Et spørsmål om tid. Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen

Rapport  1  /  2016

Lærer forbereder undervisningstime, foran PC, på kontor, inne.
Hva mener de arbeidstillitsvalgte om arbeidstiden i skolen? Foto: Katrine Lunke

Rapporten «Et spørsmål om tid» presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot arbeidsplasstillitsvalgte ved skoler på KS-området.

Publisert 11.03.2016

I 2014 ble det framforhandlet en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i KS, SFS 2213. Avtalen gjelder fra 1. august 2015. Våren 2015 skulle det gjennomføres lokale forhandlinger for skoleåret 2015/2016 om arbeidsårets lengde og omfang av arbeidstid på skolen med utgangspunkt i den nye avtalen.

 

Fotnote: SFS 2213

«Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213)»

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte på KS-området med medlemmer som er omfattet av arbeidstidsavtalen SFS 2213.

Formålet med spørreundersøkelsen har vært å kartlegge hvilke ulike forhandlingsløsninger man har kommet fram til i den enkelte kommune/fylkeskommune og for den enkelte skole i det første året med lokale forhandlinger om arbeidstid. Resultatene blir lagt fram i denne rapporten, og vil være en del av grunnlaget for Utdanningsforbundets videre arbeid med avtalen.

1.1 Gjennomføring av undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Undersøkelsen ble sendt ut 10. november og avsluttet 23. november 2015. Arbeidsplasstillitsvalgte på arbeidsplasser med medlemmer som er omfattet av SFS 2213 fikk tilsendt undersøkelsen, til sammen 2589 personer. Av disse var det 1552 personer som besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 60 prosent. De 1552 respondentene utgjør dermed et utvalg av populasjonen, og det vil alltid være noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgs­undersøkelse. Med utgangspunkt i et konfidensintervall på 95 prosent vil feilmarginen på spørsmål hvor alle respondenter er inkludert være mellom 1,5 og 2,5 prosent i denne undersøkelsen. Dersom svarene brytes ytterligere ned på grupper vil feilmarginen øke, ettersom antallet respondenter da blir færre.

Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller og figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget.

Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor de arbeidsplasstillitsvalgte kunne utdype sine svar. Svar som belyser problemstillingene vil bli framhevet og kommentert i rapporten.

2. Resultater

2.1 Bakgrunnsopplysninger

Skoleslag

Det er i alt 1552 respondenter som har deltatt i undersøkelsen, tolv av disse oppgir at de er vara-arbeidsplasstillitsvalgte. Respondentene er arbeidsplasstillitsvalgte i henholdsvis grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæringen og sosialmedisinske institusjonsskoler. I tillegg opplyser enkelte at de er tillitsvalgte ved annet skoleslag. Tabell 1 viser hvordan de arbeidsplasstillitsvalgte fordeler seg mellom skoleslagene.

Tabell 1: Innen hvilket skoleslag er du arbeidsplasstillitsvalgt? (n=1547)

Skoleslag

Antall

Prosent

Grunnskole

1237

80

Videregående skole

214

14

Voksenopplæring

81

5

Sosialmedisinsk institusjonsskole

3

0

Annet

12

1

Total

1547

100

 

Det er 80 prosent som har sin arbeidsplass i grunnskolen, 14 prosent jobber i videregående opplæring og fem prosent oppgir at de jobber i voksenopplæringen. Det er tre arbeidsplasstillitsvalgte som jobber på sosialmedisinske institusjonsskoler.

I tabell 2 ser vi hvordan de arbeidsplasstillitsvalgte som jobber i grunnskolen fordeler seg på trinn, hvordan de som jobber i videregående opplæring fordeler seg på utdanningsprogram, og hvordan de som er tilsatt i voksenopplæringen fordeler seg på ulike typer skoler. Tabellen spesifiserer også på hva slags arbeidsplasser de 15 arbeidstillitsvalgte innenfor sosialmedisinske institusjonsskoler og andre typer skoleslag er tilsatt.

