Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2018/19

Faktaark  1  /  2019

Læreren står foran elevene i klassen, som vi ser bakfra. Det er elever i barneskolen, og det er mange av dem!
I dette faktaarket presenteres GSI-tallene som kom 13. desember 2018. Foto: Utdanningsforbundet

Utdanningsdirektoratet publiserte 13. desember 2018 GSI-tallene for skoleåret 2018/19. Tallene gjelder per 1. oktober 2018. I dette faktaarket blir et utvalg av nøkkeltallene fra statistikken presentert.

Publisert 09.01.2019

Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2018/19. Faktaark 1:2019

Utdanningsdirektoratet publiserte 13. desember 2018 GSI-tallene for skoleåret 2018/19. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2018. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2008/09 til 2018/19.

 

Fotnote: GSI-tallene

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI
 2008/092017/182018/19Endring 2008–2018
Antall elever, i alt

616 139

633 029

636 350

20 211

elever i offentlige skoler

600 626

609 212

610 980

10 354

elever i private skoler

15 513

23 817

25 370

9 857

Elever med spesialundervisning

44 525

49 713

49 755

5 230

Elever med særskilt norskopplæring

41 024

44 901

42 633

1 609

Gruppestørrelse 2 (1.–10. trinn)

16,8

16,6

16,3

-0,5

Elever per årsverk undervisning

12,3

12

11,8

-0,5

Antall skoler, i alt

3 057

2 848

2 830

-227

færre enn 100 elever (prosent)

33,3

29

29

-4,3

100–299 elever (prosent)

40

40

40

0

300 elever eller mer (prosent)

26,7

31

31

4,3

Antall private skoler

160

244

252

92

Antall lærere, totalt

66 355

68 055

69 079

2 724


Det er om lag 636 000 elever i grunnskolen skoleåret 2018/19. Siden 2008 har det vært en økning i antall elever på i overkant av 20 000 elever. Det har også vært en vekst på om lag 3000 elever fra 2017/18 til 2018/19.Økning i elevtallet

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2008/09, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Drøyt 25 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt om lag 9900 flere elever i private skoler.

I alt 184 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 212 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2017/18 var tallet 229.

Stadig færre små skoler

De fleste skolene har mellom 100 og 299 elever. Antallet skoler med over 300 elever har økt. Over halvparten av alle elever i grunnskolen går på skoler med over 300 elever.

Det har over tid også vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2018/19, og det blir færre skoler med færre enn 300 elever. Per 1. oktober 2018 er det 2830 grunnskoler i Norge, hvilket er 18 færre enn i 2017. Antall offentlige grunnskoler er redusert med 319 siden 2008. I samme periode er det etablert 92 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt noe.

I skoleåret 2018/19 er andelen elever med spesialundervisning på 7,8 prosent. Andelen er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

43 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i den ordinære klassen. Det har vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om lag 43 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært stabil de siste årene, men vi ser en relativt stor nedgang siden forrige skoleår.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring etter behov. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 29 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 12 476 elever.

Færre elever per lærer

Gruppestørrelse 2 har falt fra 2016/17 til inneværende skoleår. Nedgangen var kraftigst på 1.–4. trinn, der gruppestørrelse 2 falt fra 15,4 til 14,8 på offentlige grunnskoler. 

Minstenormen for lærertetthet

Dette må sees i sammenheng med at Stortinget har vedtatt en minstenorm for lærertetthet. Normen setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Beregning av gruppestørrelse 2

Gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom elever og lærere, brukes som et mål på lærertetthet i skolen. I GSI defineres gruppestørrelse 2 som elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring delt på ordinære undervisningstimer, pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

 

Den nye normen gjaldt fra skolestart i 2018, og innebærer at det i gjennomsnitt skal være maksimalt 16 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn.

75 prosent av skolene oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2018/19. Det er en økning på over ni prosentpoeng siden forrige skoleår, og i de største kommunene er økningen over 17 prosentpoeng. På 5.–7. trinn oppfyller over 90 prosent av skolene kravet, mens 80 prosent oppfyller kravet på 8.–10. trinn.

Fra august 2019 skjerpes kravene i normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Tallene viser at 30 prosent av grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle den skjerpede minstenormen. Utdanningsdirektoratet har beregnet at det totalt mangler over 1200 undervisningsårsverk for at de nye kravene skal oppfylles.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver
 2008/092018/19Endring (prosent)

Rektor/ assisterende rektor

2 992

2 957

-1

Undervisningsinspektør/avdelingsleder

1 657

2 489

50

Kontaktlærere (antall)

41 082

38 948

-5

 

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert om lag 39 500 kontaktlærere i grunnskolen. Det er knapt 1600 færre kontaktlærere i dag enn i skoleåret 2008/98. Samtidig er det inneværende skoleår i overkant av 

20 000 flere elever i grunnskolen enn i skoleåret 2008/09. Dette indikerer at elevene organiseres i større klasser eller grupper ved skoleårets start enn for ti år siden.

Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2900 årsverk rektorer/ assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07. 

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert knapt 2500 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 50 prosent sammenliknet med skoleåret 2008/09, da det var registrert 1657 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

4,5 prosent av årsverkene til undervisning ble utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige skoleår.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

7052 av lærerne som underviser i norsk, 8965 av lærerne som underviser i matematikk og 9185 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 19 prosent av norsklærerne, 27 prosent av matematikklærerne og 39 prosent av engelsklærerne. Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene har falt alle årene siden 2015/16.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skal ta videreutdanning, vil det kreve 25 202 plasser til videreutdanning for lærere. Dette er 2509 færre plasser enn forrige skoleår.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.