Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2017 – rapport fra Fafo

Rapport  2018

Høsten 2017 gjenomførte Fafo den femte medlemsundersøkelsen for Utdanningsforbundet. Illustrasjonsfoto: AdobeStock

For femte gang har Fafo gjennomført en medlemsundersøkelse for Utdanningsforbundet. I rapporten Medlemsundersøkelsen 2017 blir resultatene presentert.

Publisert 20.04.2018

Last ned Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2017. Fafo-rapport 2018:12

Dette er den femte medlemsundersøkelsen som Fafo har gjennomført for Utdanningsforbundet siden 2004. Hensikten med alle medlemsundersøkelsene har vært å skaffe kunnskap om medlemmenes deltakelse i egen organisasjon og hva medlemmene anser som sentrale arbeidsoppgaver for forbundet de har valgt å være medlem av.

Under finner du rapportsammendraget på norsk og engelsk. Under you will find the summary of the report in norwegian and english.

Les de tidligere undersøkelsene:

 

Sammendrag

Medlem2017 er den femte medlemsundersøkelsen som Fafo har gjennomført for Utdanningsforbundet. Med tre-fire års intervaller har forbundets medlemmer fått spørsmål om arbeidshverdagen og utfordringene de møter der, om de har tilgang til en tillitsvalgt og om eventuell interaksjon med vedkommende. Videre har de blitt spurt om egen deltakelse i organisasjonens organer, det være seg lokale møter eller forbundets møteplasser utenfor arbeidsplassen. Hvilke verktøy de foretrekker for informasjon og kommunikasjon er også noe som jevnlig har blitt målt. Medlemmene er videre blitt bedt om å prioritere hva de er mest og minst fornøyd med når det gjelder medlemskapet.

Som ved tidligere undersøkelser er medlemmene som deltok i Medlem2017 blitt trukket fra forbundets register. Utdanningsforbundets medlemmer er organisert etter arbeidssted, og de forskjellige medlemsgruppene varierer i størrelse. For å få stort nok utvalg fra de minste medlemsgruppene trekkes det derfor flere herfra, enn det et tilfeldig trekk i hele medlemsmassen ville gitt. De mindre gruppene blir overrepresentert, og denne overrepresentasjonen løses så gjennom vekting. Respondentenes svar får ulik vekt etter hvilken medlemsgruppe de tilhører.

Utdanningsforbundets medlemsmasse domineres av arbeidstakere med pedagogiske yrker innenfor barnehage og skoleverk (grunnskole og videregående opplæring). I tillegg organiserer forbundet ledere i barnehager og skoleverket. For å få mange nok ledermedlemmer ble det også trukket flere av disse i utvalget, på lik linje med medlemmene i universitets- og høgskolesektoren og i faglig-administrative støttesystemer (FAS). Når det gjelder ledermedlemmenes tilbakemeldinger, har vi i hovedsak valgt å presentere disse i et eget kapittel. Det samme gjelder for de mange av Utdanningsforbundets medlemmer som har verv på arbeidsplassen.

Medlemmenes arbeidshverdag

Med snaut 120 000 yrkesaktive medlemmer fordelt på mange – og ulike typer – arbeidsplasser og i forskjellige yrker, er det naturlig nok et mangfold av forhold som gjør at det varierer om de er fornøyd eller ikke. Men som i de tidligere undersøkelsene er omtrent alle fornøyd med kollegene sine. Avhengig av hva vi spurte om, uavhengig av yrke eller arbeidssted, er majoriteten gjennomgående oftere fornøyd enn misfornøyd med det meste. Avhengig av stilling og arbeidssted var det noe forskjellige utfordringer i medlemmenes arbeidshverdag.

Barnehagelærerne er generelt mer fornøyd enn de andre medlemsgruppene. Det de er mindre fornøyd med, er fysisk arbeidsmiljø og fasiliteter for kontorarbeid på arbeidsplassen. Mange er også misfornøyd med mulighetene for å bruke forberedelsestiden på en god måte, og det er et betydelig innslag medlemmer som er misfornøyd med arbeidstidsordningen. Barnehagelærerne er fornøyd med pedagogtettheten på sin arbeidsplass.

