Ønsker om og forutsetninger for å undervise på 1.–4. trinn – resultater fra medlemsundersøkelse

Rapport  2  /  2019

Bildet er tatt i et klasserom. Fire elever er samlet rundt en stor pult. To av elevene har ryggen til fotografen.
Rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse blant medlemmer av Utdanningsforbundet. Foto: Ole Walter Jacobsen

Statistisk sentralbyrå har i sine framskrivninger vist at det i tiden framover vil bli mangel på kvalifiserte lærere som underviser på 1.–4. trinn. Utdanningsforbundet har kartlagt barnehagelærere og læreres interesse for å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet generelt, og på 1.–4. trinn spesielt.

Publisert 11.04.2019

Last ned: Ønsker om og forutsetninger for å undervise på 1.–4. trinn – resultater fra medlemsundersøkelse. Rapport 2/2019

1. Sammendrag

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i sine framskrivninger vist at det i tiden framover vil bli mangel på kvalifiserte lærere som underviser på 1.–4. trinn. Universitets- og høgskolerådet – lærerutdanning (UHR-lu), der Utdanningsforbundet er observatør, har fått i oppdrag å utrede om det kan være aktuelt å opprette nye studietilbud som kan kvalifisere lærere med annen lærerutdanning til også å undervise på 1.–4. trinn.

 

Fotnote: Universitets- og høgskolerådet – lærerutdanning (UHR-lu)

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005.

For å bidra til utredningen har Utdanningsforbundet kartlagt barnehagelærere og læreres interesse for å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet generelt, og på 1.–4. trinn spesielt.

Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg medlemmer i Utdanningsforbundet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Undersøkelsen viser at:

  • Interessen for å jobbe på et annet nivå i utdanningsløpet er ganske stor.
    • 61 prosent av barnehagelærere, 46 prosent av lærere i grunnskolen og 29 prosent av lærere i videregående opplæring kunne tenke seg det.
    • Interessen for å undervise på 1.–4. trinn er høy blant barnehagelærerne. Blant lærere i skolen er interessen betydelig lavere.
    • 53 prosent av barnehagelærere, 10 prosent av lærere i grunnskolen og 6 prosent av lærere i videregående opplæring kunne tenke seg å jobbe på 1.–4. trinn.
  • Viljen til å ta videreutdanning for å kvalifisere seg til å undervise på 1.–4. trinn er ganske stor blant barnehagelærerne. Andelen som har 30 studiepoeng eller mer i matematikk eller norsk er svært liten.
    • 46 prosent av barnehagelærerne kunne tenke seg å ta videreutdanning, men kun 6 prosent har matematikk eller norsk.
  • Tilrettelegging fra arbeidsgiver, at videreutdanningen er helt eller delvis finansiert, samt mulighet for fast ansettelse er viktige forutsetninger for beslutningen om å ta en eventuell videreutdanning. Mindre viktig er det at videreutdanningen resulterer i en mastergrad.

Undersøkelsen viser at det er stor interesse blant barnehagelærere i barnehagen for å undervise på 1.–4. trinn, men et eventuelt videreutdanningstilbud vil måtte ta høyde for at svært få har undervisningskompetanse i matematikk og norsk. Å basere tiltak for å øke antall lærere på 1.–4. trinn på at barnehagelærere i barnehagen flytter seg til skolen er imidlertid ikke uproblematisk. Det er allerede stor mangel på barnehagelærere i barnehagen, og dette vil kunne øke ved en slik strategi.

2. Bakgrunn og formål

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sine framskrivinger vil det i tiden framover bli mangel på lærere som underviser på 1.–4. trinn. I den forbindelse ga Kunnskapsdepartementet i oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å innhente en utredning som skulle komme med tiltak for å kvalifisere lærere med annen lærerutdanning til å undervise på trinn 1.–4. Som del av dette skal det blant annet vurderes om det kan være aktuelt å opprette nye studietilbud som kvalifiserer lærere til også å undervise på 1.–4. trinn.

