Årsmelding 2018

Årsmelding  1  /  2019

To menn og en dame står på et podium og snakker med et bilde av lekende barn barn seg.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet (t.h.), møtte Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, til debatt om hvordan lek kan forberede barn på framtidens arbeidsliv. Debatten ble holdt under Arendalsuka. Anne Karin Sæther (t.v.) ledet debatten.

Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2018? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.

Publisert 29.04.2019

Sentralstyrets årsmelding 2018

Sentralstyrets årsmelding 2018

Innleiing

I 2015 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. I etterkant av landsmøtet vart det laga ein strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 2016–2019. Planen er, saman med dokumentet frå landsmøtet, «Vi utdanner Norge», styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen.

Denne årsmeldinga er bygd opp etter dei fire hovudområda i «Vi utdanner Norge», slik også strategisk plan er. Den strategiske planen vart vedteke våren 2016, og starta først å virke hausten 2016. Her heiter det at «I meldingene til landsmøtet vil vi rapportere om gjennomføringen av strategisk plan. Meldingene må i tillegg fange opp arbeidet med alle innsatsområdene i landsmøtesaken Vi utdanner Norge.» Planen er oppdatert med nye strategiske satsingar som gjeld frå hausten 2018 til hausten 2019, og dei vil derfor også bli omtala. Denne årsmeldinga dekker perioden 1. januar–31. desember 2018.

Sentralstyrets melding fortel i hovudsak om dei politiske prioriteringane som har blitt gjort, det vil seie på kva vis forbundet har følgt opp landsmøtevedtaka. 

Meldinga er bygd opp slik at kvart kapittel startar med å rapportere om strategisk plan, og deretter rapporterer vi om dei innsatsområda frå «Vi utdanner Norge» som er arbeidd med i perioden.

Sentralstyrets melding fortel i hovudsak om dei politiske prioriteringane som har blitt gjort, det vil seie på kva vis forbundet har følgt opp landsmøtevedtaka. Meldinga, inklusive vedlegga, viser også litt av det omfattande arbeidet som blir gjort for medlemmane våre. Denne meldinga representerer berre sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikkje fylkeslaga og lokallaga.

 

Politisk vurdering

Stortinget peikte på lærarprofesjonen og sa at den skal ha ei sentral rolle i arbeidet med fagfornyinga i skulen. Det var i behandlinga av stortingsmeldinga som fagfornyinga bygger på, hausten 2016, at Stortinget ga profesjonen dette viktige og krevjande oppdraget. Det har ikkje skjedd i nyare tid at profesjonen er gitt tilsvarande ansvar og tillit i arbeidet med ei skulereform, av landet sitt høgste politiske organ.

Dette utfordra oss. I den politiske vurderinga i årsmeldinga for 2017 kan vi lese inn ei lita uro for at dette kunne bli krevjande. Hevdvunne ordningar som medråderett, drøftingsinstituttet og høyringar vil ikkje vere tilstrekkelege for å gi profesjonen høve til reelt å påverke ved å skape, utforme og prege prosess, innhald og resultat i fagfornyinga. Dette vil krevje langt meir aktiv deltaking. Vi stilte spørsmålet om Utdanningsforbundet, som den fremste representanten for profesjonen, er rusta til å ta på seg oppdraget og rolla Stortinget hadde gitt han.

Arbeidet med fagfornyinga i 2018 har langt på veg gitt oss svaret. Vi har greidd å engasjere medlemmer og tillitsvalde til aktivt arbeid i læreplangrupper, referansegrupper og til anna viktig arbeid. Profesjonens kunnskap har blitt brukt og verdsett og vil sette preg på det endelege resultatet. Kontakten med aktuelle styresmakter har også fått eit meir aktivt og konstruktivt preg enn kva tilfellet var innleiingsvis i arbeidet. Tilvante tankemønster i byråkratiet om å innfri minimumskrav i kontakten med organisasjonane er snudd til reell innverknad og involvering. Alt dette gir oss eit godt utgangspunkt i sluttføringa av arbeidet med fagfornyinga. Vi ser konturane av at vi kan kvittere ut oppdraget frå Stortinget.

Vi vil bruke erfaringane frå arbeidet med fagfornyinga i rolla vår som pådrivar for ei ny og betre styring av utdanningssektoren.

Det har i mange år vore vanskeleg å få gjennomslag for krav om standardar og normer som sikrar faglege og økonomiske ressursar i barnehage og skule. Det har ikkje passa inn i den rådande ideologien om størst mogleg fridom for kommunar og fylkeskommunar til å disponere ressursane. Dei dominerande partia i alle regjeringskonstellasjonar frå årtusenskiftet har avvist all form for slik normgjeving. Berre mindre parti som Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har halde fast ved at eit likeverdig tilbod til barn og unge krev nokre viktige standardar, særleg slike som sikrar eit minimum med kvalifiserte lærarar. Når også Arbeiderpartiet i opposisjon går i same retning, opna det seg eit politisk vindauge som gjorde det mogleg å få vedtatt minstestandardar for lærartettleik i grunnskulen, bemanningsnorm og ei skjerpa norm for pedagogtettleik i barnehagen.

Dette må vi sjå på som ein siger etter eit årelangt påverknadsarbeid. Dei politiske frontane i spørsmål om normering og standardar er ikkje så fastlåste som tidlegare. Fleire innser at ein «absolutt fridom» på dette området, kan gi store ulikskapar i barnehage- og skuletilbod. Utdanningsforbundet har også nytta tida til å utvikle politikk og argumentasjon på feltet, også til å presentere nye og fleksible modellar som kjem kritikken om at minstestandardar gjer det vanskeleg å styre ressursar dit dei trengst, i møte.

At dei vedtekne ordningane ser ut til å fungere godt, styrker trua på at det er mogleg å gå vidare på denne vegen og få gjennomført minstestandard for lærartettleik i vidaregåande skule og ytterlegare forbetring av bemanningsnorm og norm for pedagogtettleik i barnehagen. Vi må vona at vi slepp å vente like lenge på at det politiske vindauget skal opne seg på nytt.

2018 var året vi fekk på plass ei ny pensjonsordning for tilsette i offentleg sektor. Pensjon har vore eit stridsspørsmål og ei kampsak mot styresmaktene i mange år. Ordninga som er på plass, er ein god og solidarisk pensjon for offentleg tilsette. Det er difor grunn til å vere nøgd med at ny pensjonsordning er ein realitet.
Med aldersjustert pensjon må offentleg tilsette til liks med andre arbeidstakargrupper i landet, stå lenger i jobb for å få same pensjonsnivå som tidlegare. Skal våre grupper få ei lengre yrkeskarriere, må det leggast reelt til rette for det. Det vil mellom anna innebere at vi styrker arbeidet for eit inkluderande arbeidsliv og innfører seniorpolitiske tiltak. Dette er vi i gang med.

For våre grupper handlar dette vel så mykje om å ha en arbeidsplass som legg til rette for aktiv medverknad og for fagleg og personleg utvikling gjennom heile yrkeslivet. Det vil mellom anna innebere gode arbeidstidsordningar, der autonomi og handlingsrom er vesentlege kjenneteikn, og eit velfungerande profesjonsfellesskap er målet. Det handlar også om å ha gode varslingsrutinar og eit arbeidsmiljø der retten til å ytre seg er høgt verdsett. Alt dette ligg til grunn for eit langsiktig arbeid som både har som mål å utvikle betre arbeidsplassar og gode barnehagar og skular.

Kvalitet og profesjonsutvikling

Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig tilnærming til begrepet kvalitet i utdanning.
Vi utdanner Norge, s 12.

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med denne i 2018.

  • Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.

Denne satsingen er videreført i strategisk plan for 2018/2019.

Fornyelse av læreplanverket

Stortinget har tidligere vedtatt at læreplanene etter Kunnskapsløftet skal fornyes basert på formålsparagrafen i opplæringsloven og ny overordnet del av grunnopplæringen.
Det er tidligere utarbeidet kjerneelement i de gjennomgående fagene.

Utdanningsforbundet deltok aktivt da disse kjerneelementene var på innspillrunde i sektoren. I 2018 ble det opprettet nasjonale læreplangrupper som fikk ansvar for å utarbeide utkast til nye læreplaner i disse fagene, basert på de fastsatte kjerneelementene. Utdanningsforbundet kommenterte alle utkastene da de var på innspillrunde høsten 2018.

De endelige utkastene til nye læreplaner vil bli sendt på høring våren 2019 før de fastsettes endelig av Kunnskapsdepartementet senhøsten 2019. Det skal også opprettes læreplangrupper for programfag på studieforberedende og for valgfag på ungdomstrinnet.

Stortinget har vedtatt at fagfornyelsen skal evalueres fram mot 2025. Det ble i 2018 etablert et programstyre som skal ha det overordnede ansvaret for evalueringen. Utdanningsforbundet er representert i programstyret.

Utdanningsforbundet har hatt en dobbel målsetting i arbeidet med fagfornyelsen. På den ene siden å påvirke de store prosessene og legge føringer for innretningen på og innholdet i de nye læreplanene i tråd med Stortingets vedtak og egne ambisjoner. Vi har hatt tett kontakt med nasjonale myndigheter og med de andre partene i fagfornyelsen for å sikre involvering og samhandling. Vi har også medvirket til og deltatt på en lang rekke aktiviteter.

På den andre siden har det vært et mål at arbeidet med fagfornyelsen skal innebære en god organisasjonsutvikling internt gjennom mobilisering av medlemmer og tillitsvalgte. Målsettingen har vært at lokalt arbeid med fagfornyelsen skal stimulere til engasjement og refleksjon i profesjonsfellesskapene på den enkelte arbeidsplass og samtidig innebære gode innspill til ulike læreplanutkast.

Utdanningsforbundet har en målsetting om at samisk innhold skal komme bedre til uttrykk i de nasjonale læreplanene. Det er derfor samisk representasjon i den interne referansegruppen for fagfornyelsen og det er opprettet et eget læreplannettverk for samiske språk. Fagfornyelsen har også vært tema på flere møter i samisk utvalg.
Fagfornyelsen har hatt høy prioritet i Utdanningsforbundet og har vært fast sak på sentralstyrets møter siden våren 2017. Utdanningsforbundet har også utviklet en nettside om fagfornyelsen med mange ressurser for medlemmer, tillitsvalgte og andre. Det er formidlet mye informasjon til fylkeslagene, og sentralt nivå har deltatt på mange arrangementer om fagfornyelsen i klubber, lokallag og fylkeslag.

Utdanningsforbundet har arrangert en lang rekke med konferanser, kurs og seminarer om fagfornyelsen som ledd i informasjons- og påvirkningsarbeidet. En del av disse aktivitetene har vært gjennomført regionalt i samarbeid med fylkeslag. Det har vært arrangert kveldsseminar i åtte fag, i tverrfaglige tema og knyttet til overordnede saksområder. Det har vært stort frammøte på seminarene, samtidig som flere tusen har fulgt strømmingen.

