Education at a Glance 2019 – internasjonale sammenlikninger av høyere utdanning

Faktaark  9  /  2019

Fojaé i institusjon for høyere utdanning.
Dette faktaarket tar for seg noen av indikatorene i EaG fra 2019. Foto: Tom Egil Jensen

Education at a Glance er OECDs årlige statiststikkrapport om utdanningssektoren. EaG sammenlikner OECD-landene blant annet når det gjelder bruk av ressurser til, deltagelse i og målbare resultater av utdanning. Rapporten dekker hele utdanningsløpet – fra barnehage til høyere utdanning. Dette faktaarket tar for seg indikatorer som gir informasjon om høyere utdanning.

Publisert 13.12.2019

Last ned Education at a Glance 2019 – internasjonale sammenlikninger av høyere utdanning. Faktaark 9/2019

Education at a Glance (EaG) er OECDs (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) årlige statiststikkrapport om utdanningssektoren. EaG sammenlikner OECD-landene blant annet når det gjelder bruk av ressurser til utdanning, deltagelse i utdanning og målbare resultater av utdanning. Rapporten dekker hele utdanningsløpet – fra barnehage til høyere utdanning.

OECD består av 35 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og et relativt høyt inntektsnivå. Norge har vært medlem siden starten i 1961.

EaG forsøker å lage sammenliknbare statistikkindikatorer om mange ulike områder for OECD-landene. Samtidig er det store nasjonale forskjeller på hvordan utdanningssektoren er strukturert, og også på hvordan landene rapporterer. Dette gjør at sammenlikninger av denne typen bør brukes med forsiktighet.

OECD har tradisjonelt hatt et økonomisk perspektiv. Utvalget av indikatorer i EaG bærer preg av dette, der søkelyset blir satt på kostnader og effektiviteten i utdanningssektoren. EaG inneholder likevel mange indikatorer som kan være relevante for Utdanningsforbundet.

EaG inneholder et stort antall indikatorer med ulike perspektiver på utdanningssektoren. Hvert år har EaG også ulike hovedområder. 2019-utgaven retter særlig oppmerksomheten mot høyere utdanning og utviklingen i FNs bærekraftsmål.

Det er ikke mulig å gi en fullstendig oversikt over innholdet i hele EaG i dette faktaarket. Vi har derfor valgt å se på indikatorer som gir informasjon om høyere utdanning. Figurene viser tall for de nordiske landene, Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark, og i tillegg gjennomsnittstall for EU og OECD. Hvis noen av disse landene eller EU eller OECD-gjennomsnittet ikke er med i figuren, skyldes det at det ikke foreligger tall.

Opptak til høyere utdanning

Det er store forskjeller mellom landene i hvordan opptaket til høyere utdanning er organisert. I de fleste OECD-landene er hoveddelen av høyere utdanning offentlig, men med et betydelig innslag av private institusjoner.

Det er også store variasjoner i hvordan landene har organisert opptaket til høyere utdanning. Mer enn to tredjedeler av landene krever nasjonale/sentrale prøver eller andre former for standardiserte tester før opptak til noen eller alle fag i høyere utdanning.

Om lag halvparten av landene har organisert nasjonale koordinerte opptakssystemer, mens i de øvrige landene må studentene søke direkte på hvert enkelt lærested.

Norge skiller seg fra de andre nordiske landene ved at mange søker og blir tatt opp på studier, men ikke starter. I Norge gjelder dette nesten 30 prosent av søkerne, mens det i Finland gjelder drøyt to prosent. Samtidig er det relativt få søkere i Norge som får avslag på søknaden sin, og i sum betyr dette at en relativt høy andel av søkerne faktisk starter opp på høyere utdanning.

Figur 1: Opptak til høyere utdanning

Fig_1_EaG_des-19.gif

 

Gjennomføring

Gjennomføringsgraden kan si noe om hvor effektivt utdanningssystemet er, men lav gjennomføringsgrad trenger ikke indikere problemer på systemnivå. Studenter kan slutte på et fag av mange grunner, de kan f.eks. ha valgt feil fag eller fått arbeid før de har fullført.

