Sykefravær i barnehagen sett fra innsiden – intervjuer med medlemmer av Utdanningsforbundet

Rapport  1  /  2020

To barnehagebarn leker med et bildekk
Foto: Julie Salvesen

Det er forsket mye på sykefravær, også i barnehager. Denne undersøkelsen er gjennomført for å høre hvordan medlemmer i barnehagen ser det.

Publisert 28.01.2020

Last ned Sykefravær i barnehagen sett fra innsiden – intervjuer med medlemmer av Utdanningsforbundet. Rapport 1/2020

Om undersøkelsen

De nasjonale målene for avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2018–2022 er å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. I den forbindelse er det nedsatt sju ulike partssammensatte bransjeprogram som skal komme fram til satsinger som skal bidra til å nå målsettingen.

 

Fotnote: bidra til å nå målsettingen

Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022. Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe 1. mai 2019.

 

Fotnote: sju ulike partssammensatte bransjeprogram

De sju bransjene i tillegg til barnehagen er sykehus, sykehjem, leverandørindustrien (olje og gass), næringsmiddel­industrien, rutebuss og persontrafikk, bygg og anlegg.

Sykefravær er et sammensatt fenomen, og vi vet at både mekaniske, organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker risikoen for sykefravær. Potensialet for å forebygge helseplager og sykefravær i norsk arbeidsliv antas å være betydelig.

 

Fotnote: antas å være betydelig

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport.

Barnehageansatte er en av gruppene i arbeidslivet med høyest sykefravær, og på denne bakgrunnen er det etablert et eget bransjeprogram for barnehage. Dette bransjeprogrammet skal gjennom forebyggende arbeidsmiljøarbeid bidra til å nå målsettingen om å:

  • redusere sykefraværet i barnehager
  • redusere frafall fra arbeidslivet

Utdanningsforbundet deltar i dette bransjeprogrammet og vil sammen med myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i arbeidslivet komme fram til satsinger som skal bidra til å nå målsettingene.

For å få innsikt i hvordan ansatte i barnehagene opplever sykefraværsproblematikken har Utdanningsforbundet gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant noen av sine medlemmer.

Om intervjuene

Det er forsket mye på sykefravær, også i barnehager. Vår undersøkelse er gjennomført fordi vi ønsket å høre hvordan noen av våre medlemmer i barnehager ser det. Ettersom sykefravær er et sammensatt fenomen, ønsket vi å ha en bred og utforskende tilnærming.

Vi valgte derfor å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse ettersom dette er den best egnede metoden når man ønsker en bred, utforskende tilnærming som også åpner for å gå i dybden.

 

Fotnote: åpner for å gå i dybden

Harboe, Thomas (2006): Kap. 4: Kvalitative og kvantitative metoder. I Indføring i samfundsvidenskabelig metode. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur, s. 31–39.

Vi kontaktet et tilfeldig utvalg barnehagelærere og pedagogisk ledere fra vårt medlemsregister. Disse mottok en invitasjon på e-post om å delta i et telefonintervju. Vi sendte først invitasjon til 50 medlemmer, men måtte supplere med flere for å få tilstrekkelig antall informanter. Til sammen kontaktet vi om lag 150 medlemmer.

Syv barnehagelærere / pedagogiske ledere og fire styrere takket ja til å delta i et intervju. Intervjuene ble gjennomført som såkalte semistrukturerte intervjuer på telefon og hadde en varighet på omtrent en halv time.

I intervjuene ba vi informantene ta utgangspunkt i egen arbeidserfaring. Samtalen ble sentrert rundt følgende temaer:

  • Årsaker til sykefravær, herunder sammenheng mellom korttids- og langtidsfravær
  • Muligheter for tilrettelagt arbeid
  • Tiltak for å redusere sykefravær

Intervjuene ble skrevet ned i sin helhet. Vi har foretatt en samlet gjennomgang og systematisert dataene under ulike temaer. I framstillingen av funnene har vi både ønsket å vise fram det typiske – det som går igjen i flere av intervjuene – men også å gi plass til det som nevnes av én eller noen få. Vi har sortert framstillingen etter tema, og inkluderer både informantenes syn på årsaker og forslag til tiltak.

