Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Hefte / veileder  2  /  2018

En gruppe barn og en barnehagelærer høster poteter. Barna jobber mens en tydeligvis har fødselsdag. Han tar på seg en stor blå kongekrone.
Foto: Tom Egil Jensen

Utdanningsforbundet ønsker at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet både sentralt og lokalt. Dette ressursheftet er ment for tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet. Heftet har som mål å gi kunnskap om klima- og miljøtiltak og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass mer klima- og miljøvennlig.

Publisert 12.02.2018

Last ned Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Innledning

Klimaendringer påvirker naturen og samfunnet, og krever omstillinger i arbeidslivet. En omstilling til et mer bærekraftig arbeidsliv handler både om å skape nye arbeidsplasser innenfor grønne næringer, og om å gjøre eksisterende arbeidsplasser mer bærekraftige og klimavennlige. Utdanningsforbundet ønsker at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden både sentralt og lokalt.

Målet med ressursheftet

Målet med dette ressursheftet er å gi deg kunnskap om klima- og miljøtiltak og hvordan du som tillitsvalgt har mulighet til å bidra til å gjøre din arbeidsplass mer klima- og miljøvennlig. Ressursheftet skal synliggjøre hvordan klima- og miljøperspektivet er et perspektiv du kan ta med deg i det tillitsvalgtarbeidet du allerede gjør, for eksempel i samarbeidsmøter med arbeidsgiver.

Ressursheftet er ment for tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet. I tillegg kan det også være nyttig for de som har tillitsverv i vernetjenesten eller for ansattrepresentanter i styrer.

I Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017–2019 kan du lese om Utdanningsforbundets vedtatte politikk, ulike tiltak og innsatsområder. Handlingsplanen er tredelt med tiltak rettet mot utdanning for bærekraftig utvikling, egen organisasjon og arbeidslivet.

Klima- og miljø inngår som en del av FNs bærekraftsmål

FN har vedtatt 17 globale felles mål med 169 delmål, for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Målene er å regne som en global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, skape et anstendig arbeidsliv for alle, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål er en ambisiøs plan, og for å oppnå disse målene må sentrale aktører i samfunnet bidra til gjennomføringen. Partene i arbeidslivet, både på sentralt og lokalt nivå, spiller en viktig rolle. Bærekraftig utvikling handler om å tenke og handle både lokalt, nasjonalt og globalt.

Unio og Utdanningsforbundet

Unio og Utdanningsforbundet skal bidra til at målene blir oppfylt.

Internasjonal fagbevegelse – krav om rettferdig omstilling

Den internasjonale faglige samorganisasjonen ITUC (The International Trade Union Confederation), som Unio er medlem av, legger stor vekt på at arbeidere, samfunn, arbeidsgivere og myndighetene må gå sammen om konkrete planer, politikk og investeringer for å sikre en rask og rettferdig omstilling. Ingen skal falle utenfor eller få dårligere lønns- og arbeidsvilkår på veien mot å redusere utslipp, beskytte klimaet og styrke en sosial og økonomisk rettferdighet.

Hvordan kan tillitsvalgte medvirke til klimavennlige arbeidsplasser?

Du og klubben din kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig gjennom drøftinger og samarbeid med arbeidsgiver. Retten til medbestemmelse er hjemlet både i arbeidsmiljøloven og i hovedavtalen for ditt tariffområde.

Medbestemmelse for de tillitsvalgte

Som tillitsvalgt har du rett til å få informasjon om, og å drøfte det som angår de ansatte. Det betyr at det på mange områder ikke kan fattes beslutninger uten at du som tillitsvalgt er informert og har fått uttale deg. Dessuten har du like stor rett som arbeidsgiver til å fremme forslag til drøftingssaker, og du kan dermed fremme forslag om miljø- og klimatiltak.

Hovedavtaler med egne bestemmelser relatert til klima og bærekraft

Hovedavtalene i KS, Spekter og staten har slike bestemmelser:

KS

I formålsparagrafen til hovedavtalen i KS heter det at

«Partene understreker viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på ytre miljø og klima».

Spekter

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio, § 28 om målet med hovedavtalen, sier at:

«Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bære-kraftig utvikling av virksomhetene, et godt fungerende arbeidsmiljø og resultatoppnåelse til beste for så vel virksomhet som ansatte.»

