Pensjonering i skoleverket i perioden 2010–2015

Temanotat  1  /  2017

Vi ser ryggen på en mann som går ned en korridor på en skole. Han går mot en glassdør. På venstre side er det en åpen dør med en plakat med en barnetegning og overskriften Lærer'n vår!
Temanotatet presenterer tall for pensjonering i skoleverket i perioden 2010-2015. Foto: Tom Egil Jensen

I dette temanotatet blir det presentert tall for uttak av pensjon i skoleverket i perioden 2010–2015, basert på tall fra Statens pensjonskasse. Tallene viser antall personer som tar ut pensjon for første gang, fordelt på uførepensjon, AFP og alderspensjon. Tallene viser både hel og delvis pensjonering.

Publisert 14.02.2017

Pensjonering i skoleverket i perioden 2010–2015. Temanotat 1/2017

Sammendrag

Basert på materiale fra Statens pensjonskasse, blir det i dette temanotatet presentert tall for uttak av pensjon i skoleverket i perioden 2010–2015. Tallene viser antall personer som tar ut pensjon for første gang, fordelt på ulike pensjonstyper: Uførepensjon, AFP og alderspensjon. Tallene viser både hel og delvis pensjonering.

I 2015 var gjennomsnittlig alder for første uttak av pensjon for lærere 61,82 år.

I perioden 2010 til 2015 var det i underkant av 34 000 lærere som tok ut pensjon, enten alderspensjon, AFP eller uførepensjon. Av alle lærerne som tok ut pensjon i samme periode, var det bare 27 prosent som tok ut alderspensjon. Om lag 73 prosent av lærerne tok ut AFP eller uførepensjon i perioden 2010 til 2015. Av disse var det flest som tok ut AFP, med 13 000 lærere, mens om lag 11 700 lærere tok ut uførepensjon.

På tross av at antall lærere med uførepensjon er redusert med 570 i perioden 2010 til 2015, tar disse ut uførepensjon ved stadig lavere alder. I 2015 var gjennomsnittsalder for første uttak av uførepensjon i skoleverket 51,8 år. Andelen kvinner som tar ut uførepensjon er dobbelt så høy sammenlignet med menn.

I perioden 2010–2015 var det om lag 25 000 lærere som tok ut enten AFP eller uførepensjon. I samme periode hadde skoleverket et stort frafall i lærerutdanningene og i læreryrket. Én av fire lærerutdannede arbeider i andre yrker enn læreryrket. 37 prosent av mannlige lærere som startet i yrket i 2006 har sluttet, og 31 prosent av de kvinnelige har sluttet. Antall lærere utenfor læreryrket er om lag 30 000. Innslaget av ukvalifiserte i skolen er økende. Pensjonsavgang, frafall og økende antall ukvalifiserte representerer betydelige utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde lærere.

Årsakene til at så mange lærere tar ut pensjon før ordinær pensjonsalder på 67 år er sammensatte. Et attraktivt yrke er blant annet avhengig av god og relevant utdanning og konkurransedyktig lønn. Årsakene til tidligavgangen i læreryrket kan samtidig være knyttet til selve arbeidsoppgavene og måten de nødvendigvis må organiseres på. Senkarrieren påvirkes av det som skjer gjennom hele yrkesløpet. Medlemsundersøkelser i Utdanningsforbundet har vist at de fleste lærerne opplever at arbeidet er anstrengende, og at dette har tiltatt de senere år.

Samtidig er vilkårene for selve yrkesutøvelsen, med mulighet for faglig utvikling og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene, sentrale faktorer. Dette er ikke bare sentralt for å rekruttere lærere til norske klasserom, men også avgjørende for at erfarne lærerne som ønsker å stå i yrket lengst mulig, blir gitt anledning til det.