Yrkesfag

Som en del av fagfornyelsen i grunnopplæringen har Utdanningsdirektoratet satt i gang et omfattende læreplanarbeid for yrkesfagene. I mars i år offentliggjorde regjeringen en ny tilbudsstruktur for yrkesfagene. Den nye tilbudsstrukturen skal tre i kraft fra 2020. Alle yrkesfaglige programfag skal gjennomgås og forbedres. Det skal utvikles nye læreplaner for over 250 fag som både skal tilpasses endringene i den nye tilbudsstrukturen og til elementene i fagfornyelsen. Fagfornyelsen for yrkesfagene trer i kraft fra høsten 2020. Utdanningsforbundet er sterkt involvert i læreplanarbeidet og er representert i de fleste læreplangruppene.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2018.

Profesjonsetikk

Utdanningsforbundet har fortsatt arbeidet med profesjonsetikk i tråd med prioriteringene i «Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2016–2019». Arbeidet med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform er koblet til arbeidet med pågående politikkprosesser, som for eksempel fagfornyelsen, i forståelsen av god utdanning og i arbeidet med arbeidsmiljø.

Som ett av mange tiltak inneværende år er Lærerprofesjonens etiske råd evaluert. Evalueringsrapporten fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet ble ferdigstilt sommeren 2018. Hovedkonklusjonen er at etableringen av rådet var et riktig, viktig og et framoverrettet initiativ. Forskergruppa mener at Lærerprofesjonens etiske råd bør videreføres. Evalueringen sier samtidig at rådet ikke er kommet langt i arbeidet, vært synlige nok i profesjonen, eller bidratt aktivt nok i offentligheten. Det vil si at rådet bare er kommet et stykke på vei når det gjelder å oppfylle den interne så vel som eksterne rollen som er formulert i mandatet. Gitt rådets relativt korte eksistens, mener forskergruppa bak evalueringen at det kanskje ikke er rimelig å vente noe annet.

 

Sølvi Mausethagen presenterte Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd for sentralstyret. Hun er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. Foto: Arun Ghosh

Hva er god utdanning?

Det er mange aktører innenfor og utenfor utdanningsfeltet som i dag ønsker å definere og måle kvalitet i utdanningen. Vedtak knyttet til å komme fram til vårt uttrykk for kvalitet i utdanning har fulgt organisasjonen over flere landsmøteperioder. Å få fram profesjonens stemme er viktig, og vi som profesjonsorganisasjon må være med på å legge premissene for hva som er god utdanning. Det er sentralt å se dette arbeidet i sammenheng med det pågående arbeidet med profesjonsetikk. Utdanningsforbundet arbeider for å integrere dette arbeidet inn i alle relevante pågående politiske prosesser. For å få til dette går arbeidet langs to spor som også henger sammen:

  • Å tydeliggjøre eksisterende politikk, og utvikle en modell for god utdanning
  • Å utvikle nettressurser som skal motivere for å diskutere, reflektere og bygge kunnskap og argumentasjon om god utdanning i ulike kontekster, og som kan støtte oppunder arbeidet medlemmer og tillitsvalgte gjør for å utvikle god utdanning

Det å bygge opp en nettressurs ansees som viktig for det langsiktige arbeidet med å skape et felles språk knyttet til hva som er god utdanning, og et styrket eierskap til profesjonsutvikling og utvikling av god utdanning. Det er også et langsiktig mål å tydeliggjøre hvordan vi som profesjon arbeider for at alle barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud – som en motvekt mot mer snevre forståelser av kvalitet i utdanningen.

Med innspill på behov og status ute blant medlemsgruppene våre har det i 2018 vært arbeidet med å utvikle en modell om god utdanning. Modellen søker å synliggjøre sammenhengen mellom rammevilkårene, det pedagogiske arbeidet og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Møtet med barn, elever og studenter står i senter av modellen, og det er her god utdanning skjer. Nettressursen er planlagt ferdigstilt i 2019.

Kartlegging og tester

Utdanningsforbundet mener resultater fra kartlegginger og tester har begrenset verdi som mål på kvalitet i utdanning. Offentliggjøring av resultater på tester og kartleggingsprøver skal ikke brukes til rangering og konkurranse. Eksamensresultater, standpunktkarakterer og resultater på nasjonale prøver og internasjonale tester er ikke et mål på kvalitet i opplæringen. Dette påpeker vi alltid der det er relevant, i høringssvar, ulike debattinnlegg muntlig og skriftlig, i møter med departement og direktorat, og i offentligheten. Vi ønsker en bred tilnærming til kvalitet i utdanningen.

Ikke minst var dette et sentralt tema da vi i 2018 ga Stortinget innspill på «Representantforslag om tillitsreform i skolen» (Dokument 8:194 S 2017–2018). Her presiserte vi at den styringsinformasjonen som i dag hentes inn gjennom ulike tester og prøver, ikke gir noe fullgodt bilde av den faktiske situasjonen i skole-Norge. Vi var tydelige på at svært mange lærere opplever at deres erfarte praksisvirkelighet ikke på langt nær gjenspeiles godt nok, verken i den offentlige samtale om skole og utdanning eller i de utdanningspolitiske styringsdokumentene.

Tid til lek

Utdanningsforbundet har i 2018 bidratt til å sette skoletilbudet til 6-åringer på agendaen. Vi har informert ulike partier om hvordan planer og praksis har endret seg for de yngste elevene siden reform -97. Under Arendalsuka hadde vi et arrangement om lek i skolen, sammen med Abelia. Vi har laget en undersøkelse blant våre medlemmer om hvordan de opplever skoletilbudet til førsteklassingene, og dette var viktig materiale for VG i deres store reportasjeserie om temaet.

Vi har også laget podcast og skrevet kronikker om lek. Vi opplever at budskapet om at små barn trenger mer tid til lek, er nådd fram til politikere. Særlig gledelig var det at Jan Tore Sanner i oktober selv skrev et innlegg i VG hvor han tar til orde for at de yngste elevene må få mer tid til lek – ikke bare lek som læring, men også lek for lekens skyld.

Klima og miljø

Utdanningsforbundet vedtok høsten 2018 en plan for oppfølging av bærekraftsmålene, og i denne planen er god utdanning (mål 4) pekt ut som vårt prioriterte mål. Utdanning har en verdi i seg selv og er samtidig en forutsetning for å nå de andre målene. I tillegg er det viktig å være klar over at ingen av de sytten målene kan nås isolert, men må sees i sammenheng. Det er derfor bestemt at Utdanningsforbundet i tillegg skal se på målene om god helse, likestilling mellom kjønnene, å stoppe klimaendringene og sikre anstendig arbeid og økonomisk vekst i lys av utdanningsmålet.

Utdanningsforbundet skal benytte seg av den unike posisjonen vi har som en del av det organiserte arbeidslivet, der vi har en definert rolle i forhandlinger, drøftinger og medbestemmelsesfora. I kraft av denne rollen har vi et ansvar for å bidra til å oppnå bærekraftsmålene, og se dette arbeidet i sammenheng med øvrig fagforeningsarbeid.
Planen for oppfølging er delt inn i tre prioriterte innsatsområder; nasjonalt, lokalt og organisatorisk arbeid.

Utdanningsforbundet har videreført satsingen på utdanning for bærekraftig utvikling. I 2018 har arbeidet med å bidra til at bærekraftig utvikling blir ivaretatt i fagfornyelsen vært prioritert, og Utdanningsforbundet har lagt vekt på at det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling– og spesielt klimaspørsmål – skal prege kompetansemålene der dette er relevant.

Utdanningsforbundet har også vært engasjert i Arbeidslivets klimauke. Klimauken legger vekt på at arbeidslivet spiller en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn og at partene tar et ansvar for å finne de gode løsningene sammen. Målet med klimauken er at det skal bli lettere for virksomheter i både private og offentlig sektor å jobbe med miljø- og klimatiltak.

I 2018 er det blitt utviklet to nye temakurs som skal gi støtte til tillitsvalgtes arbeid med klima og bærekraftig utvikling. Det ene kurset er om hvordan tillitsvalgte kan arbeid sammen med arbeidsgiver om klima og miljø. Det andre kurset handler om bærekraftsmålene og hvordan Utdanningsforbundet kan arbeide med å realisere disse på ulike nivå i organisasjonen.

Lærertetthet i skolen

I november 2017 fikk KrF gjennomslag for en minstenorm for lærertetthet på skolenivå i budsjettavtalen med regjeringspartiene. Med få unntak (tak på klassestørrelse) ble vårt forslag til norm vedtatt, og normen ble fra juni 2018 en forskrift i Opplæringsloven. Dette var en stor seier for Utdanningsforbundet, som har jobbet for en minstenorm i flere tiår!

Normen ble også godt mottatt av Elevorganisasjonen, og av foreldrene: En spørreundersøkelse Respons Analyse gjorde blant foreldre med barn i skolealder høsten 2018, viste at hele 90 prosent av dem støttet beslutningen om å innføre en minstenorm for lærertetthet. Likevel møtte normen motstand og forsøk på omkamper gjennom hele våren og sommeren, og Utdanningsforbundet – både sentralt, regionalt og lokalt – har lagt mye arbeid i å besvare kritiske innlegg og kommentarer i mediene. Vi fikk også flere tilbakemeldinger om at en del kommuner forsøkte å omgå kravene i normen, og la derfor inn ekstra innsats i å følge opp implementeringen i kommune-Norge. Vi utarbeidet blant annet et veiledningshefte om hvordan normen skal gjennomføres og forstås, samt nettsider med informasjon om – og ulike tiltak for – å rekruttere kvalifiserte lærere og beholde dem i skolen.

Det var knyttet stor spenning til implementeringen av normen, og ikke minst til GSI-tallene som ble offentliggjort i midten av desember: Ville kommunene klare å rekruttere nok kvalifiserte lærere, eller ville normen bli en tilnærmet fiasko, slik motstanderne av den blant annet hevdet? Tallene viste seg å være svært positive, grunnskolen hadde fått ca 1 000 nye lærerstillinger. Lærertettheten er blitt bedre i alle kommuner, selv om den største økningen kom der behovet var størst – i Norges ti største kommuner.

Lærertetthet i barnehagen og bemanningsnorm

I slutten av vårsesjonen vedtok Stortinget regjeringens forslag om å innføre en bemanningsnorm for barnehager. Utdanningsforbundet var fornøyd med at det endelig er vedtatt en norm, noe vi har jobbet for lenge. Vi bidro også til, gjennom politisk påvirkningsarbeid, at Stortinget gjorde normen bedre enn den var da forslaget kom fra regjeringen. Vi mener i midlertid at normen bør gjelde hele barnehagens åpningstid.

Normen ble innført fra 1. august 2018, med en overgangsordning til 1. august 2019. Da må alle barnehager ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barna skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.

Den skjerpede barnehagelærernormen trådte i kraft 1. august 2018. Det skal være minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år, noe som tilsvarer 43 prosent barnehagelærere. Vi er så langt fornøyd med at lærertettheten i barnehagen har økt det siste året. Men fortsatt er det flere kommuner og barnehageeiere som ikke oppfyller normen, og vi følger derfor nøye med på utviklingen.

Vi har utarbeidet et ressurshefte om bemanningsnormen og skjerpet barnehagelærernorm i barnehagene.

