«Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill

Rapport  3  /  2018

I denne rapporten presenteres resultatene fra en innspillsrunde blant medlemmene av Utdanningsforbundet

Samtlige medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og klubber i Utdanningsforbundet fikk i september tilsendt et spørreskjema der de kunne gi innspill til hva de mente Utdanningsforbundet skulle prioritere i perioden 2020–2023.

Publisert 30.11.2018

Last ned «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill. Rapport 3/2018

Sammendrag

Samtlige medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og klubber i Utdanningsforbundet fikk tilsendt et spørreskjema 4. september 2018 der de fikk anledning til å gi innspill til hva de mente var viktig at Utdanningsforbundet skulle prioritere i perioden 2020–2023. Det kom inn ca. 8200 innspill. I rapporten er innspillene analysert og presentert etter medlemsgrupper og arbeidsplass, og det er skrevet et eget sammendrag for hver av disse i de respektive kapitlene. Vi ba medlemmene ta utgangspunkt i det som er viktigst for dem, og da er det naturlig at svarene avspeiler deres hverdag og bygger på deres kunnskaper og erfaringer. Nedenfor skal vi først se nærmere på hva vi kan trekke ut av innspillene når vi ser disse under ett. Deretter vil vi gå nærmere inn på noen hovedinntrykk fra de enkelte medlemsgruppene.

Det er flere fellestrekk når vi ser innspillene på tvers av medlemsgrupper, noe som indikerer at arbeidshverdagen byr på utfordringer med mange likheter. Oppsummert kan vi si at profesjonen ønsker rammevilkår og handlingsrom for å ivareta sitt samfunnsmandat sett fra de ulike medlemsgruppenes ståsted.

Medlemmenes argumenter om temaer som arbeidstid, bemanning, lærertetthet, autonomi og kompetanse er ofte eksplisitt begrunnet i et ønske om å kunne gjøre en god jobb i møte med barna, elevene og lærerstudentene. Som del av dette trekkes det spesielt fram et ønske om å se alle, ha god nok tid til hver enkelt og å kunne ivareta de som sliter.

Medlemmene gir uttrykk for at de vil ta ansvaret de er gitt og at de ønsker å kunne løse oppgavene på en best mulig måte, men at gode lønns- og arbeidsvilkår er en betingelse for å få dette til. I forlengelsen av dette er gode lønns- og arbeidsvilkår også nødvendig for å rekruttere og beholde både medarbeidere og ledere. På mange av arbeidsplassene hvor medlemmene befinner seg, er det en utbredt opplevelse av at profesjonen – uavhengig av stillingskategori – har en relativt dårligere lønn enn grupper som det kan sammenlignes med sett i forhold til utdanningslengde, ansiennitet og ansvar.

Arbeidstid som tema trekkes fram av samtlige grupper, men det er lærere i skoleverket som i størst grad gir innspill om dette. Inntrykket er at mange lærere opplever at tiden til å forberede undervisningen og ivareta elevene er under press, og at økt krav om dokumentering, byråkrati og møtevirksomhet bidrar til dette. Mange av innspillene omhandler årsrammen for undervisningen, at årsrammen bør reduseres og at ubunden tid må bevares slik den er i dag. Barnehagelærere er på sin side opptatt av mer tid til planlegging for barnehagelærere og pedagogiske ledere.

Et annet fellestrekk ved innspillene fra de ulike gruppene er at aktuelle utdannings- og tariffpolitiske saker setter sitt preg på hva medlemmer, tillitsvalgte og klubber er opptatt av. Her kan vi nevne pensjonsordninger, bemannings- og pedagognorm, minstenorm for lærertetthet, kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, opplæringslovens paragraf 9 A og foreslåtte endringer i spesialundervisningen som eksempler på dette.

Gjennomgående finner vi at medlemmer i noen av de minste medlemsgruppene ønsker en tydeligere prioritering av dem fra Utdanningsforbundets side. FAS-medlemmene og ledermedlemmene gir innspill om at de ønsker at Utdanningsforbundet skal prioritere dem sterkere, generelt men også spesifikt når det gjelder lønn. Blant medlemmene i UH-sektoren er ønsket om et sterkere engasjement først og fremst knyttet til lønn.