Universitets- og høgskolerådet – lærerutdanning (UHR-lu), der Utdanningsforbundet er observatør, fikk oppdraget med å gjennomføre utredningen, og nedsatte en gruppe for å utføre den. En representant fra Utdanningsforbundet har deltatt i denne gruppen.

For å bidra til kunnskapen som skal ligge til grunn for gruppens vurderinger og forslag, har Utdanningsforbundet gjennomført en undersøkelse som har søkt å gi svar på følgende:

  • Hvor mange lærere i barnehagen, grunnskolen og i videregående opplæring kan tenke seg å undervise på 1.–4. trinn?
  • Hvor mange kan tenke seg å ta en videreutdanning som kvalifiserer for undervisning på 1.–4. trinn?
  • Hvor mange har allerede 30 studiepoeng i matematikk, norsk og/eller engelsk?
  • Hva er viktige forutsetninger for at barnehagelærere og lærere i skolen skal ha lyst til å ta videreutdanningen?

3. Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 5.–15. mars, 2019. Den ble sendt ut på e-post til 6027 medlemmer, likt fordelt mellom lærere i barnehager, grunnskolen og videregående opplæring. 56 av utsendingene kom ikke fram, enten på grunn av feil i e-post eller andre tekniske problemer. Samlet ble det levert 5970 invitasjoner i undersøkelsen. Av disse fikk vi svar fra 1820 medlemmer. Dette tilsvarer en svarandel på 30 prosent. Vi fikk forholdsmessig like mange svar fra de ulike medlemsgruppene.

Vurdering av undersøkelsens kvalitet

At de som har svart på undersøkelsen er representative for den gruppen man ønsker kunnskap om, er viktig for undersøkelsens relabilitet. Dette legger man først til rette for ved å trekke et tilfeldig utvalg fra den gruppen man ønsker kunnskap om. Ettersom det som regel er slik at ikke alle som blir invitert til å delta i undersøkelsen svarer, vil det neste kriteriet være at det er mest mulig likhet mellom utvalget som blir invitert til å delta (bruttoutvalget) og de som faktisk deltar (nettoutvalget). Det viktigste i den forbindelse er at det ikke er skjevheter på kjennetegn som har betydning for det man ønsker å undersøke.

For å få noe kunnskap om hvordan dette var i vår undersøkelse, sammenliknet vi nettoutvalget (de som svarte på undersøkelsen) med medlemsregisteret i Utdanningsforbundet når det gjaldt fordelingen på alder, kjønn og geografi (fylke). Her fant vi kun små forskjeller (se tabell 1), noe som er positivt med tanke på undersøkelsens representativitet. Det vi ikke kan kontrollere for, men som like fullt vil være en trussel mot relabiliteten, er skjevheter mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder ønsket om å undervise på 1.–4. trinn. Dersom det skulle være slik at de som har svart på undersøkelsen i større grad har lyst til å undervise på 1.–4. trinn enn de som ikke har svart, vil dette være skjevheter som gjør det vanskelig å vite om funnene er representative for den gruppen vi ønsker å få kunnskap om. Vi tok noen grep for å redusere faren for dette. For det første omtalte vi undersøkelsens tema som ønsket om å jobbe andre steder i invitasjonen som gikk ut til medlemmene.

Vi understreket også at vi ønsket at medlemmene skulle delta uavhengig av om de kunne tenke seg å jobbe et annet sted eller ikke. For det tredje forsøkte vi å øke deltakelsen ved at de som deltok ble med i trekningen av 5 gavekort à kr 1000,-. Det viste seg at svarprosenten var lik på tvers av de tre medlemsgruppene, til tross for at interessen for å undervise på 1.–4. trinn varierte mye mellom disse. Dette er en god indikasjon på at interesse for å undervise på 1.–4. trinn ikke har vært styrende for hvorvidt man har valgt å svare på undersøkelsen eller ikke, noe som i neste omgang støtter opp under at undersøkelsen er representativ.