Sanksjoner som virkemiddel

Utdanningsforbundet arbeider for at sanksjoner blir brukt som virkemiddel når tilsyn eller klagesaker avdekker at myndigheter eller arbeidsgivere ikke følger lov og forskrift. I 2018 har vi ved flere anledninger påpekt dette. Vi har vært opptatt av at brudd på grunnbemannings- og barnehagelærernormen i barnehagen må føre til sanksjoner. I tilfeller der utstyrssituasjonen på yrkesfag er i en så svak tilstand at det bryter med HMS-krav, har vi etterlyst reaksjoner.

I skriftlige innspill til Opplæringslovutvalget har Utdanningsforbundet blant annet pekt på at nasjonale tilsyn over tid har vist manglende regelverksetterlevelse i kommunene og vi har understreket at det er en utfordring at opplæringsloven ikke gir fylkesmannen hjemmel til å ilegge administrative reaksjoner og sanksjoner ved brudd på loven. Vi har derfor bedt utvalget om å gjennomføre en bred drøfting rundt problemstillingen regelverksetterlevelse og bruk av sanksjoner.

Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i barnehager og skoler

Som en del av Utdanningsforbundets arbeid med bemanningsnormer for lærere i utdanningssystemet, ble det på landsmøtet i 2015 fattet et vedtak om at det skulle bringes fram bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i barnehager og skoler. Rambøll fikk oppdraget med å gjennomføre kartleggingen. Endelig rapport ble offentliggjort i oktober 2018. Kartleggingen omfattet barnehager, grunnskoler og i videregående opplæring.

Undersøkelsen viser blant annet at i småbarnsgrupper i barnehagene er det i gjennomsnitt 8,9 barn. I storbarnsgrupper er det i gjennomsnitt 14,2 barn og i aldersblandede grupper er det i gjennomsnitt 16,2 barn. Når det gjelder lærertetthet i grunnskolen er det mest vanlige på 1. og 2. trinn at det er én lærer per 16–20 elever. Antall elever per lærer øker fra 2. til 5. trinn, og vi finner en ytterligere økning fra 5. til 8. trinn. Størrelsen på elevgruppene varierer også mellom ulike studieretninger på videregående opplæring.

Rapporten har vært et viktig bidrag for å skape et kunnskapsgrunnlag om faktiske størrelser på grupper barn og elever som lærere forholder seg til fra barnehage til videregående opplæring. Rapporten er blant annet videreformidlet til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Den er relevant for deres arbeid med bemannings- og barnehagelærernormen i barnehagen og evalueringen av minstenormen for lærertetthet i skolen. Rapporten er lagt fram for ulike råd og utvalg i Utdanningsforbundet, og vil kunne danne grunnlaget for lokalt påvirkningsarbeid. Det er laget mediesaker og kronikker på grunnlag av rapporten. Dette har bidratt til å øke oppmerksomheten om lærernes undervisningssituasjon, elevenes læringsmiljø og hvilket tilbud barna i barnehagen og elevene i skolen får.

Mobbing og krenkelser

Fra 1. august 2017 ble kapittel 9A i opplæringsloven endret, og det ble lovfestet en nulltoleranse mot mobbing i skolen. Endringene innebærer en tydelig og handlingsrettet aktivitetsplikt for alle ansatte i skolen, for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø.

Utdanningsforbundet tror at den nye loven kan bli et godt verktøy for å sikre alle elever et trygt og godt læringsmiljø. Samtidig har vi løftet fram noen utfordringer knyttet til regelverket, til blant annet opplæringslovutvalget. Vi har blant annet pekt på at det subjektive krenkelsesbegrepet i loven kan være utfordrende, og at det er behov for en grundigere diskusjon av grensene mellom hva som er en krenkelse og hva som er kritikk, uenighet eller grensesetting som elevene må tåle. Vi har også løftet fram utfordringer knyttet til rektors varslingsplikt og understreket at lærernes rettsikkerhet må ivaretas i saker der en lærer blir anklaget for å krenke en elev.

Utdanningsforbundet har også gjennomført en egen undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte og ledere om deres erfaringer med kapittel 9A i opplæringsloven, for å gi bedre innsikt i hvordan det nye regelverket blir forstått og praktisert ute på arbeidsplassene. Undersøkelsen viser at både ledere og arbeidsplasstillitsvalgte mener endringene i kapittel 9A i opplæringsloven har bidratt til at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø sikres i større grad enn tidligere. Likevel peker mange på at lærernes rettsikkerhet har blitt svekket etter lovendringen.

Utdanningsforbundet har arrangert flere kurs hvor mobbing og krenkelser er tema. Utdanningsforskning.no formidler aktuell og relevant forskning om mobbing, som er nyttig for lærere. Det er også utviklet mye materiell, blant annet filmer, hefte med mer, som tar opp dilemma i forbindelse med mobbing og krenkelser. Dette ligger tilgjengelig på våre nettsider. Også podkasten vår Lærerrommet har hatt mobbing og krenkelser som tema i flere episoder.

Utdanningsforbundet er en aktiv deltaker i Partnerskap mot mobbing, for perioden 2016 – 2020. Partnerskapet forplikter organisasjonene til å arbeide mot mobbing både i egen organisasjon og i regi av partnerskapet.

 

Utdanningsforbundet deltok for første gang i 2018 på Forskningstorget, og vår stand ble godt besøkt. Foto: Vegard Rønning Kjendsli

Veiledning av nyutdannede

Utdanningsforbundet skal arbeide for hele profesjonens individuelle og kollektive kompetanseutvikling. Kunnskapsdeling, rett og plikt til etterutdanning, samt mulighet for videreutdanning skal stå sentralt, med særskilt målsetting om en strategi for etter- og videreutdanning for barnehagelærere, heter det i «Vi utdanner Norge».

Stortinget vedtok våren 2017 at regjeringen i samarbeid med partene skal utarbeide nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. I høst la den fram «Nasjonale rammer for veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring». Utdanningsforbundet har sammen med relevante parter, og i særlig grad Pedagogstudentene, deltatt i arbeidet med å utarbeide de nasjonale rammene, som består av følgende elementer:

  • Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole.
  • En skriftlig faglig veileder om hvordan gode veiledningsordninger kan utformes og gjennomføres lokalt.
  • Et utdanningstilbud for veiledere.

Utarbeidelsen av prinsipper og forpliktelser foregikk fra september 2017 til mai 2018. I prosessen har Utdanningsforbundet sammen med Pedagogstudentene fått gjennomslag for mange viktige innspill. Vi mener de nasjonale rammene gir gode beskrivelser og kriterier for en veiledningsordning, selv om vi ønsker at rammene var mer forpliktende. Utdanningsforbundet vil fortsette å arbeide for at rett og plikt til veiledning må forskriftsfestes og at det må følge med midler.

Kompetansekrav

Et flertall på Stortinget valgte sommeren 2015 å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk. Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at over 30 000 lærere fra 2025 ville være uten nødvendig kompetanse i fagene. Utdanningsforbundet har hele tiden kjempet for å oppheve vedtaket om tilbakevirkende kraft, og kampen fortsatte i 2018.

Mest oppmerksomhet fikk underskriftskampanjen vi initierte, som vi sto sammen med Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon om. Over 37 000 signaturer ble samlet inn og overlevert Stortinget. Bare to underskriftskampanjer har tidligere fått flere underskrifter på Opprop.net. Vi har i tillegg fulgt opp flere enkeltsaker hvor medlemmer har følt seg urimelig behandlet som følge av de kommende kompetansekravene. Samtidig overvåker vi og følger opp saker som tas opp i sosiale medier.

Kompetanseutvikling i barnehagen

Kunnskapsdepartementet har formulert målene og virkemidlene for barnehagens kompetanseutvikling i dokumentet: «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022». Strategien favner alle ansatte i barnehagen (rundt 95 000), fra ufaglærte til barnehagelærere med mastergrad. Strategien har 12 ulike kompetansetiltak. En stor del av ressursene brukes til barnehagefaglig grunnkompetanse for dem som ikke har noe formell kompetanse. Andre tiltak er fagarbeiderutdanning, desentralisert barnehagelærerutdanning og styrerutdanning på masternivå.

I dialog og innspill med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet argumenterer Utdanningsforbundet for at kompetansearbeidet i barnehagen må tilføres betydelige midler. Vi presiserer også at barnehagelærerutdanningene må ha en nøkkelrolle i utviklingen av kompetanseutviklingstilbud, og at det må etableres faste tilbud som møter behovet til barnehagelærere. Vi arbeider også for at profesjonen og vi som organisasjon må få større innflytelse på innretningen av kompetansetiltakene, og at det på sikt bør utvikles en felles kompetansestrategi for lærere i barnehage og skole.

Kompetanseutvikling i skolen

Desentralisert modell for kompetanseutvikling i skolen (DKU) ble presentert i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst, tidlig innsats og kvalitet i skolen. Et siktemål med modellen er at bruken av de statlige kompetansemidlene skal være tilpasset lokale behov, kapasitet og kompetanse. I meldingen står det blant annet: «Lærere skal ikke bare være deltakere i de tiltakene som settes i gang i den nye modellen for kompetanseutvikling. Departementet mener at profesjonen, både skoleledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner».

Utdanningsforbundet støtter grunntanken i DKU, men har ved flere anledninger påpekt manglende synlighet av profesjonens rolle i ordningen. Utdanningsforbundet understreker betydningen av at også profesjonen deltar sammen med UH-sektoren på de arenaene der bruken av midlene drøftes og besluttes. Utdanningsdirektoratet har etablert et samarbeid med OECD til støtte for implementering av ny kompetansemodell. Ved utgangen av 2018 ble Utdanningsforbundet invitert til å delta i en referansegruppe for oppfølging av OECD-prosjektet til støtte for implementering av ny kompetansemodell.

Liedutvalget

I 2017 ble det satt ned et offentlig utvalg om videregående opplæring. Det er første gang på over 20 år at det foretas en helhetlig gjennomgang av videregående opplæring. Utvalget ledes av Ragnhild Lied, og skal vurdere om dagens modell for videregående opplæring fortsatt er den beste eller om den bør fornyes. Utvalget skal vurdere, og eventuelt foreslå konkrete endringer i tilbud, organisering og ansvarsforhold i videregående opplæring.

Første delrapport med kunnskapsgrunnlaget for hovedrapporten ble overlevert statsråden i desember 2018. Utdanningsforbundet er representert i referansegruppen, og vi har levert et omfattende innspill til utvalget i 2018. Sentralt i vårt innspill er å beholde retten til videregående, og vi peker på en rekke utfordringer som skal konkretiseres i politikk i 2019.

Yrkesfagenes status

Utdanningsforbundet arbeider for å heve statusen og egenarten til yrkesfagene og yrkesfaglærerne ved å styrke yrkesfaglærernes særegne kompetanse. Vi styrker yrkesfagene blant annet gjennom å påvirke partssammensatte råd og utvalg. Den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på tett samarbeid mellom arbeidslivets parter og utdanningsmyndighetene. Vi vektlegger særlig elevperspektivet, lærerrollen og er opptatt av å sikre god samhandling mellom skole og arbeidsliv.