Staten

Hovedavtalen i staten har i § 1 Formål og intensjoner både en bestemmelse i punkt 8 som sier at:

«De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder også spørsmål knyttet til miljø og klima»,

samt et eget punkt om miljø og klima der det heter at

«Hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til en bærekraftig utvikling».

I § 18, som handler om hva de tillitsvalgt har rett til å drøfte, er følgende nevnt:

«virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), herunder hensynet til miljø og klima».

Forankre klima- og miljøtiltak i klubben

Det er gjennom støtte fra klubben at krav om miljøvennlige tiltak kan få styrke og legitimitet. Som plasstillitsvalgt er det derfor viktig at eventuelle tiltak blir drøftet på klubbmøter slik at medlemmene får anledning til å fremføre sine synspunkter.

Er medlemmene i klubben kjent med at Utdanningsforbundet har en handlingsplan for arbeid med klima og bærekraftig utvikling? Dersom klima- og miljøtiltak skal drøftes på et klubbmøte kan en kort orientering om handlingsplanen være en del av innledningen.

Medlemmer av samarbeidsutvalg og styrer har mulighet til å påvirke

I samarbeidsutvalg og styrer ved barnehager og skoler velges det blant annet inn representanter for ansatte og foreldre. Som ansattrepresentant har du en mulighet til å sette klima- og miljøtiltak på dagsordenen, og å arbeide for å integrere klima- og miljøhensyn når avgjørelser skal tas. Typiske klimarelevante saker kan være investeringer og innkjøp av nytt utstyr og vedtak om hvorvidt virksomheten skal miljøsertifiseres.

Still spørsmål og etterlys handling. Foreslå at det blir innført som en fast rutine at styret eller samarbeidsutvalget alltid gjør en vurdering av om løsningen er bærekraftig og klima- og miljøvennlig.

Vernetjenesten: aktører og virkemidler

Også vernetjenesten, det vil si verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), kan arbeide med å innføre klima- og miljøtiltak i en virksomhet.

Vernetjenestens oppgaver er lovfestede og knyttet til HMS-arbeid. HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Begrepet er en samlebetegnelse for det arbeidet virksomheten er pålagt å gjøre angående helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte, det vil si pålagt i form av lover og regelverk. Vernetjenestens lovpålagte arbeid med miljøvern handler hovedsakelig om å hindre forurensing av nærmiljø.

Arbeidsmiljøsaker er ofte saker som berører flere aspekter, og én og samme sak kan både handle om helsevern, arbeidsmiljø og klima. Det å sykle i jobb er f.eks. både helsefremmende og gir reduserte CO2-utslipp. I arbeidsmiljøsaker har tillitsvalgte og vernetjenesten til dels overlappende oppgaver, og det samme gjelder dermed også saker som kan regnes som «klimasaker».

Klimavennlige forslag

Eksempler på klimavennlige forslag som tillitsvalgte i medbestemmelsesmøter og AMU kan fremme:

  • Bruke byggematerialer, oppvarming og ventilasjonssystem som er klimavennlige når man bygger nytt eller ved ombygging
  • Bedre rutiner for kildesortering
  • Bedre rutiner for temperaturregulering og bruk av belysning
  • Ta miljø- og klimahensyn ved innkjøp av nytt utstyr og tjenester
  • Gå- og sykkelaksjoner for å bedre folks helse og redusere klimautslippene
  • Miljøsertifisering av virksomheten

Samarbeid med barnehagebarn og elever

I barnehager og skoler er arbeid med klima- og miljøtiltak noe som også berører barnehagebarna og elevene. På skoler betyr dette at også de elevtillitsvalgte bør tas med på råd og få delta i planleggingen. Innføring av klima- og miljøtiltak vil kunne inngå i det som kalles utdanning for bærekraftig utvikling.

Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å gi fremtidige generasjoner kunnskaper om, og de ferdigheter og holdninger som trengs for å oppnå bærekraftig utvikling. Barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner er læringsarenaer som kan bidra til bærekraft i praksis.

Bærekraft i rammeplaner og læreplaner

I rammeplanen for barnehagen ligger bærekraftig utvikling som en verdi som er tydeliggjort under kapittel 1, om barnehagens verdigrunnlag. Det innebærer at bærekraftig utvikling skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

I det nye læreplanverket for grunnskolen vil bærekraftig utvikling komme til å være ett av tre tverrfaglige temaer som skal prioriteres i flere fag.