1. Innledning

Pensjonsavgang er et viktig tema både for lærerne selv og for skoleverket. For lærerne handler det blant annet om økonomi, helse, forhold på arbeidsplassen og en rekke andre betingelser. For skoleverket handler det om å holde lengst mulig på de mange erfarne lærerne som allerede finnes i skolen.

Hva som spiller inn når man velger å ta ut pensjon, hva det er ved lærerrollen som gjør en livslang karriere i skolen krevende, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å heve pensjonsalderen blant lærerne, er samtidig sentrale problemstillinger for Utdanningsforbundet å belyse i en tid hvor diskusjonen om framtidige pensjonsordninger er høyst aktuell.

De senere årene har det vært økende oppmerksomhet på eldre arbeidstakeres situasjon, både i den offentlige debatten generelt og i arbeidslivet spesielt. Samtidig er det også rettet oppmerksomhet på velferdsstatens framtidige utfordringer med en befolkning som stadig blir eldre og at forholdet mellom antall unge og antall eldre i samfunnet endres.

Det overordnede formålet med dette temanotatet er å presentere tall som viser tidspunktet en lærer første gang tar ut pensjon, og hvilken type pensjon vedkommende tar ut. Årsakene til læreres pensjonsuttak er mange og sammensatte. Individuelle faktorer, sider ved skolen som organisasjon, skolens arbeidsmiljø og ulike sider ved lærerrollen har alle betydning for når en lærer velger å ta ut pensjon. Analyser av sammenhenger mellom alder og årsaker til at lærere tar ut pensjon, ligger utenfor rammene av dette temanotatet.

Faktagrunnlaget i temanotatet er tall fra Statens pensjonskasse (SPK) for pensjonering i skoleverket fram til 2015. Utdanningsforbundet har tidligere publisert temanotater om pensjonering i skoleverket, sist i temanotat 5/2008. Regelverksendringer og reformer på pensjonsområdet, gjør at disse periodene ikke er direkte sammenlignbare. I tillegg er det for kort tid siden pensjonsreformen, for å si noe entydig om eventuelle effekter endringene har hatt på pensjonsuttaket. Det er likevel mulig å peke på noen tendenser, som kan danne grunnlag for supplerende analyser på et senere tidspunkt.

Det er lærere i skoleverket som danner grunnlaget for analysene i dette temanotatet. Dette skyldes i hovedsak at det er her det har vært mulig å få tallgrunnlag hos SPK. Det har så langt ikke lykkes å få tilgang til tilsvarende materiale fra KLP for barnehagelærere i offentlige barnehager.

2. Når tar lærerne i skoleverket ut pensjon?

Utdanningsforbundet har tidligere publisert analyser av pensjonering i skoleverket, sist i temanotat 5/2008. Selv om regelverksendringer og reformer på pensjonsområdet gjør at disse periodene ikke er direkte sammenlignbare, trekkes det i dette kapitlet også fram tall for perioden før 2010.
Tallmaterialet som presenteres i dette kapitlet, er basert på det første «pensjonsproduktet» som lærerne tar ut. Det vil si at en lærer som først tar ut AFP og deretter går over på alderspensjon, regnes i denne statistikken kun som en del av de som tar ut AFP. I tallmaterialet som Utdanningsforbundet har fått fra SPK, skilles det heller ikke mellom delvis og full pensjonering. Det vil si at de som for eksempel tar ut en delvis AFP samtidig som de fortsetter å være i jobb, i dette temanotatet er en del av det samme tallmaterialet.

2.1 Hvilken type pensjon tar lærerne ut?

Samlet sett i perioden mellom 2010 og 2015, var det i underkant av 34 000 lærere som tok ut pensjon, enten alderspensjon, AFP eller uførepensjon, jf. figur 1 under.

Figur 1: Antall lærere med pensjonsavgang, 2010–2015

Av alle nye uttak, var det bare 27 prosent av disse som tok ut alderspensjon i perioden, mens hele 73 prosent tok ut AFP og uførepensjon. Samlet sett i perioden er det flest som har tatt ut AFP, med 13 000 lærere. Antall lærere med uttak av uførepensjon i samme perioden er om lag 11 700.

