Pensjon og likestilling – endringer i tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv

Faktaark  6  /  2017

Tre lærere samtaler om innholdet i en brosjyre den ene av dem har.
Faktaarket ser på tjenestepensjonsordninger i et likestillingsperspektiv. Foto: Katrine Lunke

Det framtidige pensjonssystemet må ta hensyn til at kvinner og menn har ulikt yrkesmønster.

Publisert 08.03.2017

Pensjon og likestilling – endringer i tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Faktaark 6/2017

Det er nesten like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge. Det norske arbeidsmarkedet er imidlertid kjønnsdelt når det gjelder hvilke sektorer og næringer menn og kvinner jobber i, og hvilke yrker de har.

Kvinners yrkesmønster har konsekvenser for pensjonsopptjeningen. Kvinner

  • jobber mer deltid
  • har lavere lønn
  • går av tidligere
  • har flere permisjoner og ulønnede fravær
  • jobber mer midlertidig enn menn

Regler som ikke gir pensjonsopptjening for slike situasjoner rammer derfor kvinner hardere.
Denne ulikheten vil trolig vedvare. Det må derfor fortsatt tas hensyn til at kvinner og menn har ulikt yrkesmønster i det fremtidige pensjonssystemet.

Offentlig tjenestepensjon

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) la 17. desember 2015 fram rapporten «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor» om ny offentlig tjenestepensjon (ASD 2015).

Hovedorganisasjonene Unio, LO-stat, LO-kommune, YS-stat og YS- kommune har utarbeidet felles innspill til ny offentlig tjeneste-pensjon når det gjelder konsekvenser for likestilling og kjønn.
Statistikk i ASD-rapporten bekrefter klare kjønnsforskjeller når det gjelder deltidsutbredelse, pensjonsgrunnlag/lønn og opptjeningstid i pensjonsordningene og i folketrygden. Kvinner ligger dårligere an enn menn på alle disse områdene.

ASDs statistikknotat bekrefter også at pensjonsnivåene i en ny offentlig tjenestepensjon vil avhenge av lengden på tjenestetiden, lønnsnivået, stillingsstørrelse, samt forholdet mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn. Disse sammenhengene vil bli sterkere enn i dagens pensjonsordning. Kvinners pensjoneringsmønster innebærer også at de går av tidligere enn menn.

I kommunesektoren går kvinner av to år tidligere enn menn (Fafo-rapport 2014:35).

For kvinner vil den samlete effekten av kortere opptjeningstid, mer deltid, lavere pensjonsgrunnlag og tidligere pensjonsavgang, gjøre at kvinner kommer dårligere ut av omleggingen sammenliknet med menn.

Gitt kjønnsforskjellene i offentlig sektor, vil en omlegging til bl.a. alleårsregel og full nøytralitet innebære en omfordeling fra kvinner til menn sammenliknet med alderspensjonen i dagens tjenestepensjon, dersom det ikke settes inn kompenserende tiltak.

Konsulentselskapet Actecan beskriver i en utredning fra 2013 (Actecan 2013/2) hvordan en mulig omlegging av AFP fra å være en tidligpensjonsordning til å bli et påslag som blir gitt til «alle», vil slå ut i offentlig sektor. Rapporten viser at mellom 20 og 35 prosent av medlemmene ikke ville bli kvalifisert for AFP. Kvinner ville i langt større grad enn menn ikke fått rett på AFP.

Verdien av dagens samordningsfordeler utgjør flere milliarder kroner. Mye av dette er samordningsfordeler knyttet til deltid som tilkommer flest kvinner. Dersom samordningsmidlene blir lagt inn i en ny modell og ikke lenger treffer kvinners yrkesmønstre, vil det innebære en omfordeling i forhold til dagens ordning.

Når en omlegging av offentlig tjenestepensjon får større negative konsekvenser for kvinner enn for menn, og vi vet at kvinner allerede har dårligere pensjonsopptjening enn menn, må kompenserende tiltak bli satt inn. Særlig er dette viktig når reformen skal gjelde personer som allerede har gjennomført deler av sitt yrkesløp i tillit til dagens pensjonssystem med 30 års opptjeningstid og utjevnende tiltak som f.eks. deltidssamordning.

Mulige tiltak

Tiltakene bør ha egenskaper som motvirker noen av de utslagene som rammer kvinner ut fra dagens yrkesmønstre og dagens kjønnsdelte arbeidsmarked. Eksempler på tiltak kan være:

  • Omsorgsopptjening i tjenestepensjonsordningen slik som i folketrygden til barnet er seks år, tilbakevirkende fra 1992.
  • Tiltak for å sikre omsorgsopptjening før 1992.
  • All inntekt er pensjonsgivende (ingen nedre grense) inkludert merarbeid.
  • Tilbakevirkende opptjening for «småstillinger» (under 14 timer per uke)
  • Opptjening i tjenestepensjonsordningen for videreutdanning som i Statens permisjonsavtale (inntil fire år)
  • Lange overgangsregler eller lukking av dagens ordning for å beskytte de som har innrettet seg på 30 års opptjeningstid.

Hvis ikke kjønnsperspektivet blir ivaretatt med kompenserende tiltak, vil store kvinnedominerte grupper i offentlig sektor ikke kunne få en like god pensjonsordning som i dag.

Ulike tjenestepensjonsordninger i privat sektor

Ytelsespensjon

Ytelsesbasert tjenestepensjon garanterer de ansatte et pensjonsnivå på en gitt prosent av sluttlønn, forholdsmessig etter ansiennitet.