Pensjon er som tidligere nevnt et svært aktuelt tema for mange, og forbedring av pensjonsavtalen med mulighet til å gå av tidlig med en pensjon til å leve av er noe som opptar mange i samtlige medlemsgrupper. Særaldersgrense for lærere lanseres som et konkret tiltak det bør jobbes for. Seniorpolitiske tiltak blir også viktig når pensjonsreformen legger opp til at alle må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Spesielt barnehagelærere gir innspill om at de synes det er vanskelig å se for seg at de vil kunne klare å jobbe i barnehage fram til de er 70 år.

Innspillene fra de ulike medlemsgruppene

Under blir det gitt en oppsummering av innspillene fra de ulike medlemsgruppene:

Barnehagen

I barnehagen er det mange som er opptatt av bemanningssituasjonen. Utdanningsforbundet blir oppfordret til å arbeide for økt bemanning. Det argumenteres for at høyere bemanningstetthet vil gjøre situasjon bedre både for barn og ansatte. Mer tid til planlegging for barnehagelærere og pedagogiske ledere er et annet tema som hyppig trekkes fram. Innspill som handler om lønn, enten generelt eller for en spesifikk gruppe, eller mer lønnsmessig uttelling for kompetanse forekommer også relativt hyppig. Videre er det en del innspill som legger vekt på pedagognorm og økt pedagogtetthet, og at antall pedagoger må øke for å bedre kvaliteten. Dette omtales gjerne i forbindelse med styrket bemanning. Ledere i barnehagen er i tillegg ofte opptatt av styrket ressurs til styrere og ledere.

Grunnskolen

I grunnskolen er lønn og arbeidstid de hovedkategoriene som flest har gitt innspill på. Det er flest innspill som oppfordrer Utdanningsforbundet til å arbeide for økt lønn uten å nevne spesifikke grupper eller hvilke kriterier som skal bør ligge til grunn for å gi lønnsutvikling. Mange har i tillegg pekt på at de gjerne ser at en spesifikk lærergruppe blir prioritert i lønnsoppgjørene framover. Her blir blant annet allmennlærere, adjunkter/lektorer med og uten tilleggsutdanning trukket fram. Når en særskilt gruppe trekkes fram, argumenteres det for at disse gruppene tilsynelatende ikke har vært prioritert i de seneste oppgjørene. Flere setter søkelyset på avlønning av lærere med master eller lektorutdanning sett i forhold til allmennlærer og adjunkter med lang ansiennitet. Flere trinn på ansiennitetsstigen etter 16 år foreslås som et tiltak. Andre peker på en tydeligere kobling mellom kompetanse og lønn.

Kontaktlærers arbeidsbelastning er et tema mange løfter fram, og er den gruppen som flest peker på bør prioriteres av Utdanningsforbundet framover. Det blir foreslått å øke tidsressursen til kontaktlærer, gjerne fulgt av bedre avlønning for denne funksjonen. Svært mange er opptatt av arbeidstid i en eller annen form. Vern om arbeidstidsavtalen slik den er i dag er et hovedbudskap.

Flere understreker at dersom noe skal endres, må det være til det bedre og det innebærer at årsrammen for undervisning reduseres. Det er særlig lærere på 1.–7. trinn som blir framhevet som en aktuell gruppe. Økning av den bundne tiden er ikke ønskelig. Medlemmene er videre opptatte av tidstyver, og det er en opplevelse av at for mye annet tar tid vekk fra kjernen av pedagogiske virksomheten – dette er for eksempel dokumentering, byråkrati og møtevirksomhet. Under fellesnevneren arbeidstid kan vi tilslutt trekke fram at økt tid avsatt til for- og etterarbeid opptar mange. Ledere er opptatte av at skolelederlønnen er for lav og at rammene for lederne for å kunne utøve god ledelse og få tid til pedagogisk ledelser må bedres. Det er for mange driftsoppgaver og andre administrative oppgaver som ledere må utføre.

Etter lønn og arbeidstid er lærertetthet og minstenorm for lærertetthet temaet hvor flest har kommet med innspill, og Utdanningsforbundet blir bedt om å arbeide for fortsatt økt lærertetthet og påse at minstenormen for lærertetthet blir fulgt opp i praksis. Profesjonsutvikling, faglig-pedagogiske spørsmål og lærerrollen er tematisert av flere. Det pekes på at læreren må få lov til å være lærer, og at andre yrkesgrupper gjerne må bistå med å avlaste for oppgaver som gjør at læreren kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. Videre er medlemmene opptatte av profesjonalisering av yrket, tid til etiske diskusjoner og samarbeid. Av andre innspill kan vi kort nevne arbeidsmiljø, paragraf 9 A i opplæringsloven og spesialundervisning.

