er representert i alle forhandlingsdelegasjoner. Én sentralstyrerepresentant skal ha et spesifikt ansvar for de ulike tariffområdene vi har medlemmer i.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Aktiv deltakelse i politikkutviklingen bidrar til eierskap til det som vedtas. Spesielt viktig er det at den demokratiske samhandlingen mellom sentral-, fylkes- og lokalplan i organisasjonen baseres på tydelig medlemsforankring. Politikkutforming må skje gjennom dialog og meningsbryting i alle deler av Utdanningsforbundet. Det er et mål for neste landsmøteperiode at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom alle de ulike organisasjonsleddene styrkes.

Det er gjennom helhetlig strategisk arbeid Utdanningsforbundet blir sterkest. Blant annet skal vedtak fra landsmøtet og påfølgende strategiske planer være førende for hele organisasjonen. Målet er samordnet innsats og stor evne til å påvirke beslutninger og oppnå resultater på alle nivå. Utdanningsforbundet skal videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap og styrke påvirkningsarbeidet i hele organisasjonen.

Kontaktforaene gjenspeiler forbundets fem medlemsgrupper, og synliggjør ulike medlemsinteresser. Lederrådet har et særskilt ansvar for å fremme ledernes interesser, på tvers av medlemsgrupper. Tillitsvalgte i kontaktforum, utvalg og råd kan ivareta medlemsperspektivet gjennom nettverk, kurs, møteplasser og samlinger. Vi vil videreutvikle bruken av slike arenaer, for å inkludere og mobilisere ulike grupper av medlemmer og tillitsvalgte.

Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte sitt potensial og få gjennomslagskraft både på lokale, regionale og nasjonale arenaer, må forbundets organisasjonsstruktur og tillitsvalgtapparat være tilpasset arbeidsgiversiden og de politiske strukturene. De nye regionene vil innebære geografiske utfordringer, men også muligheter til å utvikle organisasjonen.

Utdanningsforbundet skal være en offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringer.

Organisasjonen må sikre god tilpasning til ny struktur som en følge av kommune- og regionreformen. Det skal samtidig jobbes for å tilrettelegge organiseringen for fylkesovergripende tillitsvalgte, som hovedtillitsvalgte i nasjonale barnehagekjeder og tillitsvalgte på regionale universitet og høgskoler.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Utdanningsforbundet skal være en offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringer. Det er et mål å styrke det internasjonale perspektivet i Utdanningsforbundets arbeid på alle politikkområder. Gjennom informasjon og involvering vil vi bidra til økt debatt og engasjement på alle nivå i organisasjonen. Vi skal tenke framtidsrettet i møte med teknologisk utvikling og et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Vi må styrke arbeidet med bærekraftig utvikling, klimagassutslippsreduksjon i egen organisasjon og arbeidet for likestilling, inkludering og mangfold. Som fagforening må vi møte nye generasjoner med en holdning som gir positive forventinger til det å handle kollektivt og solidarisk.

Last ned Vi utdanner Norge 2020–2023

Del 1 Utgangspunktet vårt

Utdanningsforbundet organiserer medlemmer i heile utdanningsløpet – frå barnehage og skole til høgare utdanningsinstitusjonar. Vi har også medlemmer i støttesystemet og i utdanningsadministrasjonar over heile landet, og vi har dessutan med oss studentar og pensjonistar. Den breie organiseringa gir organisasjonen ei unik mogelegheit til felles innsats for å realisere samfunnsmandatet for utdanninga og arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår.

Grunnlaget for det arbeidet Utdanningsforbundet gjer, finn vi i formålsparagrafen:

§ 2.1 Utdanningsforbundet er ei partipolitisk uavhengig fagforeining for pedagogisk personale innanfor alle utdanningsnivå.

§ 2.2 Utdanningsforbundet skal vareta medlemmene sine interesser når det gjeld lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjeld profesjonsfaglege og utdannings­politiske spørsmål.

§ 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og vaksne får eit kvalitativt godt og etisk forsvarleg opplæringstilbod, og for at utdanning skal ha ei sentral rolle i samfunnet.

Del 2 Organisasjonen vår og utfordringane i samfunnet

Lærarane har alltid vore ei sentral yrkesgruppe i det norske samfunnslivet. Dei har spelt – og speler framleis – ei aktiv rolle for å sikre og vidareutvikle velferdsstaten og fellesverdiane i samfunnet. Utdanningsforbundet skal også i framtida vere med på å byggje og påverke samfunnet. Framtida byggjer ein gjennom god utdanning.

Gjennom berekraftsmåla har verdssamfunnet peikt på sentrale utfordringar som må løysast dei næraste åra. Berekraftsmåla skildrar korleis det internasjonale samfunnet og nasjonane mellom anna skal utrydde fattigdom, kjempe mot ulikskap og stoppe klimaendringane og øydelegginga av naturen. I dette arbeidet har fagrørsla ei avgjerande rolle.

Berekraftsmåla slår fast at før 2030 skal alle elevar og studentar ha tileigna seg den kompetansen dei treng for å fremje berekraftig utvikling. Utdanning er derfor ein føresetnad for å kunne realisere alle berekraftsmåla.
Utdanningsforbundet skal ta del i kampen mot aukande forskjellar. Vi har, som del av fagrørsla, eit særleg ansvar for å ta del i samfunnsdebatten.

Organisasjonsgraden i samfunnet går nedover, og fagrørsla må samarbeide om å få fleire til å organisere seg. Utan ei sterk fagrørsle forskyv ein maktbalansen i samfunnet, og dei demokratiske institusjonane og prosessane blir svekte. Ei sterk fagrørsle er eit vern mot den utviklinga vi i dag ser i mange land, også i Noreg, der faglege rettar blir utfordra. Andre viktige utfordringar som vil setje dagsorden for Utdanningsforbundet sitt arbeid i den komande perioden, er globalisering, digitalisering, kommersialisering og migrasjon.

Lærarar og leiarar har eit stort ansvar, men får ikkje tilstrekkeleg tid og handlingsrom til å sikre dette på best mogeleg måte. Gode lønns- og arbeidsvilkår er ein føresetnad for å rekruttere og halde på lærarar og leiarar i alle delar av utdanningssystemet. Lærarar er viktige for at barn og unge skal kunne utforme livsprosjekta sine. Dette blir vanskelegare i ei tid der mykje av styringa byggjer på eit instrumentalistisk syn på utdanning. Utdanningsforbundet må ta eit særleg ansvar for å sikre respekten for at lærarar skal ha handlingsrom og mogelegheit til å utøve skjønn.

Del 3 Verdigrunnlaget vårt

Ei god, likeverdig og inkluderande utdanning for alle

Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle barn, unge og vaksne får oppfylt retten til ei god, likeverdig og inkluderande utdanning, basert på eit breitt og heilskapleg læringssyn som inkluderer leik, omsorg, læring, utvikling og danning. Utdanning er eit viktig verkemiddel for utjamning, og alle må få tilgang til eit offentleg og gratis utdanningstilbod.

Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av tillit, toleranse og respekt for ulikskap og mangfald. Vi vil kjempe aktivt mot alle former for rasisme og diskriminering. Alle skal ha dei same mogelegheitene, utan omsyn til kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, bustad, funksjonsevne, religion og seksuell orientering.

Utdanningsforbundet skal ha eit særskilt blikk på rettane til samiske barn og unge. Samiske læreplanar, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må utviklast parallelt med dei norskspråklege. For å oppnå likeverdig opplæring må rett til læremiddel og pedagogiske verktøy på samiske språk også vere forankra i lovverket, på same måte som samiske læreplanar. Det gir samiske barnehagar, skolar og lærarutdanningane betre moglegheiter til å sikre ei trygg framtid for dei samiske språka.