Gjennomsnittlig alder for pensjonsuttak i 2015 var 61,82 år. I 2006 var gjennomsnittsalderen for alle typer nye pensjonister i skoleverket 60,4 år (Utdanningsforbundet 2008).

I Fafo-rapport 2002:12 blir pensjonering i skoleverket sammenlignet med andre sektorer. Det blir der vist til at blant lærerne var det i 2003 i overkant av 30 prosent som tidligpensjonerte seg helt eller delvis som 62-åringer og drøyt 28 prosent som 63-åringer. Blant øvrige ansatte i kommunene og i helseforetakene var det i 2004 kun cirka 20 prosent av 62-åringene som tok ut pensjon. De fleste som tok ut pensjon før fylte 67 år tok ut AFP.

 

Fotnote: før fylte 67 år tok ut AFP

I denne sammenligninger er det viktig å være klar over det er flere ansatte i staten som har særaldersgrense. Yrkesbefal, politi, brannmestere, fengselsbetjenter o.a. er eksempler på dette.

Samlet sett viser statistikken fra SPK for perioden 2010–2015 at andelen lærere som står i arbeid til normal pensjonsalder til en viss grad er økende. Andelen som tar ut alderspensjon øker og andelen som tar ut uførepensjon synker. Andelen som tar ut AFP har gått ned fra 2010 til 2011, men har så stabilisert seg.

Figur 2: Fordeling av uttak nye pensjoner 2010–2015, andel

Det er særlig innenfor uførepensjon at endringene er størst. I 2010 var det om lag 38 prosent av alle lærere som tok ut pensjon, som tok ut uførepensjon. I 2015 var denne andelen drøyt 25 prosent. Dette utgjør om lag 570 lærere.

I samme periode er det en lignende endring innenfor alderspensjon. I 2010 var det om lag 16 prosent av alle som tok ut pensjon som tok ut alderspensjon. I 2015 er denne andelen økt til i underkant av 30 prosent.

Trenden i skoleverket sammenfaller i all hovedsak med forholdene slik de er i statlig sektor. Det er en økende andel som tar ut alderspensjon som sitt første pensjonsprodukt og en synkende andel som blir uføre.

Perioden sett under ett, er det i skoleverket en større endring i den synkende andelen som blir uføre, sammenlignet med ansatte i staten, jf. figur 3 under.

Figur 3: Endring i fordeling av pensjonstype i skoleverket og stat, perioden 2010–2015

Det er 12,5 prosentpoeng færre som tar ut uførepensjon i skoleverket i 2015 enn i 2010. I staten er det 10,4 prosentpoeng færre som tar ut uførepensjon. 

Det er i staten endringen er størst i perioden når det gjelder avgang med alderspensjon. Av alle som tar ut pensjon i staten, er det en økning på 16 prosentpoeng fra 2010 til 2015 som tok ut alderspensjon. For skoleverket er samme endring om lag 13 prosentpoeng.

I Fafo-rapport 2002:12, blir det vist til en trend som gikk i retning av at stadig flere tok ut uførepensjon, mens færre tok ut alderspensjon. I 1989 var det i underkant av 40 prosent av nye pensjonister som tok ut uførepensjon, mens det i 2001 var nærmere 70 prosent. Andelen nye alderspensjonister hadde i samme periode sunket fra 35 prosent til ca. 4 prosent.

2.2 Hva er gjennomsnittlig alder for lærerne som tar ut alderspensjon?

Ansatte i staten holder seg i aktiv stilling lenger enn ansatte i skoleverket, jf. figur 4 under. Begge trendlinjer indikerer at både stat- og skoleansatte i økende grad er i aktiv stilling lenger før pensjonering.