Videregående opplæring

I videregående opplæring er lønn og arbeidstid hyppigst spilt inn av medlemmer og ledere. Tillitsvalgte er også opptatt av disse forholdene, men da i omvendt rekkefølge. Bedre lønnsutvikling omtales oftest på et generelt grunnlag, men mange er også opptatte av bedre lønnsuttelling for ansiennitet. Når det gjelder spesifikke grupper, er det gjerne lønnsløft for lektorer og adjunkter som det blir lagt vekt på. I forbindelse med arbeidstid er det et ønske om å beholde arbeidstidsavtalen, og hvis den skal endres – ikke øke bunden tid. Årsrammen for undervisning ble også tematisert. Det er i likhet med grunnskolen et ønske om en arbeidstidsavtale som står i et realistisk forhold til den faktiske arbeidsbyrden, og da må årsrammen være tilpasset byrden i de ulike fag slik at lærerne får tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid, og til å ivareta elevene. Lærertetthet og minstenorm for lærertetthet opptar også medlemmer i videregående opplæring. Det blir tatt til orde av flere for at en minstenorm også må innføres i videregående opplæring. Bedre muligheter for etter- og videreutdanning samt kurs og annet faglig påfyll blir etterlyst. Videreutdanning innen yrkesfag nevnes eksplisitt.

Universitet- og høgskolesektoren

Hovedtyngden av innspillene fra medlemmene i UH-sektoren omhandler temaet lønn, og da spesifikt lønnsforskjellen mellom ansatte i UH-sektoren og skoleverket. Flere kritiserer også i den sammenheng Utdanningsforbundet for ikke å være opptatt av medlemmene i UH-sektoren, og enkelte skriver at de vurderer å melde seg ut av forbundet. Mange har også gitt innspill på temaer relatert til lærerutdanningen. Mange av disse handler om at lærerutdanningen i større grad bør være fundamentert på praksisfeltet, og at tilhørighet i barnehage og skole burde vektlegges tyngre enn det akademiske. Det fremmes også et ønske om at alle får mulighet til å inngå i et kvalifiseringsprogram.
Til slutt omhandler en del av innspillene ulike utdanningspolitiske saker. Overskriften for disse innspillene er at utdanningen må ha barnet/eleven i sentrum og ikke fagene, at skolehverdagen i større grad bør fylles med lek. Det gis honnør til Utdanningsforbundets arbeid på dette feltet.

Faglig administrative støttesystemer (FAS)

Mer enn halvparten av svarene fra medlemmene i FAS inneholder utsagn som dreier seg om lønn. Mange av innspillene omhandler et ønske om større samsvar mellom lønnsnivå og lønnssystem innenfor FAS-gruppene og i skoleverket. Det argumenteres også spesifikt for at videreutdanning må lønne seg, og at det bør bli gitt uttelling for bredde i utdanningen. Videre omhandler mange av innspillene et ønske om å heve kvaliteten på arbeidet som gjøres direkte med eller rundt barn og elever, gjennom økte kompetansekrav og videreutdanning, bedre bemanningssituasjon og bedre samarbeidet mellom barnehage/skole og PP-tjenesten, BUP og andre instanser. Flere argumenterer også for elevenes rett til spesialundervisning og for at PPT sin funksjon opprettholdes.

Flere av innspillene omhandler også arbeidstid og bemanningssituasjon. Måten dette blir tematisert på gjenspeiler at FAS-medlemmene jobber i ulike deler av utdanningssektoren. Blant temaene finner vi mer planleggingstid, beholde arbeidstidsavtalen, økt lærertetthet, bemanningsnorm i barnehagen og bedre bemanning i PP-tjenesten.

Studenter

Studentenes innspill sentreres hovedsakelig rundt fire hovedtemaer; Utdanningspolitikk, lærerutdanningen, faglig-pedagogiske spørsmål og lønn.