 

Tabell 2: Innen hvilket skoleslag er du arbeidsplasstillitsvalgt? (n=1547)

Skoleslag

 

Antall

Prosent   av skoleslag

Grunnskole

Bare barneskole

740

60

Bare ungdomsskole

245

20

Både barne- og ungdomsskole (1–10)

242

20

Leirskole

0

0

Videregående skole

Bare studieforberedende utdanningsprogram

22

10

Bare yrkesfaglige utdanningsprogram

18

8

Både studieforberedende og yrkesfaglige   utdanningsprogram (kombinert skole)

174

81

Voksenopplæring

Kun voksenopplæring etter introduksjonsloven

7

9

Kun voksenopplæring i grunnskole etter opplæringsloven

3

4

Både voksenopplæring etter introduksjonsloven og   voksenopplæring i grunnskole etter opplæringsloven

71

88

Voksenopplæring i videregående skole etter   opplæringsloven

0

0

Sosialmedisinsk   institusjonsskole

Kun grunnskole

0

0

Kun videregående opplæring

0

0

Både grunnskole og videregående opplæring

3

100

Annet

Oppvekstsenter, 1–13-skole, arbeidsinstitutt, kombinert   grunnskole og spesialskole, pedagogisk støttesenter, grunnskole med   voksenopplæring

12

100

 

Av de som jobber i grunnskolen er tre av fem tilsatt i barneskoler, én av fem jobber i ungdomsskoler, og én av fem jobber på kombinerte skoler (det vil si skoler som både er barne- og ungdomsskole).

Av de som er tillitsvalgte i videregående opplæring er åtte av ti tilsatt på en skole med både studie­forberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Én av ti jobber på skoler med kun studieforberedende utdanningsprogram og én av ti jobber på skoler med kun yrkesfaglige utdanningsprogram.

Flesteparten av de som er tillitsvalgte i voksenopplæringen jobber i skoler for både voksenopplæring etter introduksjonsloven og voksenopplæring i grunnskolen etter opplæringsloven. Resten fordeler seg på skoler med opplæring kun etter introduksjonsloven og skoler med bare voksenopplæring i grunnskole etter opplæringsloven.

De tre arbeidsplasstillitsvalgte som jobber på sosialmedisinske institusjonsskoler er ansatt ved skoler som tilbyr både grunnskole og videregående opplæring.

Fire av de tolv arbeidsplasstillitsvalgte som oppgir at de jobber innenfor annet skoleslag, er ansatt ved oppvekstsenter som både har barnehage og grunnskole, og de resterende jobber ved andre typer arbeidsplasser (eksempelvis 1–13-skole, kombinert grunnskole og spesialskole, pedagogisk støttesenter, grunnskole med voksenopplæring).

Størrelse på skole og medlemstall

De arbeidsplasstillitsvalgte ble også spurt om det omtrentlige antallet lærere som arbeider ved skolen deres det inneværende skoleåret. Dette gir oss et bilde på hvor store skolene i undersøkelsen er.

Figur 1: Hva er det omtrentlig antallet lærere (ikke årsverk) som arbeider ved skolen inneværende skoleår? n=1544. Prosent.

                       

Figur 1 viser at seks av ti oppgir at de er tillitsvalgte på en skole med 21 eller flere læreransatte. En tredel oppgir at de er ansatt ved en skole som har 6–20 læreransatte. Kun tre prosent av de spurte jobber på en skole med 1–5 læreransatte.

De arbeidsplasstillitsvalgte ble også bedt om å oppgi hvor mange av lærerne som er medlem av Utdanningsforbundet. Dette gir et bilde på størrelsen på klubbene.

Figur 2: Omtrent hvor mange av lærerne er medlemmer av Utdanningsforbundet på skolen? n=1543. Prosent.

 

Figur 2 viser fordelingen av hvor mange ansatte som er medlem av Utdanningsforbundet på de respektive skolene hvor respondentene er arbeidsplasstillitsvalgte. Litt over halvparten jobber på skoler med 21 eller fler medlemmer, og en firedel jobber ved skoler som har 6–20 medlemmer. Det er fire prosent som jobber ved skoler med 1–5 medlemmer.

2.2 Om arbeidsårets lengde, SFS 2213 punkt 4 a

I særavtalen (SFS 2213), punkt 4 a heter det:

Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer per dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m.

Alle som deltok i undersøkelsen fikk spørsmål om hva som er fastsatt som arbeidsårets lengde for skoleåret 2015/2016. I tabell 3 ser vi hvordan svarene fordeler seg.