Tabell 1: Medlemmenes fordeling på alder, kjønn og fylke i undersøkelsen og i medlemsregisteret

 

I undersøkelsen

I medlemsregisteret

Avvik

Alder

30 år eller yngre

12 %

13 %

-1 %

31–40 år

24 %

22 %

2 %

41–50 år

33 %

32 %

1 %

51–60 år

22 %

22 %

0 %

Over 60 år

9 %

12 %

-3 %

Total

100 %

100 %

 

Kjønn

Kvinner

88 %

88 %

0 %

Menn

22 %

22 %

0 %

Total

100 %

100 %

 

Fylke

Østfold

6 %

5 %

1 %

Akershus

10 %

10 %

0 %

Oslo

9 %

8 %

1 %

Hedmark

3 %

4 %

-1 %

Oppland

3 %

4 %

-1 %

Buskerud

5 %

5 %

0 %

Vestfold

5 %

5 %

0 %

Telemark

3 %

4 %

-1 %

Vest-Agder

4 %

4 %

0 %

Rogaland

10 %

9 %

1 %

Hordaland

11 %

10 %

1 %

Sogn og Fjordane

2 %

3 %

-1 %

Møre og Romsdal

6 %

6 %

0 %

Trøndelag

10 %

7 %

3 %

Nordland

6 %

6 %

0 %

Troms/Romsa

3 %

5 %

-2 %

Finnmark/Finnmárku

2 %

3 %

-1 %

Total

100%

100%

 

Beregninger

For å kunne gi et anslag på antall lærere som er i målgruppen for å ta en videreutdanning for kvalifisering til 1.–4. trinn, har vi foretatt noen beregninger (se avsnittet «beregning av målgrupper» og tabell 2). Beregningene er basert på tellinger av antall barnehagelærere og lærere og bygger på forutsetningen om at medlemmene vi har intervjuet, er representative for de gruppene vi ønsker å si noe om.

 

Fotnote: Beregningene er basert på tellinger

Beregningene er foretatt på følgende grunnlag: (1) at antall kvalifisere lærere, regnet som antall årsverk i grunnskolen er 51 498. Kilde: Utdanningsdirektoratet 2018. (2) at antall kvalifisere lærere ansatt i videregående opplæring er 20 926. Kilde: SSB KOSTRA. (3) at antall barnehagelærere (inkludert styrer) tilsatt i barnehager er 29 948. Kilde: Utdanningsdirektoratet 2018.

Som omtalt ovenfor vurderer vi det slik at de som har svart på undersøkelsen er å anse som representative for medlemsgruppene de tilhører på de kriteriene vi kan kontrollere for. Videre forutsetter beregningene at medlemmene i Utdanningsforbundet er representative for de lærergruppene de tilhører. Dette kan vi jo ikke vite helt sikkert, men det er rimelig å anta at sjansen for dette er større jo større andel som er organisert i Utdanningsforbundet. Hvor stor andel som er organisert i Utdanningsforbundet varierer imidlertid mellom medlemsgruppene. Vi har ikke tilgang på helt sikre tall, men anslag fra 2015 viser at andel lærere/barnehagelærere organisert i Utdanningsforbundet er 88 prosent i grunnskolen, 53 prosent i videregående opplæring, 86 prosent i kommunale barnehager og 54 prosent i private barnehager . Beregningene vi har foretatt må forstås med dette som utgangspunkt, anses som anslag og brukes med forsiktighet.

 

Fotnote: men anslag fra 2015 viser at

Utdanningsforbundet (2015): Organisasjonsgrad i Utdanningsforbundet og Utdanningsforbundets medlemspotensiale i 2015. Intern rapport

4. Resultater

Interesse for å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet

Undersøkelsens viktigste formål er å gi svar på hvor mange som vil være interessert i et eventuelt tilbud om videreutdanning for å kvalifisere til undervisning på 1.–4. trinn. Men for å gjøre undersøkelsen relevant for flere og for å benytte anledningen til noe mer, stilte vi innledningsvis et spørsmål om barnehagelærerne og lærerne i skolen kunne tenke seg å jobbe, eller kvalifisere seg til å undervis på et annet nivå i utdanningsløpet enn der de jobber i dag.

