Bruk av assistenter i grunnskolen

Faktaark  3  /  2017

En jente sitter ved pulten i et klasserom og skriver.
Bruken av assistenter i undervisningen har økt. Foto: Katrine Lunke

Dette faktaarket presenterer statistikk om bruk av assistenter i grunnskolen.

Publisert 03.02.2017

Last ned Faktaark 3/2017: Bruk av assistenter i grunnskolen 

Assistenter er en yrkesgruppe som bistår elever, lærere og annet personell i skolen. Opplæringsloven stiller ingen krav til utdannelse for assistenter i grunnskolen. Assistenter er ikke en ensartet gruppe med hensyn til kompetanse, de kan være både faglærte og ufaglærte. Barne- og ungdomsarbeidere er en relativt ny yrkesgruppe som gradvis erstatter de ufaglærte assistentene. Utdannelsen består av en yrkesfagutdanning, der fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev og yrkestittelen «barne- og ungdomsarbeider». Totalt 24 prosent av alle assistenter i skoleverket har fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. På topp ligger Vest-Agder, hvor hele 48 prosent har fagbrev, mens bare fem prosent har fagbrev i Oslo (Utdanningsspeilet 2016.)

Assistenter har ofte oppgaver knyttet til spesialundervisning, og disse oppgavene skal i så tilfelle være hjemlet i opplæringslovens § 5–1 om rett til spesialundervisning. Assistenter er ikke kvalifiserte for å ha ansvaret for opplæring. Opplæringslovens §10–11 er tydelig på at bare de som er ansatt i undervisningsstillinger skal har ansvar for opplæring:

Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10–1 eller § 10–6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa.


Dersom skolen setter inn en assistent for å gjøre undervisningsoppgaver, for eksempel ved å gå inn som vikar for en lærer, vil vedkommende være å regne som ukvalifisert. Dette fordi en assistent mangler lærerkompetanse i henhold til lov og forskrift.

Assistenter i ordinær undervisning og spesialundervisning

I dette faktaarket skiller vi på bruken av assistenter i og utenfor undervisningen. I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) innrapporteres kun assistentenes årstimer tilknyttet undervisningen – ikke andre formål. GSI skiller ikke på faglærte- og ufaglærte assistenter. Årstimer til bruk av assistenter i spesialundervisning blir innrapportert særskilt. Personer ansatt som assistenter og som faktisk har eneansvar for undervisning innrapporteres i GSI ikke som assistenter, men som undervisningspersonale uten undervisningskompetanse for de fag/trinn de underviser på.

Assistenttimer som tildeles elever ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5–1, registreres ikke i GSI som assistenttimer til undervisning.

I KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) blir årsverk assistenter i grunnskolen publisert. KOSTRA skiller ikke på undervisning og annet arbeid.

Tabell 1 og 2 viser at det har vært en stor økning i antallet assistenter. I skoleåret 2016/17 er det er over 70 prosent flere assistenter i grunnskolen enn det var i skoleåret 2007/08.

I skoleåret 2016/17 utfører assistentene nærmere 15 millioner årstimer. Til sammenlikning utfører undervisningspersonalet totalt ca. 41,5 millioner årstimer.

Tabell 1. Bruk av assistenter i undervisningen. Kilde KOSTRA og GSI 

Skoleår

Årstimer til assistent

Årsverk assistenter

Årstimer til assistent i spesial-undervisning

Gjennomsnittlig antall timer med assistent per elev som får spesial-undervisning med assistent

2016/17

14 965 092

8 868

9 458 754

405

2015/16

14 204 203

8 417

9 193 256

397

2014/15

13 781 132

8 167

9 155 371

386

2013/14

13 445 330

8 234

9 256 300

383

2012/13

12 658 970

8 141

8 944 576

355

2011/12

11 056 095

8 515

7 800 974

308

2010/11

10 283 380

8 432

6 916 886

275

2009/10

9 363 297

7 701

5 197 316

213

2008/09

9 242 029

7 316

data ikke tilgjengelig

data ikke tilgjengelig

2007/08

8 331 673

7 116

data ikke tilgjengelig

data ikke tilgjengelig

Tabell 2: Årsverk til undervisningspersonale og assistenter. Kilde: KOSTRA

Skoleår Årsverk assistenter Årsverk undervisnings-personale Totalt årsverk undervisnings-personale og assistenter

