Formalisert partssamarbeid på europeisk nivå – også relevant for norsk utdanning

Faktaark  7  /  2020

To lærere, i møte, inne
Fotograf: Katrine Lunke

Gjennom det europeiske systemet for partssamarbeid påvirkes det norske arbeidslivet. Deler av regelverket Norge er bundet av er utarbeidet av partene på europeisk nivå. I tillegg er norske organisasjoner direkte involvert i partssamarbeidet på europeisk nivå.

Publisert 03.09.2020

Internasjonalt benyttes ofte begrepet «social dialogue» om samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og de mekanismene som rammer inn dette forholdet. Det dreier seg om hvordan organisasjoner på vegne av henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere sammen kan forhandle, drøfte, diskutere eller på annen måte samhandle, eventuelt også med myndighetene som en aktiv part.

I dette faktaarket rettes søkelyset mot det som omtales som formalisert «social dialogue» på europeisk nivå. I en norsk sammenheng brukes sjelden begrepet sosial dialog. Sosial dialog blir nok oppfattet som et for vagt begrep for å beskrive samarbeidsforholdene i norsk arbeidsliv. For å fange opp hvor sterkt og institusjonalisert samarbeidet er i Norge brukes i stedet uttrykket partssamarbeid. Der myndighetene er aktivt involvert brukes trepartssamarbeid.

I resten av faktaarket vil begrepet partssamarbeid bli brukt.

Partssamarbeid på hovedorganisasjonsnivå i Europa

Gjennom det europeiske systemet for partssamarbeid påvirkes det norske arbeidslivet. Deler av regelverket som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen er utarbeidet av partene på europeisk nivå. I tillegg er de norske organisasjonene direkte involvert i partssamarbeidet på europeisk nivå (Ødegård 2008).

Partssamarbeid på europeisk nivå er knyttet opp mot EU-systemet, og der hviler det på to pilarer. Den første pilaren foregår på sektorovergripende nivå og omfatter hovedorganisasjoner på europeisk nivå.

 

Fotnote: hovedorganisasjoner på europeisk nivå

Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden er European Trade Union Confederation (ETUC), der Unio, LO og YS er medlemmer. På arbeidsgiversiden i privat sektor er det Business Europe, der NHO er med. I arbeidsgiverforeningen for virksomheter med offentlig tilknytning, European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services (CEEP), er KS med. I tillegg er det en arbeidsgiversammenslutning for små- og mellomstore bedrifter, under navnet SMEunited.

I EUs traktatdokumenter er partene tildelt en kvasi-lovgivende funksjon på overnasjonalt plan. Tre avtaler ble inngått på 1990-tallet: om foreldrefri ved sykt barn, om deltidsansatte og om midlertidig ansatte. De tre avtalene ble så gjort om, uten endringer, til direktiv i lovs form. De ble også gjort gjeldende i Norge. Disse forhandlingene kan ikke kalles kollektive forhandlinger i tradisjonell norsk forstand, da partene ikke har maktmidler som streik eller lockout.

Senere ble arbeidsgiverne mer restriktive til denne forhandlede lovveien. Arbeidstakerne delte ikke skepsisen. I stedet fikk man såkalte autonome avtaler på 2000-tallet: om unge arbeidstakere, om livslang læring, om fjernarbeid, om arbeidsrelatert stress, om vold og trakassering på arbeidsplassen samt aktiv seniorpolitikk. I juni 2020 inngikk partene en autonom avtale om digitalisering. Autonome avtaler innebærer at de ikke gjøres om til rettslig, bindende direktiver, men det er opp til partene i det enkelte land å gjennomføre det man er blitt enige om på europeisk nivå. Eksempler på at slike avtaler er gjennomført i Norge er i form av retningslinjer for fjernarbeid og en handlingsplan mot vold.

Partssamarbeid på sektornivå i Europa

Den andre pilaren er partssamarbeid på sektor- eller bransjenivå, og har røtter tilbake til 1950- og 1960-tallet. Denne dialogen omfattet ikke forhandlinger eller avtaler. Resultater kom ved at partene arbeidet seg fram til felles uttalelser som formelt ikke hadde forpliktende karakter. Fra 1998 la EU-kommisjonen til rette for et formalisert partssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner på europeisk sektor- eller bransjenivå. Formaliseringen skjer ved at det opprettes komiteer for partssamarbeid i ulike sektorer eller bransjer. EU-kommisjonen spiller en sentral rolle i det europeiske partssamarbeidet, både som initiativtaker og som organisatorisk og finansiell tilrettelegger.