Utdanningsforbundet skal arbeide for å vareta andre nasjonale minoritetsspråk og kulturar i barnehage og skole, medrekna kvensk og finsk.

Utdanningsforbundet skal medverke til ei felles forståing av kva som ligg i lærarrolla. Vi skal fremje ein etisk forsvarleg praksis, slik dette kjem til uttrykk i Lærarprofesjonen si etiske plattform.

Ei sterk og solidarisk fagforeining som står for fagleg og profesjonell styrke

Utdanningsforbundet vil verne om og vidareutvikle dei faglege rettane. Vi forsvarar organisasjonsretten, forhandlingsretten og streike­retten. Ytringsfridom skal òg gjelde på arbeidsplassen, og Utdanningsforbundet vil gi medlemmene støtte til å ta opp mogelege brot på lover, forskrifter og avtalar.

Utdanningsforbundet skal vere eit talerøyr for lærarprofesjonen på alle nivå. Vi skal hjelpe medlemmene med å handtere dei utfordringane dei møter i yrka.

Utdanningsforbundet skal vere i dialog med norske myndigheiter om internasjonal utdannings- og fagforeiningspolitikk, og påverke deira arbeid.

Utdanningsforbundet skal aktivt bruke medlemskapet i Education International (EI) til å påverke global utdanningspolitikk. Som medlem av EI er vi solidariske med fagforeiningskollegaer i andre land og bidrar til å styrkje den globale fagrørsla.

Gode lønns- og arbeidsvilkår

Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår og trygge tilsetjingsforhold. Vi baserer lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar. Vi vil arbeide mot lokale pottforhandlingar og mot individuelle forhandlingar som er baserte på resultat og prestasjonar. Alle medlemmer skal ha kollektive, solidariske, føreseielege og trygge pensjonsordningar.

Utdanningsforbundet arbeider for likestilling og eit samfunn der alle har like vilkår.

Ein tydeleg samfunnsaktør

Utdanningsforbundet vil styrkje organisasjonane sin plass i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Ein godt fungerande velferdsstat er ein føresetnad for god og likeverdig utdanning.

Utdanningsforbundet tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring. Vi skal vere ein pådrivar for rettferdig handel og motarbeide sosial dumping.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanninga rustar barn og unge til å møte klimautfordringane og finne løysingar på dei.

Ei berekraftig utvikling

Utdanningsforbundet skal arbeide for å realisere berekraftsmåla. Omstilling til eit berekraftig samfunn krev store endringar. Vi skal, som ein del av det organiserte arbeidslivet og som ein sentral utdanningspolitisk aktør, bidra til ei rettferdig omstilling. Klima- og miljøspørsmål skal vere ein del av partssamarbeid og medråderett. Miljø- og klimaendringar krev satsing på utdanning, og Utdanningsforbundet skal arbeide for at utdanninga rustar barn og unge til å møte klimautfordringane og finne løysingar på dei.

Utdanningsforbundet meiner at ein arbeidsstyrke med høg fagleg kompetanse og kjensle av ansvar for miljøet er ein viktig føresetnad for at samfunnet skal kunne nå berekraftsmåla.

4.1 God utdanning og ein sterk profesjon

Brei og heilskapleg tilnærming til utdanning

Lærarar utdannar og dannar nye generasjonar, og dei formar det framtidige samfunnet. Målet for lærargjerninga er å utdanne og utvikle heile og trygge menneske der alle har ein plass i fellesskapet. Dette krev at ein anerkjenner den eigenverdien barndoms- og ungdomstida har. Barnehagen, skolen og lærarutdanningane må stimulere til skaparkraft og glede.

Lærarutdanningane utdannar framtidige profesjonsutøvarar og må byggje verksemda si på verdigrunnlaget i formåls­paragrafane for barnehage og skole, og på Lærarprofesjonen si etiske plattform.

Utdanningsforbundet skal føre an i debatten om kva som er god utdanning. Vi skal løfte fram og forsvare det breie samfunnsmandatet og vise breidda, djupna og samanhengen i fag- og kunnskapsområde. Utdanning er leik, læring, utvikling, omsorg, trivsel og danning.

Målet for lærargjerninga er å utdanne og utvikle heile og trygge menneske der alle har ein plass i fellesskapet.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at leiken får ein større plass i skolen. Vi vil styrkje dei praktiske og estetiske faga og programfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Vi skal peike på samanhengen mellom rammevilkår og god utdanning av barn, unge og vaksne.

Lærarane skal på fagleg grunnlag kunne velje arbeidsmåtar og vurderingsformer. Vurderingsarbeidet i barnehage og skole må vere i tråd med overordna formål og det profesjonelle skjønnet til lærarane, og det må støtte opp under verdigrunnlaget i rammeplanen for barnehagen og den overordna delen av læreplanen. Dette må sikrast gjennom godt lokalt samarbeid i profesjonsfellesskapet.

Utdanningsforbundet skal arbeide for gode overgangar mellom dei ulike nivåa i utdanningssystemet. Overgangen mellom barnehage og skole er spesielt viktig. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det beste frå både barnehage og skole blir vareteke.

Tydelege roller og sterke profesjonsfellesskap

Utdanningsforbundet skal arbeide for å byggje sterke profesjonsfellesskap der leiarar, lærarar og støttesystem saman tek ansvar for si eiga faglege utvikling og profesjonalisering. Leiarar og lærarar er del av det same profesjons­fellesskapet. Dei har den same kunnskapsbasen og eit felles oppdrag: å bidra til leik, læring, utvikling og danning for barn, unge og vaksne. Rollene er likevel ulike, og leiarane har eit særleg ansvar i prosessar som bidrar til profesjonalisering og utvikling av den pedagogiske praksisen.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får ein større arena for å drøfte faglege spørsmål og utvikle innhaldet i barnehage, skole og lærarutdanning. Utprøving av faglege nettverk er ein del av dette. Vi vil gjere profesjonen betre rusta til å ta del i profesjonsfaglege diskusjonar og utviklingsarbeid på arbeidsplassane, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheiter.

Læraryrket handlar djupast sett om å myndiggjere barn, unge og vaksne. Lærarar må sjå det enkelte mennesket og leggje til rette for at kvar og ein kan finne sin plass i fellesskapet. Dette krev at lærarar og leiarar har eit profesjonelt handlingsrom. Alle lærarar og leiarar skal inngå i eit profesjonsfellesskap som byggjer på erfaring og eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag.

Lærarutdanningane er viktige institusjonar for forsking og utvikling av kunnskap om kva som er god utdanning, kva som er god læring, og kva som skal til for å bli ein god lærar. Lærarutdanningane er derfor avgjerande for all anna utdanning.

Utdanningsforbundet meiner at lærarprofesjonen skal spele ei sentral rolle i å velje ut, evaluere og vidareutvikle læremiddel, læringsplattformer, skoleadministrative system og andre IT-system og pedagogiske program.

Bruk av ny teknologi må skje på utdanninga sine premissar, og støtte opp under verdigrunnlaget og det overordna formålet for barnehage, skole og høgare utdanning. Drivkrafta for innføring av ny teknologi skal vere mogelegheita for pedagogisk utvikling i tråd med det etiske og faglege skjønnet som gjeld for profesjonen, ikkje kommersielle interesser eller potensielle innsparingar.

Utdanningsforbundet må halde fast ved at samspelet mellom lærarar og barn, unge og vaksne skal vere grunnpilaren i utdanningssystemet. Ny teknologi må aldri legitimere ei svekking av måten barn, unge og vaksne blir møtte av lærarar på, men må tvert imot bidra til at lærarar får meir tid til å følgje opp kvar enkelt. Lærarar, leiarar og støttesystem har ei spesielt viktig rolle i arbeidet med å sikre at dette skjer. Det krev at dei får tilbod om relevant etter- og vidareutdanning som styrkjer den profesjonsfaglege digitale kompetansen. Dette føreset at også lærarutdannarar har slik kompetanse. Ein må vareta personvernet til kvar enkelt ved bruk av digitale læremiddel, verktøy og system.