Grunnskolelærerne er den største medlemsgruppa i Utdanningsforbundet, og de er mest misfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet og mulighetene til å skjerme egen fritid. Sammen med kollegene i videregående, er grunnskolepedagogene blant de av medlemmene som er misfornøyd med mulighetene for etter- og videreutdanning. Svært mange er misfornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgavene i yrket, men sammenliknet med tidligere medlemsundersøkelser, går andelen misfornøyde klart ned. En fortolkning er at det arbeidet som er iverksatt for å fjerne tidstyver kan ha gitt effekt.

Lærerne i videregående opplæring er mer kritiske, enn de andre medlemsgruppene. Blant annet er mange misfornøyd med administrativ og pedagogisk ledelse, mulighetene for etter- og videreutdanning, arbeidstid og muligheten til å skjerme egen fritid. Mange er dessuten misfornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgavene i yrket, men som for grunnskolepedagogene går andelen ned fra tidligere målinger.

Medlemmene i FAS er gjennomgående fornøyd, men det de er misfornøyd med, er bemanningssituasjonen på arbeidsplassen. Universitets- og høgskolemedlemmene (UH) er misfornøyd med personalledelse, tid til forskning og utvikling, muligheten til å skjerme egen fritid – og i motsetning til de andre medlemsgruppene er det et visst innslag som er misfornøyd med samspillet mellom kolleger på arbeidsplassen.

Medlemmene i lederyrker er fornøyd med samspillet på egen arbeidsplass (mellom kollegene på arbeidsplassen, mellom ledelse og personal, og mellom ledelse og tillitsvalgt). Derimot er de mer kritiske til ledelsen utøvd fra eiernivå. Misnøyen er størst blant ledermedlemmene i skoleverket og gjelder både pedagogisk ledelse og administrativ ledelse fra eier. Misnøye med egne arbeidsbetingelser gjelder særlig for mulighetene til pedagogisk ledelse. Som medlemmene i pedagogiske stillinger i skoleverket, var lederne misfornøyd med muligheten til å skjerme egen fritid.

Medlemmene og tillitsvalgte

De aller fleste av Utdanningsforbundets medlemmer har tilgang til tillitsvalgt på sin arbeidsplass. Tilgangen varierer mellom medlemsgruppene, men for medlemmene i pedagogiske stillinger i skoleverket er det nesten ingen som oppgir at de ikke har en arbeidsplasstillitsvalgt. Derimot oppgir drøyt halvparten av FAS-medlemmene at de har tillitsvalgt på arbeidsplassen. I FAS og høyere utdanning er det relativt mange som heller ikke helt vet om nærmeste tillitsvalgt er på arbeidsplassen, i lokallaget eller i annet organisasjonsledd.

Medlem2017 skiller seg ikke fra tidligere undersøkelser. Utdanningsforbundets medlemmer er fortsatt flinke til å søke råd og bistand hos sin tillitsvalgte. Faktisk er det en svak økning i at medlemmene spør tillitsvalgte om råd og bistand. Særlig flere medlemmer i grunnskolen bruker denne muligheten. Det medlemmene søker råd og bistand om, er primært knyttet til egne lønns- og arbeidsvilkår i bred forstand. De spør om arbeidstid, om andre rettigheter i arbeidsforholdet og om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Videre spør de om råd og bistand til lokale lønnsforhandlinger og andre lønnsspørsmål. Kvinner spør oftere enn menn om råd og bistand, og de spør oftere om andre rettigheter i arbeidsforholdet enn det menn gjør. Når menn først ber om råd og bistand, dreier det seg noe oftere om lønn og om arbeidstid.

Gjennomgående har de tidligere medlemsundersøkelsene vist at medlemmene er godt fornøyd med de rådene eller den bistanden de har mottatt fra sin tillitsvalgte. Dette gjelder også i 2017. Det er noen variasjoner om man brukte svaralternativene «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd», men uansett kjønn, arbeidsplass eller alder – de fleste medlemmene som søkte råd og bistand var fornøyd med den hjelpen de fikk.