Kunnskapen vi har fått gjennom intervjuene bekrefter at årsakene til sykefraværet i barnehager er sammensatte og komplekse. Vi har særlig rettet søkelyset på de arbeidsrelaterte forholdene, og finner støtte for at både årsaker og mulige løsninger er å finne innenfor områdene arbeidsmiljø og ledelse.

Resultater

Bemanning

De fleste vi har intervjuet mener det er viktig å se på bemanningen for å forstå sykefraværet i barnehager. Flere sier at de opplever at arbeidet i barnehagen over tid har blitt mer krevende, fordi krav og forventninger har økt uten at ressursene har gjort det samme.

Selv om barnehagelærerne ønsker både ny rammeplan og mobbelov velkommen, opplever de samtidig at det krever mye av de ansatte i form av kompetanseheving, forberedelser og møter. I tillegg gjennomfører flere barnehager ulike kartlegginger og tar i bruk pedagogiske programmer. Dette tar mye tid. Flere av barnehagelærerne vi har intervjuet sier at de ofte befinner seg i en situasjon der den knappe ressurssituasjonen bidrar til dårlig samvittighet og et dårligere tilbud til barna. Andre forhold som nevnes er økningen i antall timer barna tilbringer i barnehagen og økningen i antall små barn i barnehagen.

Flere sier de går med en konstant opplevelse av å jobbe dobbelt. Dette fordi antallet voksne i forhold til antall barn ofte er for lavt. Mange sier de blir slitne og føler at de ikke får gjort det de skal. Flere av informantene ønsker derfor en høyere grunnbemanning, både av hensyn til de økte kravene barnehagen blir stilt ovenfor og for å kunne ivareta barnas ulike behov. Det pekes på at de ansatte må ha tid og rom til å følge opp de barna som trenger litt ekstra oppfølging og omsorg.

Den til enhver tid faktiske bemanningen blir blant annet påvirket av hvordan barnehagene håndterer sykefravær. Informantene forteller om ulike praksiser. Mens noen barnehager tilkaller vikar ved første sykefraværsdag, avventer andre til det har gått ti dager og Nav refunderer utgiftene til lønn.

Noen barnehager har faste vikarer de kan tilkalle ved behov, mens andre har det ikke. Erfaringene er varierende, flere sier at de opplever det som krevende å få inn personer som ikke er kjent med barnehagen fra før, mens andre synes det fungerer bra. Enkelte forteller at vikarbudsjettet de tidligere hadde forsvant med innføringen av bemanningsnormen.

En stor del av arbeidet i barnehagen kan ikke settes på hold. Å la være å skifte bleie, kle på, gi mat, trøste, ivareta og kommunisere med er ikke et farbart alternativ. Derfor blir det ekstra krevende når det er for få på jobb. En barnehagelærer sier det slik:

Jeg vet at mange går to voksne med 24 barn en hel dag fordi de ikke får vikar. Men fortsatt er det jo like mye arbeid som skal gjøres. Barna har de samme behovene. De trenger bleie, mat og søvn. Det er behov som må møtes uansett.

Forslag til tiltak

Informantene foreslår flere tiltak. For det første understreker flere at det viktigste er å ha en god grunnbemanning. Det argumenteres med at mye av det som skaper utfordringer i barnehagen ikke ville blitt utfordringer dersom grunnbemanningen hadde vært bedre. Videre peker flere på at det er viktig å kunne sette inn vikar fra første dag en ansatt er borte fra jobb. På denne måten unngår personalet som er igjen en del av det ekstra arbeidet som må gjøres for å kompensere for fraværet.