For å sikre eit godt og likeverdig tilbod til alle elevar i skolefritidsordninga (SFO/AKS) må det innførast nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet. Innhaldet i tilbodet må byggje på og støtte opp under verdigrunnlaget til skolen, og det må vareta behovet barna har for fritid og leik.

God utdanning i barnehage, skole og på universitet og høgskole føreset god leiing i samsvar med samfunnsmandatet og Lærarprofesjonen si etiske plattform. Leiarar må vere tett på lærarane og kjerneverksemda.

Utdanningsforbundet meiner at leiarar skal ha lærarutdanning, lærarerfaring og god leiingsfagleg kompetanse. I tillegg må dei ha rammer som legg til rette for pedagogisk leiing, og rom for utøving av profesjonelt skjønn.

Både leiarar og lærarar har eit særskilt ansvar for å integrere og inkludere personar som er nye i Noreg, på alle nivå i utdanningssystemet. Alle som treng det, skal ha rett til særskild språkopplæring. Vi vil arbeide for at barn, unge og vaksne med minoritetsspråkleg bakgrunn skal få eit likeverdig opplæringstilbod. Lærarprofesjonen må vere særleg merksam på utfordringane som er knytte til einslege mindreårige flyktningar.

Etisk forsvarleg praksis

Lærarprofesjonen si etiske plattform er eit uttrykk for dei grunnleggjande verdiane våre og det etiske ansvaret vi har overfor barn, unge og vaksne. Utdanningsforbundet ønskjer ein sterk og open profesjon som tek del i samfunnsdebatten og stiller tydelege krav til myndigheitene når det er nødvendig. Lærarar har rett og plikt til å varsle når barn, unge og vaksne ikkje får oppfylt retten til eit godt leike- og læringsmiljø. Profesjonsetiske perspektiv må vere ein del av dei pedagogiske, didaktiske og faglege diskusjonane på arbeidsplassen. Slik rustar vi tillitsvalde og medlemmer i arbeidet for ein etisk forsvarleg praksis.

Utdanningsforbundet skal framleis ha profesjonsetikk som ein del av arbeidet med politikk- og profesjonsutvikling.

Eit lag rundt barn, unge og vaksne i utdanning

Barn, unge og vaksne i utdanning treng eit godt lag rundt seg – eit lag som saman varetar dei faglege, sosiale, fysiske og psykiske behova deira på ein god måte. Profesjonsfellesskapet, med lærarar, leiarar og støttesystem, utgjer dette laget.

Alle barn, unge og vaksne skal ha rett til kvalifiserte lærarar, uavhengig av kvar dei bur, kva for morsmål dei har, eller kvar i utdanningsløpet dei er.

Ein må styrkje det spesial­pedagogiske, helsefaglege og sosialpedagogiske tilbodet i barnehagen og skolen, og ein må sikre den barnehage- og skolefaglege kompetansen på eigarnivå.

Utdanningsforbundet skal arbeide for betre samordning og samarbeid, og for at også kompetanse frå andre yrkesgrupper blir brukt til å støtte utdanninga til barn, unge og vaksne. Utdanningsforbundet skal arbeide vidare for å styrkje rådgivingstenesta. Vaksne må ha rett til å få rådgiving på lik linje med barn og ungdom.

Ei sterkare, fagleg uavhengig og tilgjengeleg PP-teneste med gode ordningar for kompetanseutvikling er med på å styrkje opplæringa og det psykososiale miljøet i barne­hagen og skolen. Rammevilkåra til den faglege og administrative støttetenesta, mellom anna krav til kompetanse og bemanning, må styrkjast gjennom presiseringar i lovverket og auka økonomiske ressursar. Dette vil betre føresetnadene for å tilpasse utdanninga til barn, unge og vaksne med særskilde behov.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle opplever å høyre til i eit trygt og godt psykososialt miljø.

Politiske mål om å redusere spesialundervising til fordel for ordinær tilpassa opplæring må ikkje svekkje rettane til barn, unge og vaksne.

Utdanningsforbundet meiner det trengst klarare kriterium for kva som utløyser rett til spesialundervising, og vi vil arbeide for at fleire lærarar i barnehage og skole skal ha spesialpedagogisk kompetanse. Differensiert opplæring og individuelle tilpassingar innanfor det ordinære tilbodet føreset økonomiske ressursar, høg relevant kompetanse og fleksibilitet.

God lærarutdanning

Å vere lærar inneber eit stort ansvar. Lærarutdanningane legg grunnlaget for, og vidareutviklar lærarane si utøving og forståing av profesjonen. Derfor er lærarutdanningane avgjerande for utviklinga av profesjonen. Som følgje av dette er innhaldet i og organiseringa av lærarutdanningane ei viktig sak for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere firarkravet i matematikk ved opptak til lærarutdanningane og masterkravet ved opptak til PPU.

I framtida vil dei fleste lærarar ha mastergrad. Det skal vere tilbod om mastergrader innanfor alle fag- og kunnskapsområde.

Lærarutdanningsprogram på bachelornivå må vere innretta slik at studentane kan gå vidare frå bachelorgrad til mastergrad og vidare kvalifisere seg for studium på doktorgradsnivå. Kvalitet i lærarutdanningane føreset nasjonale rammeplanar som bidrar til at alle lærarstudentar får grunnleggjande felles profesjonskompetanse gjennom utdanninga. Ei god lærarutdanning skal vere praksisnær og byggje på forsking og utviklingsarbeid innanfor alle fag- og kunnskapsområde. Pedagogikk og praksis må ha ein tydeleg plass, og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt i utdanninga av ansvarlege og sjølvstendige lærarar. For å vidareutvikle praksisopplæringa til studentane og gjere ho til ein integrert del av lærarutdanninga må ein inngå forpliktande avtalar og leggje til rette for samarbeid mellom praksislærarar og lærarutdannarar. Studentane har rett til rettleia og vurdert praksis av kvalifiserte rettleiarar, både av lærarutdannarar frå praksis og lærarutdannarar frå studiestaden.

Studentane må tidleg i studiet få kunnskap om vitskapsteori og vitskapelege metodar, og om bruk av relevant forskings- og utviklingsarbeid. Dei må få ta del i kritisk refleksjon over praksis og kva for kvalitet og relevans for læringsarbeidet forskinga har. Dette krev at lærarutdannarane har rett og plikt til å arbeide med forskings- og utviklingsarbeid innanfor utdanningsfeltet, og at dei har rett til å kvalifisere seg til opprykk til høgare stillingar.

Partnarskapsavtalar som byggjer på eit likeverdig samarbeid mellom praksisfeltet og lærarutdanningane, er avgjerande for gode lærarutdanningar og for utviklinga av skolar og barnehagar. Det er viktig å setje av tid til å utvikle relasjonar, felles verdiar og gjensidig tillit mellom faglærarar, praksislærarar og lærarstudentar. For at partnarskapet skal bli vellukka, må det setjast av tid til samarbeid.

Ei god lærarutdanning føreset at vi har gode lærarutdannarar med solid fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om lærarprofesjonen sitt arbeid. For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærarutdannarane har erfaring frå norsk barnehage eller skole. Vi forventar at lærarutdannarar skal hospitere jamleg i barnehage eller skole, og at det blir lagt til rette for at dei kan gjere det. Forskings- og utviklingsarbeidet som blir utført i lærarutdanningane, må vere relevant for lærarutdanningane og for praksisfeltet.