Du kan ta ut alderspensjon fra du er 62 år eller senere, helt eller delvis. Du kan få utbetalt tjenestepensjon uten at folketrygd utbetales, og du kan fortsette å arbeide med videre pensjonsopptjening. Du må videre være over 20 år og ha minst 20 % stilling.
Årlig alderspensjon fra pensjonsordningen utgjør differensen mellom 66 % av pensjonsgrunnlaget og antatt alderspensjon fra folketrygden. Antatt folketrygd beregnes etter reglene i lov om foretakspensjon § 5–5.

For at man skal få utbetalt full alderspensjon, kreves det normalt 30 års medlemskap i pensjonsordningen. Alderspensjonen skal ikke levealdersjusteres.

Innskuddspensjon

Ved innskuddspensjon fastsettes et årlig innskudd. Innskuddet er en avtalt prosentsats av årslønn eller et fast kronebeløp. Innskuddet bestemmes uavhengig av alder og kjønn. For lønn mellom 1 og 12 G er minste tillatte innskudd 2 % av årslønn. Maksimalgrenser for innskudd er 7 % av lønn opp til 12 G og i tillegg 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G. Hver enkelt ansatt får en innskuddskonto. 

Arbeidsgiver tilbyr ulike investeringsprofiler med ulik aksjeandel, men du har full råderett over hvordan du vil investere (individuelt investeringsvalg). Noen foretrekker å ha lav risiko helespareperioden, mens andre velger å ha en høy aksjeandel i starten i håp om å få god avkastning, for deretter å velge en mindre risikofylt investering etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg.

Hybridpensjon*

Hybridpensjon har elementer fra ytelses- og innskuddspensjon. Hybridordningen fungerer på mange måter som en innskuddspensjon, men er i utgangspunktet en livsvarig og kollektiv ytelse.
Man betaler en årlig premie til et pensjonskollektiv, ikke til deg selv og dine arvinger. Når du dør går kapitalen tilbake til de andre medlemmene av forsikringsordningen. Hybriden kan utformes som en innskuddsordning, men da med krav til minste utbetalingstid, og bedriften er ansvarlig for kostnader i utbetalingsperioden.

Hybridpensjon er underlagt de samme innskuddsgrensene som innskuddspensjon, men hybridpensjon har ikke kjønnsnøytrale premier. Kvinner lever lengre enn menn og henter følgelig mer ut av pensjonskollektivet enn menn. For å kompensere for det betaler kvinner i snitt 15–17 % mer i premie enn menn. Hybridpensjon er, som innskuddspensjon, en alleårsopptjeningspensjon.

* Høsten 2016 inngikk Utdanningsforbundet/Unio avtaler om hybridpensjon på flere private tariffområder – Virke, FUS/Trygge barnehager, KS-Bedrift. Hybridløsingene er såkalte maksimalordninger – sparesats på 7 prosent, der arbeidsgiver betaler 5 prosent og må dessuten betale et tillegg på om lag 1 prosent for kvinner

Unio om offentlig tjenestepensjon

Unio vedtok følgende hovedkrav om offentlig tjenestepensjon på sitt representantskapsmøte 7. desember 2015:

«Offentlig tjenestepensjon gir i dag en kompensasjon på 66 prosent ved 65 år. En ny ordning må dimensjoners slik at samlet kompensasjon før levealdersjustering blir minst like god ved 65 år. Dimensjoneringen må ta hensyn til yrkesmønstrene og opptjeningstid i offentlig sektor, opptjeningsår i folketrygd og tjenestepensjon samt karrierelønnsvekst.

Det må settes inn kompenserende tiltak både for overgangskullene og i en eventuell ny modell slik at de som har kort opptjeningstid og mye deltid sikres en like god pensjon som i dagens ordning.
Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter før 2011 må ivaretas. Opptjening innenfor bruttogarantiens 66 prosent før 2011 skal ikke levealdersjusteres.

De som går ved 62 år skal sikres en god livsvarig pensjon. En tjenestepensjons-AFP for offentlig ansatte må tette hullene i privat AFP, og det livsvarige nivået for de som går tidlig må sikres gjennom særskilte tillegg.

Særaldersgrensene med dagens kompensasjonsnivå videreføres. Begrunnelsene for særaldersgrensene står seg like godt i dag. Utredningsarbeidet i regi av Arbeids- og sosial-departementet skal ikke legge føringer på den gjennomgangen som senere er varslet om særaldersgrensene.»

Utdanningsforbundet mener

Landsmøtet i Utdanningsforbundet (2015) har vedtatt følgende mål for pensjon for landsmøteperioden 2016–2019:

«kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut – fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas.»

Kilder

  • Actecan (2013): Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor. Rapport 2013:2
  • Arbeids- og sosialdepartementet (2015): Nye pensjonsordninger i offentlig sektor. Rapport fra en arbeidsgruppe.
  • Nielsen, R.A. (2014): Tidligpensjonering i kommunal sektor. Tidligpensjonering i kommunal sektor. Tidligpensjonering innen KS’ tariffområde 2002–2012. Fafo-rapport 2014:35
  • Unio (2015): Offentlig tjenestepensjon. Uttalelse fra representantskapsmøtet 7. desember 2015
  • Utdanningsforbundet (2015): Vi utdanner Norge. Overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden 2016–2019
Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.