Lysten til å forflytte seg til et annet nivå i utdanningsløpet enn der de er i dag, er størst blant medlemmene i barnehagen. 61 prosent av barnehagelærerne sier de kunne tenke seg å jobbe på, eller kvalifisere seg til å jobbe på et annet nivå i utdanningsløpet. Lavest andel finner vi blant lærerne i videregående opplæring med en andel på 29 prosent. Går vi til lærerne i grunnskolen, finner vi at 46 prosent kunne tenke seg å jobbe på, eller kvalifisere seg til å undervise på et annet nivå. Når vi bryter ned på hvilke trinn i grunnskolen de jobber på, finner vi at det er 47 prosent av lærerne som underviser på 1.–4. trinn som kunne tenke seg å undervise på et annet nivå. Tilsvarende andel for lærere på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn er hhv. 45 og 50 prosent.

Figur 1: Kan du tenke deg å jobbe på, eller kvalifisere deg til å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet enn der du jobber i dag? (n: 1789)

De som svarer at de kunne tenke seg å jobbe på et annet nivå ble spurt om hvilke trinn som kunne være aktuelle. Av svarene ser vi at for barnehagelærere som kunne tenke seg å jobbe på et annet nivå, er det 1.–4. trinn som er mest aktuelt. 87 prosent oppgir dette. Videre svarer 19 prosent at det kunne være aktuelt for dem å undervise på videregående. Hvilke deler av videregående opplæring de ønsker seg til vet vi ikke, men kanskje anser flere at det kan være aktuelt å undervise yrkesfagelever på helse- og oppvekstfag. Blant lærerne i grunnskolen som kunne tenke seg å jobbe på et annet nivå, er det videregående opplæring som vurderes som mest aktuelt. For lærere i grunnskolen er det først og fremst 5.–7. og 8.–10. trinn som er mest aktuelt. For lærerne i videregående opplæring som ønsker å undervise et annet sted, er det 8.–10. trinn som nevnes oftest. 47 prosent sier de kunne tenke seg å undervise der. Videre oppgir 38 prosent videregående opplæring, til tross for at de allerede jobber der.

Vi tolker dette som et uttrykk for at de ønsker seg til et annet trinn eller på et annet programområde innenfor videregående opplæring. 20 prosent av lærere på videregående som kunne tenke seg å jobbe på et annet nivå, sier at de kunne tenke seg å undervise på 1.–4. trinn.

Samlet sier 52 prosent av de som kunne tenke seg å jobbe på et annet nivå at de anser 1.–4. trinn som aktuelt. Dette tilsvarer en andel på 23 prosent av alle som deltok i undersøkelsen.

Figur 2: Hvilke trinn vil kunne være aktuelle for deg å jobbe på? Flere svar mulig. (n: 810)

Interesse for å undervise på 1.–4. trinn

Som nevnt utgjør andelen lærere i barnehage og skole som kunne tenke seg å undervise på 1.–4. trinn 23 prosent av alle vi intervjuet. Figur 3 viser hvordan disse fordeler seg på hhv. barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Her ser vi at 79 prosent jobber i barnehage, 13 prosent jobber i grunnskolen og 8 prosent jobber i videregående opplæring.

Figur 3: Fordeling av de som ønsker å undervise på 1.–4. trinn (n: 421)

Interesse for å kvalifisere seg gjennom å ta en videreutdanning

Spørsmålet som målte interessen for å undervise på 1.–4. trinn ble stilt helt åpent, uten forbehold verken om bestemte kvalifikasjoner eller ønske om å gjennomføre en videreutdanning for å kvalifisere seg. Neste steg var derfor å finne ut hvor mange av de som er interessert i å undervise på 1.–4. trinn som ville vært interessert i å kvalifisere seg gjennom å ta en videreutdanning. Svarene viser at 76 prosent av de som besvarte undersøkelsen er interessert i det. 13 prosent oppgir at de allerede er kvalifisert. 10 prosent oppgir at de er usikre på om de ville vært interessert i å ta en slik utdanning, mens 1 prosent sier at de ikke ville vært det.