Du kan lese mer om fagfornyelsen på Utdanningsforbundets nettsider.

Utdrag fra Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og miljø

  • Utdanning om bærekraftig utvikling, om den relevante fagkunnskapen.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling, i den forstand at barn og unge skal settes i stand til å leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig.
  • Utdanning i miljøet, ved at nærområdet eller verden utenfor utdanningsinstitusjonen brukes som læringsarena
  • Utdanning som bærekraftig utvikling, ved at barnehagen eller skolen blir en læringsarena som bidrar til bærekraft i praksis, for eksempel i valg av transportmidler eller avfallshåndtering og ved at elever opplever at de har påvirkningskraft i sitt miljø eller lokalsamfunn.

Utdanningsforbundets klimapris

Utdanningsforbundets ønsker at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål – og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og klimaløsninger. I 2012 etablerte Utdanningsforbundet sin egen klimapris, som deles ut årlig til verdige vinnere i utdanningsnorge. Alle barnehager, skoler og lærerutdannerinstitusjoner i Norge kan søke om prisen.

På bildet ser vi vinnerne i 2017, Omvikdalen skule fra Kvinnherad kommune og lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås i Akershus. Foto: Eli Kristine Korsmo

Nyttige nettsider om utdanning for bærekraftig utvikling

  • Rammeplan for barnehagen – om bærekraftig utvikling: www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/verdigrunnlag/barekraftig-utvikling/
    Her finner man bl.a. en idebank med artikler fra Vetuva om hvordan arbeide med natur og miljø i barnehagen
  • Den grønne skolesekken: www.natursekken.no
  • Global skole: www.globalskole.no
    En digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole.
  • LOOP Miljøskole: www.miljøskole.no
    Gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Materiellet finnes på bokmål og nynorsk, og for alle alderstrinn.
  • Klimavakten: www.energiogklima.no/klimavakten
    Oppdatert kunnskap om klimaendringer og energiomstilling
  • Energiutfordring – Enova: www.enovasenergiutfordring.no
    Digitalt læringsverktøy fra Enova tilpasset 5.–7. trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for fremtiden
  • FN-sambandet: www.fn.no/Undervisning
    Aktiviteter og undervisningsopplegg om FN og verden vi lever i
  • Klimaskolen – nettressurs fra WWF: www.wwf.no/dette_jobber_med/klima/klimaskolen
    Lenker til ulike nettsider med interessant og nyttig informasjon som på en eller annen måte er knyttet til klima, miljø og samfunnsansvar. Det er lenker til organisasjoner og stiftelser, så vel som til nettsider med klimafakta og statistikk. Det er eksempelvis også vist til sider om rettferdig handel og til interessante filmsnutter og dokumentarer: www.klimapartnere.no/nyttige-lenker
  • Klimafilm: www.kunnskapsfilm.no/series/klimafilm
    Filmer og tilhørende ressurser med oppdatert og forskningsbasert kunnskap om klima. For elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole
  • Miljølære: www.miljolare.no
    Et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder
  • Miljøagentene – barnas miljøvernorganisasjon: www.miljoagentene.no
  • Naturfagsenteret: www.naturfagsenteret.no
    Undervisningopplegg og informasjonsmateriale. Se f.eks. Naturfagssenterets rapport KIMEN 1/15: Utdanning for bærekraftig utvikling
  • Operasjon nullutslipp – 2018-utgaven av magasinet 2°C retter seg spesielt mot elever i videregående skole. Skolene kan bestille magasinet på tograder.no og få klassesett gratis tilsendt
  • Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – en samleside utarbeidet av RORG samarbeidet (RammeavtaleORGanisasjoner): www.rorg.no/RORG_samarbeidet/Skole__UBU_/index.html

Har du et verv som gir medbestemmelse på kommunenivå?

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i det å bidra til utslippskutt, særlig gjennom rollen som planmyndighet og samfunnsutvikler. I tillegg kan betydelige kutt oppnås gjennom tiltak i egen driftsorganisasjon. For tillitsvalgte på kommunenivå er det relevant å kjenne til bestemmelser som styrer klima- og miljøtiltak.

Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en energi- og klimaplan. Planen må inneholde et handlingsprogram som skal revideres årlig. Som tillitsvalgt kan du gjennom drøftinger være med å påvirke.