Figur 4: Gjennomsnittlig pensjonsalder alderspensjoner skole og stat

I 2010 var gjennomsnittsalder for ansatte i skolen som tok ut alderspensjon 68,01 år. I 2015 var dette 67,97 år, det vil si omtrent uendret på fem år. For ansatte i staten var gjennomsnittlig alder for de som tok ut alderspensjon 68,11 i 2015. For de statlig ansatte er det moderat økning i gjennomsnittlig alder i 2015, sammenlignet med 2010.

Gjennomsnittsalder for avgang med alderspensjon i 2006 var 66,6 år (Utdanningsforbundet 2008).

2.3 Hva er gjennomsnittlig alder for lærerne som tar ut AFP og uførepensjon?

Som nevnt over, synker andelen uførepensjoner i stat og skole. På tross av dette, tar medlemmer ut uførepensjon ved stadig lavere alder, jf. figur 5 under.

Figur 5: Gjennomsnittlig alder uførepensjoner i skoleverket

I 2015 var gjennomsnittsalder for første uttak av uførepensjoner i skoleverket 51,78 år. I 2010 var gjennomsnittlig alder 53,76 år. For statlig ansatte var gjennomsnittlig alder for uførepensjon 50,26 år i 2015. På 1990-tallet lå avgangsalderen for uførepensjonene på ca. 55 år, fra slutten av dette 2000-tallet sank den til 53 år.

Gjennomsnittlig alder for første uttak av AFP i skoleverket var 63,0 år i 2006 (Utdanningsforbundet 2008).

Sammenlignet med statlig ansatte, tar ansatte i skoleverket ut AFP tidligere, jf. figur 6 under.

Figur 6: Gjennomsnittlig pensjonsalder AFP

Gjennomsnittlig alder for de som tok ut AFP i 2015, var 63,48 år i skoleverket. For statlig ansatte var dette tallet 63,81. For begge sektorene, er gjennomsnittlig alder for AFP omtrent uendret i perioden 2010–2015.

Når det gjelder kjønnsforskjeller med hensyn til pensjonsprodukt, er andelen kvinner som tar ut uførepensjon dobbelt så høy sammenlignet med menn, jf. figur 7 under.

Figur 7: Kjønnsfordeling pensjonsprodukter i skoleverket

Selv om en større andel kvinner tar ut uførepensjon i staten, er det en nedadgående trend i begge sektorer. AFP er fortsatt foretrukket pensjonsprodukt blant menn i skoleverket. 

Samlet sett i perioden, velger menn i større grad enn kvinner å stå i arbeid til normal pensjonsalder. For begge kjønn er imidlertid andelen som velger å stå i arbeid til normal pensjonsalder, økende.

2.4 Senior- og livsfasetiltak i lov- og avtaleverk

Livsfasepolitikk, livsfaseorientert personalpolitikk og seniorpolitikk er begreper som ofte dukker opp når temaet er tidligpensjonering og eldre arbeidstakeres situasjon på arbeidsmarkedet. Personalpolitikk som tar høyde for at man i løpet av yrkeskarrieren går gjennom ulike faser og at man i disse fasene kan trenge individuell tilpasning på arbeidsplassen, kalles livsfaseorientert personalpolitikk.

Livsfasepolitikk eller livsfaseorientert personalpolitikk setter individet i fokus, og tar hensyn til og tilrettelegger for individet i den perioden av livet man befinner seg i.

Lenge bestod seniorpolitikk i hovedsak av forberedelse til pensjonstilværelsen og sykdoms- og slitasjeforebygging. Nå er fokuset endret mot en mer helhetlig og langsiktig livsfasepolitikk, slik at man kan styrke den enkelte arbeidstakers omstillings- og tilpassingsevne ved å drive god og individuell personalpolitikk også før seniorfasen. Fafo-forsker Tove Midtstundstad definerer seniorpolitikk som: 

 

Fotnote: Fafo-forsker Tove Midtstundstad definerer

Jf. Midtsundstad (2002)

«alle former for tiltak eller virkemidler arbeidsgiver benytter seg av i den hensikt å rekruttere flere eldre arbeidstakere til staben, forebygge tidligpensjonering og hindre tidligavgang blant sine arbeidstakere».