2018 var yrkesfagenes år, en kampanje initiert av Kunnskapsdepartementet. WorldSkills Norway, hvor Utdanningsforbundet er representert i styret, fikk i oppgave å organisere kampanjen. Målsettingene var blant annet å øke innsikten om yrkesfag og arbeidsliv i befolkningen, øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg, samt øke antall lærebedrifter og læreplasser.

Utdanningsforbundet deltok i kampanjen Aksjon lærebedrift hvor vårt fokus var at både barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner er lærebedrifter – og at enda flere bør ta inn lærlinger.

Fagskolen

I vår vedtok Stortinget ny fagskolelov som gjelder fra 1. juli. Fagskolen skal tilby korte og yrkesrettede utdanninger og tilbyr videreutdanninger og spesialiseringer som er rettet mot de med yrkesfaglig videregående opplæring. Den nye loven åpner for en tettere og mer systematisk kobling og samarbeid mellom fagskolene og det lokale arbeidslivet og styrker studentens velferd og innflytelse. I høringen uttrykte

Utdanningsforbundet at mange av lovforslagene ville bidra til at fagskolen styrkes og blir mer attraktiv både for studenter og for arbeidslivet. Vi framhevet spesielt styrking av studenters rettigheter, representasjon i fagskolenes styringsorgan og at fagskolene nå skal få ansvar for å legge til rette for et studentorgan.

Utdanningsforbundet deltar også med fast representasjon i Nasjonalt fagskoleråd. Her bidrar vi til å fremme og utvikle fagskolen som en viktig spesialisering og videreutdanning for yrkesfagene, samt å sikre at lærere i fagskolen har god pedagogisk kompetanse. Vi er også representert i tre nasjonale utvalg som jobber for å utvikle og kvalitetssikre fagskoleutdanninger innenfor sine fagområder.

Voksenopplæring

I oktober la regjeringen fram strategien «Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022». Her varsler den blant annet en sterkere harmonisering mellom introduksjonsprogrammet og det formelle utdanningssystemet. Strategien legger opp til at flere nyankomne innvandrere og flyktninger skal få mulighet til å ta fagbrev gjennom introduksjonsordningen. Utdanningsforbundet har i flere fora spilt inn at voksnes rettigheter må styrkes hvis vi skal lykkes med å kvalifisere flere voksne til arbeidsliv og høyere utdanning gjennom voksenopplæringen.

Sentralstyret opprettet en intern ressursgruppe for voksenopplæring i 2018 for å styrke og samordne voksenopplæringsfeltet internt i organisasjonen. Vi har også arbeidet for at voksenopplæringen blir ivaretatt i Lied-utvalgets rapport. Vi har gitt innspill til opplæringslovutvalget, livsoppholdsutvalget, kompetansebehovsutvalget og integreringsstrategien for å styrke voksnes rettigheter og kvaliteten på voksenopplæringstilbudet.

Inkluderende fellesskap for barn og unge

I tråd med landsmøtevedtaket fra 2015, har Utdanningsforbundet arbeidet for en faglig og økonomisk uavhengig PP-tjeneste med krav til bemanning og kompetanse. I høringssvaret vårt på rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» som kom i april, var vi i tillegg tydelige på at en eventuell utvikling av en kommunal veiledningstjeneste bør ta utgangspunkt i dagens PP-tjeneste. Vi forsvarte videre retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, ideen om et pedagogisk støttesystem i hver barnehage og skole (laget rundt læreren) og opprettholdelse av Statped som en statlig spesialpedagogisk tjeneste.

«Inkluderende fellesskap for barn og unge» skal i neste periode følges opp med en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Meldingen legges fram høsten 2019. Utdanningsforbundet bidrar inn med sin politikk gjennom en plass i meldingsarbeidets referansegruppe. Vi har allerede deltatt i ett møte her, og har i tillegg lagt fram vår politikk for flere partiers stortingsgrupper i egne møter.

Rådgiving og karriereveiledning

Utdanningsforbundet har jevnlig kontakt og møter med Rådgiverforum-Norge. I forumet har vi blant annet arbeidet for å få kartlagt rådgivernes arbeidstidsressurs og funksjon. Forumet gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Kartleggingen ga viktig informasjon, som vil komme godt med i

Utdanningsforbundets videre arbeid med å utvikle argumentasjon for å få styrket tidsressursen og kompetansen i rådgivningstjenesten. Vår politikk på rådgivnings- og karriereveiledningsfeltet er også blitt løftet inn i Nasjonalt forum for karriereveiledning i Kompetanse Norge, hvor vi er representert.

Læremidler

I 2018 var Utdanningsforbundet blant initiativtakerne til at det ble opprettet et nasjonalt forum for læremidler. Det offentlige ordskiftet om læremidler har i lengre tid vært preget av mistillit mellom enkelte aktører og lite konstruktiv krangling om hvordan læremidler skal lages og distribueres. Stridens kjerne har vært fylkeskommunenes eget læremiddelinitiativ, NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena), og etter hvert det kommunale initiativet NDLA-G (Nasjonal Digital Læringsarena-Grunnskole). Som et svar på denne uheldige utviklingen har Utdanningsforbundet sammen med KS og representanter for læremiddelprodusentene tatt initiativet til et forum for konstruktiv dialog om viktige problemstillinger knyttet til læremidler og digitalisering av skolen.

Utspringet til Forum for læremidler var en dialogkonferanse arrangert i februar 2018. Det første formelle møtet i forumet ble avholdt i juni 2018. Utdanningsforbundet har brukt sentralstyrets overordnede prinsipper for videre arbeid med læremidler som utgangspunkt for engasjementet i Forum for læremidler. Prinsippene har blitt presentert for mange av deltakerne i forumet, og dette har bidratt til å rette oppmerksomheten mot overordnede perspektiver, behovet for god dialog og hensynet til elevenes beste.

Lærerutdanning

Utdanningsforbundet arbeider for å få gjennomslag for at lærerutdannerne skal ha bakgrunn i profesjonen. I 2018 har vi blant annet gjennom skriftlige og muntlige høringer og innspill til Stortinget og Kunnskapsdepartementet argumentert for dette. Vi har også vektlagt at lærerutdannere uten bakgrunn må få tilbud om hospitering i barnehage og skole for å få kjennskap til profesjonens arbeid.

Kunnskapsdepartementets nasjonale strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, «Lærerutdanning 2025», viser at Utdanningsforbundet et stykke på vei har lyktes i dette påvirkningsarbeidet.

I strategien står det blant annet at lærerutdanningene har behov «… for praksiskompetanse fra barnehage og skole. Barnehagelærere eller lærere med master og eventuelt ph.d., er én viktig rekrutteringsgruppe. En annen viktig rekrutteringsgruppe er de uten lærerutdanning, men som har en akademisk mastergrad og ph.d. (…) Det vil (…) være nødvendig å gjøre en ekstra innsats for å sikre oppdatert praksiskompetanse, både for dem som ikke har profesjonsutdanning i bunn, og for dem som det er lenge siden var i barnehage eller skole.»

Utdanningsforbundet er opptatt av at alle vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid. Det enkelte universitet og høgskole utarbeider selv ordninger for tildeling av tid til forskning og utviklingsarbeid for den enkelte ansatte i vitenskapelig stilling. Utdanningsforbundet har arbeidet aktivt med å påvirke Stortinget og Kunnskapsdepartementet til å etablere ulike FoU-ordninger og ressurser som er tilpasset vitenskapelig ansatte i ulike stillingskategorier.

På lokalt nivå er et sterkt samarbeid rundt utvikling av ordninger for tildeling av tid til forskning- og utviklingsarbeid viktig. God skolering av tillitsvalgte og tilrettelegging for nasjonale møtepunkter der tillitsvalgte kan utveksle erfaringer nødvendig. I 2018 tildelte Utdanningsforbundet midler til et prosjekt ved Høgskolen i Innlandet. Den hovedtillitsvalgte ble frikjøpt 100 prosent for blant annet å utvikle et Unio-samarbeid på høgskolen som har legitimitet hos medlemmene. Det er et mål om økt medlemsengasjementet, flere møteplasser og at vår medbestemmelse blir ivaretatt. Det er også et mål å koble fylkeslaget tettere på.

Forskning

På initiativ fra Forskningsrådet ble norsk utdanningsforskning evaluert i perioden 2016 til 2018. Utdanningsforbundet ved Steffen Handal var representert i programstyret for evalueringen. Sluttrapporten viser at kvaliteten på norsk utdanningsforskning er styrket, men at det er mange miljø som har et stykke igjen før de når nasjonale og internasjonale krav til kvalitet i utdanningsforskningen. Rapporten viser også at det er stor forskjell på samarbeid med utdanningssektoren i forskningen, og at mer aktiv brukermedvirkning vil bli sentralt videre. Vi håper at dette kunnskapsgrunnlaget vil bidra til en mer relevant forskning for praksis og profesjon.

I tråd med landsmøtevedtak fra 2015 skal Utdanningsforbundet initiere profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning. Det er viktig for å øke profesjonens eierskap til egen kunnskapsbase, og for å øke tilgangen til relevant forskningsbasert kunnskap. I 2015 gikk Utdanningsforbundet aktivt inn i et fireårig profesjonsdrevet FoU-prosjekt sammen med fagforeninger, myndigheter og skoler i Canada: NORCAN. Prosjektet ble avsluttet i 2018, og sluttrapporten fra prosjektet vil foreligge i 2019.

Utdanningsforskning.no er Utdanningsforbundets portal for formidling av profesjonsrettet utdanningsforskning. I 2018 har antall lesere på nettstedet vokst med over 25 prosent og artikkeldatabasen nærmer seg 1 600 tilgjengelige artikler. Dette tyder på at de ulike lærerprofesjonene både ønsker forskning og at de gjør seg kjent med forskningen når den er tilgjengelig.

Utdanningsforbundet deltok i 2018 for første gang på Forskningstorget, som er en sentral del av Forskningsdagene. Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges forskningsråd. Temaet var oppvekst, og vi presenterte resultater fra NORCAN og rapporten Flere barn på blokka, samt utdanningsforskning.no. Vår stand ble svært godt besøkt. Det ble også avholdt en godt besøkt forskningskafe. Tanken med forskningskafeene er å invitere forskere til å møte lærerstudenter, lærere og ledere til diskusjon og erfaringsutveksling fra praksisfeltet.

Valgarbeid

I 2019 er det duket for kommune- og fylkestingsvalg. Utdanningsforbundet har valgt ut to felles prioriterte saker foran valget, samtidig som lokallagene selv kan velge egne, lokale saker å jobbe med hvis de ønsker dette. Den første saken handler om implementeringen av lærertetthetsnormene i barnehage og skole, samt oppfølging av bemanningsnormen i barnehagene. Den andre handler om barn og elevers rett til kvalifiserte lærere. Det politiske påvirkningsarbeidet handler mye om å kjempe for at barnehage og skole blir prioritert i kommunene, særlig på de områdene vi har jobbet ekstra hardt for å få gjennomslag.