Deltakelse i egen organisasjon

Utdanningsforbundet har fortsatt høy aktivitet på mange arbeidsplasser. Det avholdes regelmessige møter, og det er ingen nedgang i møteaktiviteten. Utfordringene er de samme som tidligere, det er fortsatt små arbeidsplasser uten møter. Kun hvert fjerde barnehagemedlem er på en arbeidsplass med regelmessige klubbmøter. Som i tidligere undersøkelser er det medlemmene uten lederstilling i grunnskolen som er flinkest til å møte opp når det kalles inn. Medlemmer i barnehagene kommer på møter, selv om de kalles inn noe sjeldnere. I den andre enden er medlemmene i FAS og høyere utdanning, med mer varierende oppmøte.

Å kunne avholde møtene i arbeidstida spiller inn, og deltakelsen er høyest på arbeidsplasser der møtene kan holdes innenfor denne. Men det er også mange medlemmer som oppgir at de kommer på møtene når disse legges utenfor arbeidstid. Mange steder er det fortsatt en god oppmøtekultur når lokalt tillitsvalgte kalles inn. Medlemmene er i hovedsak fornøyd, og fire av fem møtedeltakere sier at møtene fungerer ganske godt eller svært godt.

Med hensyn til deltakelse utenfor arbeidsplassen, har drøye 20 prosent av medlemmene uten verv deltatt i møter i lokallaget siste året, og 12 prosent har vært på kurs og konferanser i regi av forbundet. Forskjellene mellom medlemsgruppene er mindre her enn for oppmøte på klubbmøter. Hvert fjerde menige medlem oppgir å ha spilt inn en sak som han/hun ønsker forbundet eller lokallaget skal ta opp. Det er ikke store forskjeller mellom medlemsgruppene i andelen som oppgir å ha kommet med slike forslag. Medlemmene melder også at de fortsatt diskuterer jevnlig med sine tillitsvalgte. Grunnskole og universitets- og høgskolesektoren er ytterpunktene, hvor uformelle diskusjoner er mest vanlig i grunnskolen.

Hovedinntrykket er at Utdanningsforbundet har ganske stabil deltakelse over tid. Det er forskjeller mellom områdene, særlig når det gjelder aktivitet som er avhengig av lokalt tillitsvalgt. Dette kan dels forklares strukturelt, siden små arbeidsplasser ofte mangler aktive klubber. Men tallene tyder på at også tradisjon for deltakelse og engasjement spiller inn – med grunnskolen som et grunnfjell for bredt oppmøte.

Hvorfor er de medlemmer?

Medlemmene som svarte i 2017, oppgir de samme forholdene som viktige som medlemmene som svarte i de tidligere medlemsundersøkelsene. De fleste trekker fram sikkerhetsaspekter ved at de får mulighet til hjelp og bistand ved problemer på arbeidsplassen, og det at forbundet forvalter lønnsinteressene deres. Dette var og er de fremste årsakene til at de har valgt å være medlemmer. Kvinner tenderer å vektlegge sikkerhetsaspektet, mens menn tenderer til å vektlegge lønnsinteressene. Det er også økning i andelen som sier «Jeg mener man skal være organisert», noe som nok bør forstås i lys av storkonflikten i 2014.

Lønnsvilkårene er det to av tre som er fornøyd med, mens en av tre er misfornøyd. Menn er mer misfornøyd enn kvinner med lønnsbetingelsene, og de eldste er mer misfornøyd enn de yngste. Svarfordelingen er som i tidligere medlemsundersøkelser. Størst misnøye med lønnsbetingelsene er det helt nederst og helt øverst i utdanningssystemet. Hvert fjerde medlem i UH-sektoren sier at de er svært misfornøyd, og det er særlig lønnsrelasjonen mellom dem selv i det statlige tariffområdet og lærere og lektorer i det kommunale tariffområdet de er opptatt av. Årsakene til at barnehagemedlemmene er misfornøyd varierer mer.

Når det gjelder medlemmenes vurderinger av om forbundet ivaretar interessene deres på en ordentlig måte, er oppslutningen høy. Det skal dog sies at desto lenger unna de store medlemsgruppene i barnehage og skoleverk, jo høyere er andelen som mener at forbundet ikke ivaretar interessene deres på en ordentlig måte. På spørsmålet – om hvor fornøyd de er med medlemskapet sitt i Utdanningsforbundet alt i alt, svarer ni av ti at de er fornøyd med dette. Det er her visse variasjoner, medlemmer i pedagogiske stillinger er oftere fornøyd enn medlemmer i lederstillinger, og andelen fornøyde medlemmer er størst i barnehage og lavest i FAS og UH-sektoren.