Gjennom lovverk og tariffavtaler er det over tid forsøkt lagt til rette for at arbeidstakere kan stå lenger i jobb. Målsettingen for de seniorpolitiske tiltakene som gjelder, er at lærerne skal oppleve reelle lettelser i arbeidet. På den måten skal de seniorpolitiske tiltakene bidra til at flere lærere står lenger i jobben.

Overordnet sett har lokal skolemyndighet et selvstendig ansvar for å legge til rette for at arbeidstakerne står lengst mulig i yrket. Den generelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 4–2 sier at arbeidsgiver skal organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn «til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger». Det vil altså være en rettighet å få tilrettelagt arbeidet med hensyn til alder.

Også i § 10–2 i arbeidsmiljøloven om arbeidstidsordninger heter det at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Videre har ferieloven en bestemmelse som sier at arbeidstaker som fyller 60 år i ferieåret skal gis ekstraferie på seks virkedager.

Utover seniorpolitiske tiltak på nasjonalt nivå gjennom lovverk, er det i tariffavtaler også framforhandlet ytterligere livsfasetiltak. I blant annet arbeidstidsavtalen i KS for undervisningspersonell (SFS 2213) har lærere rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år.

Utover ordningene nevnt over, er det flere kommunale ordninger som tas i bruk for å få seniorer til å bli stående i arbeid. Tilleggslønn, forebyggende helsetiltak og tilpassede arbeidsoppgaver er eksempler på dette.

3. Framtidig behov for å rekruttere og beholde lærere

I grunnskolen er det i skoleåret 2016/17 ansatt om lag 67 000 lærere. 37 prosent av disse jobber på ungdomstrinnet, mens 63 prosent er ansatt på barnetrinnet. Samme skoleåret jobber det om lag 26 000 lærere i fylkeskommunale videregående skoler. Figur 8 under viser aldersfordelingen blant de ansatte i grunnskolen og videregående opplæring.

Figur 8: Aldersfordeling ansatte i skoleverket

Mens andelen lærere i grunnskolen som er over 50 eller eldre er på om lag 40 prosent, er andelen i videregående opplæring 63 prosent. Samlet sett er det innenfor videregående opplæring at man finner den høyeste andelen lærere som er over 60 år og nærmer seg pensjonsalder.

Samtidig er det stort frafall både i lærerutdanningen og i løpet av de første årene i yrket. Om lag en tredjedel av lærerstudentene faller fra studiet underveis i utdanningen. 37 prosent av mannlige lærere som startet i yrket i 2006 har sluttet, og 31 prosent av de kvinnelige har sluttet.

 

Fotnote: av de kvinnelige har sluttet

Jf. Dahlback, I.T., et. al., 2013

3.1 Framskrivninger av lærerbehov

SSBs LÆRERMOD er en modell for framskrivning av hvordan tilbudet og etterspørselen etter lærere vil utvikle seg fram i tid. SSB publiserte i 2015 oppdaterte framskrivinger for tilbud og etterspørsel etter lærere basert på LÆRERMOD. I rapporten har SSB beskrevet ulike alternativer for å vise effekten av endringer i blant annet studentopptak, gjennomføring av lærerstudier, yrkesdeltaking, arbeidstid og aldersavgang og demografisk utvikling. Startåret for beregningene er 2013. Framskrivingene i modellen strekker seg fram til 2040.

I middelalternativet, som er basert på SSBs middelalternativ for befolkningsvekst, viser modellen at det vil bli et betydelig overskudd av de fleste lærergruppene med unntak av grunnskolelærere, der det vil bli en mangel på om lag 3 500 lærere.

SSB har også laget et alternativ med økt lærertetthet, der de har lagt til 700 grunnskolelærerårsverk i grunnskolen. Dette øker det forventede underskuddet av grunnskolelærere med 700.