I løpet av 2018 har Utdanningsforbundets lokallag og fylkeslag tatt kontakt med lokallag og fylkeslag i de politiske partiene som har arbeidet med å utarbeide nye politiske programmer. Utdanningsforbundet har også sendt innspill til de politiske partiene sentralt.

Valg 2019 har vært tema på ulike seminarer og kurs gjennom 2018, deriblant kurs ved semesterstart i august. Foredragsholdere fra sentralt nivå har besøkt flere fylkeslag og storbynettverket for å snakke om valgarbeid, påvirkning av partiprogram og politisk påvirkningsarbeid generelt.

Vi mener det er viktig å drive et aktivt, målrettet og systematisk påvirkningsarbeid i forbindelse med valg. Slik kan vi sette dagsorden og påvirke utdanningspolitikken sentralt og lokalt, men også vise oss fram som en tydelig profesjonsorganisasjon som tar ansvar for den gode skole og barnehage.

Styring, ledelse og partssamarbeid

Et styringssystem som sikrer likeverdige ressurser, og som legger utdanningsledelse, og profesjonens kunnskap, erfaring og faglige skjønn til grunn når beslutninger skal fattes, vil gi bedre arbeidsmiljø, mindre frafall og bedre utdanningskvalitet.
Vi utdanner Norge, s. 21

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018. 

  • Vi skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen.

Denne strategiske satsingen er videreført i strategisk plan for 2018/2019.

Tillit og økt autonomi for lærerprofesjonen

I kontakten med sentrale utdanningsmyndigheter og det politiske nivået i 2018, har vi understreket betydningen av styring basert på tillit og behovet for økt autonomi for lærerprofesjonen. Dette har også vært sentralt i våre innspill til flere offentlige utvalg, ekspertgrupper og i høringsuttalelser, blant annet i forbindelse med et dokument 8-forslag om tillitsreform i skolen.

Et viktig arbeid for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren er arbeidet opp mot Opplæringslovutvalget. Dette utvalget ble nedsatt i september 2017 og skal gjennomgå opplæringsloven i sin helhet. Utvalget skal levere sin NOU innen 1. desember 2019. Målet for arbeidet er «et regelverk som ivaretar målene og prinsippene for grunnopplæringen, og som samtidig sikrer at kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere har tilstrekkelig handlingsrom til å fremme kvalitetsutvikling i skolen». Hovedoppgaven for utvalget i 2018 har vært å innhente erfaringer med regelstyringen av grunnopplæringen, fra ulike aktører. Dette er dermed også gjenspeilet i Utdanningsforbundets innspill, hvor det har vært lagt størst vekt på å peke på utfordringer med regelverket. Overordnet sett har Utdanningsforbundet så langt pekt på behovet for et regelverk som legger til rette for at lokale og sentrale myndigheter støtter lærernes profesjonalisering innenfra, gjennom å styrke vilkårene for skjønnsutøvelsen. Det er også blitt understreket at målet er en sterk og selvstendig rolle for lærerprofesjonen, og en tydelig rolle- og ansvarsfordeling, som gir tilstrekkelig sikkerhet for at profesjonens samfunnsoppdrag blir ivaretatt på en god måte.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2018.

Kommersialisering og privatisering

Arbeidet mot kommersialisering og privatisering har i 2018 vært konsentrert rundt bedre regulering av private barnehager. Kunnskapsdepartementet har startet en gjennomgang av reguleringen av private barnehager. I forbindelse med dette arbeidet har Utdanningsforbundet kommet med flere innspill. Reguleringen av private barnehager har også flere ganger vært debattert på Stortinget. Utdanningsforbundet har i forbindelse med dette deltatt på høringer og på andre måter kommet med innspill.
Utdanningsforbundet har også deltatt i det internasjonale arbeidet mot økt privatisering og kommersialisering gjennom EIs kampanje Global Response.

Internasjonalt arbeid

Vårt medlemskap og styreverv i Education International (EI) og organisasjonens europaavdeling, European Trade Union Committee for Education (ETUCE), er sentrale for å få innsikt i hva som skjer og bidra til å påvirke utviklingen av utdannings- og fagforeningspolitikk internasjonalt.

For å bidra til å styrke EI i møte med framtidige utfordringer vedtok verdenskongressen i 2015 at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av organisasjonens vedtekter. Etter en grundig prosess med involvering av medlemsorganisasjonene har styret nå blitt enige om forslag til endringer. De skal legges fram for kongressen sommeren 2019.

Som medlem av styret i EI har Utdanningsforbundet lagt særlig vekt på å fremme barnehageområdet, satsing på praksisnær forskning for å fremme profesjonsutvikling og arbeidet mot kommersialisering i og av utdanning.

FNs kvinnekommisjons årlige møte er den viktigste internasjonale møteplassen for diskusjon om kvinners rettigheter. I 2018 var temaet hvordan kvinner i rurale strøk kan styrkes. Utdanningsforbundet deltok i EIs delegasjon. Målet var å påvirke norske myndigheters innspill. Sammen med blant annet EI og Unio, fikk vi gjennomslag for vårt syn om at barnehagen er en del av utdanningssystemet og et mål i seg selv.

I 2018 avholdt ETUCE sin store midtveiskonferanse. Hovedtemaet var hvilken rolle lærerorganisasjoner kan spille i å forme framtidens Europa. Konferansen vedtok en hovedresolusjon om temaet.

Dialog med, og påvirkningsarbeid opp mot, norske utenriksmyndigheter er en viktig prioritering i vår strategi for arbeidet internasjonalt. Derfor ga vi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomites behandling av forslaget til nytt statsbudsjett. Vi la spesielt vekt på at norske bidrag må innrettes slik at nasjonale myndigheter kan utvikle systemer som leverer utdanning av god kvalitet. Videre understreket vi at lærerorganisasjoner må bli inkludert i arbeidet og at utviklingslands skatteinngang og forvaltningsevne er viktig for å sikre god utdanning for alle.

I året som gikk har det vært avholdt flere møter med politisk ledelse i Utenriksdepartementet. I disse møtene har vi lagt vekt på å påvirke prosesser som norske myndigheter har vært engasjerte i. Vi har blant annet fremmet vårt syn på etablering av globale finansieringsordninger for å oppnå utdanning for alle og når det gjelder regjeringens arbeid med å utvikle en digital strategi for utviklingssamarbeidet.
Fagbevegelsen er i sin natur internasjonal og tuftet på solidaritet. Utdanningsforbundet samarbeider med lærerfagforeninger i Afrika, Asia og Latin Amerika om organisasjon- og profesjonsutvikling, likestilling og likeverd.

Høsten 2018 vedtok sentralstyret en plan for oppfølging av bærekraftsmålene. Planen tar utgangspunkt i «En Unio-politikk for realisering av bærekraftsmålene» og EIs politikk på området. God utdanning er Utdanningsforbundets prioriterte mål. Målene som omhandler likestilling, helse, klima og anstendig arbeid skal sees i lys av dette.

Kommune- og regionreformen

Sommeren 2017 satte regjeringen ned et ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere overføring av ytterligere ansvar, nye oppgaver og myndighet til de nye fylkeskommunene. Utvalget leverte sin rapport i februar 2018. På bakgrunn av en bred organisasjonsmessig høring utarbeidet Utdanningsforbundet et omfattende høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innspill ble også sendt Unio.

I vår høringsuttalelse forutsatte vi at ved eventuell flytting av oppgaver og virkemidler fra statlige etater til fylkeskommunene, må disse fullfinansieres. De ansatte som berøres må sikres tilsvarende lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som før overføringen. En overføring av oppgaver betinger dessuten at kompetansen i fylkeskommunene blir bygd opp, slik at brukerne kan få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted.

Når det gjaldt ekspertutvalgets konkrete forslag knyttet til Statped mente Utdanningsforbundet at en eventuell overføring av disse spesialpedagogiske tjenestene ikke bør være en del av diskusjonen om fylkeskommunenes framtidige rolle. I stedet bør dette drøftes som en del av regjeringens oppfølging av Nordahl-utvalgets forslag knyttet til tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. I høringsuttalelsen gikk Utdanningsforbundet ikke inn for å begrense fylkesmannsembetenes oppgaver og ansvar. Forslaget om å legge ned Kompetanse Norge fikk heller ikke vår støtte.

Utdanningsforbundet mente at den nye strukturen legger grunnlag for at videregående skoler og fagskoler kan ha et betydelig ansvar for oppgaver innenfor kompetansepolitikken.

De interne organisasjonsmessige sidene av kommune- og regionreformen er tatt opp under hovedkapitlet «Organisasjonen i utvikling».

Statsbudsjettet

En viktig arena for å kommunisere Utdanningsforbundets politikk, er skriftlige og muntlige høringsinnspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet og kommuneproposisjonen. Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget skjer i samarbeid med Unio.

I innspill til Kommuneproposisjonen 2019 la vi særlig vekt på at alle barnehager og skoler må ha likeverdige økonomiske forutsetninger for å gi et godt og likeverdig opplæringstilbud. Videre anerkjente vi at regjeringen legger opp til en balansert finansiering av minstenormen for lærertetthet. Samtidig etterlyste vi økte økonomiske ressurser for at kommunene kan bli gjort i stand til å innføre bemanningsnorm og skjerpet barnehagelærernorm i barnehagene.

I forbindelse med Stortingets arbeid med statsbudsjettet for 2019 deltok Utdanningsforbundet på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. Vi la der særlig vekt på finansieringen av minstenorm for lærertetthet og etterlyste samtidig større avsetning av økonomiske midler til videreutdanning av barnehagelærere og bemanningsnorm i barnehagene. Overfor komiteen pekte også Utdanningsforbundet på manglende prioritering av satsing på barnehagelærerutdanningen.  

Lønn og arbeidsvilkår

Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter.
Vi utdanner Norge, s. 28

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut to hovedsatsinger under dette kapittelet for 2017/2018. Først i dette kapittelet kan du lese hvordan vi har jobbet med disse i 2018.

  • Vi skal arbeide for at ledere og lærere i barnehage og skole sikres gode arbeidsvilkår og tid til å utvikle egen praksis individuelt og i samarbeid med kolleger, til beste for barnehagebarn og elever.
  • Vi skal arbeide for forutsigbare tjenestepensjonsordninger med en god tidligpensjonsordning for våre medlemmer.

I strategisk plan for 2018/2019 er det valgt ut to nye hovedsatsinger.

  • Vi skal arbeide for arbeidsvilkår, arbeidstidsordninger og livsfasetiltak som gjør det reelt mulig å stå lenger i jobb.
  • Vi skal arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som sikrer økt rekruttering til læreryrket.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig og fortløpende med arbeidsmiljø. Dette arbeidet omfatter også kurs og skolering i aktuelle temaer.