Utdanningsforbundet vil samarbeide med sentrale myndigheiter for å redusere fråfall i høgare utdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre tilbod om lærarutdanning i heile landet, og for at fagtilbodet er breitt og held høg kvalitet. Desentraliserte utdanningstilbod med geografisk spreiing er nødvendig for å byggje kompetanse i regionane, auke rekrutteringa til yrket og hindre lærarmangel. Det er nødvendig å styrkje basisfinansieringa for å sikre kvaliteten i høgare utdanning og forskings- og utviklingsarbeid. Barnehagelærarutdanninga må flyttast til ein høgare finansieringskategori.

Rett til kvalifiserte lærarar

Alle barn, unge og vaksne skal ha rett til kvalifiserte lærarar, uavhengig av kvar dei bur, kva for morsmål dei har, eller kvar i utdanningsløpet dei er. Utdanningsforbundet krev at alle elevar får oppfylt retten til undervising med kvalifiserte lærarar i tråd med minstetimetalet i opplæringslova.

Utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringar, og desse kan ein ikkje løyse gjennom snarvegar til lærarkompetanse. Prinsippet om likeverdig opplæring blir svekt dersom ikkje opplæringa blir gitt av kvalifiserte lærarar. Utdanningsforbundet vil ­arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjonar frå utdanningskrava blir innskjerpa i lov- og regelverk. Det skal vere tydelege kompetansekrav på alle nivå i utdanninga. Endringar i kompetansekrava skal ikkje gjelde for lærarar som allereie har godkjend lærarutdanning. Derfor krev Utdanningsforbundet at kompetansekrava med tilbakeverkande kraft som blei innførte i 2015, blir reverserte.

Rekruttering av lærarar for barn med samisk som morsmål er viktig. Mangel på samiskspråklege lærarar trugar undervisingstilbodet, og det trugar også eksistensen til samiske språk.

Kompetanseutvikling gjennom heile yrkesløpet

Alle nyutdanna lærarar skal få rettleiing frå kvalifiserte rettleiarar. Nytilsette leiarar skal få tilbod om rettleiing frå erfarne leiarar. Ein må setje av tid til rettleiinga, både for dei som rettleiar, nyutdanna lærarar og nytilsette leiarar.

Utdanningsforbundet meiner at vidareutdanning i heile utdanningsløpet er eit viktig bidrag for å styrke profesjonen. Nasjonale myndigheiter skal leggje til rette for vidareutdanning som dekkjer alle fag- og kunnskapsområde, og som når alle profesjonsutøvarar.

Etterutdanning skal vere ein rett og ei plikt for alle. Slik utdanning skal gi nødvendig fagleg oppdatering, både for kvar enkelt lærar og for kollegiet.

Lærarprofesjonen, både leiarar og lærarar, skal ha ei aktiv rolle i å definere behov og vurdere kva for kompetansetiltak ein skal gjennomføre i kommunar og fylkeskommunar. Skole- og barnehageeigarar må oppfylle ansvaret dei har for å kartleggje kompetansebehov og leggje til rette for at alle profesjons­utøvarar skal få nødvendig etter- og vidareutdanning. Dette inkluderer å sikre at lærarar med utdanning og yrkesbakgrunn frå andre land raskast mogeleg får nødvendig kompletterande utdanning for å bli godkjende som lærarar i Noreg.

Alle etter- og vidareutdanningstilbod må vere utforma gjennom samarbeid mellom lærarutdanningsmiljøa, profesjonen, arbeidslivet og myndigheitene.

Utdanningsforbundet skal bidra til å styrkje den praksisnære forskinga. Nær samanheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskinga er viktig for at ein skal oppleve forskinga som relevant. Det krev at profesjonen blir involvert i forskings- og utviklingsarbeid. Gode mogelegheiter for forskings- og utviklingsarbeid kan vere med på å rekruttere fleire lærarutdannarar.

Praksisnær forsking må få grunnfinansiering og ikkje vere avhengig av anbod eller konkurranse. Utdanningssystemet treng fleire lærarar med doktorgrad. Gjennom å vidareutvikle nettstaden Utdanningsforskning.no skal vi bidra til at lærararbeidet i større grad byggjer på profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forsking.

4.2 Styring, leiing og partssamarbeid

Prinsipp for styring av utdanningssektoren

Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremje likeverdig opplæring innanfor det breie samfunnsmandatet. Styring og leiing skal støtte opp under det etiske og faglege handlingsrommet til profesjonen, og må byggje på den norske arbeidslivsmodellen.

Profesjonsfagleg innverknad skjer gjennom medråderetten, direkte medverknad, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid og gjennom politisk påverknadsarbeid på alle nivå.

Offentleg utdanning treng solide, føreseielege rammevilkår gjennom nasjonal styring av finansieringa, tydelege krav i lov- og regelverket og klar fordeling av oppgåver og ansvar. Lovgivinga må støtte opp under hovudavtalane og tariffavtalesystemet, mellom anna for å sikre medråderett og aktiv deltaking i utviklingsarbeid på arbeidsplassane. Det må alltid vere reell medråderett, uavhengig av korleis verksemda er organisert. Slik fremjar ein likeverdig utdanning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Auka privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk styring og kontroll av utdanninga.

Nasjonal og lokal styring

Politiske ambisjonar på nasjonalt nivå må kunne la seg realisere på lokalt nivå. Derfor må vi heile tida vurdere balansen mellom det lokalpolitiske ansvaret og det profesjonelle ansvaret. Tillitsvalde skal bidra med profesjonsfagleg kompetanse i avgjerdsprosessar på alle nivå. Lokale myndigheiter grip i for stor grad inn i avgjerder som bør liggje i profesjonsfellesskapet. Derfor må nasjonale myndigheiter definere rammene for oppdraget. Oppdraget til barnehagen og skolen er mangfaldig, og for at ein skal kunne løyse det, må lærarane ha profesjonelt handlingsrom og høve til å utøve skjønn. Det nasjonale regelverket må derfor leggje til rette for utøving av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innanfrå.

Kommunane og fylkeskommunane må ha tilsette i administrasjonen med barnehage- og skolefagleg kompetanse, og dette må vere forankra i lovverket. Støttesystemet på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal vere godt bemanna av høgt kvalifiserte profesjonsutøvarar. Tilsette i støttesystema må ha nok tid og ressursar til å kunne gi barn, unge og vaksne den hjelpa dei treng. Derfor er det også viktig å stille krav til kompetanse og bemanning for PP-tenesta. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det vert stilt krav til antall elever per fagstilling i PP-tenesta. Den individuelle retten til spesialundervising må bli vidareført, og lov- og regelverket må bli innretta slik at det berre er pedagogiske vurderingar som blir lagde til grunn for å sikre denne retten. Ei fagleg uavhengig PP-teneste er derfor nødvendig.

Normer for lærarressursar og ressursar til leiing og støttesystem, og krav til fysiske rammevilkår, treng regulering på nasjonalt nivå. Dei lovfesta bemannings- og lærarnormene i barnehage og skole må styrkjast, og profesjonsfellesskapet må utnytte mogelegheitene som ligg i desse normene. Norm for bemanning i barnehagen må gjelde i heile opningstida og ved fråvær. Utdanningsforbundet skal arbeide for ei lovregulering som sikrar barna rett til å tilhøyre ei barnegruppe, og som forhindrar store barnegrupper. Vi skal arbeide for nasjonale føresegner for kor mange elevar det kan vere per lærar i vidaregåande opplæring, og for at fylkeskommunen framleis skal ha ansvar for vidaregåande opplæring. Inntaksordningane må leggje til rette for likeverdige mogelegheiter for alle og fremje integrering og sosial utjamning. Inntaksordningar må i størst mogeleg grad gi alle elevar, ikkje berre dei med best karakterar, likeverdige mogelegheiter til å velje utdanningsprogram og skole ut frå evner og interesser. Utdanningsforbundet vil arbeide mot innføringa av ei nasjonal, karakterbasert inntaksordning for vidaregåande opplæring. Staten skal framleis ha ansvar for dei samiske vidaregåande skolane.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sanksjonar blir brukte som verkemiddel når myndigheiter eller arbeidsgivarar ikkje følgjer lov og forskrift. Statlege tilsynsmyndigheiter skal ha ansvaret for å handheve sanksjonane.