Det fysiske arbeidsmiljøet

Å arbeide i barnehage kan være fysisk krevende. Samtidig synes flere av informantene at det fysiske ved arbeidet først og fremst er positivt, vel å merke så lenge det fysiske arbeidsmiljøet er godt tilrettelagt. De fleste av intervjupersonene synes de har et fysisk arbeidsmiljø som er tilrettelagt, og viser til hjelpemidler som gjør at ansatte slipper å løfte barna i forbindelse med påkledning og bleieskift som særlig nyttige. Dette krever kun enkle hjelpemidler og er således enkle å innføre.

Andre mer omfattende tilrettelegginger blir også nevnt. En styrer erfarte at antallet belastningsskader gikk opp etter at barnehagen flyttet til et nytt bygg. De forstod etter hvert at plagene mest sannsynlig skyldtes at gulvet i det nye bygget var for hardt. Barnehagen fikk et samarbeid med en ortoped og gikk til innkjøp av tilpassede sko og såler. Dette bidro til å redusere plagene og dermed også sykefraværet.

Støy er en annen side ved det fysiske arbeidsmiljøet som nevnes av flere. Inntrykket er at det varierer hvor godt barnehagenes fysiske lokale er utformet med tanke på å redusere støy. Flere av informantene opplever støy som en av de største belastningene ved å jobbe i barnehage.

Vær og klima er også et element som definerer arbeidsmiljøet utendørs. Flere av informantene understreker betydningen av å ha gode og funksjonelle klær til å være ute i.

Forslag til tiltak

Informantene foreslår flere tiltak. For det første peker de på at den fysiske arbeidsbelastningen, inkludert støy, kan reduseres dersom bygningen er utformet med dette som formål. Videre blir det pekt på at måten barnegruppene organiseres på kan ha en innvirkning på støynivået, og at det kan være mye å hente på å ta hensyn til dette i planleggingen. Noen har også gode erfaringer med ulike former for hjelpemidler som bidrar til å redusere fysisk belastning.

Økonomisk støtte til innkjøp av egnet arbeidstøy og sko foreslås som et tiltak for å forebygge fysiske belastningsskader. Flere etterspør også opplæring i hvordan man best tar vare på muskler og skjelett.

Det psykososiale arbeidsmiljøet

De fleste informantene har erfaringer både fra gode og mindre gode typer arbeidsmiljø. Alle er enige om at det psykososiale arbeidsmiljøet er av stor betydning for sykefraværet. På oppfordring om å utdype hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø, trekker informantene fram betydningen av å kjenne hverandre, ikke bare i jobbsammenheng, men også som de menneskene man er utenfor jobb. Flere sier de synes det er viktig å gjøre ting sammen på fritiden. Noen trekker også fram viktigheten av å hindre at det skapes for stort skille mellom de med og de uten utdanning.

Flere av informantene sier de opplever arbeidet i barnehage som psykisk krevende. Som ansatt i en barnehage har man et stort ansvar og man møter mange utfordringer som må håndteres der og da. Ansvaret i kombinasjon med det noe uforutsigbare kan bidra til stress.

En barnehagelærer sier:

Jeg har kjent på stress og det å ikke strekke til. Jeg har måttet ta meg av barn som har brukket arm, barn som blør fra hodet, barn som setter ting fast i halsen. Så mye forskjellig.

Videre må de ansatte forholde seg til mange forskjellige mennesker og livssituasjoner.

Spesielt nevnes situasjoner der barnehagelæreren har mistanke om omsorgssvikt. Å opprettholde et samarbeid og en god relasjon til foreldrene samtidig som man er i dialog med barnevernet er krevende. Noen ganger stiller foreldre seg uforstående og anklagende til de ansattes bekymring. Dette kan det være tungt å oppleve. Flere av informantene kjenner noen som har blitt sykemeldt etter å ha opplevd slike situasjoner. Det pekes på at barnehagelærerutdanningen i liten grad forbereder til å håndtere slike saker, og inntrykket vårt er at det ikke er gitt at man klarer å finne gode måter å håndtere denne type situasjoner på alene.