Tabell 3: Hva er arbeidsårets lengde skoleåret 2015/2016? n=1533

 

Antall

Prosent

Elevenes skoleår + 4 dager

6

0,4

Elevenes skoleår + 5 dager

124

8

Elevenes skoleår + 6 dager

1353

88

Elevenes skoleår + 7 dager

24

2

Elevenes skoleår + 8 dager

4

0,3

Elevenes skoleår + annet

22

1

Totalt

1533

100

 

Tabellen viser hva som er arbeidsårets lengde målt i elevenes skoleår + antall dager for skolene i undersøkelsen. De fleste oppgir at arbeidsårets lengde er elevenes skoleår + 6 dager. Det er åtte prosent som sier at arbeidsårets lengde er elevenes skoleår + 5 dager, og to prosent har elevenes skoleår + 7 dager.

Noen skoler har en annen lengde på arbeidsåret enn alternativene som er oppgitt ovenfor. Disse fikk mulighet til å oppgi antall dager i et åpent spørsmål. To av disse skolene oppgir at arbeidsårets lengde er elevenes skoleår + 3 dager. De resterende skolene oppgir at arbeidsårets lengde ligger et sted mellom elevenes skoleår + 5 dager og elevenes skoleår + 8 dager, men opererer med desimaltall (eksempelvis elevenes skoleår + 7,5 dager).

Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom skoleslagene i hva som er arbeidsårets lengde for skoleåret 2015/2016. Ser vi på grunnskolene spesielt, kan vi heller ikke finne signifikante forskjeller mellom barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler når det gjelder hva som er arbeidsårets lengde for skoleåret 2015/2016. Ut i fra dette kan vi altså ikke se at arbeidsårets lengde varierer med skoleslag.

De fleste skolene har gjennomført forhandlinger etter punkt 4 a om arbeidsårets lengde, for skoleåret 2015/2016. Se neste figur (figur 3).

Figur 3: Har det blitt gjennomført forhandlinger etter punkt 4 a om arbeidsårets lengde for skoleåret 2015/2016? n=1538.

 

Det er elleve prosent som oppgir at de ikke har forhandlet etter punkt 4 a i avtalen. Arbeidsårets lengde er om lag den samme på disse skolene som der man har forhandlet.

Dersom de arbeidsplasstillitsvalgte hadde ytterligere kommentarer relatert til SFS 2213 punkt 4 a om arbeidsårets lengde, fikk de mulighet til å utdype disse i åpne tekstfelt.

Kommentarene avspeiler at flertallet av arbeidsgivere og tillitsvalgte har definert lærernes arbeidsår som elevenes skoleår pluss seks dager. I henhold til kommentarene er partene stort sett enige om ikke å utvide lærernes arbeidsår ytterligere. Eksempelvis svarer en arbeidsplasstillitsvalgt at

«Kommunen hadde allerede lagt skoleruta med elevenes skoleår, og satt opp seks planleggings­dager. På skolenivå ble vi enige om det samme».

Noen har økt antallet plandager ved å redusere på arbeidsdagens lengde på noen av de andre dagene i skoleåret:

«Den 7. dagen fører til reduksjon av bundet tid på arbeidsplassen ved at 4 møter på ettermiddagen faller bort i løpet av året».

Andre har redusert antall plandager mot å forlenge arbeidsdagens lengde:

«Brukte tre planleggingsdager til å øke tilstedeværelsen + 15 timer ekstra binding slik at vi kunne ha ett møte til per uke».

Spørreundersøkelsen omhandler som tidligere nevnt forhandlingsresultatet som gjelder for skoleåret 2015/2016, og ble gjennomført i november 2015. Det er derfor noe overraskende at vi også får kommentarer som sier at man har påbegynt, men ikke er ferdige med forhandlingene, verken på kommune- eller skolenivå:

«Vi holder fortsatt på med forhandlinger hvor både ATV og HTV forhandler med kommunen».

2.3 Om arbeidsårets lengde, SFS 2213 punkt 4 b

I særavtalen (SFS 2213) punkt 4 b heter det:

I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærerens for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger.

De arbeidsplasstillitsvalgte fikk spørsmål om det ble framsatt krav om ekstra planleggingsdager, hvem som eventuelt framsatte kravet og hva det ble enighet om.

Tabell 4: Ble det på skolenivå framsatt krav om å avsette ekstra planleggingsdager etter SFS 2213
punkt 4 b? n=1522.