Den norske arbeidslivsmodellen og påverknadskrafta til profesjonen

Utdanningsforbundet skal styrkje den norske arbeidslivs­modellen, som er basert på eit nært og tillitsfullt samarbeid mellom partane. Alle våre tillitsvalde er representantar for profesjonen, både i spørsmål av profesjonsfagleg karakter og i saker som gjeld arbeidsforholda til dei tilsette. Tillitsvalde treng tid til å utøve vervet sitt. Derfor er det viktig å styrkje føresegner om tid og ressursar til tillitsvalde i hovudavtalane. Utdanningsforbundet skal arbeide for rett til avsett tid til tillitsvald­arbeid og full lønn ved skolering.

Vi må utnytte kompetansen i profesjonen betre, både ved utforming av styringssystem, vurdering av kva som er relevant styringsinformasjon, og ved fortolking av innsamla informasjon. Mål- og resultatstyring har over lang tid vore det gjeldande styringssystemet i skole og barnehage. Dette har bidratt til standardisering og konkurranse, noko som innsnevrar samfunnsmandatet og formålet med opplæringa. I staden for detaljstyring ovanfrå og krav om rapportering og dokumentasjon må det må bli teke i bruk styringssystem som er lagde til rette for fagleg og pedagogisk utvikling. Vurderingssystem må vere baserte på tillit og ha refleksjon, læring og utvikling som mål.

Eit godt system for vurdering og eit kvalitetsomgrep for barnehage og skole må omfatte heile breidda i samfunnsmandatet og læreplanverket, støtte opp under arbeidet til profesjonen og ha legitimitet hos leiarar og lærarar. Nasjonale prøver og testar gir avgrensa informasjon for styring og forsking. Derfor er det nok at eit representativt utval av elevane gjennomfører desse. Kartleggingsprøver skal berre brukast til å utvikle pedagogisk praksis. Offentleggjering og rangering er eit hinder for god bruk av prøveresultat.

Styringsutfordringane i utdanningssektoren har parallellar i andre delar av offentleg sektor og arbeidsliv. Vi skal ta ansvar for å utvikle alternativ til dagens styringspraksis og samarbeide breitt for å få gjennomslag for løysingar som er gyldige også utanfor utdanningssektoren.

Utdanningsleiing og partssamarbeid

Leiarar står i eit spenningsfelt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Leiarar står for den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Leiarstemma er ein viktig del av stemma til profesjonen. Leiarar har eit særskilt ansvar for fagleg og pedagogisk utvikling, og dei må derfor kunne leie utan detaljstyring. Lokale myndigheiter og private eigarar må involvere leiarar og tillitsvalde i utviklingsprosessar som handlar om verksemda deira. God leiing krev at ein er til stades. Det skal derfor vere éin styrar i kvar barnehage og éin rektor ved kvar skole.

Ein bør vidareutvikle samarbeidet mellom leiarar og tillitsvalde, slik at partssamarbeidet blir ein fagleg ressurs. Utdanningsforbundet skal styrkje samarbeidet mellom partane, mellom anna gjennom fellesskolering, og vil arbeide for å få dette avtalefesta. Skoleringa av leiarar må utviklast vidare.

Leiarar og tillitsvalde skal samarbeide om dei kollektive læringsprosessane i barnehagen og skolen. Leiarar må også gi rom for det profesjonelle handlingsrommet til lærarane. Styrarar, rektorar, leiarar i universitets- og høgskolesektoren og støttesystem må ha rammevilkår som gjer det mogeleg å utøve fagleg og pedagogisk leiing, og leiarar må bli møtte med forståing for det ansvaret dei har, og for kompleksiteten som ligg i leiaroppdraget. Dette krev auka leiingsressursar i barnehage og skole.

Privatisering og kommersialisering

Velferdstenester skal ikkje vere handelsvare, verken nasjonalt eller internasjonalt. Utdanningsforbundet meiner at auka kommersialisering i utdanningssektoren svekkjer prinsippet om likeverdig opplæring.

Kommersielle aktørar og private interesser må ikkje få innverknad på utdanninga på folkevalde organ, lærarar, leiarar og andre profesjonsutøvarar sin kostnad. Utdanningsforbundet skal arbeide for å styrkje den offentlege styringa og kontrollen med utdanningssektoren, og for at alle offentlege midlar og all foreldrebetaling kjem barn, elevar og studentar til gode. Lovregulering og føreseieleg finansiering av utdanning må leggje til rette for eit meir likeverdig tilbod. Kvalitetskrav skal gjelde alle, uavhengig av eigarskap. Kommunane og fylkeskommunane må kunne stille vilkår til verksemder som får offentlege tilskot, og dei må ha forkjøpsrett ved sal av private barnehagar og skolar. Kommunane og fylkeskommunane må få høve til å avvise etablering av nye, private skolar.

Leiarar og lærarar må som borgarar kunne delta fritt i den offentlege debatten om utdanningspolitikk og kunne ytre seg om samfunnslivet elles.

Ytringskultur og kritisk tenking

Leiarar og lærarar må som borgarar kunne delta fritt i den offentlege debatten om utdanningspolitikk og kunne ytre seg om samfunnslivet elles. God utdanning avheng av at styrarar, skoleleiarar, barnehagelærarar, lærarar og andre profesjonsutøvarar gir uttrykk for faglege vurderingar av både gjeldande og føreslått politikk.

I utdanningssystemet, frå barnehage til universitet og høgskole, blir ein viktig del av grunnlaget for morgondagens demokrati skapt. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elevar og studentar utvikle seg til å bli engasjerte, reflekterte, kreative og kritiske samfunnsborgarar og arbeidstakarar.

Lojaliteten til leiarar og lærarar ligg først og fremst hos barnehagebarn, elevar og studentar. Vi må utvikle ein kultur for ytring på arbeidsplassen og ein kultur for å melde frå om og handsame avvik.

Varsling er ein viktig del av ytringsfridomen. Vi har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper fagleg og etisk uforsvarlege tilstandar. Varslarar må få eit sterkare vern, mellom anna gjennom at det blir etablert eit nasjonalt varslingsombod.

4.3 Lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø

Berekraftig arbeidsliv

Samarbeidet mellom partane i arbeidslivet er fundamentet i den norske modellen og er avgjerande for eit godt og velfungerande arbeidsliv. Utdanningsforbundet vil arbeide for at partane saman skal skape eit arbeidsliv som bidrar til å oppnå berekraftsmåla.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

God utdanning krev godt kvalifiserte lærarar, lærarutdannarar, leiarar og tilsette i det fagleg-administrative støttesystemet. Utdanningsforbundet meiner at lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret medlemmene våre har.

Å redusere lønnsforskjellane mellom tilsette med høgare utdanning i offentleg og privat sektor betyr å verdsetje kompetanse i offentleg sektor og å arbeide for likelønn. Samfunnet er ikkje tent med dagens lønnsforskjellar mellom høgt utdanna i privat og offentleg sektor i høvesvis mannsdominerte og kvinnedominerte yrkesgrupper. Å redusere lønnsforskjellane er dessutan eit viktig tiltak for å sikre samfunnet eit godt utdanningstilbod. Lågare lønnsnivå gjer det mindre attraktivt å jobbe i offentleg sektor, og det kan føre til at det blir vanskelegare å rekruttere til utdanningssektoren. Dette vil kunne svekkje kvaliteten på velferdstenestene.