Partssamarbeid innenfor utdanningsområdet i Europa

European Trade Union Committee for Education (ETUCE), er den europeiske avdelingen av den globale organisasjonen Education International (EI), der Utdanningsforbundet er medlem. ETUCE har 132 lærerorganisasjoner med til sammen 11 millioner medlemmer i 51 europeiske land. ETUCE slår fast at partssamarbeid ikke bare er grunnleggende for lønns- og arbeidslivsreguleringer, sosial trygghet og læreres profesjonelle interesser, men også sentralt i å få på plass utdanning av høy kvalitet for alle. I flere europeiske land har et kollektivt avtalesystem opphørt eller blitt svekket. Grunnleggende fagforeningsrettigheter har blitt satt til side og fører til fravær av partssamarbeid. ETUCE er sterkt bekymret for denne utviklingen.

ETUCE ivret i mange år for å opprette et formalisert partssamarbeid innenfor utdanningsområdet på europeisk nivå. I 2009 ble European Federation of Employers in Europe (EFEE), arbeidsgiverorganisasjonen innenfor utdanningsområdet i Europa, etablert. En sektorkomité for utdanning, European Sectoral Social Dialogue in Education (ESSDE), ble opprettet og avholdt sitt første møte i 2010. Opprettelsen var historisk fordi det innebar at den største offentlige sektoren ble tatt inn i systemet med formalisert partssamarbeid. Det er ETUCE som representerer arbeidstakersiden i partssamarbeidet på utdanningsområdet i Europa. Med utdanningsområdet mener ETUCE og EFEE hele utdanningssektoren, inkludert barnehagen.

I dag er det to arbeidsgrupper i ESSDE. Én arbeidsgruppe dekker høyere utdanning og forskning. Alle andre utdanningsspørsmål har blitt lagt til en egen arbeidsgruppe. Hvert år arrangeres det fire møter i ESSDE. Et styringsgruppemøte, et møte i hver av de to arbeidsgruppene og et plenumsmøte sent på høsten.

Norske myndigheter gjorde forsøk på å få komiteene for partssamarbeid i ulike sektorer som en del av EØS-avtalen, men dette ble avvist. EU-kommisjonen bidrar med finansiering til komiteen, men dekker ikke reise- og oppholdsutgifter for EFTA-landenes organisasjoner.

Arbeidsgiversiden i Norge var de første årene representert ved Virke. I 2018 ble KS medlem av EFEE og har siden den gang representert arbeidsgiversiden fra Norge i ESSDE.

Utdanningsforbundet representerer arbeidstakersiden fra Norge i plenumsmøtet. Forskerforbundet deltar fra arbeidstakersiden i arbeidsgruppen for høyere utdanning, mens Utdanningsforbundet deltar i arbeidsgruppen for de øvrige delene av utdanningsområdet.

Erfaringer med partssamarbeidet på utdanningsområdet

Partssamarbeidet har stor betydning ved at det gir en ramme for organisert flyt av informasjon og kunnskap. Det gir mulighet til kontakter, nettverksbygging og læring om hva som skjer i sektoren, både på europeisk plan og i de enkelte landene.

Komiteen er en møteplass for å drøfte utfordringer i utdanningssektoren og hvordan man kan møte disse. I spørsmål der partene er enige, kan det gi innflytelse. Felles enighet kan brukes overfor EU-systemet og andre internasjonale aktører. I løpet av de ti årene ESSDE har eksistert, har mye av aktiviteten dreid seg om å komme fram til felles uttalelser.

ETUCE og EFEE har blitt enige om uttalelser om flere utdanningspolitiske temaer. Det har blant annet omfattet investeringer på utdanningsområdet, synspunkter på yrkeskvalifikasjonsdirektivet, rekruttering og avgang i utdanningssektoren, skoleledelse, intern skolebasert vurdering og å styrke fag- og yrkesopplæring.

På plenumsmøtet i ESSDE høsten 2018 ble det vedtatt en fellesuttalelse om å utarbeide et rammeverk med tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Uttalelsen var en oppfølging av tre fellesprosjekter for å styrke kapasiteten i partssamarbeidet på nasjonalt nivå.

