Nøkkeltall for videregående opplæring 2018

Faktaark  8  /  2019

Elever på yrkesfag i en kjemitime
Faktaarket presenterer oppdaterte nøkkeltall for videregående opplæring. Foto: Therese Borge

SSB har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2018. Tallene viser blant annet at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene.

Publisert 12.12.2019

Last ned Nøkkeltall for videregående opplæring 2018. Faktaark 8/2019

SSB har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2018. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, samt noen tall fra Utdanningsspeilet 2019.

 

Fotnote: Utdanningsspeilet 2019

Utdanningsdirektoratet 2019

Hovedtrekk

Overordnet sett viser tallene at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men at elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene.

98 prosent av alle 16-åringer begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Totalt deltar 93 prosent av alle 16–18-åringer i videregående opplæring skoleåret 2018/19.

Elevene kan velge mellom 15 utdanningsprogrammer. Det er omtrent like mange som velger yrkesfag som studieforberedende på Vg1. Det er også flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogrammer underveis i løpet.

Stadig flere blir lærlinger. I 2018 var det over 29 000 som søkte om læreplass. 74 prosent av disse fikk lærekontrakt innen utgangen av året, som er den høyeste andelen siden målingen ble innført.

Elever og lærere i videregående opplæring

Videregående opplæring er den desidert største oppgaven til fylkeskommunene. I 2018 brukte fylkeskommunene 29 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og 3,6 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet.

Kostnadene til fagopplæring i arbeidslivet økte med 6 prosent, noe som både skyldes flere lærlinger og økte tilskudd. I tillegg brukte staten 1,6 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler.

Fylkeskommunene brukte nærmere 591 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne.
Skoleåret 2018/19 er det 415 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 454 elever. 23 prosent av de videregående skolene er private, og de har gjerne færre elever enn de offentlige.

I 2018 var det registrert i underkant av 23 500 lærerårsverk i videregående opplæring. Dette er en økning på om lag 60 årsverk sammenliknet med 2015, jf. tabell 1 under.

Tabell 1: Årsverk lærere i videregående opplæring

  2015 2018 Endring
Hele landet 23 401,2 23 461,6 60,4
Østfold 1332,2 1305,5 -26,7
Akershus 2699,7 2758,9 59,2
Oslo 1704,7 1806,1 101,4
Hedmark 942,5 905,5 -37
Oppland 887,1 860,1 -27
Buskerud 1224 1162,7 -61,3
Vestfold 1022,5 1059,5 37
Telemark 782,9 782,1 -0,8
Aust-Agder 612 612,1 0,1
Vest-Agder 854,8 894,2 39,4
Rogaland 2127 2204,2 77,2
Hordaland 2186,2 2122,9 -63,3
Sogn og Fjordane 646,9 637,8 -9,1
Møre og Romsdal 1261 1281,1 20,1
Nordland 1544 1470,6 -73,4
Troms 894,4 902 7,6
Finnmark 481,9 488,2 6,3
Trøndelag 2197,2 2208,2 11

 

I videregående opplæring er det ikke mulig å følge utviklingen med hensyn til lærertetthet gjennom offentlige statistikk og rapportering. Indikatoren som har vært brukt for videregående opplæring er tallet på elever per lærerårsverk. Telleren i brøken er tallet på elever i videregående opplæring. Nevneren i brøken er tallet på avtalte lærerårsverk, eksklusive lange fravær. Størrelsen blir ofte kalt «brutto lærerinnsats».

Landsgjennomsnittet med hensyn til antall elever per lærerårsverk er 8,7, og har vært relativt stabilt over tid. Det er noen forskjeller mellom fylkene. Oslo har et noe større antall elever per årsverk enn de andre fylkene, med 11,3 elever per årsverk. Finnmark og Nordland er de to fylkene med lavest antall elever per årsverk, med henholdsvis 6,0 og 7,0.

Flere elever går på private videregående skoler

Samlet sett går 8 prosent av elevene på private videregående skoler. Nærmere 15 200 elever gikk på en privat videregående skole høsten 2018. Omlag 12 200 av disse gikk på studieforberedende utdanningsprogram, mens nærmere 3000 gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er samtidig store forskjeller mellom fylkene. Hordaland har størst andel elever i private videregående skoler, med 14,1 prosent. Dette fylket har også størst økning sammenlignet med 2001, med 6,7 prosentpoengs økning, jf. figur 1 under.

Alle fylker, med unntak av Oslo, har hatt en økning i andelen elever som går på privat videregående skole.

Figur 1: Andel elever som går på privat videregående skole

fig_1_faktaark_vgo_des-19_web.gif

Offentlige videregående skoler har i gjennomsnitt 541 elever, mens de private har 160. 42 prosent av private videregående skoler har færre enn 100 elever. Høsten 2018 var det 95 godkjente private videregående skoler i Norge. Alle unntatt én er godkjent etter friskoleloven. De vanligste grunnlagene for godkjenning er henholdsvis toppidrett og livssyn. Rundt halvparten av videregående friskolene er godkjent på ett av disse to grunnlagene.

Spesialundervisning i videregående opplæring

Fylkeskommunene rapporterer i KOSTRA netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, men det er ikke statistikk som viser andelen elever i videregående opplæring med vedtak om spesialundervisning i KOSTRA.

Andelen elever med spesialundervisning går ned i overgangen mellom grunn- og videregående opplæring. Det er ulike grunner til dette. En nylig publisert evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring, viser at struktur, organisering og det øvrige innholdet i videregående opplæring kan bidra til å forklare hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole.

 

Fotnote: spesialundervisning i videregående skole

Markussen mfl. (2019): «… respekten for forskjelligheten …»: En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU-rapport 2019:12

I Utdanningsspeilet 2019 viser Utdanningsdirektoratet til at 4 prosent av elevene i videregående opplæring har spesialundervisning skoleåret 2018/19, noe som er betydelig lavere enn på 10. trinn, der andelen er 10,6 prosent.

I videregående opplæring blir det gitt spesialundervisning enten i egne klasser med redusert elevtall eller helt eller delvis i tilknytning til ordinære klasser. Omlag 66 prosent av elevene med spesialundervisning i videregående går i egne klasser med redusert elevtall. 34 prosent har tilhørighet i ordinære klasser og får hele eller deler av sin spesialundervisning der. De fleste elevene som går i klasser med redusert elevtall, går i klasser med 3–6 elever. Dette er ofte tilbud som hverdagslivstrening eller arbeidslivstrening. Elever med spesialundervisning i ordinær klasse får dette først og fremst i fellesfagene, og da særlig i norsk og matematikk.

En del elever med spesialundervisning har ikke tilknytning til et bestemt trinn. Dette kan for eksempel være elever som har hverdagslivstrening eller arbeidslivstrening i gruppe med redusert elevtall, eller et annet utdanningstilbud som ikke følger den vanlige progresjonen fra et trinn til det neste. På studieforberedende utgjør elever i såkalt trinnløst løp 32 prosent av de som har spesialundervisning (471 av 1406 elever), og på yrkesfag 28 prosent (1184 av 4156 elever).

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.