Lønnsnivået for lærarar i barnehage og skole er for lågt samanlikna med andre yrkesgrupper med tilsvarande utdanningsnivå. I barnehagen har lønnsutviklinga vore betre dei siste åra, men utteljinga for vidare- og etterutdanning må bli styrka. Lærarane i skoleverket har gjennom mange år hatt svakare lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til eit lågt lønnsnivå. Ein må derfor stoppe mindrelønnsutviklinga og kompensere for denne.

For å rekruttere og halde på yrkesfaglærarar må skolane kunne konkurrere med lønnsnivået i private verksemder. Yrkesfaglærarar må få lønnsmessig utteljing for kompetanseutvikling, relevant fagbrev og for praktisk erfaring frå yrkesfaga dei underviser i. I tillegg må jobbtryggleiken bli betre. Dette kan ein få til gjennom meir langsiktig dimensjonering av opplæringstilbodet på yrkesfag.

Lønnsnivået for lektorar, første­stillingar og stipendiatar i universitets- og høgskolesektoren er lågt, og desse har hatt lågare lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten og i resten av samfunnet. Lønnsauke må til for å rekruttere og halde på lærarutdannarar med solid kunnskap og erfaring frå lærarkvardagen.

Det er nødvendig med betre lønnsmessig utteljing for stillingar i det fagleg-administrative støttesystemet, der det ofte blir stilt krav om spisskompetanse og spesialistutdanning.

Leiarar i skole og barnehage har dei seinare åra fått meir ansvar, og rolla har blitt meir kompleks. Leiarlønn skal samsvare med leiaransvaret, kompetansen og storleiken på den verksemda ein leier. Leiarlønna skal vere høgare enn den lønna leiaren ville hatt krav på i ei fagstilling, og ho skal vere høgare enn lønna til dei ein er sett til å leie.

Sentral og lokal lønnsdanning

Utdanningsforbundet meiner at sentral lønnsdanning skal vere berebjelken ved fastsetting av lønn for lærarprofesjonen. Lokal lønnsdanning svekkjer betydninga av sentrale oppgjer, og ein må alltid ta samanhengen mellom desse med i vurderinga i bruk av ulike verkemiddel. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringar for stillingsgrupper med høgare utdanning er hovudprioriteten vår. Vi må ha eit lønnssystem som byggjer på utdanning, kompetanse og ansvar. Alle medlemmene våre må få utteljing for formell kompetanse. Utdanningsforbundet skal jobbe for at barnehagelærarane får eit sentralt og føreseieleg garantilønnssystem som sikrar utteljing for vidareutdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide mot at det i sentrale oppgjer blir sett av midlar til lokale pottforhandlingar. Vi er imot forhandlingar om individuelle lønnstillegg som er baserte på resultat og prestasjonar. Vi skal vareta medlemmene sine lønnsinteresser lokalt, og vi skal fremje og støtte lønnskrav når medlemmer har gjennomført etter- og vidareutdanning, når det er vanskeleg å rekruttere og halde på tilsette, og når det er gjennomført endringar i arbeids- eller ansvarsområdet for stillingar. Utdanningsforbundet skal alltid prioritere at lønnstillegg er kollektive, og skal basere seg på objektive kriterium som blir oppfatta som rettferdige, føreseielege, legitime og mogelege å etterprøve. Kriteria for lønnstillegg skal bidra til å fremje fagleg og profesjonell utvikling. Tvistereglane i hovudtariffavtalane, spesielt dei som gjeld lokal lønn, må bli styrkt.

Utdanningsforbundet meiner at sentral lønnsdanning skal vere berebjelken ved fastsetting av lønn for lærarprofesjonen.

I dag er det mange barnehagebarn og elevar som ikkje får den opplæringa dei har krav på, fordi det manglar kvalifisert personale. Skal dette endrast, må ein rekruttere fleire til læraryrka. I tillegg må kvalifiserte lærarar og leiarar ønskje å bli verande i jobben. For å oppnå dette må lønns- og arbeidsvilkåra bli betre. Sikring av kvalifiserte lærarar til alle elevar kan ikkje bli løyst gjennom lokal lønnspolitikk. Det må stillast strengare krav til kommunar som ikkje klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, men lønnsheving skal skje gjennom kollektive avtalar og omfatte alle.

Tariffavtalar ved alle skolar og barnehagar

Eit organisert og regulert arbeidsliv er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal vere omfatta av ein tariffavtale. Tilsette i private barnehagar og skolar må ha ein lovfesta rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege barnehagar og skolar, og ha tariffavtalar som sikrar dette. Finansieringa av private barnehagar og skolar må sikre at slike vilkår kan bli oppfylte. Pensjonsordningar med likeverdige vilkår som i offentleg sektor skal inngå i tariffavtalane våre i privat sektor.

Arbeidstid

Utdanningsforbundet har som mål at sentrale, kollektive arbeidstidsavtalar i barnehage, skole og høgare utdanning blir betre. Medlemmene våre opplever eit aukande press med tanke på kor mange oppgåver dei må løyse i arbeidstida. Dei opplever at leiar- og lærarrolla er blitt meir kompleks. Meir tid til for- og etterarbeid, pedagogisk leiing, forsking, utvikling og fagleg ajourføring gir betre utdanning for barnehagebarn, elevar og studentar.

Lærarane må få større påverknad på bruken og organiseringa av arbeidstida og det kollektive arbeidet. Arbeidstidsavtalane skal gi større handlingsrom for kvar enkelt lærar, og tid til samarbeid, erfarings- og kunnskapsdeling i heile profesjonsfellesskapet.

Arbeidstidsavtalar skal sikre vern mot for høg arbeidsbelasting, gi kvar enkelt profesjonelt handlingsrom, verke helsefremjande og bidra til eit inkluderande arbeidsliv.

Fordi krava til barnehagelærarar har auka, må dei få meir tid til for- og etterarbeid. Denne tida må kvar enkelt lærar få disponere. I tillegg må dei få tid til fagleg samarbeid med kollegaer. Tid til kompetanseheving må liggje innanfor ordinær arbeidstid.

Utdanningsforbundet arbeider for at lærarane i skolen skal få reduserte årsrammer for undervising, og for å forhindre auka binding av arbeidstida. Årsrammene generelt må ikkje føre til ein dårleg arbeidssituasjon, og lærarane må ha meir tid til for- og etterarbeid. Kjerneoppgåvene er å førebu og gjennomføre undervising og å utføre nødvendig etterarbeid.

Tilstrekkeleg tid er ein føresetnad for å kunne utføre kjerneoppgåvene på ein god måte. Arbeidsåret til lærarane må basere seg på elevane sitt skoleår.
Kontaktlærarar har ei sentral rolle i skolen, og oppgåvene dei utfører, er viktige for at elevane skal kunne lykkast. Tidsressurs til kontaktlærarane må aukast, og dei må få redusert årsrammene sine for undervising. Ein må også sikre tidsressurs til sosiallærarar og sosialpedagogiske tenester.

Ein må sikre kvaliteten i vaksenopplæringa etter introduksjonslova og opplæringslova. Alle elevar i vaksenopplæringa må få rett til kontaktlærar og stadleg rådgivarteneste. Dei må sikrast tidsressurs på linje med kontaktlærarar og rådgivarar i grunnskolen. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode arbeidsvilkår for alle lærarane i vaksenopplæringa.

Alle vitskapelege tilsette ved universitet og høgskolar må sikrast til forsking, utviklingsarbeid og kompetanseheving.