Figur 4: Gitt at det ble etablert en videreutdanning for å kvalifisere barnehagelærere og lærere til undervisning på 1.–4. trinn, ville du ha vært interessert i å ta det? (n: 421)

Undervisningskompetanse i norsk, engelsk og matte

Det neste steget etter at vi har kartlagt (1) hvor mange som er interessert i å jobbe på 1.–4. trinn, og (2) hvor mange som er interessert i å ta en videreutdanning for å kvalifisere seg til dette, er (3) å kartlegge hvilke kvalifikasjoner de allerede har.

For å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet, kreves det ifølge opplæringsloven § 14-2 at vedkommende har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. I undersøkelsen kartla vi kvalifikasjoner i norsk, matematikk og engelsk. Resultatene viser at de fleste av de som har lyst til å videreutdanne seg mangler dette. Dette betyr at et eventuelt karriereløp for denne gruppen må utformes med det som utgangspunkt.

 

Fotnote: som er relevante for faget

De som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillende kompetanse etter gjeldende krav for tilsetting i undervisningsstilling, eller som har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014, har fram til 1. august 2025 dispensasjon fra dette kravet.

Figur 5: Har du 30 studiepoeng eller mer i norsk, engelsk og/eller matematikk? (n: 418)

Vi har vist at flesteparten av de som kunne tenke seg å undervise på 1.–4. trinn er barnehagelærere. Når vi ser nærmere på hvor mange som har tilstrekkelig studiepoeng i norsk, matte eller engelsk, finner vi at de færreste barnehagelærere har det. Andelen som har disse fagene er naturlig nok høyere blant lærerne i grunnskolen og videregående opplæring, men disse utgjør mindretallet i gruppen som kunne tenke seg å undervise på 1.–4. trinn. Dette understreker behovet for å tenke i retning av et lengre kvalifiseringsløp dersom man skal kvalifisere lærere med annen lærerutdanning til 1.–4. trinn.

Figur 6: Har du 30 studiepoeng eller mer i norsk, engelsk og/eller matematikk? Brutt ned på barnehage, grunnskole og videregående. (n: 418)

Beregning av målgrupper

Tabell 2 nedenfor er en oppsummering av resultatene. Den viser:

(1) andelen medlemmer innenfor barnehage, grunnskole og videregående opplæring som kan tenke seg å jobbe på et annet nivå i utdanningsløpet. Som vist i tabellen er det 61 prosent av barnehagelærerne, 46 prosent av lærerne i grunnskolen og 29 prosent av lærerne i videregående opplæring som kan tenke seg det. (2) Andelen lærere som kan tenke seg å jobbe på eller kvalifisere seg til å jobbe på 1.–4. trinn; 53 prosent av barnehagelærerne, 10 prosent av grunnskolelærerne og 6 prosent av lærerne i videregående opplæring sier de kan tenke seg det. Det er ikke gitt at man kan tenke seg å ta en videreutdanning for å jobbe på 1.–4. trinn. Derfor kartla undersøkelsen (3) andelen som kan tenke seg å ta videreutdanning for å kvalifisere seg til å jobbe på 1.–4. trinn. Resultatene viser at 46 prosent av barnehagelærerne, 3 prosent av grunnskolelærerne og 2 prosent av lærerne i videregående opplæring kunne tenke seg det. For å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk på 1.–4. trinn kreves det at man minimum har 30 studiepoeng i faget. Neste trinn er derfor å undersøke (4) hvor stor andel av lærerne som både kan tenke seg å ta videreutdanning og som innfrir kravene i matematikk og/eller norsk.

 

Fotnote: og som innfrir kravene i matematikk og/eller norsk

Her ser vi på de som har minimum 30 studiepoeng i enten norsk eller matematikk. Dette i henhold til tilsagnsbrev fra Utdanningsdirektoratet om utredningsoppdraget til UHR.

