NORCAN-partnerskapet – skolebasert forskningssamarbeid

Faktaark  8  /  2017

Fra et klasserom. En lærer hjelper en av elevene og noterer noe.
Faktaarket presenterer NORCAN-partnerskapet, et skolebasert forskningssamarbeid med to kanadiske lærerorganisasjoner. Foto: Ole Walter Jacobsen

Satsing på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er en sentral del av Utdanningsforbundets arbeid for kvalitet i utdanning og profesjonsbygging.

Publisert 29.03.2017

NORCAN-partnerskapet – skolebasert forskningssamarbeid. Faktaark 2017:8

Se også den engelske versjonen av faktaarket: The NORCAN-partnership – school based research cooperation. Fact sheet 8:2017

Satsing på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er en sentral del av Utdanningsforbundets arbeid for kvalitet i utdanning og profesjonsbygging. Et konkret uttrykk for en slik satsing er en avtale om et skolebasert forskningssamarbeid med to kanadiske lærerorganisasjoner, kalt NORCAN (Norway-Canada).

Dette faktaarket presenterer NORCAN-partnerskapet, og er en revidert utgave av faktaark 3:2015.

Bakgrunn

Det er et økende fokus på betydningen av en sterk lærerprofesjon, hvor initiativ til faglig utviklingsarbeid tas av profesjonen selv. Utdanningsforbundet argumenterer i en rekke sammenhenger for betydningen av eierskap til kunnskap og tilgang til det som oppfattes som relevant forskningsbasert kunnskap. Det oppnås best når profesjonen forsker med og ikke bare blir forsket på, og når prosjektene tar utgangspunkt i reelle behov.

Treårig partnerskap

Utdanningsforbundet har inngått en avtale om et treårig skolebasert forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge, i Alberta (The Alberta Teachers’ Association) og i Ontario (The Ontario Teachers´ Federation).

NORCAN trekker blant annet veksler på erfaringene fra et mangeårig partnerskap mellom Finland og Alberta (FINAL-partnerskapet). Viktige elementer for god skoleutvikling i dette prosjektet var å støtte lederskap innenfor tre domener: elevenes lederskap, lærernes lederskap og skoleledernes pedagogiske lederskap. FINAL-partnerskapet har gitt viktig innsikt i profesjonsdrevet skoleutvikling og lagt grunnlag for erfarings- og forskningsbaserte innspill til blant annet læreplaner og vurderingspraksis, og må forstås som en motvekt til toppstyrt utvikling av læringsarbeidet i skolen. En annen viktig inspirasjonskilde er «The Teacher Learning and Leadership Program» (TLLP), som er initiert av lærerorganisasjonen i Ontario. Tankegods fra Dennis Shirley og Andy Hargreaves sin bok «The fourth way» er viktig i denne sammenhengen.

NORCAN-partnerskapet involverer til sammen ni skoler. Tre i Norge, fire i Alberta og to i Ontario. Disse skolene skal gjennom aksjonsforskning, der de som forsker er tett på virksomheten eller området som det blir forsket på, selv skal bli enige om nye tiltak som skal prøves ut for å bedre resultatene.

Formål

Det overordnede målet er at et nettverk av skoler i Norge og Canada skal samarbeide om å gjøre matematikkopplæringen mer inkluderende og likeverdig for alle elever og derved forbedre elevenes læringsresultater. Kollektiv profesjonell autonomi og «equity» er et sentralt begrep for prosjektet. Gjennom å utvikle matematikklærernes faglige selvbevissthet og kompetanse, utvikle rektorenes evner som pedagogiske ledere og øke elevenes medvirkning og ansvarsfølelse, vil man søke å forbedre elevresultatene. Rammen er å organisere arbeidsgrupper bestående av ledere, lærere og elever på hver skole. Disse skal identifisere utfordringer i matematikkundervisningen på sin skole, og i samarbeid med tilsvarende grupper på partnerskoler utvikle forbedringsstrategier.

Målet er både å styrke lærernes læring og erfaringsgrunnlag, og å tilføre skolene en metodikk og tradisjon for utforskende praksis som kan overføres til andre fag og fagområder. Det vil også være mulig å bygge faglige nettverk lokalt rundt prosjektskolene slik at læringen kan bli spredt og komme flere til gode. Prosjektet kan videre gi verdifull innsikt og lærdommer om skoleutvikling langt ut over de lokalsamfunn som er direkte berørt.

Organisering

Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet som består av representanter fra de berørte lærerorganisasjonene, fra utdanningsmyndighetene i Ontario samt to eksterne forskere. Styringsgruppen har et overordnet ansvar for tilrettelegging og framdrift, samt faglig veiledning.
Som eksterne forskere har prosjektet knyttet til seg Professor Dennis Shirley ved Boston College og doktorgradsstipendiat og matematikkdidaktiker Mona Røsseland ved Universitetet i Agder. Professor Shirley, som var sentral i FINAL-partnerskapet, har arbeidet mye med lokalmiljøet som utgangspunkt for skoleutvikling. De vil begge ha spesielt ansvar for å støtte og fasilitere prosessene på skolene. Deres arbeid vil også være knyttet til dokumentasjon og spredning av læring og erfaringer.

De tre organisasjonene som er involvert i prosjektet rullerer som vertskap for samlingene som skal gjennomføres i løpet av prosjektperioden.

Deltakere

I Norge har tre skoler blitt valgt ut etter en søknadsprosess:

  • Børresen ungdomsskole, Drammen
  • Ranvik ungdomsskole, Sandefjord
  • Molde videregående skole

I Ontario er to skoler valgt ut:

  • Tecumseh Vista Academy, Windsor
  • Monsignor John Pereyma Catholic Secondary School, Oshawa

og fire skoler i Alberta:

  • Westwood Community High School, Fort McMurray
  • Monsignor Fee Otterson, Edmonton
  • Jasper Place High School, Edmonton
  • Olds High School, Olds

Milepæler

Det ble i mars 2015 arrangert et oppstartseminar i Banff i provinsen Alberta med deltakere fra alle de ni skolene som er involvert. Et hovedmål for seminaret var å etablere en felles forståelse for målsettinger og arbeidsformer i prosjektet. Neste milepæl var er et seminar i Norge i midten av oktober 2015. Skoleledere og lærere fra deltakerskolene i Canada og Norge var samle i to dager i Oslo etterfulgt av besøk på de tre norske skolene. Det tredje møtet i nettverket fant sted i provinsen Ontario våren 2016. Det var første gangen at elever var deltakere, i tillegg til lærere og skoleledere. Erfaringer så langt har vist at det å bringe inn elevstemmen i partnerskapet, og inn i den faglige utviklingen, også har vært veldig positivt.

Opprettelse av matematikkråd

Et konkret tiltak som ble presentert var opprettelsen av et matematikkråd ved den enkelte skole, blant annet for å kunne kartlegge elevenes syn på undervisningen i matematikk. Prosjektet tar utgangspunkt i utvikling på den enkelte skole gjennom involvering av ledelse, lærere og elever og ved hjelp av kunnskaps- og erfaringsutveksling med andre skoler, og støtte fra forskerne som er tilknyttet prosjektet.

Det er etablert en egen nettbasert applikasjon der skolene kan utveksle kunnskap og erfaringer fra egen matematikkundervisning og dokumentasjon tilknyttet sine prosjekter. http://norcan.ning.com

Kilder:

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.