Livsfasetilpassa arbeidsliv

Utdanningsforbundet vil arbeide for eit livsfasetilpassa arbeidsliv som sørgjer for balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid i dei ulike fasane i livet. Dette krev personalpolitikk som gir rom for tilpassingar for kvar enkelt arbeidstakar. Gode kollektive arbeidstidsavtalar vil vere eit viktig element i eit livsfasetilpassa arbeidsliv. Utdanningsforbundet meiner det er nødvendig med meir kunnskap om kva som er god livsfasepolitikk i utdanningssektoren.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet vil arbeide for eit helsefremjande arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet meiner at det som kjenneteiknar eit helsefremjande arbeidsmiljø, er mogelegheita for fagleg autonomi, meistring, samarbeid og læring. Eit helsefremjande arbeidsmiljø har balanse mellom krav og forventingar på den eine sida og profesjonelt handlingsrom på den andre. Eit godt utdanningstilbod krev eit arbeidsmiljø som verkar positivt på helsa og jobbengasjementet til lærarane.

Helsefremjande og førebyggjande arbeidsmiljø føreset at ein arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerheit (HMS) på kvar enkelt arbeidsplass. Dagens HMS-reglar og yrkesskadelovgiving er i for lita grad tilpassa offentleg sektor, der mange får langsiktige og stressrelaterte belastingsskader. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lovverket skal gi sterkare forpliktingar og økonomiske insentiv for arbeidsgivarar til å ta hand om dei arbeidsmiljøutfordringane som pregar utdanningssektoren.

Intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) gjeld fram til 2022, og han gjeld for alle arbeidsplassar. Utdanningsforbundet vil arbeide for at arbeidsplassane skal ta avtalen aktivt i bruk, og for at dei tillitsvalde er kjende med og tek del i arbeidet på arbeidsplassnivå. IA-avtalen skal ha målretta innsats mot spesifikke sektorar og bransjar, og barnehagesektoren er vald ut til å vere ein av dei. Utdanningsforbundet vil gjennom partsamarbeidet vere med på å bidra til å finne tiltak som kan redusere høgt sjukefråvær og låg avgangsalder i barnehagane. Tiltak ein bør diskutere er organiseringa av arbeidet, seniortiltak, storleiken på barnegruppene, forsterka barnehagelærarnorm og auka bemanning.

Tilsette må vere beskytta mot vald og trugslar om vald og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medium. Utdanningsforbundet vil intensivere arbeidet for at sentrale myndigheiter og arbeidsgivarar skal ta eit heilskapleg ansvar for å førebyggje, handtere og følgje opp denne typen hendingar.

Ein god ytringskultur der ein tek tak i problem på eit tidleg tidspunkt, er avgjerande for å motverke konfliktar og varslingssaker på arbeidsplassen. Arbeidsplassane må ha gode rutinar og kultur for å kunne seie ifrå om kritikkverdige forhold.

Utdanningsforbundet er opptekne av at arbeidsmiljøet til lærarane og læringsmiljøet til elevane heng saman. Derfor må vi klare å utvikle gode læringsmiljø for elevar, samtidig som vi tek vare på arbeidsmiljøet og rettstryggleiken til lærarane og leiarane. Lærarar må sikrast innsyn og kontradiksjon i klagesaker dei får retta mot seg. Dette føreset eit godt lov- og regelverk, og ein god praksis.

Lærarar, leiarar, barn, elevar og studentar må ha eit godt fysisk arbeidsmiljø. Mange har ikkje det i dag, og dette går ut over helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor treng ein investeringar i barnehagar, klasserom, andre læringsarenaer og kontorarbeidsplassar.

Arbeidsmiljølova må sikre arbeidstakarane heile og faste stillingar. Det gir kvar enkelt tryggleik og ein meir føreseieleg kvardag. Mellombelse tilsetjingar svekkjer det organiserte arbeidslivet som heilskap og fører til stor usikkerheit for lønns- og arbeidsvilkår for kvar enkelt. Utdanningsforbundet ønskjer ei avvikling av bemanningsbyrå.

Tilsette må vere beskytta mot vald og trugslar om vald og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medium.

For å kunne følgje opp arbeidsmiljøarbeidet må medlemmene vere godt informerte, og dei tillitsvalde og verneomboda må vere godt skolerte. Utdanningsforbundet må ha gode rutinar for oppfølging av saker som handlar om arbeidsmiljøet til medlemmer og tillitsvalde.

Pensjon

Pensjonsordningane må sikre det økonomiske grunnlaget for ein trygg og verdig alderdom for alle. Tenestepensjonsordningane må vere kollektive, solidariske, trygge, føreseielege og kjønnsnøytrale, og dei må vare livet ut. Der tenestepensjonsordninga og AFP ikkje er lovfesta, skal ordninga vere ein del av tariffavtalen.

Helsefremjande arbeidsmiljø og seniorpolitiske tiltak er viktige for at fleire skal kunne ha reell mogelegheit til å jobbe lenger. Samtidig er det viktig at Utdanningsforbundet arbeider for ei reell mogelegheit for tidlegpensjon for alle som treng det. Det må etablerast gode uførepensjonsordningar i alle tariffområde.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at løpande pensjonar ikkje blir underregulerte, og at arbeidstakarorganisasjonane får forhandlingsrett i trygdeoppgjeret.

Som følgje av at Stortinget innførte pensjonsreforma, med omlegging av folketrygda og levealdersjustering, må alle stå lenger i jobb for å få same pensjonsnivå som tidlegare. Partane i arbeidslivet blei i 2018 einige om ein ny offentleg tenestepensjon som er tilpassa folketrygda. Utdanningsforbundet skal arbeide for å avgrense effekten av levealdersjusteringa, og ei evaluering av denne. Levealdersjusteringa av pensjonane har svært uheldige konsekvensar for mange arbeidstakarar, mellom anna svært mange av medlemmene i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet vil arbeide for endringar som fjernar levealdersjusteringa i folketrygda.

4.4 Organisasjonen i utvikling

Solidaritet, makt og påverknad

Den grunnleggjande ideen til fagrørsla er at vi representerer eit solidarisk fellesskap som gir makt til å vareta medlemmene sine interesser som arbeidstakarar og profesjonsutøvarar, både kollektivt og individuelt. Ein føresetnad for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalde som deltek aktivt i ulike forum, bidrar til diskusjonar og utviklar Utdanningsforbundet sin politikk og posisjon. Politikken og aktivitetane til organisasjonen skal basere seg på interessene og engasjementet til medlemmene.

For å oppretthalde og utvikle slagkrafta til Utdanningsforbundet vil vi arbeide for å styrke fagforeiningsmedvitet og for kontinuerleg medlemsvekst. Vi vil særleg leggje vekt på studentar, unge, nytilsette på område der Utdanningsforbundet har stor konkurranse om medlemmer. Utdanningsforbundet skal vere det opplagde fagforeiningsalternativet for lærarar i heile utdanningsløpet. Dette oppnår vi gjennom arbeidet vårt for å verve og halde på medlemmer, ikkje minst i samarbeidet med Pedagogstudentane.

Politikken og aktivitetane til organisasjonen skal basere seg på interessene og engasjementet til medlemmene.

Det å ha ein tillitsvald som er til stades og ein aktiv klubb på arbeidsplassen, har stor verdi for medlemmene. Utdanningsforbundet vil arbeide vidare for å rekruttere tillitsvalde på alle arbeidsplassar der det finst medlemmer, og vi vil bidra til å styrkje klubben som ein arena for å diskutere saker som er viktige for medlemmene.