I november 2016, publiserte SSB også en rapport om utviklingen innen sysselsetting og arbeidsstyrke etter utdanning fram mot 2035. I rapporten oppsummerer SSB at det fortsatt vil være høy etterspørsel etter arbeidskraft innen pedagogiske fag. SSB peker på at framskrivingene fremdeles viser mangel på personer med utdannelse innen pedagogiske fag.

3.2 Ukvalifiserte i skoleverket

I skoleåret 2005/2006 utgjorde andelen årsverk undervisningspersonale i grunnskolen som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting om lag 1 000 årsverk. I løpet av de ti siste årene, har denne andelen nesten doblet seg, til drøyt 2 000 årsverk.

Skoleåret 2016/2017 utgjør andelen årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting over 4 prosent av de samlede årsverkene til undervisning i grunnskolen. Bak disse nasjonale gjennomsnittstallene, er det betydelige forskjeller mellom fylkene.

Alle fylker har en økning i årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Om lag 5 500 av lærerne i videregående opplæring har ikke pedagogisk utdanning, jf. figur 9 under.

Figur 9: Utdanningsnivå for ansatte i videregående opplæring

Andelen som ikke har pedagogisk utdanning, utgjør drøyt 20 prosent av alle lærerne i videregående opplæring. Videre er det i underkant av 2 000 lærere i videregående opplæring som kun har videregående utdanning. 14 000 av lærerne i de videregående skolene har universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning.

Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere som er ansatt i grunnskolen, er på om lag 8 prosent, jf. figur 10 under.

Figur 10: Utdanningsnivå for ansatte i grunnskolen

Inneværende skoleår er det ansatt i underkant av 6 200 i undervisningsstillinger som kun har videregående utdanning eller lavere. Dette er en økning på ca. 430 lærere de siste fem årene. Antall lærere i grunnskolen som har universitets-/høgskoleutdanning men mangler pedagogisk utdanning, har vært relativt stabilt de siste fem årene på om lag 4 500 lærere. Dette utgjør ca. 6 prosent av alle lærerne i grunnskolen.

Antall lærere i grunnskolen som har universitets-/høgskoleutdanning men mangler pedagogisk utdanning, har vært relativt stabilt de siste fem årene på om lag 6 prosent av alle lærerne i grunnskolen.

4. Avsluttende vurderinger

Basert på materiale fra Statens pensjonskasse, er det i dette temanotatet presentert tall for første gangs uttak av pensjon i skoleverket i perioden 2010–2015. Det er også kort presentert noen utviklingstrekk knyttet til andelen ukvalifiserte i skoleverket og framtidig rekrutteringsbehov.

Av alle lærerne som tok ut pensjon i perioden 2010 til 2015, var det bare 27 prosent som tok ut alderspensjon. Om lag 73 prosent av lærerne i denne perioden tok ut AFP eller uførepensjon. Dette betyr at i løpet av en femårsperiode er det om lag 25 000 lærere som tar ut AFP eller uførepensjon, lærere som representerer verdifull erfaring og kompetanse.

Årsakene til den relativt tidlige avgangen fra læreryrket, er ikke entydige. Demografiske og individuelle kjennetegn som alder, kjønn, sivilstand, utdanning, økonomi, helse og arbeidsevne må trekkes inn i vurderingene rundt årsak til tidligpensjonering. Samtidig må årsakene til tidligavgangen i læreryrket også vurderes og analyseres i lys av lærernes arbeidsoppgaver og hvordan disse er organisert.

Utdanningsforbundets medlemsundersøkelser har vist at de fleste lærerne opplever at arbeidet er anstrengende, og at dette har tiltatt de senere år. I 2011 publiserte også Kunnskapsdepartementet en rapport som undersøkte årsaker til at personer som har formell undervisningskompetanse, ikke lenger jobbet som lærere. Blant flere forhold ble den totale belastningen i yrket, store klasser og for liten tid til hver enkelt elev, framhevet som årsaker til at de forlot yrket.

