Andre yrkesgrupper i grunnskolen – utviklingstrekk skoleårene 2010/11–2018/19

Faktaark  5  /  2019

En gruppe smilende elever sammen i skolegården
Faktaarket presenterer tall for årsverk og antall for andre yrkesgrupper i grunnskolen. Foto: Ole Walter Jacobsen

Har skolene nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å oppfylle plikten til minstenormen for lærertetthet? Ved starten av skoleåret 2018/19 har minstenormen for lærertetthet virket i ett år. Fra og med skoleåret 2019/20 blir kravet til lærertetthet på skolene innskjerpet.

Publisert 10.09.2019

Last ned: Andre yrkesgrupper i grunnskolen – utviklingstrekk skoleårene 2010/11–2018/19. Faktaark 5/2019

Ved starten av skoleåret 2018/19 har minstenormen for lærertetthet virket i ett år. Fra og med skoleåret 2019/20 innskjerpes kravet til lærertetthet på skolene.

Har skolene nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å oppfylle plikten til minstenormen for lærertetthet? Et svar på dette krever at man følger utviklingen over tid. Det er samtidig interessant å se om skolene og kommunene har endret atferd med hensyn til sammensetningen av personalet ved skolen kort tid etter innføringen av minstenormen. Dette kan gi indikasjoner på hvilken betydning minstenormen for lærertetthet på sikt vil kunne få med hensyn til andre yrkesgrupper i skolen.

I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) rapporterer skolene årsverk til skolebibliotekarer, kontorteknisk personale og annet personale i elevrettet arbeid. Eksempler på denne siste gruppen kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og liknende. Videre rapporterer skolene i GSI antall utdannings- og yrkesrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere.

I dette faktaarket viser vi utviklingstrekkene for yrkesgruppene nevnt over på nasjonalt nivå og i fylkene i perioden 2010/11 til 2018/19. Særlig interessant er overgangen mellom skoleårene 2017/18 og 2018/19. Da gikk kommunene og skolene over fra en øremerket ordning til en regelbundet plikt til å oppfylle minstenormen. Først vises endringene i antall og årsverk i perioden, deretter sammenliknes disse endringene med endringer i elevtall i perioden.

Tabell 1: Andre yrkesgrupper i grunnskolen, endring 2010/2011–2018/2019

Skoleår

Skole-bibliotekarer (årsverk)

Kontorteknisk personale (årsverk)

Annet personale i elevrettet arbeid (årsverk)

Utdannings- og yrkesrådgivere (antall)

Sosialpedagogiske rådgivere (antall)

2018/2019

239

1988

834

1257

1725

2017/2018

236

1999

753

1230

1472

2016/2017

246

1986

651

1224

1524

2015/2016

253

1973

598

1228

1717

2014/2015

268

1933

612

1262

2192

2013/2014

325

1933

524

1195

1565

2012/2013

295

1937

519

1218

1582

2011/2012

298

1926

528

1210

1631

2010/2011

235

1809

525

1209

1645

Endring 2010-2019 (antall)

+ 4

+ 179

+ 309

+ 48

+ 80

Endring 2010-2019 (prosent)

+ 2

+ 10

+ 59

+ 4

+ 5

Det har ikke vært en nedgang i noen av de GSI-registrerte yrkesgruppene i perioden. Sterkest har økningen vært i gruppen Annet personale i elevrettet arbeid, dvs. miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og liknende. Drøyt 300 flere årsverk har det kommet i denne kategorien, som utgjør en økning på snaut 60 prosent. Over 60 prosent (183) av disse årsverkene har kommet de to siste skoleårene. Den sterkeste økningen i årsverk knyttet til annet personale i elevrettet arbeid var i skoleåret 2017/18.

Sett i forhold til elevtallsutviklingen

Endringen i antall og i årsverk i andre yrkesgrupper må ses i sammenheng med elevtallsutviklingen. Samlet sett i perioden har det vært en økning i antall elever på om lag 2400.

Tabell 2 viser forholdstallet mellom antall elever og årsverk/antall andre yrkesgrupper. I dette faktaarket omtales dette som dekningsgrad, altså hvor mange elever ett årsverk/antall dekker.

Tabell 2: Dekningsgrad

 

2010-11

2016-17

2017-18

2018-19

Skolebibliotekarer

2 617

2 559

2 685

2 662

Annet personale i elevrettet arbeid

1173

966

841

763

Utdannings- og yrkesrådgivere

509

514

515

506

Sosialpedagogiske rådgivere

374

413

430

369

Alle de registrerte yrkesgruppene, med unntak av skolebibliotekarer, hadde en bedring av dekningsgraden i perioden. I skoleåret 2010/11 dekket ett årsverk i kategorien Skolebibliotekarer 2617 elever, mens ett årsverk skoleåret 2018/19 dekket 45 flere elever, altså en marginal svekking av dekningsgrad.

Ett årsverk i kategorien Annet personale i elevrettet arbeid (miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og liknende) dekket om lag 1100 elever skoleåret 2010/11, mens det tilsvarende var 763 elever skoleåret 2018/19. Dette betyr at ett årsverk i denne kategorien i perioden har fått «ansvar for» om lag 400 færre elever. For de to andre yrkesgruppene er forholdstallet om lag uendret i perioden. Det vil si at økningen i antall ansatte i disse to gruppene samsvarer om lag med elevtallsøkningen i perioden.