Kanskje er det ikke mulig å forberede godt nok gjennom utdanningen, og det kan være vel så viktig med hjelp og støtte når man befinner seg i en slik situasjon. Veiledning kan kanskje være et velegnet tiltak.

Forslag til tiltak

Stressmestringskurs har blitt et utberedt tiltak mot stress. Men tiltak som bidrar til å styrke den enkeltes evne til å mestre stress er ikke nok. Tiltak på systemnivå er også viktig og nødvendig.

En styrer fortalte at de arbeidet systematisk med å redusere mengden av situasjoner som skaper negativt stress hos de ansatte. Arbeidet bestod av en kartleggingsdel og en tiltaksdel. Stressfaktorer ble identifisert ved at de ansatte pekte ut situasjonene de opplevde som mest stressende. Det kunne være i tilknytning til levering på morgenen, påkledning, måltider, turer osv. Tiltaksdelen bestod i å redusere omfanget av situasjonene som skaper negativt stress ved å finne bedre måter å organisere dagen på. Dette resulterte i ny organisering av avdelingene, blant annet ved å etablere flere og mindre barnegrupper, tydelig fordeling og bytte på hvem som til enhver tid er ute og inne. På denne måten fikk de en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling og de ansattes forutsigbarhet økte. Arbeidet ble gjort i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, verneombud og tillitsvalgt og erfaringene var udelt positive.

Informantene enes om at det er viktig med systematisk arbeid for et godt arbeidsmiljø, og at sosiale tiltak gjerne kan være en del av dette. Videre blir systematisk arbeid på systemnivå for å redusere negativt stress etterspurt. Dette kan ifølge enkelte suppleres, men ikke erstattes av tiltak på individnivå for å lære å håndtere negativt stress, for eksempel gjennom veiledning.

Ledelse

Arbeidsmiljø og ledelse er gjennomgående temaer både når vi snakker om årsaker til sykefravær og når vi snakker om hva som skal til for å få sykefraværet ned. Informantene har delt sine erfaringer, både fra nåværende arbeidssituasjon og fra tidligere arbeidsforhold.

Mange har erfaring både med god ledelse og med det de vurderer som dårlig ledelse. Barnehagelærerne beskriver den gode lederen som en som er mye tilstede blant de ansatte, en som delegerer og inkluderer, en som tilrettelegger for ansattes kompetanseutvikling, en som organiserer arbeidet på en god måte. Flere er også opptatt av at det er viktig at lederen tør å snakke med ansatte som har mye sykefravær, og at det i seg selv kan bidra til økt forståelse og tiltak, som i sin tur kan redusere omfanget. Styrerne vi har snakket med legger også vekt på ledelse og lederens betydning for sykefraværet.

Informantene synes å enes om at det er viktig å sikre god kompetanse hos ledere gjennom rekruttering, etterutdanning og kursing.

De ansattes kompetanse

Flere av informantene, både barnehagelærere og styrere nevner kompetanse som en viktig faktor når det gjelder å redusere sykefravær. At de ansatte har god kompetanse bidrar både til å heve kvaliteten på arbeidet og til å redusere belastningen på enkeltpersoner ved at flere deler på å ta det faglige ansvaret. I den forbindelse blir pedagognormen ønsket velkommen, selv om man gjerne skulle vært uten dispensasjonsretten. En barnehagelærer sier:

Jeg skulle ønske det var høyere krav til ansettelse, at dispensasjon (fra kompetansekrav) ikke var så lett. Når en blir alene om å ha relevant utdanning, så blir det mye.

Blant forslagene som fremmes, er at økte krav til ansattes kompetanse og tiltak for å heve ansattes kompetanse vil ha en positiv innvirkning på faktorer som bidrar til høyt sykefravær.