I OECD-landene som har levert data fullfører om lag 39 prosent av studentene til normert tid, etter tre ytterligere år har dette økt til 67 prosent. Norge har bedre gjennomføring enn dette på bachelornivå. Etter normert tid har 44 prosent av studentene fullført og tre år senere har dette økt til 72 prosent. Dette er om lag det samme som i f.eks. Finland.

Figur 2: Gjennomføringsgraden på bachelornivå

Fig_2_EaG_des-19.gif

Det er betydelige kjønnsforskjeller i gjennomføringen på bachelornivå. 47 prosent av kvinnene gjennomførte på normert tid, mens 38 prosent av mennene gjennomførte. Forskjellen er enda større etter ytterligere tre år. Sosial bakgrunn påvirker gjennomføringsgraden, studenter med foreldre med kort utdanning gjennomfører i mindre grad enn studenter med foreldre med lang utdanning. Dette gjelder for alle landene som har rapport data. F.eks. hadde 66 prosent av studentene med foreldre med kort utdanning gjennomført etter normert tid pluss tre år, mens 73 prosent av studentene med foreldre med lang utdanning hadde gjennomført. Forskjellene i Norge er om lag de samme som i mange andre land.

Bare syv land har rapportert data for fullføring av mastergrader. For disse landene er fullføringsgraden høyere enn for bachelorgrader. Fullføringsgraden på normert tid varierer fra 32 prosent i Chile til 53 prosent i Norge. Tre år etter normert tid har fullføringsgraden i Norge økt til 89 prosent.

Ressursbruk i høyere utdanning

Ressursbruken på utdanning indikerer beslutningstakerens villighet til å gjøre utdanning bredt tilgjengelig, og viljen til å tilby høykvalitetsutdanning for de som er under utdanning.

Figur 3: Kostnader per student høyere utdanning

Fig_3_EaG_des-19.gif

Tallene i figur 3 er justert for ulikt kostnadsnivå i ulike land.

Figur 3 viser at Norge bruker mer enn gjennomsnittet for EU23-landene på høyere utdanning, men noe mindre enn Sverige. EaG viser at Norge bruker en relativt høy andel av utgiftene i høyere utdanning på forskning. Norge bruker over 35 prosent, mens gjennomsnittet for landene er 33 prosent.

 

Fotnote: gjennomsnittet for EU23-landene

EU23 er de 23 EU-landene som er medlem av både OECD og EU.

Norge har også hatt en relativt kraftig vekst i utgiftsnivået siden 2010. Dette skyldes til dels en kraftig vekst i antall studenter, men også at utgiftene per student har økt mer enn EU23-gjennomsnittet siden 2010. EU23-kostnadene per student har økt med 7 prosent, mens de i Norge har økt med 20 prosent. Dette er en større vekst enn i de andre nordiske landene.
Norge bruker en relativt stor andel av BNP (bruttonasjonalproduktet) på høyere utdanning. Norge bruker om lag 1,9 prosent av BNP, mens gjennomsnittet for EU23 er 1,25. Norge bruker også en høyere andel enn Sverige og Finland.

Til forskjell fra en del andre land, spesielt engelsktalende land samt Japan og Korea, er høyere utdanning i Norge i hovedsak offentlig finansiert. I Norge og de andre nordiske landene er de fleste utdanninger på bachelornivå tilnærmet gratis. I mange andre land kan studieavgiftene på offentlige skoler ofte være 4000–5000 $ per år, og i enkelte land betydelig høyere.

Lærertetthet høyre utdanning

Forholdet mellom antall studenter og antall lærere er en indikator som får mye oppmerksomhet. Færre studenter per lærer kan gi bedre mulighet for individuell tilrettelegging og bedre studentenes læring.

Figur 4: Lærertetthet

Fig_4_EaG_des-19.gif

Lærertettheten i høyere utdanning, slik den er definert i EaG, ligger i Norge klart høyere enn for gjennomsnittet i EU-landene. Antallet elever per lærere er lavere i Norge enn både i Finland og Sverige.

Tilfredshet med studiet

EaG presenterer også tall fra undersøkelsen Eurostudent, der studenter i ulike land har blitt spurt om hvor fornøyd de er med studiet totalt sett. Over 70 prosent av de norske studentene er fornøyd med studiet. Dette gjelder også for de andre nordiske land der mellom 70 og 80 prosent av studentene svarer at de er fornøyd med studiet. I enkelte andre land er tallet under 60 prosent.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.