Medlemmer med verv

At Utdanningsforbundet skal kunne være til stede på så mange arbeidsplasser, fordrer at det finnes medlemmer som er villige til å ta på seg verv – og å utføre de arbeidsoppgavene som kommer med vervet. Utdanningsforbundet har mange tillitsvalgte som er positive til sine verv, og andelen medlemmer uten verv som er positive til å påta seg verv, har økt over tid. Særlig blant de yngste er det godt innslag av folk som er villige til å påta seg verv. Ettersom arbeidsplassene varierer betydelig i størrelse, vil også vervenes omfang variere. Om lag halvparten oppgir at de er tillitsvalgt for ti medlemmer eller færre, og mens klubbene er store i videregående opplæring, er de gjennomgående små i barnehagene.

Som i de tidligere medlemsundersøkelser trives flertallet av de tillitsvalgte, faktisk er andelen økende. Mange trekker fram ønsket om å påvirke på arbeidsplassen eller at de kan bidra positivt som begrunnelse for vervet. I tillegg viser mange til at man får nyttig erfaring gjennom vervet, inkludert tilgang til tillitsvalgtopplæringen. Arbeidsplasstillitsvalgte trekkes med og deltar i Utdanningsforbundets aktiviteter. Det er få som oppgir at de ikke har deltatt i lokallaget eller i kurs og konferanser i regi av forbundet.

Når det gjelder relasjonene til arbeidsgiver, oppgir det store flertallet at de blir behandlet med respekt av arbeidsgiver. De fleste opplever at de trekkes med i saker som angår medlemmenes arbeidshverdag. Det er færre tillitsvalgte som inkluderes i faglig-pedagogiske spørsmål, og en av fem sier at det ikke legges til rette for fagforeningsarbeid på arbeidsplassen.

En utfordring ifølge mange tillitsvalgte er at det kan være krevende å få medlemmer til å komme på møter eller å engasjere seg i fagforeningsarbeidet. Slik er det også i Utdanningsforbundet, utfordringene er størst der man må ha møter utenfor ordinær arbeidstid. En annen utfordring som ofte trekkes fram, er tid og gjennomslagskraft i vervearbeidet.

I Utdanningsforbundet varierer utfordringene mellom medlemsgruppene, og det synes å være lettest å verve nye medlemmer i grunnskolen.

Medlemmer med lederstillinger

Ledermedlemmene mener fortsatt at det er viktig å ha ett forbund for pedagoger uavhengig av stilling, og at det ikke er noen motsetning mellom å være medlem og leder. Det store flertallet av ledermedlemmene opplever heller ikke at arbeidsgiver eller tillitsvalgte er negative til medlemskapet deres. Samtidig viser mange til utfordringen med å være organisert samme sted som dem man er leder for.

Ledermedlemmer deltar i like stor grad som andre medlemmer, men bruker dels andre arenaer og møteplasser. Mange ledermedlemmer holder bevisst avstand til klubb og klubbmøtene, men deltakelsen på andre arenaer er minst like høy som i andre medlemsgrupper. Ledermedlemmer deltar langt oftere enn andre på kurs og konferanser i regi av forbundet, og de fremmer saker de vil ha tatt videre i organisasjonen.

Drøye halvparten av ledermedlemmene har deltatt på møter med andre ledermedlemmer og egen tillitsvalgt. Forbundet har dermed etablert arenaer for denne medlemsgruppa. Derimot er det få som kjenner til Lederhjelpen, til tross for at denne ordningen har fungert i ganske lang tid. Andelen av lederne som har benyttet seg av dette tilbudet er også lav.

Flertallet av ledermedlemmene er positive til oppfølging og måten de blir ivaretatt på. Flertallet mener at forbundet er flinke til å sette dagsorden, og fire av fem sier seg fornøyd med sitt medlemskap alt i alt. Det er likevel et ikke ubetydelig mindretall som er mindre fornøyd på enkelte områder. Et konkret eksempel er oppfølgingen i lokale lønnsforhandlinger.