Prosentandel årsverk til assistenter som andel av totalt antall årsverk til undervisnings-
personale og assistenter

2016/17

8868

58 421

67 289

13,2 %

2015/16

8417

57 612

66 029

12,7 %

2014/15

8167

57 331

65 498

12,5 %

2013/14

8234

57 614

65 849

12,5 %

2012/13

8141

57 458

65 599

12,4 %

2011/12

8515

57 447

65 962

12,9 %

2010/11

8432

57 705

66 137

12,7 %

2009/10

7701

57 890

65 591

11,7 %

2008/09

7316

57 112

64 428

11,4 %

2007/08

7116

55 113

62 229

11,4 %

 

Tall fra GSI for skoleåret 2016/17 viser at det brukes ca. 9,5 millioner assistenttimer i spesialundervisning og ca. 6 millioner lærertimer i spesialundervisning. Totalt brukes det 46 prosent flere timer til spesialundervisning hvor assistenter er involvert, enn det som er innrapportert som lærertimer til spesialundervisning med pedagogisk personale. Økningen i antall assistenter i skolen har sammenheng med økt ressursbruk til spesialundervisning i samme periode. Fra 2006 til 2011 økte antallet elever som fikk spesialundervisning. Fra 2011 har trenden snudd, og i 2015/16 har det vært en liten nedgang på nasjonalt nivå (Utdanningsspeilet 2016). Samtidig har andelen assistenttimer blitt større, da antall timer hver enkelt elev får med assistent har økt. Bruken av timer til spesialundervisning med assistenter har økt i lang tid, og fra 2009/10 til i dag har økningen vært på over 80 prosent.

Kommunen og skolens økonomiske intensiver for å foreta tilpasninger med hensyn til for eksempel assistentbruk er betydelig, men skoleeier har ikke adgang til å trekke inn økonomiske hensyn i vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Omfanget av assistentbruk i spesialundervisning varierer fra skole til skole, og kommune til kommune (Utdanningsforbundet 2013).

Data fra et pågående forskingsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Volda om spesialundervisning, «The function of special education» (SPEED), viser at en lærer eller en spesialpedagog stort sett har ansvaret for undervisningsopplegget, men at det er vanlig at assistenten utfører selve undervisningen. Om lag halvparten av elevene med generelle lærevansker, og som er med i denne undersøkelsen, får spesialundervisning av assistent. Elever med stort behov for høy kompetanse er med andre ord blant dem som i størst grad mottar spesialundervisningen fra ukvalifiserte (Bachmann, Haug og Nordahl [2016]).

Erfaringer fra skolen viser at det hender at assistenter som er knyttet til spesialundervisning settes inn som vikarer for undervisningspersonalet i ordinær undervisning (Utdanningsforbundet 2013). Dette er uheldig både fordi det medfører at elever mister tildelte timer med assistentstøtte i spesialundervisning, men også fordi den ordinære undervisningen blir svekket når den ikke blir gitt av en kvalifisert lærer.

 

Fotnote: opplæringen

Retten til spesialundervisning fremkommer av opplæringsloven § 5. Merk at retten til spesialundervisning ikke en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte. Se Veilederen Spesialundervisning.

Utdanningsforbundet mener

Assistentene er en viktig yrkesgruppe i grunnskolen. Assistenter skal imidlertid ikke drive undervisning og vurdering. Utdanningsforbundet er opptatt av at alle elever har rett til en kvalifisert lærer. Utdanningsforbundet er kritisk til den økte bruken av assistenter i grunnskolen, og er bekymret for økningen i antall assistenttimer på bekostning av lærertimer til spesialundervisning.

Kilder

  • Bachmann. K., P. Haug og T. Nordahl (2016): Kvalitet i Opplæringen for elever med utviklingshemming. Notat 2/2016, Høgskulen i Volda, Møreforskning.
  • GSI: www.udir.no/gsi
  • KOSTRA: www.ssb.no/emner/00/00/20/kostra 
  • Veilederen Spesialundervisning: www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning
Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.