ETUCE og EFEE har også hatt et samarbeidsprosjekt om hvordan fremme god integrering av migranter og flyktninger i utdanningssystemet. Prosjektet, som ble støttet av EU-kommisjonen, gikk i 2018–2019. På bakgrunn av dette prosjektet vedtok plenumsmøtet i ESSDE høsten 2019 en uttalelse om praktiske retningslinjer for å fremme god integrering av migranter og flyktninger i utdanning. I tillegg ble det vedtatt et forslag om et kvalitetsrammeverk. Prosjektet resulterte også i en forskningsrapport, skrevet av professor Nihad Bunar ved Stockholms universitet. En video, «Education without borders», var også et konkret resultat.

Et annet prosjekt i regi av partssamarbeidet, kalt CONVINCE, omfattet utdanningens rolle og betydning for å fremme demokrati og overordnede eller universelle verdier. På bakgrunn av dette prosjektet vedtok plenumsmøtet høsten 2019 en felles uttalelse om migrasjon, demokratisk medborgerskap og inkludering.

På møtene i ESSDE har representantene fra KS og Utdanningsforbundet holdt to felles presentasjoner om partssamarbeid i Norge. Den ene var om partssamarbeid i prosjektet Lærerutdanning 2025, den andre om partssamarbeid i fagfornyelsen.

Nytt arbeidsprogram for 2020 og 2021

Våren 2020 ble ETUCE og EFEE enige om et handlingsprogram for 2020 og 2021. I programmet er det listet opp 11 temaer som vil bli tatt opp i ESSDE i løpet av de to årene:

  • Gjøre læreryrket mer attraktivt
  • Investeringer i utdanning samt forholdet mellom offentlig og privat finansiering
  • Fremme og styrke partssamarbeid på nasjonalt nivå
  • Tilsettings- og arbeidsvilkår, inkludert arbeidsmiljø og sikkerhet
  • Samordning av budsjettpolitikken i EU, kalt The European Semester, og den sosiale søylen*
  • Utdanning og klima/miljø
  • Utdanning i den digitale tidsalder
  • Inkludering, likestilling og demokratisk medborgerskap
  • Innovasjon i utdanning
  • Skoleledelse
  • Høyere utdanning og forskning

*Norge er ikke omfattet av The European Semester, mens den sosiale søylen er EØS-relevant.

Mange av aktivitetene i det nye arbeidsprogrammet er å dele god praksis, prøve å utvikle felles forståelse samt få ny og oppdatert kunnskap på spesifikke områder. Å styrke forskning kan også være et mål.

I tillegg deltar både ETUCE og EFEE som partnere i nettverket The European Education Policy Network of Teachers and School Leaders (EEPN). Dette nettverket representerer lærerprofesjonen, forskere og myndigheter. EEPN er et fireårig prosjekt der 29 partnere fra 18 land deltar. I 2019, det første året, ble oppmerksomheten rettet mot profesjonell utvikling og karrieremuligheter for lærere og skoleledere.

EFEE og ETUCE er også involvert i et felles prosjekt for å spre resultater innenfor arbeidsmiljøarbeid og et prosjekt om utfordringer og muligheter som fagforeninger og arbeidsgivere har i den digitale tidsalder.

I juni 2020 vedtok ETUCE og EFEE en felles uttalelse om covid-19. Uttalelsen tok opp pandemiens konsekvenser for partssamarbeid, tilsettings- og arbeidsvilkår, helse og sikkerhet, profesjonell utvikling herunder profesjonell autonomi, likestilling og inkludering, fag- og yrkesopplæring, høyere utdanning og forskning samt muligheter for nyskaping.

Litteratur og kilder

Anne Mette Ødegård (2008): «Europeiske reguleringer og partssamarbeid», Fafo-notat 2008:15

Arbeidsprogram ESSDE: «European Sectoral Social Dialogue In Education, Work Programme 2020–2021»: www.csee-etuce.org/images/attachments/ESSDE_WP_2020-21-WEB.pdf

Fellesuttalelse ETUCE og EFEE om covid-19: Joint ETUCE/EFEE Statement on the impact of the COVID-19 crisis: www.csee-etuce.org/en/resources/statements/3901-joint-etuce-efee-statement-on-the-impact-of-the-covid-19-crisis-on-sustainable-education-systems-at-times-of-crisis-and-beyond

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.