  • En fullstendig oversikt over lov- og regelverk som gjelder for kommunene finner du på nettsiden www.miljokommune.no.

Kommunale og statlige ordninger

Mange kommuner har innført miljøledelse, det vil si et miljøledelsessystem som kan hjelpe bedriften til å arbeide mer systematisk med miljøforbedringer. Innføring av miljøledelse innebærer at virksomheten etablerer et opplegg for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens miljøbelastning på alle områder.

Retningslinjene i det såkalte «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging» vedtatt i 2009, skal sikre at kommunene og fylkeskommunene går foran i arbeidet og bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Retten til medbestemmelse

Kommuneloven og hovedavtalen i KS sikrer ansatte rett til medbestemmelse i saker som angår de ansatte. Innføring av miljø- og klimatiltak i kommuner bør derfor være gjenstand for medbestemmelse. I tillegg til medbestemmelse gjennom avtaleverk har også de tillitsvalgte og klubbens medlemmer, på linje med kommunens øvrige innbyggere, en generell rett til å være politisk aktør opp mot folkevalgte organer.

  • Kommunen skal ta klimahensyn i all planlegging etter plan- og bygningsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71.
    I lovens formålsparagraf heter det at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». 

Miljøsertifisering

Stadig flere virksomheter velger å bruke et offisielt anerkjent miljøledelsessystem med tredje parts sertifisering, såkalt miljøsertifisering. Miljøledelsessystemet hjelper virksomheten å systematisere sitt klima- og miljøarbeid, samtidig som oppnådd sertifisering forteller omverdenen at man oppfyller fastsatte miljøkrav.

Områder som omfattes av sertifisering er hovedsakelig energibruk, avfall, transport og innkjøp av varer og tjenester. Det finnes flere ulike sertifiseringsordninger:

Sertifiseringsordninger

To norske sertifiseringsordninger er

Svanen retter særlig søkelyset mot produkter og enkelte bransjer, som hotellvirksomhet. Den vanligste miljøsertifiseringen for både private bedrifter og offentlige virksomheter i Norge er Miljøfyrtårn.

  • For barnehager og skoler er miljøsertifiseringsordningen Grønt flagg også utbredt: grontflagg.fee.no

Dette er en ordning som både handler om å innføre miljøledelse og å gjøre tiltak som en del av miljøundervisning.

Du kan lese mer om de ulike ordningene under.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse for både små og store, og offentlige og private virksomheter. Temaene som inngår i felleskriteriene for alle typer virksomheter handler om arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

I tillegg kommer bransjespesifikke kriterier tilpasset ulike typer virksomheter. Det finnes egne kriterier for skoler og barnehager.

Miljøfyrtårn tilrettelegger for å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen. For å oppnå sertifisering må virksomheten først gjennomføre en miljøanalyse, som gjøres ved hjelp av konsulenter fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Sertifisering skjer når virksomheten kan dokumentere at de oppfyller felleskriterier i tillegg til bransjebestemte krav, og at det er etablert nødvendige rutiner.

Sertifiseringen gjelder for tre år av gangen. Etter å ha blitt sertifisert vil virksomheten måtte lage en årlig miljørapport med handlingsplan.

Miljøsertifisering krever at arbeidsrutiner blir lagt om. I barnehager og skoler innebærer det i tillegg at barna og elevene blir involvert. Bevisstgjøring og involvering er viktig for å lykkes. Sertifiseringsprosessen bør være tema både for samarbeidsmøter, møter i arbeids- miljøutvalg og informasjonsmøter for alle ansatte.

Eksempler på Miljøfyrtårns kriterier særlig tilpasset barnehager og skoler

  • Skolen skal en gang i året bruke miljø som tema på aktivitetsdag eller fagdag.
  • Barnehagen/skolen skal årlig informere foreldre om miljøsatsingen og foreslå miljøtiltak som kan følges opp hjemme.
  • Barnehagen/skolen skal bruke grønne uteområder i nærmiljøet i sitt miljøpedagogiske opplegg.
  • Elevtillitsvalgte skal engasjeres og delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved skolen.
  • Skolen skal årlig gjennomføre et miljøprosjekt for minimum et av skoletrinnene, der et av miljøtemaene til Miljøfyrtårn anvendes og relateres til lærerplanen.
  • Barnehagen skal ha en person med ansvar for at et miljøpedagogisk opplegg blir implementert i årsplanen.