Utviklingen på fylkesnivå

Datagrunnlaget fra GSI er også brutt ned på fylkesnivå. Det overordnede bildet er som på nasjonalt nivå, men med noen variasjoner.

På nasjonalt nivå var det en markert økning i ansattgruppen Annet personale i elevrettet arbeid. Brutt ned på fylkesnivå, er det kun fem av 18 fylker som har en nedgang i årsverk i denne gruppen. Størst økning har det vært i Oslo og Akershus. I ansattgruppen Skolebibliotekarer, er det like mange fylker som har en økning i årsverk i perioden som det er fylker med nedgang.

Over halvparten av fylkene har også hatt en økning i antall Utdannings- og yrkesrådgivere, mens drøyt 60 prosent av fylkene (11 av 18) har hatt en nedgang i antall Sosialpedagogiske rådgivere. Det har vært en betydelig økning i Oslo, hvor det har kommet 281 flere sosialpedagogiske rådgivere i perioden.

Som for tallene på nasjonalt nivå, er det også for fylkesfordelingen blitt justert for elevtallsutviklingen i perioden, jf. tabell 3 under. Nedgang i antall elever per årsverk/antall, innebærer en bedring i dekningsgraden. I tre av de fem ansattkategoriene har det vært en bedring av dekningsgraden i flertallet av fylkene.

Tabell 3: Endring i årsverk/antall og i dekningsgrad skoleårene 2010/2011–2018/2019

Fylke

Skolebibliotekarer

Kontorteknisk

personale

Annet personale i

elevrettet arbeid

Utdannings- og yrkesrådgivere

Sosialpedagogiske

rådgivere

Årsverk

Dekn.grad

Årsverk

Dekn.grad

Årsverk

Dekn.grad

Antall

Dekn.grad

Antall

Dekn.grad

Østfold

-1,78

1 621,0

10,3

-33,7

4,49

-486,1

3

-35,9

-17

128,7

Akershus

1,99

96,0

13,6

14,1

64,37

-760,9

4

48,2

25

-30,8

Oslo

6,89

14,8

58,0

-6,9

98,16

-1 863,0

64

-342,2

281

-216,9

Hedmark

-0,18

-86,9

10,6

-64,2

6,84

-370,3

-7

61,5

4

-74,4

Oppland

0,63

-1 235,8

3,1

-44,2

26,5

-462,0

0

-38,2

6

-98,7

Buskerud

1,15

-603,3

2,4

8,4

53,59

-1 210,3

7

-46,3

5

-25,9

Vestfold

0,52

-133,1

-1,3

6,1

-2,87

100,7

-3

56,9

-28

254,2

Telemark

-1,41

2 442,6

6,9

-53,7

16,77

-396,9

44

-14,0

-12

50,4

Aust-Agder

2,69

-716,5

7,2

-50,2

-1,95

106,5

-1

424,5

10

-67,2

Vest-Agder

-3,07

972,2

6,4

-15,3

11,94

-2 893,9

-1

37,3

-3

23,3

Rogaland

-2,21

293,6

36,5

-57,1

-20,53

209,6

2

31,7

-33

84,2

Hordaland

1,09

-83,9

9,3

-8,9

10,27

-265,2

3

0,2

-33

93,4

Sogn og Fjordane

-0,36

1 286,5

-1,4

0,8

-3,8

290,8

-4

11,9

-10

101,5

Møre og Romsdal

0,99

-1 228,5

9,3

-94,5

13,53

-603,2

3

-24,8

0

-8,8

Trøndelag

-0,13

66,9

18,3

-33,1

-8,31

105,0

-2

13,5

-42

349,1

Nordland

-3,26

2 656,1

-5,3

-8,7

25,16

-929,3

-5

-11,4

-30

88,4

Troms

1,64

-751,2

-1,0

-6,6

8,79

-522,0

3

-21,8

-26

113,7

Finnmark

-1,44

846,5

-3,7

-5,2

5,78

-1 020,1

-18

68,2

-17

38,8

Over 70 prosent av fylkene har en bedring i dekningsgraden i ansattkategorien Annet personale i elevrettet arbeid. Det er særlig Oslo og Vest-Agder som har en markert bedring i dekningsgraden for denne kategorien. I 14 av 18 fylker er det en bedring i dekningsgraden for gruppen Kontorteknisk personale. Bedringen er størst i Møre og Romsdal og Hedmark.

Utdanningsforbundet mener

Flere ansatte fra andre yrkesgrupper trengs, ikke bare for at lærerne skal få gjort jobben sin skikkelig, men fordi elevene har behov for hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har. Elevene trenger et godt lag rundt seg.

Overordnet sett er det ikke grunnlag for å si, basert på de ansattkategoriene som rapporteres i GSI, at kommunene og skolene tydelig har nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å skaffe til veie ressurser til minstenormen for lærertetthet.

Minstenormen for lærertetthet ble innført ved starten av skoleåret 2018/19. Det var økning i alle de GSI-rapporterte ansattgruppene sammenliknet med skoleåret før. Minstenormen skjerpes fra starten av skoleåret 2019/20. Planlagt ressursbruk for dette skoleåret publiseres i GSI i desember 2019. Da vil vi kunne se om den trenden som er vist i dette faktaarket endres.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.