Statsbudsjettet for 2017 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon

Hefte / veileder  3  /  2017

Vi ser en tradisjonell kulramme laget i tre, med kuler i ulike farger.
Ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets arbeid opp mot sentrale milepæler i forbindelse statsbudsjettet. Foto: Ole Walter Jacobsen

Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte skal bruke i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer.

Publisert 09.03.2017

Statsbudsjettet for 2017 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon. Ressurshefte 3/2017

1. Innledning

De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.

Hovedavtalen § 3–1, regulerer blant annet arbeidsgivers og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om budsjetter og langtidsplaner, samt regnskap og oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til påvirkning og medbestemmelse må de bli involvert i prosessene så tidlig som mulig, før beslutninger skal tas. Samarbeid om organisering av budsjettprosessen er av stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning.

Lokalt påvirkningsarbeid

Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte skal bruke i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig er det av betydning dersom Utdanningsforbundet er gjenkjennbare i argumentasjonen om hvorfor utdanning skal prioriteres. Dette tilsier at argumentasjon som brukes på sentralt nivå overfor stortingspolitikere også må væreutgangspunkt for påvirkningsarbeidet i den lokale konteksten.

Utdanningsforbundets arbeid

Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av statsbudsjettet. Dette er for eksempel innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under sine ansvarsområder.

Påvirkningsarbeid gjennom hele året

Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at det gjøres budsjettjusteringer under behandling av kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i prioriteringene og argumentene som fremkommer i disse dokumentene, må du som tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet. Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års budsjettbehandling. Det er også aktuelt å revidere argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år som legges frem og behandles på stortinget i mai/juni. 

2. Om statsbudsjettet

Statsbudsjettet er det viktigste instrumentet for å presentere regjeringens samlede politikk. Budsjettet innledes med avsnitt som beskriver regjeringens generelle økonomiske politikk, og de viktigste satsingsområdene og endringene i tidligere satsinger. Den såkalte profilen i budsjettet er en betegnelse på summen av endringer som er gjort – for eksempel at det er satset langt mer på skole, forsvar, eller liknende.

Budsjettarbeidet starter i november

Finansdepartementet starter budsjettarbeidet i november, det vil si et drøyt år før budsjettet skal ta til å gjelde. Det gjøres anslag for statens inntekter basert på skatteinngang og makroøkonomiske anslag. I januar sender fagdepartementene inn et konsekvensjustert budsjett som tar utgangspunkt i inneværende års budsjett hvor driftsposter, låneposter og inntektsposter i hovedsak skal videreføres reelt. Tidsbegrensede aktiviteter kan medføre reduksjoner mens bindinger, vedtatte reformer og så videre, kan medføre økninger.

Utfra dette foreslås det utgiftsrammer som Finansdepartementets embetsverk forhandler direkte om med fagdepartementenes embetsverk. Fagdepartementene må innen ca. 25. januar sende inn justeringsmaterialet og forslag til nye tiltak og utgifter.

Budsjettkonferanser i mars og august

I mars har regjeringen sin første budsjettkonferanse. Her presenterer finansministeren de foreslåtte utgifts- og inntektsrammene for hver enkelt statsråd. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og deres fraksjonsledere i Stortingets finanskomité er også til stede.

Finansdepartementet arbeider videre med budsjettpostene gjennom sommeren, og legger dette fram for regjeringens andre budsjettkonferanse, som foregår i nest siste uken i august. Her behandles både profilpotten og det endelige budsjettet som helhet. Dette er siste sjanse for statsrådene til å få gjennomslag for påplussinger, eller hindre kutt i sitt budsjett. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og fraksjonsledere i finanskomiteen er med også her. Igjen leder statsministeren denne siste og hardeste budsjettforhandlingen i regjeringen.

Budsjettet legges fram for Stortinget

I ukene som følger oppsummerer Finansdepartementet det man har blitt enig om i endelige budsjettdokumenter. Disse legges fram for Stortinget i oktober. Regjeringen kan likevel komme med tilleggsforslag også etter dette, helt fram til 10. november. Dette gjøres normalt ved regjeringsskifte, siden det er forrige regjering som har utarbeidet budsjettet, og det gjøres dersom man får helt vesentlig ny informasjon som krever budsjettgrep.

Revidert budsjett

Om våren det påfølgende året blir det utarbeidet et revidert statsbudsjett der Stortinget og regjeringen foretar endringer i budsjettet ut fra utviklingen i den økonomiske og politiske situasjonen.

Innspill fra Utdanningsforbundet og Unio

Utdanningsforbundet har før budsjettforhandlingene gitt høringsuttalelser til Stortinget. Innspillene er gitt dels gjennom Unio og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under sine ansvarsområder.
Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen og kommunal-, og forvaltningskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider skriftlige høringsinnspill på vegne av et samlet Unio. Innspillene er publisert som «Unios kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017» i Unios notatserie 9/2016.

3. Innspill til regjeringens 1. budsjettkonferanse

4. Kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett

5. Framleggelse av statsbudsjettet for 2017

5.1. Høringsinnspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

5.2. Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen

6. Vedtatt budsjett for 2017

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.