Grønt flagg – miljøsertifiseringsordning for barnehager og skoler

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler.

Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som blir drevet av Foundation for Environmental Education (FEE): https://fee.no/.

Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Grønt Flagg er et verktøy for å innføre miljøledelse og for kontinuerlig miljøundervisning.

Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming bidrar Grønt Flagg-programmet til at både barn og unge, lærere, andre ansatte og nærmiljøet blir involvert aktivt i tiltak.
Miljøtemaene Grønt Flagg-barnehager og skoler kan velge å jobbe med er: avfall, energi, natur og biologisk mangfold, kjøkkenhage, klima, uteskole, vann, marin forsøpling og global utvikling.

Trondheim kommune er norgesmester i Grønt flagg. Mer enn 28 000 barn er med i Trondheim.

Grønt flagg – miljøsertifiseringsordning for barnehager og skoler

Grønt Flagg-programmet bygger på sju kriterier som skal være oppfylt før en skole eller barnehage kan bli sertifisert:

  1. Deltakelsen skal besluttes av styret. Et miljøråd skal opprettes.
  2. Det skal utføres en miljøgjennomgang.
  3. Miljøtema skal velges og en miljøhandlingsplan for periodens prosjekt skal utarbeides.
  4. Prosjektet skal evalueres, rapporteres og følges opp.
  5. Prosjektet skal i størst mulig grad relateres til læreplanene ved de ulike trinnene, eller til barnehagens rammeplan.
  6. Informer og involver hele skolen, barnehagen og lokalmiljøet.
  7. Miljøregler skal utarbeides.

Innkjøp

I hvert innkjøp som blir gjort finnes det en mulighet til å ta klima- og miljøhensyn. Som tillitsvalgt kan du i drøftinger om innkjøpsrutiner bidra til at klima- og miljøaspektet blir et viktig kriterium når dere velger løsninger. Dette gjelder både tillitsvalgte for på kommunenivå og for tillitsvalgte på virksomhetsnivå.

Klimavennlige tips ved innkjøp til barnehagen og skolen:

  • Legg vekt på at produktene skal ha lang levetid, lavt energiforbruk, langsiktig tilgang til reservedeler og at materialene kan gjenvinnes.
  • Skal det f.eks. kjøpes inn leker til barnehagen, legg vekt på solid materialbruk og kjøp kun giftfrie tusjer og fargestifter.
  • Se til at det ikke brukes kjemiske/syntetiske plantevernmidler på virksomhetens område.
  • Husk at mye kan kjøpes brukt.
  • Velg elektriske artikler med lavt energibehov – bærbare PC-er bruker f.eks. mindre strøm en stasjonære PC-er.
  • Etterspør miljømerkinger og miljøsertifisering av produkter, tjenester og prosesser.
  • Har dere en skolehage? Et klimavennlig tips er å unngå bruk av torv. Naturvernforbundet har mange tips om miljøvennlige hager: https://naturvernforbundet.no/hage/category3649.html
  • Unngå innkjøp av palmeolje og andre regnskogbaserte produkter

Miljømerker

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Svanemerket, det offisielle nordiske miljømerket, og Blomsten, som er EUs miljømerke, er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Svanen

En vare eller tjeneste som er svanemerket har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. For å kunne få svanemerket må hele livsløpet til produktet eller tjenesten være så miljøtilpasset som mulig, hele veien fra råvare – til produksjon – via bruk – til avfallshåndtering. Svanemerket stiller strenge krav til energieffektivitet, til materialer og kjemikalier som brukes, og til god holdbarhet.

Blomsten

Blomsten, eller EU Ecolabel, fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Oversikt over miljømerker

Innkjøp i kommunene

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for nærmere 500 milliarder kroner hvert år. På handlelisten står alt fra byggematerialer og kontorrekvisita til drift av skoler og barnehager.

1. januar 2017 trådte en ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Kommunene er nå pålagt å fremme klimavennlige løsninger og redusere skadelig miljøpåvirkning gjennom anskaffelsene sine. Loven sier at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som tillitsvalgt kan du spørre arbeidsgiver hvordan dette blir fulgt opp på din arbeidsplass.

Kanskje kan de tillitsvalgte foreslå at miljøsertifisering skal inngå som krav i kommunale anbudsrunder? Oslo kommune, og en god del andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud.