BI-rapport om lokale, individuelle lønnstillegg

Landsmøtet 2015 vedtok at Utdanningsforbundet har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale individuelle lønnstillegg påvirker arbeidsmiljøet og lærerens motivasjon. Bård Kuvaas fra BI ble derfor engasjert for å gjennomføre en studie av lokale og individuelle lønnsforhandlingers betydning for barnehagelærere og læreres motivasjon og arbeidsmiljø. Arbeidet startet i 2017 etter de lokale forhandlingene i KS var fullført. Den ferdige rapporten ble noe forsinket framlagt i september 2018. Hovedkonklusjonene er som følger:

  • Det er svært lite sannsynlig at lokale individuelle lønnstillegg påvirker lærernes motivasjon og arbeidsmiljø på̊ en positiv måte. Det kan isteden føre til negative konsekvenser for motivasjon og arbeidsmiljø på grunn av lave gjennomsnittlige nivåer av prosedyremessig rettferdighet.
  • Anbefalingen for å øke lærernes opplevelse av prosedyremessige rettferdighet, er å benytte så objektive og etterprøvbare kriterier som mulig i beslutninger om og begrunnelse for fordelingen av lokale lønnstillegg. Dette vil også kunne være en fordel for lederne, som vil oppleve enklere prosesser som sannsynligvis vil frigjøre tid til viktigere lederoppgaver.

Sentralstyret har vært hos fylkeslagene og tatt opp problemstillinger rundt konklusjonene i BI-rapporten.

Trakassering

I kjølvannet av #Metoo publiserte vi våren 2018 en nettside på Utdanningsforbundet.no. Den skal være til hjelp og støtte for våre medlemmer som selv opplever eller er vitne til seksuell trakassering. Nettsiden inneholder fakta, tips og råd til hjelp i arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Det er også blitt laget et kursopplegg til bruk for tillitsvalgte som skal arbeide med dette temaet.

Vold og trusler

Utdanningsforbundet har vært bekymret for den tilsynelatende økningen i vold og trusler i skoler og foretok derfor våren 2018 en medlemsundersøkelse blant våre medlemmer i grunnskole og videregående opplæring. Denne viste at i gjennomsnitt en av fem lærere hadde opplevd å bli utsatt for vold siste året. Tallene er høyest på barnetrinnet og lavest på videregående. Det ble derfor satt i gang et arbeid med en nettressurs om temaet vold og trusler, som skal være ferdig våren 2019.

Ytringsfrihet

Utdanningsforbundet har fått henvendelser fra medlemmer angående manglende ytringskultur og rutiner for varsling på arbeidsplassene. Utdanningsforbundet har vært tydelige i media på at god ytringskultur er avgjørende for et godt arbeids- og læringsmiljø. Dette har også vært tema på kurs og møter i organisasjonen. Som et resultat av reaksjonene mot Oslo-læreren Simen Malkenes etter hans uttalelser på Dagsnytt 18, fikk lærernes ytringsfrihet stor oppmerksomhet våren 2018. For å vise vår støtte til Malkenes, og ikke minst for å understreke lærerprofesjonens rett til å ytre seg i offentligheten, arrangerte vi sammen med Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag en markering foran Stortinget i mai. Markeringen ble strømmet via våre Facebook-sider, og fikk bred medieomtale.

 

Mange møtte opp på markeringen for ytringsfrihet foran Stortinget i mai 2018. Foto: Eli Kristine Korsmo

Ny IA-avtale

Høsten 2018 ble det forhandlet ny IA-avtale. Den ble underskrevet av partene og myndighetene i desember. Unio var part i forhandlingene og Utdanningsforbundet deltok i Unios kontaktgruppe for IA under forhandlingene. Det var viktig for oss at det ble en ny avtale, og at sykelønnsordningen ble bevart i fire nye år. Utdanningsforbundet er også fornøyd med at det skal satses på utsatte bransjer og at tiltak skal bygges på kunnskap og forskning. Vi mener også det er bra at partene i avtalen oppfordrer sterkt til å videreføre ordningen med utvidet egenmelding, noe alle arbeidsplasser har mulighet til innenfor dagens folketrygdlov.

Seniorer i barnehager

Høsten 2018 takket Utdanningsforbundet ja til å delta i et fellesprosjekt som Senter for seniorpolitikk inviterte til, sammen med Fagforbundet og KS. Fellesprosjektet skal handle om seniorer i barnehager; Hva er sluttårsakene for seniorer i barnehager, og hva skal til for at flere kan, og vil, fortsette lenger i barnehagesektoren? Fafo har fått oppdraget, og partene og Senter for seniorpolitikk danner en referansegruppe for prosjektet. Prosjektet skal gå fram til 20. mars 2020.

Pensjon

LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige med regjeringen og arbeidsgiverne om et anbefalt forslag til avtale om en ny pensjonsordning for de 800 000 ansatte i offentlig sektor.

I Utdanningsforbundet gikk avtalen til uravstemning og flertallet (64,4 prosent) stemte ja til ny avtale. Alle de 13 forbundene i Unio sa ja til forslag til avtale om ny offentlig pensjon. Ved utløpet av svarfristen, hadde alle arbeidstakerorganisasjonene sagt ja til avtalen.

En samlet arbeidstakerside anbefalte avtalen fordi den gir en god og solidarisk pensjon for de offentlig ansatte. Samlet sett tilfredsstiller avtalen de krav vi stilte i forkant av forhandlingene, og for langt de fleste medlemmer gir avtalen bedre rettigheter enn om dagens ordning ble videreført.

Avtalen ivaretar likestillingsperspektivet. Blant annet kommer de med lav lønn eller deltid godt ut fordi ny folketrygd gir høyere kompensasjon for disse gruppene. Pensjonen blir livsvarig og lik for kvinner og menn. Ny livsvarig AFP gir ekstra uttelling for de som har inntekter som ikke er pensjonsgivende i offentlig stilling, som for eksempel inntekt fra jobb i privat sektor.

AFP-ordningen legges om fra en førtidspensjon til en livsvarig pensjon, men faren for å miste hele AFP-pensjonen slik vi hører om i privat sektor, er fjernet. Det blir også lettere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten å miste pensjonsrettigheter.
For Utdanningsforbundet var det viktig å sikre en god, livsvarig pensjon også for dem som må slutte i jobb tidlig. Vi fikk med denne avtalen et tidligpensjonstillegg som ikke var så bra som vi ønsket oss. Men de som trapper ned stillingen mot slutten av yrkeskarrieren og kombinerer jobb med delvis pensjon, vil komme bedre ut enn ved dagens ordning. Ettersom svært mange av Utdanningsforbundets medlemmer tar ut delvis AFP, var dette viktig for oss.

Sentrale kjennetegn ved den nye pensjonsordningen:

  • Det går raskere å tjene opp en god pensjon sammenliknet med dagens ordning.
  • AFP-ordningen blir livsvarig og med bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor.
  • En betinget tjenestepensjon til de som ikke oppfyller vilkårene for AFP.
  • Et tidligpensjonstillegg for de som går av før 67 år og er født i 1970 eller tidligere.
  • Det skal bli enklere å trappe ned og kombinere arbeid og pensjon.
  • De som har særaldersgrenser får omfattende sikringsordninger, og det skisseres en videre prosess for tilpasninger gjennom forhandlinger mellom partene.
  • De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning.

Arbeidet med å øke pensjonskompetansen hos medlemmer og tillitsvalgte er blitt videreført i 2018. I år har det særlig vært arbeidet med å gi god informasjon til medlemmer og tillitsvalgte i forkant av uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon.

Arbeidstid

Arbeidstidsavtalen, både for barnehage og skole, er viktig for læreres mulighet til å gjøre en god jobb, og skaper derfor stort engasjement. Arbeidstidsavtalen i skolen (SFS2213) var ikke tema i forhandlingene 2018. Men for første gang ble arbeidstidsavtalen for barnehage (SFS2201) løftet inn i et hovedtariffoppgjør.
Det ble ikke enighet i særavtaleforhandlingene om SFS 2201 som blant annet hjemler regulering av arbeidstiden for barnehagelærere. Avtalen gikk derfor til nemndsbehandling. Utdanningsforbundets krav var en økning av planleggingstid for pedagogisk leder og barnehagelærer til minst 5 timer, mot minst 4 timer i gammel avtale, samt sikring av tiden til å arbeide selvstendig med planlegging, for- og etterarbeid.

Utdanningsforbundet avviste forslaget fra nemda. Forslaget var etter Utdanningsforbundets syn ikke en tilstrekkelig sikring av nok tid og en reell mulighet for pedagogisk leder og barnehagelærer til å få bruke den avtalte tiden. Utdanningsforbundet valgte derfor å stille krav om at særavtalen skulle bli en del av hovedtariffoppgjøret 2018.

Utdanningsforbundet krevde to ting: Økt tid til planleggingsarbeidet og sikring av tiden. Resultatet ble at avtaleteksten etter forhandlingene er lik nemdas kjennelse, men med en protokolltekst som utdyper avtaleteksten. Protokollen utdyper blant annet at organiseringen fastsettes etter drøftinger/samråd med det pedagogiske personalet, at «minst 4 timer» (til den enkelte) forstås slik at det også skal være grunnlag for å anvende tid utover 4 timer når det er behov for det og at tapt planleggingstid skal erstattes på et senere tidspunkt.

I Oslo kommune, PBL, Spekter og KA ble det stilt krav om endringer i arbeidstiden i barnehage fra arbeidsgiversiden. Arbeidsgiverne fikk ikke gjennomslag og dermed er det ingen endringer i avtaler som regulerer arbeidstiden for våre medlemmer på disse tariffområdene.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2018.

Hovedoppgjøret

I forbindelse med lønnsoppgjørene arbeides det kontinuerlig med flere av de målene som er nedfelt i «Vi utdanner Norge». Disse fire målsettingene er særlig relevante:

  • Økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien.
  • Prosentvis lønnsøkning for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien.
  • Minske lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning.
  • Sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar.

Før hovedoppgjøret i 2018 ble det lagt opp til prosess i organisasjonen. Tariffhøringen fra høsten 2017 ble i januar og februar etterfulgt av regionale tariffkonferanser som bygde på tilbakemeldingene fra de ulike organisasjonsledd. Det ble brukt ulike virkemidler som paneldiskusjon utfordringer og muligheter ble belyst, samt gruppearbeid med utvalgte oppfølgingsspørsmål og dialog. Det ble lagt spesiell vekt på at målgruppen også skulle være tillitsvalgte fra arbeidsplass- og lokallagsnivå. Formen og prosessen ble godt mottatt i organisasjonen.

I KS-området var kravet at lønnsutviklingen for yrkesgrupper med høgskole- og universitetsutdanning minst skulle være på høyde med tilsvarende grupper i industrien. Videre var kravet for de med høyere utdanning i gruppe 2 at forhandlingene skulle basere seg på egen lønnsmasse og statistikk, samt at det ble krevd generelt prosenttillegg.

I tillegg til generelle lønnskrav var det både i KS-området og Oslo kommune krav om andre sentrale tiltak. Dette var krav som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig og etterspurt kompetanse. I tillegg ønsket vi å styrke sentrale bestemmelser og tvisteløsninger som regulerer lokal lønnsdannelse knyttet til tilleggskompetanse, utvidet ansvar og å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte.