I Fafos undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i 2010 var pensjonering inkludert som tema. Medlemmene ble bedt om å ta stilling til egen avgang fra yrkeslivet, pensjoneringsplaner, hvor mange som vil fortsette utover 62 år og hvilke forhold som kan påvirke ønsket om og muligheten til å stå lengre i arbeid (Fafo 2011).

I undersøkelsen pekte 12 prosent av medlemmene på at de så for seg at de vil stå i nåværende yrke fram til de er 67 år eller mer, mens 27 prosent ville pensjonere seg før fylte 67 år. 16 prosent svarte at de antakelig har forlatt yrket før spørsmålet om pensjonering skal avgjøres.

Av de som i undersøkelsen uttrykte ønske om å gå av med pensjon før 67 år, var det i hovedsak mulighetene for redusert stilling med full lønn og egen helsesituasjon de trakk fram som årsaker til at man kunne fortsette å arbeide. I undersøkelsen ble det vist til at det var et skille mellom de som uansett vil gå av så fort det lar seg gjøre, og de som fortløpende ville vurdere når de skal gå av etter at de var fylt 62 år. Den førstnevnte gruppen hadde noe høyere tilbøyelighet til å trekke fram økonomiske virkemidler for at de skulle stå lenger, mens de som vurderte noen år til i sterkere grad så dette i lys av arbeidsmiljø snarere enn økonomiske faktorer.

I en studie av tidligpensjonering og seniorpolitikk i skoleverket, blir det vist til at økonomiske insentiver er en viktig faktor for valg av pensjoneringstidspunkt (Pedersen 2007). Studien peker samtidig på at det er flere tiltak som synes viktige for at eldre lærere skal fortsette i arbeidslivet. I studien ble reduksjon av arbeidsbelastninger som tidspress og arbeidsmengde, fleksible arbeidstidsordninger, bedring av den enkeltes arbeidstilfredsstillelse, samt muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet, pekt på som slike forhold. Mer tilpasset arbeid, større autonomi, mindre krevende arbeid, samt mulighet til å tilpasse arbeidet etter egne ønsker er også faktorer som vil kunne få lærerne til å bli stående lenger i jobben.

Utdanningsforbundet har over tid pekt på at et attraktivt yrke selvsagt innebærer en god og relevant utdanning og konkurransedyktig lønn. Vilkårene for selve yrkesutøvelsen, med mulighet for faglig utvikling og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene, er også sentrale faktorer. Dette er ikke bare viktig for å rekruttere lærere til norske klasserom, men også avgjørende virkemidler for å legge til rette for at erfarne lærere ønsker å stå i yrket lengst mulig.

Litteratur

Arbeids- og sosialdepartementet (2015): Nye pensjonsordninger i offentlig sektor. Arbeidsgrupperapport

Dahlback, I. T., & Skille, Ø. B., NRK (2013): Én av tre ferske lærere dropper ut av yrket.

Dapi, Gjefsen, Sparrman og Stølen (2016): Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition. SSB-rapport 2016/31

Gunnes, T. og Knudsen, P. (2015): Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert på LÆRERMOD. SSB-rapport 2015/41

Jordfald, B. og Nergaard, K. (2011): Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2010. Fafo-rapport 2011:06

Kunnskapsdepartementet/TNS Gallup (2011): Reservestyrken» av lærere. Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?

Midtsundstad, T. (2002): Pensjonering i staten og skolen. Analyse av registerdata fra SPK i 2000. Fafo-rapport 2002:12

Pedersen, Beate Fuglset (2007): Tidligpensjonering og seniorpolitikk i skoleverket. Universitetet i Oslo.

Utdanningsforbundet (2008): Pensjonering i skoleverket fram til 2006. Temanotat 5/2008

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.