Utdanningsforbundet må arbeide for at organisasjonen på alle nivå speglar det kulturelle mangfaldet i medlemsmassen. Vi må jobbe målretta for å rekruttere medlemmer og tillitsvalde med ulik bakgrunn. På den måten styrkjer vi organisasjonen og befestar Utdanningsforbundet sin posisjon som det naturlege valet for alle lærarar som vil fagorganisere seg. Lærarar som kjem til Noreg frå andre land, skal raskt bli inviterte og inkluderte i organisasjonsfellesskapet vårt.

Utdanningsforbundet vil styrkje samarbeidet innan hovudorganisasjonen Unio for å auke kunnskapen om kva for rolle og betyding fagforeiningane har i samfunnet, stå saman om berekraftsmåla og for å sikre posisjonen og gjennomslagskrafta forbundet har i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken. Vi vil halde fram med å byggje sterke alliansar og nettverk for å styrkje fagrørsla, både nasjonalt og internasjonalt.

Ei brei organisering av medlemmer

Utdanningsforbundet famnar breitt og har som ambisjon å halde på denne breidda. Organiseringa og politikken vår må ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med ulike utfordringar. Utdanningsforbundet skal ta vare på og synleggjere mangfaldet hos medlemmene, både når det gjeld utdanning, arbeidsstad og tariffområde. Samtidig skal det særeigne ved dei enkelte medlemsområda kome tydeleg til uttrykk og bli vareteke på alle nivå i organisasjonen, med ei klar ansvarsfordeling. Vi vil vidareutvikle praksis slik at medlemmene, saman med tillitsvalde, kan engasjere seg og delta aktivt i forbundet sitt arbeid med faglege, arbeidslivs- og profesjonsrelaterte spørsmål.

Utdanningsforbundet er den største fagforeininga for leiarar i utdanningssektoren. At leiarar og lærarar er organiserte saman, gir styrke til det profesjonsfaglege fellesskapet og auka legitimitet til Utdanningsforbundet som arbeidstakar- og profesjonsorganisasjon. Leiarar skal oppleve medlemskapet sitt i Utdanningsforbundet som attraktivt, både som arbeidstakarar og som leiarar. Vi vil vidareføre satsinga på leiarar, sikre god representasjon på alle nivå i organisasjonen og vidareutvikle demokratiske og faglege arenaer for leiarmedlemmene.

Pensjonistane i Utdanningsforbundet er ei veksande gruppe. Utdanningsforbundet vil evaluere gjeldande ordning med pensjonist­råd på alle tre organisasjonsnivå. Vi vil også sjå på den generelle valbarheiten, for å skaffe grunnlag for å utvikle og sikre at pensjonistmedlemmene er representerte i organisasjonen.

Tillitsvalde i Utdanningsforbundet

Det er dei tillitsvalde i Utdanningsforbundet som fremjar medlemmene sine interesser og realiserer politikken vår. Dei tillitsvalde skal utøve verva sine med høgt etisk medvit og god kjennskap til forbundet sine verdiar og prinsipp.

Dei avtale- og organisasjonstillitsvalde i Utdanningsforbundet skal ha god rolleforståing og kompetanse tilpassa oppgåvene. Alle tillitsvalde på alle nivå skal vere del av ei kontinuerleg kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet vil arbeide for å vidareutvikle ulike møteplassar, arenaer og nettverk for tillitsvalde innanfor alle dei ulike avtaleområda.

Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalde på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at organisasjonen byggjer opp om arbeidsplasstillitsvalde og gir støtte til klubbarbeidet. Vi skal arbeide for å sikre retten til å ha ein tillitsvald til stades på alle arbeidsplassar der vi har medlemmer.

Det er eit mål for neste landsmøteperiode å sikre at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom dei ulike ledda i organisasjonen blir styrka.

Demokrati og medråderett har lang tradisjon i det norske arbeidslivet. Utdanningsforbundet har mange avtaletillitsvalde, og gjennom partssamarbeidet i kvar enkelt verksemd har dei ei helt sentral rolle i dette. Med ei aukande desentralisering av fullmakter til å avgjere viktige spørsmål, må vi sørgje for at våre tillitsvalde har riktig kompetanse og gode rammevilkår for å kunne vere ein sterk part i prosessar for medråderett. Forbundet vil arbeide for at det er tillitsvalde på alle avgjerdsnivå, uavhengig av kva for organisering eller styringsform verksemda har, anten det gjeld offentlege eller private tariffområde. Utdanningsforbundet må sikre organisatorisk tilhøyrsle for og oppfølging av tillitsvalde som har ansvar for medlemmer på tvers av fylke og kommunar. Vi må også sikre at dei tillitsvalde er representerte i alle forhandlingsdelegasjonar. Éin sentralstyrerepresentant skal ha eit spesifikt ansvar for dei ulike tariffområda vi har medlemmer i.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Aktiv deltaking i politikkutviklinga er med på å sikre eigarskap til avgjerdene. Spesielt viktig er det at den demokratiske samhandlinga mellom sentral-, fylkes- og lokalplan i organisasjonen baserer seg på tydeleg medlemsforankring. Utforming av politikk må skje gjennom dialog og meiningsbryting i alle delar av Utdanningsforbundet. Det er eit mål for neste landsmøteperiode å sikre at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom dei ulike ledda i organisasjonen blir styrka.

Det er gjennom heilskapleg strategisk arbeid at Utdanningsforbundet blir sterkast. Mellom anna skal vedtak frå landsmøtet og påfølgjande strategiske planar vere førande for heile organisasjonen. Målet er samordna innsats og stor evne til å påverke avgjerder og oppnå resultat på alle nivå. Utdanningsforbundet skal vidareutvikle bruken av den strategiske planen som ein felles organisatorisk reiskap og styrkje påverknadsarbeidet i heile organisasjonen.

Kontaktforuma speglar dei fem medlemsgruppene i forbundet og synleggjer ulike medlemsinteresser. Leiarrådet har eit særskilt ansvar for å fremje interessene til leiarane på tvers av medlemsgruppene. Tillitsvalde i kontaktforum, utval og råd kan vareta medlemsperspektivet gjennom nettverk, kurs, møteplassar og samlingar. Vi vil vidareutvikle bruken av slike arenaer, for å inkludere og mobilisere ulike grupper av medlemmer og tillitsvalde.

Utdanningsforbundet skal vere ein offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringar.

Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte potensialet sitt og få gjennomslagskraft både på lokale, regionale og nasjonale arenaer, må organisasjonsstrukturen og tillitsvaldapparatet til forbundet vere tilpassa arbeidsgivarsida og dei politiske strukturane. Dei nye regionane vil innebere geografiske utfordringar, men også mogelegheiter til å utvikle organisasjonen. Organisasjonen må sikre god tilpassing til ny struktur som ei følgje av kommune- og regionreforma. Samtidig skal vi jobbe for å leggje organiseringa til rette for tillitsvalde som har ansvar på tvers av fleire fylke, som hovudtillitsvalde i nasjonale barnehagekjeder og tillitsvalde på regionale universitet og høgskolar.

Organisasjonen i møte med omgjevnader i endring

Utdanningsforbundet skal vere ein offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringar. Det er eit mål å styrkje det internasjonale perspektivet i arbeidet til Utdanningsforbundet på alle politikkområde. Gjennom informasjon og involvering vil vi bidra til auka debatt og engasjement på alle nivå i organisasjonen. Vi skal tenkje framtidsretta i møte med teknologisk utvikling og eit arbeidsliv i stadig endring. Vi må styrkje arbeidet med berekraftig utvikling, redusere utsleppa av klimagassar i eigen organisasjon og arbeidet for likestilling, inkludering og mangfald. Som fagforeining må vi møte nye generasjonar med ei haldning som gir positive forventingar til det å handle kollektivt og solidarisk.

 

Last ned nynorskutgaven Vi utdannar Noreg 2020–2023