Mange ledermedlemmer har brukt muligheten til å komme med konkrete innspill til hva som bør være viktig satsing for Utdanningsforbundet framover. Innspillene varierer, og de avspeiler spennet også i denne medlemsgruppa. En god del innspill er i tråd med Utdanningsforbundets generelle ståsted knyttet til lønn, klassestørrelse, bemanning og lokale organisering. Ett tema som mange trekker fram, er spesielle utfordringer knyttet til lederes lønns- og arbeidsvilkår. Noen benytter også muligheten til å spille inn lederperspektiver på tema som arbeidstid og pedagognorm. Ledernes plass og synlighet i forbundets organisasjon er et annet tema som løftes fram.

Summary

Medlem2017 is the fifth membership survey that Fafo has undertaken for the Union of Education Norway. At three- or four-year intervals, the members of the union have been asked about their job situation and the challenges it involves, whether they have access to a union representative or not and their interaction with this representative. Furthermore, they have been asked about their own participation in the union’s various bodies, such as local meetings or the union’s meeting places beyond the confines of the workplace. The means through which members prefer to receive information and communication are also regularly assessed. The members are also asked to rank various issues in order of importance and provide feedback on their degree of satisfaction with their membership.

As in previous surveys, the members who participated in Medlem2017 were drawn from the union’s membership register. Union of Education Norway is organised by workplace, and the different membership groups vary in size. To include a sufficient number of members from the smallest groups, we draw relatively more names from these than would be produced by a simple random sampling of the entire body of membership. The smaller groups are thereby overrepresented, and this overrepresentation is corrected by a weighting procedure. The respondents’ answers are thus unequally weighted depending on the membership subgroup to which they belong.

The membership of Union of Education Norway is dominated by employees in educational professions in early childhood education (ECE) and schools (primary/lower secondary and upper secondary). In addition, the union organises leaders of ECE and schools. To obtain a sufficient sample of leaders these are also oversampled, as were members in the university college/university sector and professional-administrative support systems (FAS). We have chosen to present the feedback provided by members in managerial positions mainly in a separate chapter. The same applies to the numerous union members who hold elected office in their workplace.

The members’ job situation

With nearly 120 000 gainfully employed members spread out over a large number of workplaces of many different types and a variety of professions, this diversity of conditions makes for varying levels of job satisfaction. As in previous surveys, however, nearly all respondents were satisfied with their colleagues. In general and irrespective of profession or workplace, the majority tended to be satisfied with their situation. Depending on their position and workplace, the members tended to encounter slightly differing challenges.

When compared to other groups of members, ECE teachers are generally more satisfied than others. Lower levels of satisfaction were reported with regard to their physical working environment and facilities for performing office duties in the workplace. Many were also dissatisfied with the opportunities for making good use of their preparation time, and a considerable proportion of the members are dissatisfied with their working hours.

Primary/lower secondary school teachers constitute the largest group of members in the Union of Education Norway, and they are the most dissatisfied with their physical working environment and the opportunities to protect their own leisure time. Together with their colleagues in upper secondary schools, the primary/lower secondary school teachers are among those who are dissatisfied with the opportunities for supplementary and continuing education. A large proportion are dissatisfied with the opportunities to prioritise the core tasks of the profession, but compared to previous surveys, this element of discontent is clearly diminishing. This might be interpreted as indicating that the measures introduced to remove ‘time thieves’ have had an effect.

While the ECE teachers are generally satisfied, the upper secondary school teachers are more critical. Many tend to be dissatisfied with the administrative and educational management, the opportunities for supplementary and continuing education, working hours and the ability to protect their own leisure time. Many are dissatisfied with the opportunities to prioritise the core tasks of the profession, but similar to the primary school teachers, this proportion has declined since the preceding surveys.

The members who are employed in professional-administrative support systems (FAS) tend to be satisfied, but FAS members are dissatisfied with the staffing situation in their workplaces. Members in the university and university college sector are dissatisfied with HR management and their ability to protect their own leisure time, and in contrast to other groups of members there is a certain proportion who are dissatisfied with the interaction between colleagues in the workplace.

Members in managerial positions are satisfied with the interaction in their workplace (between the colleagues in the workplace, between the management and staff, and between the management and the union representatives). On the other hand, they tend to be more critical towards the management at the level of the owners. This dissatisfaction is most prominent among school leaders, and applies to educational as well as administrative management by the school owners. This dissatisfaction with the working conditions relates to the opportunities for educational leadership in particular. Like the members in educational positions in the school, the leaders were dissatisfied with their ability to protect their own leisure time. Such dissatisfaction was reported by a larger proportion of the leaders than the teachers.