Flere nevner at de ønsker mer innsats i retning av å redusere lærermangelen, mindre målstyring i skolen og at skolen må legges bedre til rette for elever som ikke er så motiverte for teoretiske studier. Flere nevner også behovet for økt lærertetthet i skolen. Videre ønsker flere høyere kompetansekrav til de som skal jobbe i barnehagen og at barnehagelærerutdanningen skal bli en masterutdanning. Flere nevner også at de ønsker en høyere bemanning i barnehagene.

Om lærerutdanningen sier flere at de ønsker mer plass til spesialpedagogikk, psykisk helse og livsmestring. Flere sier også at de ønsker at lærerutdanningen skal bli mer praksisnær og at kravet om karakteren 4 i matte bør fjernes for de som ikke skal undervise i faget. Til sist nevnes også at oppfølgingen av nyutdannede må bli bedre.

Flere tar til orde for at skolen i større grad må rette søkelyset mot elevenes trivsel og mestring, og at mindre oppmerksomhet på teori – i kombinasjon med større oppmerksomhet på kreativitet og fysisk aktivitet – kan bidra til dette.

Også studentene er opptatt av lønn. De fleste som nevner lønn ønsker at lønnen skal blir høyere, at utdanning i større grad skal lønne seg og at det er viktig at lønnen er konkurransedyktig. Men det nevnes også av enkelte at viktigere enn lønn er å ha god nok tid til å utføre jobben på en god måte.

Voksenopplæring

De fleste innspillene fra medlemmene i voksenopplæringen inkluderer noe om lønn, og da først og fremst lønn i generell forstand. Nest etter lønn er arbeidstid det tema som nevnes av flest. Mange ønsker at dagens arbeidstidsavtale skal forbedres, eller i alle fall bevares. I likhet med andre lærergrupper er også lærerne i voksenopplæringen opptatt av å beholde ubunden tid. Videre ønsker mange bedre muligheter for etter- og videreutdanning. Flere gir også tilbakemelding om at de ikke synes lærere i voksenopplæringen prioriteres høyt nok. Fra tillitsvalgte pekes det på at retten til kontaktlærer og rådgiver bør lovfestes, og at voksenopplæringen struktureres mer likt på tvers av kommuner.

Andre yrkesaktive medlemmer

Medlemmene i denne kategorien er i likhet med de andre medlemsgruppene opptatt av lønn og arbeidstid. Mange skriver kun «lønn», mens andre trekker frem ulike sider ved lønn, slik som utjevning av lønnsforskjeller mellom kjønn, bedre lønnsvilkår for yrkesfaglærere, endring av lønnsstigen, at erfaring skal gi bedre lønnsuttelling, bedre lønn til ansatte i PPT osv. Blant innspillene som omhandler arbeidstid omhandler ulike aspekter ved temaet og gjenspeiler at medlemmene i denne kategorien jobber på ulike steder. Noen av medlemmene har også gitt innspill om at de ønsker at Utdanningsforbundet skal prioritere dem sterkere. Mange av innspillene omhandler at kulturskoleansatte bør prioriteres høyere.

Pensjonister

Temaet pensjon er det hyppigst nevnte temaet i innspillene fra pensjonistene. Her finner vi at de fleste innspillene om dette omhandler underregulering av pensjon, samt argumentasjon for at pensjonen må få samme prosentvise tillegg som de som fortsatt er i arbeid gjør. Mange nevner også at de ønsker at Utdanningsforbundet skal jobbe for å sikre at pensjonsordningene i sin helhet ikke blir dårligere. Mange tar også opp temaet lønn, og da ofte de samme lønnsspørsmålene som de andre medlemsgruppene er opptatt av.

Mange av innspillene omhandler også det vi i stort kan kalle utdanningspolitiske spørsmål. Også her finner vi stor likhet med det de andre medlemsgruppene spiller inn. Vi merker oss spesielt at mange innspill omhandler elevenes krav på et godt opplæringstilbud tilpasset dem, og de pensjonerte lærerne peker på ulike ting de mener er viktig for å få til dette, blant annet ikke for store klasser, nok tid til hver elev, nok sosial- og spesialpedagogisk kompetanse til å møte elevers ulike behov, mindre testing og mere praksis og lek, og godt samspill mellom lærer og elev.

Les hele rapporten: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill. Rapport 3/2018

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.