Tilbakemeldinger fra arbeidsgiver og andre organisasjoner på arbeidstakersiden tyder på at denne type endringer i lønnssystemet krever et mer omfattende påvirkningsarbeid i god tid før et hovedoppgjør. Heller ikke i det statlige tariffområdet klarte partene å bli enige om endringer i lønnssystemet selv om partene har arbeidet med dette over flere år. Det ble avtalt fortsatt partsarbeid i staten og at endringer i lønnssystemet er tema i mellomoppgjøret i 2019.

Resultatet av tariffoppgjøret i 2018 var preget av fordeling av lønnstillegg basert på den økonomiske rammen fra frontfaget. Det ble ikke avtalt nevneverdige endringer for lønnssystem, arbeidstid, sosiale bestemmelser og pensjon i noen av tariffoppgjørene, heller ikke PBL-området der pensjon i utgangspunktet var et sentralt tema. Partene ble til slutt enige om å fortsette samtaler om ny pensjonsordning fram til jul for å avklare om pensjon skulle være tema i mellomoppgjøret 2019. I offentlig sektor var pensjon en egen forhandlingsprosess med egen uravstemning.

Når det gjaldt den økonomiske rammen, så fungerte frontfaget fortsatt som en slags fasit og ikke en norm. Den samlede økonomiske rammen i de ulike tariffområder i offentlig sektor endte på om lag 2,8 prosent, det vil si det samme som frontfaget.

KS

I KS-området klarte Unio å oppnå en økonomisk ramme for lønnsgruppe 2 (Unios medlemsgrupper) på om lag 2,95 prosent, mens lønnsgruppe 1 fikk en økonomisk ramme på 2,75 prosent. Til gjengjeld ble det avtalt vesentlige hevinger av ulempetilleggene fra 1. januar 2019, som foreløpig gir lønnsgruppe 1 en vesentlig høyere lønnsvekst i 2019 enn lønnsgruppe 2.

 

Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune og Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS undertegner protokollen i hovedoppgjøret i KS-området. Foto: Eli Kristine Korsmo

Stat

I staten ble den økonomiske rammen for hovedoppgjøret ca 2,8 prosent. Det generelle lønnstillegget i den statlige tariffavtalen som omfatter Utdanningsforbundet og Unios medlemmer ble gitt som kombinasjon av flate kronetillegg og prosenttillegg. Den lavtlønnsprofilen dette ga, har liten betydning i staten ettersom det er relativt få lavtlønnede. Derimot hadde de sentrale justeringene ved hovedoppgjøret en viss lavtlønnsprofil som i liten grad kom våre medlemmer til gode. Over halvparten av den avtalte lønnsveksten ble i 2018 gitt gjennom sentral avsetning til lokale forhandlinger.

Tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte tyder på at våre medlemmer i staten har fått sin andel av disse lokale lønnsmidlene. Av den samlede årslønnsveksten i staten i 2018 utgjør lokal lønnsglidning ca 0,4 prosent. Det finnes imidlertid ingen lønnsstatistikk for det statlige tariffområdet som viser hvordan denne lokale lønnsglidningen fordeler seg mellom ulike stillingsgrupper, virksomheter og sektorer. Vi vet altså ikke om våre medlemmer i staten bare har fått enn årslønnsvekst på ca 2,4 prosent som følge av den lønnsveksten som er avtalt eller avsatt sentralt, eller om de også får sin del av den lokale lønnsglidningen. Dermed er det vanskelig å si om våre medlemmer i staten ender opp med en gjennomsnittlig årslønnsvekst på linje med frontfaget.

Oslo kommune

I Oslo kommune ble den økonomiske rammen tilsvarende offentlig sektor for øvrig. Det ble gitt et prosentvis generelt tillegg med et minste kronebeløp som ikke ga noen vesentlig lavtlønnsprofil. Det var særlig viktig for lønnsveksten i skoleverket. I tillegg ble det avsatt midler til sentrale justeringer og lokale forhandlinger.

På barnehageområdet var det styrerne som særlig kom godt ut i justeringene. Skoleverket kom relativt dårlig ut.

Resultatet av de lokale forhandlingene høsten 2018 viser at Utdanningsforbundet har fått godt over prorata i forhandlingene med Utdanningsetaten. Det er også oppnådd en fordeling av lønnstilleggene i Utdanningsetaten som viser at arbeidsgiversiden har tatt vesentlig mer hensyn til Utdanningsforbundets prioriteringer enn det som har vært situasjonen ved tidligere lokale forhandlinger.

PBL

I PBL forhandler vi sammen med Fagforbundet og Delta. Forhandlingene skulle ha vært gjennomført i mai, men ble utsatt fordi det var uklart hvordan offentlig tjenestepensjon ville bli. Forhandlingene var satt opp i slutten av august, men partene tok en pause og sluttførte 10. september.

Også i PBL-området ble resultatet en økonomisk ramme tilsvarende frontfaget. Fordelingen av den økonomiske rammen ga tilnærmet samme prosentvise lønnsvekst for alle stillingsgrupper.

Lønnsøkningen lå fra 11 600 kroner til 14 200 kroner for våre medlemmer med virkningsdato 1. mai 2018. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble om lag 2,8 prosent.

I tariffområdet PBL (Private Barnehagers Landsforbund) var innføring en ny pensjonsordning tema i tarifforhandlinger i august. Det ble ikke enighet om ny pensjonsordning under tarifforhandlingene, men partene forpliktet seg til et videre samarbeid. Dette samarbeidet førte til at partene 18. desember ble enige om en prosessavtale som legger føringer for hvordan man skal bli enige om pensjon i lønnsoppgjøret 2019.

Spekter

10. april startet hovedoppgjøret, og alle områdene i Spekter var ferdigforhandlet innen utgangen av juni. Det ble avtalt en utvidelse og endring av områdeinndelingen i Spekter. Helseforetakene er fortsatt i område 10, mens Lovisenberg er flyttet inn i område 13, som nå har fått navnet «Sykehus med driftsavtaler». Norlandiabarnehagene, Akasiabarnehagene, og Valnesfjord helsesportsenter er flyttet til område 12 – «Virksomheter innen helse, velferd og oppvekst», mens studentsamskipnadene er flyttet til område 4 – «Virksomheter med definerte samfunnsoppdrag».

Endringene har liten praktisk betydning for våre medlemmer da det hovedsakelig går ut på at område 9 – «Øvrige» er splittet opp. Forhandlingene om de sosiale bestemmelsene i helseforetakene og på Lovisenberg (A1), ble prolongert for to år. Akasia, Valnesfjord Helsesportsenter og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus ble enige i forhandlingene og rammen var på om lag 2,8 prosent. Område 10, Norlandiabarnehagene og Studentsamskipnadene Vestlandet og Stavanger kom ikke til enighet og forhandlingene gikk derfor videre til forhandlinger (fase 3) mellom Unio og Spekter. Det ble enighet på alle områdene i løpet av juni og rammene endte på om lag 2,7 prosent.

I Spekter ble endringene i privat AFP i frontfaget implementert, herunder «slitertillegget», for de virksomheter og ansatte som er bundet av denne ordningen.

Virke

Unioforbundene fremmet krav i tråd med resultatene som er oppnådd i KS, Staten og Spekter for tilsvarende virksomheter.

Resultat var på linje med det som ble oppnådd i sammenlignbare tariffområder. Det var krevende forhandlinger, men endte med et resultat i tråd med bransjestandarden forbundene har etablert for sine medlemmer i de største tariffområdene.
Unioforbundene forhandlet for sine 6 500 medlemmer i Virke parallelt med organisasjonene i LO, YS og Akademikerne.

KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Utdanningsforbundet forhandlet i felles delegasjon med de andre Unioforbundene i KA (Presteforeningen, Diakonforbundet, Akademikerforbundet, Norsk sykepleierforbund og Forskerforbundet). Unioforbundene samarbeidet nært med LO- og YS-forbundene.

Etter mange dager med forhandlinger klarte ikke partene å bli enig om et resultat og det ble brudd natt til 22. juni. Det ble satt opp mekling 18. september. Noen timer på overtid godtok alle parter meklers skisse. Skissen innebar blant annet at ansatte i KA har samme ramme som de andre offentlige oppgjørene i 2018. Fagforeningene sto sammen under hele forhandlingsløpet og vi opplevde et godt samarbeid med både LO- og YS-forbundene. Hovedavtalen i KA ble prolongert fram til 31. desember 2019.
Særavtalene i KA ble forhandlet i desember 2018 og vi fikk en prolongerining av avtalene Særavtale for barnehager og skolefritidsordinger og Særavtale for barnehager – Oslo. Prolongeringene innebærer at barnehagelærere og pedagogiske ledere beholder ordningen med 33,5 timer bundet til barnehagen. Avtalene forlenges til 31. desember 2020.

FUS

Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta ble i årets hovedtariffoppgjør enige med FUS om et økonomisk resultat innenfor samme ramme som i kommunal sektor. Lønnsøkningen ligger fra 11 600 kroner til 14 200 kroner for våre medlemmer med virkning fra 1. mai 2018.

For barnehager med kvelds- og/eller nattåpent, og der arbeidstakerne arbeider etter turnusplan, ble tillegget for arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 økt. Dette gjelder fra 1. januar 2019.

Arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter

Utdanningsforbundet jobber hele tiden med å sikre tariffavtaler for våre medlemmer i private virksomheter. Utviklingen er positiv når det gjelder etablering av våre standard tariffavtaler ved at virksomhetene melder seg inn i arbeidsgiverorganisasjoner. Arbeidsgiverorganisasjonene med størst økning innen skole og barnehage de siste årene er Virke, Abelia, Spekter og PBL.

I 2017 fikk Utdanningsforbundet en overenskomst med NHO/Abelia for grunn- og videregående skoler godkjent etter friskoleloven. Ved inngangen til 2018 var kun Skagerak International School omfattet av overenskomsten. I løpet av 2018 er ytterligere åtte skoler blitt omfattet av overenskomsten. Alle disse skolene er medlem i Statens pensjonskasse. Tre av skolene har også fått på plass lokale særavtaler om pensjon, sykelønn og tillitsvalgtrettigheter.

Organisasjonen i utvikling

Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne utfordringer. En organisasjon med stor handlekraft krever god internkommunikasjon og god rolleforståelse hos alle aktører.
Vi utdanner Norge s. 34

Strategiske satsinger

I strategisk plan er det valgt ut én hovedsatsing under dette kapittelet for 2017/2018.

  • Vi skal videreutvikle organisasjonen for å kunne ta et større profesjonsansvar.

I strategisk plan for 2018/2019 er satsingen justert til følgende:

  • Vi skal videreutvikle organisasjonen og styrke medlemsengasjementet for å kunne ta et større profesjonsansvar.

Organisasjonen i utvikling

I tillegg til disse strategiske satsingene har «Vi utdanner Norge» lagt føringer for arbeidet med organisasjonsutvikling.