Muligheter for individuell tilrettelegging

Informantene synes å være enige om at det finnes mange muligheter for å legge til rette arbeidet for ansatte med redusert arbeidskapasitet i en barnehage. Men, det vil alltid være slik at det fører til merbelastning på andre. Det argumenteres derfor for at tilretteleggingen alltid må balanseres mot risikoen for å slite ut de andre ansatte. Videre er det en forutsetning at arbeidsmiljøet er godt. Uten et godt og trygt arbeidsmiljø vil ikke de ansatte ha krefter eller vilje til å påta seg ekstra belastninger.

Informantenes erfaringer tilsier også at det er enklere å legge til rette i større enn i små barnehager. Det er videre styrernes erfaring at det er enklere å legge til rette for ansatte som er delvis sykemeldt, så lenge reduksjonen innebærer å ta vekk hele vakter. Ansatte som ønsker å jobbe halve dager byr på utfordringer, fordi det er vanskeligere å få satt inn vikar. Flere styrere sier at de savner ordningen aktiv sykemelding, som innebar at arbeidsgiver fikk dekket det økonomiske knyttet til å hente inn vikar samtidig som den sykemeldte kunne «jobbe på topp». Enkelte spør om fraværet av mulighet for aktiv sykemelding har bidratt til å øke sykefraværet i barnehagesektoren.

Arbeid i barnehage stiller krav til god helse. Man må kunne gå på tur, bære sekk, trille vogn osv. Det er ikke alltid barnehagene klarer å tilrettelegge arbeidet dersom den ansatte ikke lenger har helsen som skal til for å klare arbeidshverdagen. Noen av informantene har gode erfaringer med å hjelpe ansatte til å få muligheten til å omskolere seg til annet type arbeid.

Forslag til tiltak

Flere av styrerne foreslår gjeninnføring av ordningen aktiv sykemelding som tiltak for å redusere langtidssykefraværet. Ordningen antas å ha et stort forebyggende potensial, ved at det blir mulig å tilrettelegge for ansatte med redusert arbeidskapasitet uten at det går på bekostning av de andre ansatte og barna i barnehagen. Et annet tiltak som ønskes gjeninnført er Navs tilretteleggingstilskudd.

Sammenheng mellom korttids- og langtidsfravær

Det er ikke alt sykefravær som er jobbrelatert, men på spørsmål om det er en sammenheng mellom korttids- og langtidssykefravær er det likevel enighet blant informantene om at det henger sammen. Korttidsfravær krever som regel ekstra innsats av de som er på jobb, og kan skape en negativ spiral der den enes fravær bidrar til en økning i andres sykefravær. Inntrykket er at dette er et velkjent fenomen for informantene.

Videre antar informantene at høyt korttidsfravær bidrar til høyt langtidsfravær. Det kan sikkert være mye rett i det. Samtidig, antyder erfaringene at sammenhengen kanskje ikke er fullt så enkel. En av styrerne forteller eksempelvis at i hennes barnehage er korttidsfraværet lavt, mens langtidsfraværet er høyt. Hun mener årsaken er at de ansatte presser seg så mye at de ender opp i langtidsfravær, ofte på 3–4 uker. Det er derfor grunn til å spørre seg om for stor oppmerksomhet på å redusere korttidsfraværet kan komme med en pris i form av økt langtidsfravær?

Avsluttende bemerkninger

Flere av informantene har god erfaring med og understreker derfor at for å lykkes med å redusere sykefraværet i barnehager er det viktig å ha et velfungerende samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud.

Utdanningsforbundet har med denne rapporten ønsket å gi et lite innblikk i hva våre medlemmer i barnehager vurderer som er årsaker til det høye sykefraværet, og hva de foreslår som mulige tiltak. Vi håper dette vil være til nytte i bransjeprogrammets videre arbeid med å finne gode satsninger for å redusere sykefraværet i barnehager.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.