Veiledningsmateriale for innkjøp

Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på sine fagsider om offentlige anskaffelser laget veiledningsmateriale om klima og miljø i offentlige anskaffelser.

For mer informasjon om miljømerking og offentlige anskaffelser, se veilederen «Bruk av anerkjente merkeordninger og anerkjent miljøledelse i offentlige innkjøp» (utarbeidet av Svanemerket, Debio, Fairtrade, og Miljøfyrtårn).

Avfall

Avfall står for en stor andel av klimagassutslippet til en virksomhet. Virksomheten kan bidra til å redusere utslippet ved gjenbruk, gjenvinning og resirkulering.

Tips for å få mindre avfall og mer kildesortering:

  • Planlegg innkjøp og sett innkjøpskriterier (se kapitlet om innkjøp)
  • Avfallsbøtter skal merkes med symboler/tegninger, slik at barnehagebarn og elever kan delta i kildesorteringen
  • Papirbruk: Skriv bare ut det som er nødvendig og bruk tosidig utskrift
  • Grontpunkt.no gir oversikt over avfall og returordninger
  • Unngå engangsprodukter som papptallerkener, plastkrus, engangsgriller, engangskameraer, plastbæreposer og engangskluter. Det finnes gode alternativer for de fleste anledninger
  • Barnehagen kan gjenbruke melke- og eggekartonger, eggeskall etc., som barna kan bruke i sine formingsaktiviteter
  • Oppfordre til bruk av bærenett framfor bruk av plastposer
  • Forsøke å unngå matsvinn. Vi kaster 230 000 tonn spiselig mat årlig. Sjekk knepene for mindre matsvinn på http://matsvinn.no/

Flere tips om avfallshåndtering

Energi

Ved å effektivisere energiforbruket, kan virksomheten bli mer klimavennlig og samtidig spare penger. En start kan være å gjennomføre en analyse av energiforbruket som går med til belysning, ventilasjon, oppvarming, kjøling og liknende.

Tips for energitiltak

  • Installer vannmåler og registrer vannforbruket.
  • Bruk energisparingsmodus på kontormaskiner. PC-er og kopimaskiner kan stilles inn på energisparingsfunksjon som gjør at de slår seg av når de ikke er i bruk.
  • Oppgrader belysningen. Strømforbruk kan reduseres ved å anvende lysstoffrør og sparepærer.
  • Skru av utstyr og lys når dette ikke er i bruk.
  • Benytt alternative energikilder: biobrensel, solcelle-energi, varmepumper og solfangere
  • Ikke bruk oljefyring. Oppvarming med olje vil bli forbudt fra og med 2020.
  • Oppgradering av ventilasjonsanlegg kan redusere strømregningen. Sørg for at ventilasjonsanlegg kan slås av når bygget ikke er i bruk.
  • Bruk smart varme: Dersom dere har et programmerbart varmeanlegg kan varmens slås av på ettermiddagen, for så å slås på igjen før arbeidsdagen starter.
  • Lage styringssystemer som gjør at varmeanlegg kan kobles sammen med ventilasjon og persienner. Slik kan man spare energi ved at systemene samarbeider for et optimalt inneklima.
  • Bytt til energivinduer: Vinduer som ikke er tette medfører store varmetap. Vinduer med energiruter holder tre ganger bedre på varmen enn vanlige termoruter.
  • Etterisoler: Isolering er den mest effektive måten å spare energi på. Etterisolering og utskiftning av gamle vinduer og dører vil gi stor effekt på energiforbruket.
  • Sjekk ut støtteordninger: Det finnes støtteordninger for energisparing og miljøtiltak ved arbeidsplasser, se for eksempel www.enova.no.
  • Når virksomheten din skal bygge nye lokaler eller pusse opp, kan bygget bli miljøsertifisert. Dette kan eksempelvis skje gjennom en BREEAM-sertifisering. Undersøk hva byggmester eller entreprenør kan tilby av miljøløsninger. Det krever investeringer som vil gi avkastning på sikt gjennom lavere energikostnader.

Solenergiprosjekt på Omvikdalen skule i Kvinnherad kommune

Skolen ble tildelt Utdanningsforbundets klimapris 2017. Skolen har utmerket seg med en bred og solid satsing på miljø og bærekraftig utvikling over tid.