På bakgrunn av dialogkonferansene som ble som ble arrangert vinteren 2017 ble det identifisert syv kjerneområder. Disse legges fortsatt til grunn for det videre arbeidet med organisasjonsutvikling:

1. Å bygge hele organisasjonen og videre organisasjonsutvikling på et tydelig medlemsperspektiv med medlemmenes interesser både som arbeidstakere og profesjonsutøvere som utgangspunkt.
2. Å sikre et velfungerende medlemsdemokrati og gode organisasjonsdialoger med gjennomgående gode forankrings- og involveringsprosesser i hele organisasjonen.
3. Å sikre tyngde og kraft til arbeidsplassen som arena for viktig organisasjonsarbeid og til arbeidsplasstillitsvalgte/klubbledere som aktører.
4. Å videreutvikle forbundet som profesjonsorganisasjon for alle våre grupper av medlemmer.
5. Å videreutvikle forbundet som fagforening/arbeidstakerorganisasjon gjennom helhetlig oppfølging av alle de tariffområder der vi har medlemmer og tillitsvalgte.
6. Å tydeliggjøre alle de ulike organisasjonsleddenes og tillitsvalgtes roller og funksjoner sett i en sammenheng som grunnlag for helhetlig arbeid med felles mål.
7. Å ta standpunkt til hvordan vi organisatorisk skal møte regionreformen på beste måte.

Lokallagsstyrenes rolle og funksjon

I arbeidet med å tydeliggjøre de ulike organisasjonsleddenes og tillitsvalgtes roller og funksjoner, ble innspill fra lokallag og arbeidsplasstillitsvalgte i 11 fylkeslag presentert for sentralstyret. Innspillene er samlet i et heftet om Tillitsvalgtrollen i lokallagsstyret, som ble ferdigstilt høsten 2018. Funnene vil inngå i det videre arbeidet med organisasjonsutvikling i landsmøteperioden.

Fylkesstyrenes rolle og funksjon

Sentralstyret vedtok i september 2018 at det opprettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sentralstyret, fylkesledere og lokallagsledere som skal utvikle et utkast til en rolle- og funksjonsbeskrivelse for Utdanningsforbundets fylkesstyrer. Utkastet skal være ferdigstilt innen 1. mai 2019.

Lokale forsøk

Sentralstyret vedtok i desember 2017 at lokal- og fylkeslag kunne søke om utprøving av konkrete tiltak som krevde økonomiske midler. Det kom inn om lag 40 søknader. Sentralstyret vedtok derfor i mars 2018 føringer som dannet grunnlag for søknadsbehandlingen. Forsøkene skulle bidra til å realisere ambisjonene i «Vi Utdanner Norge» og minst ett av de syv punktene i Organisasjon 2019.

18 av søknadene ble innvilget helt eller delvis. Alle som har fått tildelt midler skal utarbeide en handlingsplan. Det er også utarbeidet et evalueringsskjema. Evalueringen fra hver enkelt søker blir sentral i det viktige arbeidet med å finne overføringsverdier til andre organisasjonsledd/medlemsgrupper i organisasjonen. Arbeidet med lokale forsøk vil ha høy prioritet i resten av landsmøteperioden.

Rekruttering og styrking av tillitsvalgte

For å sikre et faktabasert og målbevisst arbeid med å styrke arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) og klubben og også rekrutteringsarbeidet, var det behov for mer kunnskap og status. Det ble derfor foretatt en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte vinteren 2018. Svarprosenten var på 46 prosent. Undersøkelsen omhandlet blant annet ATVs motivasjon, vilkår og rolle. Rapporten fra undersøkelsen ble presentert for sentralstyret og fylkesledelsen høsten 2018.

I forbindelse med strukturreformen i universitet- og høgskolesektoren (UH) vedtok sentralstyret i juni 2017 at klubber som tilhører samme institusjon kan samordne sine frikjøpsressurser betalt av Utdanningsforbundet, for deretter å fordele dem etter lokale behov. I første halvdel av 2018 ble vedtaket omsatt i praktisk handling, ved at hver institusjon fikk anledning til å søke om samordning med virkning fra 1. august samme år forutsatt full enighet om dette mellom alle klubbene innenfor institusjonen. Det kom inn en søknad om samordning av frikjøpsressurser.

Ett av innsatsområdene i strategiplan for medlemsvekst handler om å verve nye og unge medlemmer. På bakgrunn av dette ble innholdet i heftet «Unge røster må bli hørt» erstattet med nettsiden «Tiltak for å engasjere unge medlemmer». Nettsiden gir konkrete tiltak til arbeidsplassnivå, lokallagsnivå og fylkesnivå. Det er arrangert flere tillitsvalgtkurs der dette innsatsområdet er trukket fram.

Vi har blant annet hatt en kampanje hvor studenter som avslutter studiene og melder seg inn i Utdanningsforbundet får en sekk. Om lag 1700 studenter meldte seg inn via kampanjen i 2018. Pedagogstudentene bidrar til verving av nye og unge medlemmer i Utdanningsforbundet, i 2018 var dette tallet 2 971. Totalt meldte 10 800 seg inn i Utdanningsforbundet i 2018 – av disse utgjorde Pedagogstudentene 6 044.

Tillitsvalgtopplæringen

Ny tillitsvalgtopplæring for arbeidsplasstillitsvalgte er innført i alle fylker for tillitsvalgte i KS og for Oslo kommune. Arbeidet med ny grunnskolering for arbeidstillitsvalgte utover KS og Oslo er i gang eller sluttført. Arbeidet med sentralt kurs for nye lokallagsledere er startet i 2018. «Ny plan for tillitsvalgtopplæring 2016–2019» ble vedtatt av sentralstyret i januar 2017. Planen legger føringer for målsettinger, metodikk og organisering av tillitsvalgtopplæringen gjennom grunnskolering, videre opplæring, temakurs og sentrale kurs.

Tillitsvalgtopplæringen har arrangert 60 kurs i 2018 med rundt 3 000 deltakere fra alle medlemsgrupper og alle tariffområder. Særskilte tema dette året er blant annet kommune- og regionreformen, politisk påvirkningsarbeid, fagfornyelsen og tillitsvalgte og medlemmer i universitet- og høgskolesektoren.

Vi utdanner Norge

I tillegg til hovedsatsingene i strategisk plan arbeider vi i perioden med de andre innsatsområdene landsmøtet valgte ut i 2015. Under presenterer vi hvilke innsatsområder vi har jobbet med og hvordan vi har jobbet med disse i 2018.

Lederoffensiven

I 2017 hadde vi for første gang etter flere år med nedgang i antall ledermedlemmer, en økning. Dette har fortsatt i 2018. Medlemstallet har økt med 460 ledere i løpet av året, og er ved årets utgang 8 957. Våre følgere på Facebooksiden for ledere er noenlunde stabilt, ca 2 500.

Aktiviteter i arbeidet med lederoffensiven har i 2018 hovedsakelig foregått på fylkes- og lokalnivå. Sentralt lederråd har vært pådrivere i arbeidet, og har behandlet saker under Lederoffensiven i alle sine møter, inkludert saker om lederlønn. Lederoffensiven var også hovedtema på kurs for tillitsvalgte ledere i februar. Et diskusjonsark om tid til pedagogisk ledelse i barnehagen er utsendt. Utdanningsforbundet sentralt har også profilert ledere og ledelse i mange ulike sammenhenger.

En foreløpig oppsummering av arbeidet med lederoffensiven viser at mange av våre ledermedlemmer kjenner til offensiven, og melder tilbake at dette er et viktig arbeid. Men offensiven er ikke like godt kjent blant alle våre medlemmer og tillitsvalgte, og videre intensivering av arbeidet er derfor avgjørende. Spesielle utfordringer ligger i ivaretagelse av ledere i private barnehager og ledere i videregående opplæring. Et viktig diskusjonstema dette året har vært rollen som tillitsvalgt for ledermedlemmer.
Det er utarbeidet eget hefte med oversikt over våre kurs som kan være aktuelle for ledere. Skolelederkonferansen og Styrerkonferansen ble også avholdt i 2018, med stor deltagelse.

Styrerkonferansen i Trondheim i 2018 hadde rekordstor deltakelse. Foto: Eli Kristine Korsmo

Kommune – og regionreformen

Reformen har generert endringer både på fylkes- og lokalplan i organisasjonen. Utgangspunktet har vært at organisasjonsstrukturen fortsatt skal følge forvaltningsstrukturen. Dermed skal både antall fylkeslag og lokallag reduseres.
Flere lokallag har ønsket å slå seg sammen før kommunesammenslåingene. Sentralstyret har i forlengelsen av dette innvilget en rekke søknader om dispensasjon fra vedtektene. Når det gjelder fylkeslagenes sammenslåing, har representantskapet vedtatt et hovedløp som blant annet skisserer 1. august 2019 som tidspunkt for sammenslåing. To fylkeslag har fått dispensasjon og skal slås sammen 1. august 2020, altså et halvt år etter sammenslåingen av fylkeskommunene.

Representantskapet har i 2018 også vedtatt nødvendige overgangsordninger relatert til sammensetning av landsmøtet i 2019, og sammensetning av representantskapet ut inneværende landsmøteperiode. Det er utarbeidet veiledningsmateriell og informasjonssider på nettsiden.

Digitale verktøy for tillitsvalgte

Tillitsvalgte, og særlig arbeidsplasstillitsvalgte, er sammen med medlemmer de viktigste målgruppene på våre nettsider. I løpet av de siste årene er det kommet flere nye digitale verktøy for tillitsvalgte. Helt nytt av året er en lønnskalkulator hvor både medlemmer og tillitsvalgte raskt kan få oversikt over lønn i store tariffområder.
I 2018 fortsatte også videreutviklingen av Tillitsvalgt Pluss, de innloggede nettsidene for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Hovedmålgruppen er tillitsvalgte på arbeidsplass. Via de innloggede sidene har de tillitsvalgte tilgang på blant annet tillitsvalgtverktøyet for å håndtere medlemslister og kursadministrasjonsverktøyet for lokal- og fylkeslag.

Hovedmålet med Tillitsvalgt Pluss er å gjøre nye tillitsvalgte trygge og kompetente i sine verv så fort som mulig. Tillitsvalgt Pluss er derfor et godt supplement til tillitsvalgtopplæringen og den generelle erfaringsutvekslingen i forbundet. Tillitsvalgt Pluss sikrer en raskere og mer presis distribusjon av viktig informasjon gjennom alle leddene av tillitsvalgte.

Tillitsvalgt Pluss skal utvikles videre i 2019 og i årene framover. Vi ønsker å tilpasse innholdet til de ulike leddene av tillitsvalgte, slik at de opplever det som enda mer relevant for nettopp deres situasjon og arbeidsoppgaver. Et annet ønske er å åpne opp kommunikasjonsmulighetene slik at Tillitsvalgt Pluss kan bli en kanal for mer direkte utveksling av erfaringer mellom alle leddene av tillitsvalgte. TillitsvalgtPluss hadde om lag 71 000 sidevisninger i 2018.

Alle arbeidsplasser med tillitsvalgt har siden januar fått et eget område på nettsidene som heter Min klubb. Klubbleder kan bruke sidene til å kalle inn til møter eller sende beskjeder direkte til klubbens medlemmer, uten å måtte bruke arbeidsgivers e-postsystemer. Medlemmene i klubben kan også svare på disse beskjedene. Klubbsiden krever innlogging og er helt trygge med tanke på personvern.