 

Antall

Prosent

Ja

156

10

Nei

1366

90

Totalt

1522

100

 

Tabellen over viser at en av ti av de arbeidsplasstillitsvalgte oppgir at det på skolenivå ble framsatt krav om å avsette ekstra planleggingsdager etter SFS 2213 punkt 4 b. Både rektor og arbeidsplasstillitsvalgt fremmet krav. Se tabellen under.

Tabell 5: Hvem fremmet kravet om ekstra planleggingsdager? Begge svar mulig. n=153.

 

Antall

Prosent

Kun arbeidsplasstillitsvalgt

9

6

Kun rektor

124

81

Både rektor og arbeidsplasstillitsvalgt

20

13

Totalt

153

100

 

Tabellen viser at i 81 prosent av tilfellene der det ble fremmet krav om ekstra planleggingsdager var det kun rektor som fremmet kravet. Det er 13 prosent som oppgir at både rektor og arbeidsplasstillitsvalgt fremmet krav, mens seks prosent sier at det bare var den arbeidsplasstillitsvalgte som fremmet krav.

Ved de skolene der det ble framsatt krav om ekstra planleggingsdager etter avtalens punkt 4 b, ble man ved om lag en av tre av disse til slutt enige om å avsette ekstra planleggingsdager.

Tabell 6: Ble det på din skole enighet om å avsette ytterligere planleggingsdager etter SFS 2213 punkt 4 b? n=58.

 

Antall

Prosent

Ja, 1 dag

38

66

Ja, 2 dager

10

17

Ja, 3 dager

5

9

Ja, 4 dager

5

9

Total

58

100

 

Av de skolene der det ble avsatt ekstra planleggingsdager, ser vi i tabellen hvor mange som har avsatt henholdsvis 1, 2, 3 og 4 ekstra dager. To tredeler av disse skolene avtalte én ekstra planleggingsdag og én av fem avtalte to ekstra dager. Det var én av ti som avtalte tre ekstra dager og én av ti avtalte fire dager ekstra. Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom skoleslagene når det gjelder avsetting av ytterligere planleggingsdager etter SFS 2213, punkt 4 b.

Hvis vi kobler skolene som har svart at de har avtalt ekstra planleggingsdager etter punkt 4 b med svarene fra de samme skolene på hvor mange dager de har avtalt etter punkt 4 a, finner vi at skolen med det største samlede antallet planleggingsdager har avtalt i alt 11 dager: åtte etter punkt 4 a, og ytterligere tre etter punkt 4 b.

Dersom de arbeidsplasstillitsvalgte hadde ytterligere kommentarer relatert til SFS 2213 punkt 4 b om arbeidsårets lengde, fikk de mulighet til å utdype disse i åpne tekstfelt.

Ved flertallet av skolene har man ikke blitt enige om å ha inntil fire ekstra dager i lærernes arbeidsår, slik avtalens punkt 4 b gir mulighet for. Hovedinntrykket fra det åpne tekstfeltet er at man på skolenivå har blitt enige om å fortsette med samme antall dager som skolen hadde foregående skoleår (2014/2015). Eksempelvis svarer en arbeidsplasstillitsvalgt at

«Vi ble enige om å holde oss til antall planleggingsdager som vi har hatt tidligere».

På de skolene hvor partene har kommet til enighet om ekstra plandag(er), er inntrykket ut fra kommentarene at man har tatt seg tid til å gjennomføre en prosess og diskutert grundig hva dagen(e) skal brukes til:

«Av og til kan det vere gode grunnar for meir konsentrert tid i lag for å løyse oppgåver i skulen. Føresetnader for at ein har slike dagar er at ein har køyrt ein fornuftig prosess i forkant og at der er semje mellom organisasjonane og leiinga på skulen».

Arbeidsplasstillitsvalgte er også opptatt av tiden man bruker på forhandlinger:

«Dette var meget gode, men samtidig vanvittig tidskrevende forhandlinger. Deler av tiden gikk med til å gå grundig gjennom innholdet i planleggingsdagene, og alle parter var til slutt fornøyd med resultatet».

Ved en eventuell økning av antall hele plandager, har man mange steder kortet ned på arbeidsdagens lengde andre dager i løpet av skoleåret:

«Det ble fra rektors side foreslått en ekstra planleggingsdag mot 4 x 2 timers mindre bunden tid gjennom året».