I tillegg har skolen deltatt i et internasjonalt Erasmus-prosjekt om solenergi kalt «Sunny side up», som har skapt et stort engasjement for fornybar energi blant elever, lærere og foreldre. Elevene har vært med på å bygge solfangere og lage utstyr for oppvarming og sirkulering av vann til et drivhus. Der har de dyrket blant annet jordbær, tomater og agurk, og de har sammenlignet resultatet med avlingen hos skoler i andre land.

På bildet ser vi en elev ved Omvikdalen skule som gjør klar en solfanger. Foto: Omvikdalen skule

Kan den nye skolen eller barnehagen bli et plusshus?

Plusshus er bygninger som produserer mer energi enn de forbruker. Dette oppnås ved svært energieffektiv bygningskropp, energigjenvinning og lokalprodusert fornybar energi, som bl.a. solceller og varmepumper.

Kistefossdammen barnehage – en plusshusbarnehage

Kistefossdammen barnehage i Heggedal i Akershus skal generere mer energi enn det forbruker, og skal være forsynt med 100 prosent lokal fornybar energi fra bergbrønner og solceller.

Barnehagen er bygget av miljø- og klimavennlig materiale, med utstrakt bruk av trevirke i konstruksjoner og overflater. Den har massiv treelementer i takkonstruksjon, stenderverk i veggene og kledningen består av ubehandlet malmfuru.

Byggets tak har «takhatter» som huser solceller og vinduer. Dette gir godt inneklima og solcellene gir drivkraft til husets energiproduksjon.

Barnehagen er lokalisert nær Heggedal stasjon og har gode parkeringsmuligheter for sykkel og sykkeltraller. Kommunen prøver ut en frivillig ordning hvor familier og ansatte kan delta og få belønning for å sykle, gå eller bruke kollektivtransport til og fra barnehagen.

Oppslag i Budstikka fra 5. juni 2016

Transport

En stor del av våre klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Om en virksomhet ønsker å minske sitt klimaavtrykk vil noe av det mest utslagsgivende være dersom man klarer å redusere bruken av bil og fly, samtidig som man legger til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel.

Tips til transporttiltak

  • Velg klimavennlig transportmiddel. Tog er mer klimavennlig enn bil og fly. Skal du på jobbreise, vurder tog i stedet for fly og buss i stedet for bil.
  • Finnes det muligheter for å samordne transport og pendling? Hvis flere kjører samme vei samtidig, kan dere kanskje dele på kjøringen?
  • Er alle reisene som foretas nødvendige? Vurder om video-/skype- eller telefonmøter kan erstatte det å reise på møter.
  • Skal virksomheten du jobber ved kjøpe bil? Foreslå at den nye bilden skal være en el-bil.
  • Hva med å innføre insentiver for å fremme bruk av sykkel og kollektivtransport? Kan arbeidsgiver gi støtte til sykler, månedskort for kollektivtransport e.l.?
  • Dersom arbeidsplassen er lokalisert slik at bruk av kollektiv transport er tilgjengelig, kan det vurderes om penger brukt på å tilby gratis parkering heller skal brukes på tiltak som fremmer miljøvennlig transport.
  • Foreslå at arbeidsgiver legger til rette for el-biler ved å tilby parkering med lademulighet.
  • Skal det bygges ny skole eller ny barnehage? Gi innspill om at bygget bør lokaliseres nært et knutepunkt for kollektiv transport.

Sykkelhotell for ansatte

Akershus fylkeskommunes administrasjon har laget sykkelhotell for de ansatte. Her blir det tilbudt sykkelparkering med sykkeldusj og reparasjonsutstyr. Det finnes også heis til tunge el-sykler. De ansatte får tilbud om gratis skift til vinterdekk og halv pris på piggdekk til syklene.

Fra sykkelhotellet. Foto: Ine-Lill Hjelm Gabrielsen

Nyttige nettsider

Her finner du lenker til etater, forskningsinstitusjoner, fagorganisasjoner og nettverk. Dette er en samling av lenker som kan være relevant for arbeidet med klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Oversikten er ordnet alfabetisk.

Nettsiden inneholder veiledning, eksempler og maler knyttet til offentlige anskaffelser, blant annet med fokus på miljø. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) står bak. Difi gir råd om hvordan få til klima- og miljøvennlige anskaffelser i praksis.