Members and union representatives

The vast majority of the members of the Union of Education Norway have access to a union representative in their workplace. Membership groups have varying access, but nearly all members in educational positions in schools report to have a locally elected representative. In contrast, only a little more than half of the FAS members reported to have a union representative in their workplace. In the FAS and higher education sector, there were relatively many who were unaware of whether the nearest union representative could be found in their workplace, local union or another part of the union organisation.

The results from Medlem2017 are similar to those of previous surveys. The members of Union of Education Norway remain eager to seek advice and assistance from their union representative; in fact they do so slightly more frequently than before. Members in primary/lower secondary schools in particular make use of this opportunity. Advice and assistance are requested primarily for issues related to wages and working conditions in a broad sense. Questions tend to be raised concerning working hours, other rights associated with the employment relationship, and the working environment in the workplace. Furthermore, advice and assistance are requested for local bargaining rounds and other issues related to wages. Women request advice and assistance more frequently than men, and they also tend to focus on other rights in the employment relationship to a greater extent than men. When men seek advice and assistance, they tend to focus on wages and working hours.

Previous membership surveys have shown that on the whole, the members are well satisfied with the advice or assistance provided by their union representative. This applies also to 2017. There is some variation in the extent to which the members ticked the ‘very satisfied’ or ‘fairly satisfied’ response categories, but irrespective of differences in gender, workplace or age, most of the members who sought advice and assistance were satisfied with the help that was provided to them.

Participation in the local organisation

Union of Education Norway maintains a high level of activity in many workplaces. Meetings are held at regular intervals, and there is no decrease in this activity. The challenges remain the same as before: in some small workplaces no meetings are held. Only one in every four members in ECE is employed in a workplace where regular meetings are held. As in previous surveys, members in non-managerial positions in primary/lower secondary schools have the highest rate of attendance of union meetings.

Members in ECE also attend meetings, even though they are summoned somewhat more rarely. At the other end of the scale we find the members of FAS and the higher education sector, whose attendance is more variable.

Being able to hold meetings during working hours has an effect, and the attendance rate is highest in workplaces where this is possible. However, many members report to attend the meetings even when they are scheduled outside working hours. Many workplaces have a culture for attending when the local union representative sends out a meeting notice. The members are largely satisfied, and four out of five attendees report that the meetings function quite well or very well.

As regards participation outside the workplace, a little more than 20 per cent of the members who do not hold elected office themselves have attended meetings of the local union organisation during the last year, and 12 per cent have attended training courses and conferences held under the auspices of the union. The various groups of members differ less in this respect than in terms of their attendance of workplace meetings.

One if every four regular members reports to have submitted an agenda item that he or she wanted the local union or federation to address. The groups of members differ little with regard to the proportion that report to have submitted such proposals. The members also report to continuously engage in discussions with their union representative. Primary/lower secondary schools and the university/university college sector are found at opposite ends of the scale, with informal discussions being most common in the schools.

Our main impression is that Union of Education Norway maintains a fairly stable rate of participation over time. There are some differences between the areas, especially when it comes to activities that depend on a local union representative. This can partly be explained by reference to structural issues, since small workplaces often have no active local organisation. However, the figures also indicate that traditions for participation and commitment have an effect, whereby the primary/lower secondary schools form a bedrock of broad attendance.

Why are they members?

The members who responded in 2017 reported the same issues as being essential to them as those who have responded in previous membership surveys. Most of the respondents highlight aspects of security in having the opportunity to receive advice and assistance when problems arise in the workplace and in having the union safeguard their wage interests. There were and remain the principle issues for their choice to join the union. Women tend to emphasise the security aspect, while men tend to focus on wage interests. There is also an increase in the proportion that reports ‘I feel an obligation to be unionised’, which most likely should be seen in light of the major labour conflict in 2014.