2.4 Om organisering av arbeidstiden, SFS 2213 punkt 5.1

Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sier i punkt 5.1 at

Arbeidstiden på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. (…) Dersom partene ikke kommer fram til noe annet, kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell:

Tabell som forhandlingspartene kan ta utgangspunkt i om arbeidstid på skolen [hentet fra SFS 2213]

Gjennomsnittlig arbeidstid   på skolen per uke i elevenes skoleår

Arbeidstid på skolen gitt   arbeidsår på 38 uker + 6 dager

Arbeidstid på skolen som   avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring

Arbeidstid utenom skolen   gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager

Gjennomsnitt 37,5 t

1470

1200

217,5

Gjennomsnitt 35 t

1375

1150

312,5

Gjennomsnitt 33 t på barnetrinnet

1300

 

387,5

Gjennomsnitt 31 t på ungdomstrinnet

1225

 

462,5

Gjennomsnitt 29 t i vgo

1150

 

537,5

 

De arbeidsplasstillitsvalgte fikk spørsmål om det ble gjennomført forhandlinger om organiseringen av arbeidstiden og hva som ble resultatet av disse forhandlingene.

Figur 4: Har det blitt gjennomført forhandlinger etter punkt 5.1 på din skole for skoleåret 2015/2016? n=1517

Det er 85 prosent av skolene som har gjennomført forhandlinger, og det er 15 prosent som svarer at det ikke har blitt gjennomført forhandlinger på skolen.

Av de som har gjennomført forhandlinger etter punkt 5.1, oppgir omtrent samtlige av disse (96 prosent) at det til slutt ble enighet i forhandlingene på skolen. Kun et fåtall (fire prosent) opplyser om at forhandlingene ikke førte til enighet.

Forhandlingsresultater på skolenivå

Figurene under viser fordelingen av arbeidstid angitt som timetall per år på de skolene som har forhandlet og ble enige på skolenivå, i henholdsvis grunnskole, videregående skole og voksenopplæring.

Figur 5: Hva ble omfanget av arbeidstid på skolen? Barnetrinn (n=586), ungdomstrinn (n=187) og videregående skole (n=173). n=946.

 

I figuren over ser vi at ved barneskoler er det 1300 timer per år som er det vanligste omfanget av arbeidstid, mens for ungdomstrinnet er det 1225 timer per år som hyppigst blir nevnt. Når det gjelder videregående opplæring er det i all hovedsak 1150 timer som er avtalt som årlig omfang av arbeidstid på skolen.

Av de arbeidstillitsvalgte på barneskoler er det åtte prosent som svarer annet timetall per år, dette tilsvarer 44 arbeidsplasstillitsvalgte. I åpne tekstfelt ser vi at 21 av disse har avtalt et timeantall mellom 1216 og 1300 timer per år. Det er 13 som svarer at de har et timeantall mellom 1301,5 og 1394,6 timer per år. Én arbeidsplasstillitsvalgt oppgir 1432 timer per år, og to svarer 1687,5 timer per år. Det er også én som opplyser om at timeantallet blir satt etter behov. Det er seks som ikke opplyser om timeantall per år.

Det er 16 prosent av de arbeidsplasstillitsvalgte fra ungdomsskoler som oppgir at de har blitt enige om et annet timetall enn alternativene, dette tilsvarer 29 arbeidsplasstillitsvalgte. Av de åpne tekstfeltene ser vi at fire av disse opplyser om at de har avtalt under 1225 timer per år, hhv. 1150 timer per år, 1170 timer per år, 1205 timer per år og 1224 timer per år. Det er 14 som svarer at de har et timeantall per år mellom 1225 og 1300 timer per år. Én arbeidsplasstillitsvalgt opplyser om 1309 timer per år, én opplyser om 1346,5 timer per år og en annen om 1489 timer per år. Det er ingen flere av de som jobber på ungdoms­trinnet som spesifiserer timeantallet i åpne tekstfelt.

Av de arbeidsplasstillitsvalgte i videregående opplæring svarer seks prosent at de har blitt enige om et annet timetall per år. Dette tilsvarer ti arbeidsplasstillitsvalgte, og det er bare arbeidsplasstillitsvalgte fra skoler med kombinert studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram og skoler med kun studie­forberedende utdanningsprogram som svarer dette. Det er tre av disse som opplyser i åpne tekstfelt at de ikke har oppmøteplikt ut over undervisning og planlagte møter. De resterende plasserer seg mellom 1040 timer per år og 1100 timer per år.