Arbeidslivet klimauke er et initiativ fra partene i arbeidslivet for å hjelpe virksomheter til å bli mer klima- og miljøvennlige. Målet er å få klima og miljø på dagsordenen og senke terskelen for å gjennomføre klimatiltak.

Rapporten Beste praksis 2018 (NK 1/2018) er utgitt av Norsk klimastiftelse og beskriver ti praktiske eksempler på klimatiltak i private bedrifter og offentlige virksomheter.

Her finner man regler, veiledninger og hjelpemidler til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven.

Enova arbeider for en omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. I 2018 flyttes eierskapet av Enova fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet

Her finner man informasjon om og lenker til kommunenes klima- og energiplaner samt eksempler på klima- og energitiltak.

Naturvernforbundets og Energi Norge har laget forbrukerveiledningen energismart.no, et prosjekt som skal gjøre det enklere å ta energismarte valg.

  • Etisk handel for etiske innkjøp og ansvarlige leverandørkjeder

Framtidens byer var fra 2008–2014 et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge for å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i.

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Ordningen er en del av det internasjonale Eco-Schools-nettverket som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Ordningen er et verktøy for å innføre miljøledelse og en viktig drivkraft for kontinuerlig miljøundervisning.

KliKK er ment som en inspirasjon til å endre norske kommuners klima- og energiplanarbeide.

Dette er et verktøy som skal gjøre det enklere å lage gode klima- og energiplaner. Det er bygget opp rundt en sjekkliste der brukeren blir ledet punkt for punkt for å gjennomføre en planprosess. Ved å bruke verktøyet skal kommunen bli spart for mye arbeid, som i stedet kan brukes til å få frem gode tiltak.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Dette er en offentlig nettportal fra Miljødirektoratet med mål om å samle aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted.

Dette er et samarbeid mellom offentlige og private virksomheter i Agder og Hordaland. Målet er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling.

Her finner man også en samling av lenker til ulike nettsider med informasjon som på en eller annen måte er knyttet til klima, miljø og samfunnsansvar. Det er lenker til organisasjoner og stiftelser, og til nettsider med klimafakta og statistikk. Det er videre lenker til sider som angår rettferdig handel og til interessante filmsnutter og dokumentarer.

Her finner man en samlet oversikt over miljøsertifiserte virksomheter, Svanemerkede produkter og leverandører av «grønne» produkter og tjenester.

Miljøkommune.no er utviklet for deg som jobber i kommunen. Nettstedet tilbyr konkret og oppgaverettet veiledning, og gir en oversikt over kommunens miljøansvar. Miljøkommune.no skal hjelpe den som arbeider med saksbehandling i kommunen med å løse miljøoppgaver på en god og effektiv måte.

Se også egen nettside om klima- og miljøplanlegging i kommunene.

Naturvernforbundet har samlet tips til hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for at den enkeltes samlede belastningen på klimaet og miljøet senkes betraktelig.

Her finner man den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data kvalitetssikres to ganger i året. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør for Miljøstatus.no.

Her finner man åtte trinn for et grønt skifte, med tips som kan hjelpe på veien mot et bedre og mer bærekraftig samfunn. Mitt grønne skifte finnes på Naturvernforbundets nettsider.

Siden tar for seg klimadata som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning, og omhandler klimadata, klimavariasjoner, ekstremnedbør, vitenskapelige- og populærvitenskapelige artikler og utredninger. Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research står bak.

Inneholder informasjon om hvordan man kan erstatte oljefyrte anlegg og ildsteder med fornybare oppvarmingsløsninger. Naturvernforbundet står bak siden, der det er samlet uavhengig informasjon om klimavennlige energiløsninger for boliger og bygg. Naturvernforbundet samarbeider med fagmiljøer og bransjeorganisasjoner for å holde seg oppdatert på den nyeste kunnskapen om energieffektive varmeløsninger i bygg.

Sykkelbynettverket er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.

På sortere.no finner du informasjon om avfallshåndtering og sortering av avfall for husholdninger og bedrifter.

Oversikt over en rekke miljø- og klimatiltak som kan benyttes for å begrense vegtrafikkens negative virkninger i primært byer og tettsteder. Transportøkonomisk institutt står bak.

 

Prosjektet 2°C gir kunnskap om klimaendringer og energiomstilling. Magasinet 2°C kommer ut én gang i året. Nettsidene blir fortløpende oppdatert.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.