Two out of three members were satisfied with their wage level, and one in every three was dissatisfied. Men are more dissatisfied than women when it comes to wage levels, and the oldest are more dissatisfied than the youngest. This response distribution is similar to the one found in previous membership surveys. The greatest dissatisfaction is found at the bottom of the wage distribution and at the very top of the education system. One in every four members in the university college/ university sector reports to be very dissatisfied, and they are especially discontented with the wage gap between themselves in the central government area of wage bargaining on the one hand and teachers and others in the municipal sector on the other. The reasons for dissatisfaction among members in ECE sector are more varied.

The members largely agree in their assessment that the union safeguards their interests in an appropriate manner. It should be noted however, that the further we move away from the large membership groups in schools and ECE, the higher the proportion that believes that the union fails to safeguard their interests appropriately. When asked about their general satisfaction with their membership in Union of Education Norway, nine out of ten respondents report to be satisfied. There are some variations among the groups, as members in educational positions are more frequently satisfied that their colleagues in managerial positions, and the ECE has the highest proportion of satisfied members while the FAS and university college/university sectors have the lowest.

Members who hold elected office

To maintain a presence in such a large number of workplaces, Union of Education Norway needs members who are willing to accept elected office and the duties that accompany it. The union has many elected representatives who take a positive view of their office, and the proportion of members who do not yet hold office but would be willing to do so has increased over time. In the youngest age groups in particular, there are many who are willing to stand for election. Since the size of the workplaces varies considerably, the scope of obligations following from elected office will also vary. Approximately half of the respondents report to have been elected from among ten members or fewer, and while upper secondary schools tend to have large local unions, those in ECE are generally small.

As in previous membership surveys, the majority of the elected representatives are comfortable in their role, in fact to an increasing extent. Many of them state a desire to exert an influence or to make a positive contribution in their workplace as the reason for accepting the office. In addition, some point out that holding elected office provides useful experience, including through access to the union’s training programmes. Locally elected representatives are also included in other activities arranged by Union of Education Norway. Only very few report never to have participated in the local union or training courses and conferences arranged by the central union organisation.

The vast majority report to be treated with respect by their employer and most report that they are included in matters pertaining to the members’ job situation. Fewer of the union representatives are included in discussions of educational issues, and one in every five reports that no provisions are made for union activities at their workplace.

Many union representatives face challenges in persuading members to attend meetings or to take a role in the union’s activities. Union of Education Norway is no different, and these challenges are greatest in workplaces where meetings must be held outside of regular working hours. Devoting sufficient time and effort to recruitment of members is another frequently noted challenge. In Union of Education Norway, the scope of these challenges varies between membership groups, and recruitment of new members appears to be easiest in primary/lower secondary schools.

Members in managerial positions

Members who are employed in managerial positions continue to be of the opinion that it is essential to have a single union for all educators irrespective of their position, and that there is no conflict between the roles of manager and trade union member. Nor do the vast majority of these members perceive any negative attitudes to their membership on the part of employers or local trade union leaders. On the other hand, many of them point out the challenge involved in being organised in the same union as the people whom they are leading.

These unionised managers participate to the same extent as other members, but tend to use other arenas and meeting points. Many of them maintain a deliberate distance to the local union and its meetings, but participate in other arenas at least as frequently as other groups of members. Unionised managers attend training courses and conferences under the auspices of the union far more frequently than others, and they submit matters to the union for consideration.

A little more than half of these unionised managers have attended meetings with their peers and a separate union representative. The central union organisation has thereby established arenas for this group of members. On the other hand, few are aware of the ‘Lederhjelpen’, the union’s assistance service for managers, despite the fairly long time that has passed since the scheme was established. Moreover, only few of the managers have made use of this service. The majority of the unionised managers take a positive view of the follow-up and the way in which the union takes care of them.

The majority think that the union does a good job in setting the political agenda, and four out of five are generally satisfied with their membership. However, a not inconsiderable minority is less satisfied in certain areas, an example of which is the follow-up of local wage bargaining. Many unionised managers have made use of the opportunity to submit specific input regarding what the union should prioritise in the years to come. This input varies, and reflects the broad composition of this membership group. A large part of the input is in line with the union’s general perspectives with regard to wage levels, class sizes, staffing and local organisation. Another frequently noted topic revolves around the special challenges associated with the wage levels and conditions of managers.

Some also take the opportunity to submit managerial perspectives on topics such as working hours and teacher-to-child ratios. The position and visibility of the group of managers within the union organisation is another frequently noted topic.