Med disse kriteriene blir målgruppen snevret inn til 6 prosent av barnehagelærerne, 1 prosent av grunnskolelærerne og 1 prosent av lærerne i videregående opplæring. For å kunne gi et anslag på hvor mange lærere dette vil tilsvare på landsbasis, har vi foretatt noen enkle beregninger (se nærmere omtale i kapittel 3 «Om undersøkelsen»). Beregningene er basert på noen forutsetninger: At medlemmene i Utdanningsforbundet er representative for alle barnehagelærere i barnehagen, alle lærere i grunnskolen og alle lærerne i videregående opplæring. Og videre at det ikke er noen skjevheter mellom de som ble invitert til å delta i undersøkelsen og de som svarte på den. Ettersom vi ikke med sikkerhet kan fastslå om dette er tilfelle, må beregningene kun anses som grove anslag og brukes med forsiktighet.

Tabell 2: Grunnlag for og beregning av antall lærere

 

Barnehage

Grunnskole

Videregående

Prosent

n

Prosent

n

Prosent

n

Alle

100 %

(630)

100 %

(557)

100 %

(602)

Andel som kan tenke seg å jobbe et annet nivå i utdanningsløpet

61 %

(384)

46 %

(256)

29 %

(175)

Andel som kan tenke seg å jobbe på 1.-4- trinn

53 %

(333)

10 %

(54)

6 %

(34)

Andel som kan tenke seg å ta videreutdanning for å kvalifisere seg til å jobbe på 1.–4. trinn

46 %

(288)

3 %

(17)

2 %

(15)

Andel med matematikk eller norsk og som kan tenke seg å ta videreutdanning

6 %

(39)

1 %

(6)

1 %

(4)

Omregnet i antall
lærere

 

Fotnote: Omregnet i antall lærere

Her ser vi på de som har minimum 30 studiepoeng i enten norsk eller matematikk. Dette i henhold til tilsagnsbrev fra Utdanningsdirektoratet om utredningsoppdraget til UHR.

1800

 

515

 

210

 

Viktige forutsetninger for at lærere skal ønske å kvalifisere seg for undervisning på 1.–4. trinn

Vi ønsket å vite litt om hvilke forutsetninger som er viktige for de lærerne som kunne tenke seg å kvalifisere seg for undervisning på 1.–4. trinn.

Ikke overraskende kommer det at videreutdanningen gir mulighet for å jobbe på 1.–4. trinn ut som det viktigste. Videre oppgir 93 prosent at det er ganske eller svært viktig at videreutdanningen kan kombineres med jobb, og 92 prosent sier at arbeidsgivers tilrettelegging er viktig. At videreutdanningen er helt eller delvis finansiert og at den bidrar til at man kan får høyere lønn, er også viktig for mange.

På samme måte er også muligheten til fast ansettelse viktig for mange. At videreutdanningen resulterer i en mastergrad eller kan innpasses i en slik grad er relativt sett mindre viktig. At videreutdanningen bidrar til at man kan undervise i hele grunnskolen er også tilsvarende mindre viktig.

Det er ingen store forskjeller mellom de ulike medlemsgruppene i disse spørsmålene.

Figur 7: Hvor viktig eller uviktig vil følgende forhold være for at du velger å ta en slik videreutdanning? (n: 320)

Kilder

Statistisk sentralbyrå/KOSTRA: https://www.ssb.no/kommunefakta/kostra

Utdanningsdirektoratet (2018): BASIL – Innrapportering for barnehager

Utdanningsdirektoratet (2018): Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Utdanningsdirektoratet (2018): Utredningsoppdrag knyttet til Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev 06-18 til Utdanningsdirektoratet. Tilsagnsbrev til Universitets- og høgskolerådet datert 12. desember 2018

Utdanningsforbundet (2015): Organisasjonsgrad i Utdanningsforbundet og Utdanningsforbundets medlemspotensiale i 2015. Intern rapport

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.