Figur 6: Hva ble omfanget av arbeidstid på skolen? Voksenopplæring. n=63

 

Av de som jobber i voksenopplæringen svarer 90 prosent at de har avtalt 1225 timer per år. Det er åtte prosent som svarer annet timeantall per år.

Figur 7: Hva ble omfanget av arbeidstid på skolen? Videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram. n=173.

 

Av de som jobber i videregående skole er det 1150 timer per år som er det vanligste omfanget av arbeids­tiden på skolen, uavhengig av utdanningsprogram. Av de som jobber ved skoler med kun studie­forberedende utdanningsprogram, svarer 29 prosent av disse et annet alternativ enn de som var oppgitt i spørreskjemaet. Dette tilsvarer fem arbeidsplasstillitsvalgte.

Av de som jobber på skoler med både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram svarer fire prosent av disse et annet timetall per år, noe som tilsvarer fem arbeidsplasstillitsvalgte.

Forhandlingsresultater på kommunalt/fylkeskommunalt nivå

Flesteparten av de skolene som ikke ble enige i forhandlingene om arbeidstid på skolen på skolenivå, ble enige på kommunalt/fylkeskommunalt nivå. Figuren under viser hva som ble omfanget av arbeidstiden på disse skolene etter forhandlingene på dette nivået.

Av de som forhandlet er det kun én arbeidsplasstillitsvalgt som ikke jobber på en grunnskole eller i videregående opplæring, og denne tillitsvalgte er ansatt ved en spesialskole.

Tabell 7: Hvis forhandlingene ble videreført på kommunalt/fylkeskommunalt nivå, hva ble resultatet? n= 35

 

Barnetrinn

Ungdomstrinn

Videregående   skole

1150 timer per år

0

0

5

1225 timer per år

1

8

0

1300 timer per år

11

0

0

1375 timer per år

0

1

0

Annet timetall per år

0

1

0

Forhandlingene er ikke fullført

5

4

0

Total

17

13

5

 

Det er 35 skoler som videreførte forhandlingene på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå. Vi ser at de fleste av de 17 arbeidsplasstillitsvalgte på barneskoler oppgir at de på dette nivået ble enige om 1300 timer per år, fem av disse opplyser at forhandlingene ikke er fullført, mens det på én barneskole ble enighet om 1225 timer per år. Av de 13 ungdomsskolene som videreførte forhandlingene på kommunalt nivå ble åtte enige om 1225 timer per år. Fire har ikke sluttført forhandlingene, mens én arbeidsplass­tillitsvalgt oppgir at det ble enighet om 1270 timer per år. De fem videregående skolene som videreførte forhandlingene på fylkeskommunalt nivå oppgir at resultatet ble 1150 timer per år.

2.5 Endrede årsrammer for undervisning, SFS 2213 punkt 5.2

I SFS 2213, punkt 5.2 heter det:

(…) Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet.

De arbeidsplasstillitsvalgte fikk spørsmål om noen av årsrammene for undervisning ble endret etter forhandlinger.

Figur 8: I henhold til SFS 2213, punkt 5.2 Oversikt/plan, kan årsrammene for undervisning endres ved partsenighet. Har noen av årsrammene blitt endret på din skole? n=1472. Prosent.

 

Det kommer fram at et fåtall av skolene har endret årsrammene etter partsenighet. Det er fire prosent som sier at årsrammene har blitt endret, mens elleve prosent av de spurte er usikre på om det har blitt en endring i årsrammene.

3. Oppsummering

En endret versjon av særavtalen SFS 2213, som regulerer arbeidstiden for undervisningspersonalet i skolen på KS-området, ble gjort gjeldende fra 1. august 2015. Avtalen sier bl.a. at det skal gjennomføres lokale forhandlinger på kommune-/fylkeskommune- og/eller skolenivå om arbeidsårets lengde og omfanget av arbeidstid på skolen. I forkant av at avtalen ble gjort gjeldende, ble det våren 2015 gjennomført lokale forhandlinger for skoleåret 2015/2016, og denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse lokale forhandlingene. Rapporten presenterer funnene på bakgrunn av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte på skoler som har medlemmer som er omfattet av arbeidstidsavtalen. Det er 1552 personer som besvarte undersøkelsen, noe som gir oss en svarprosent på 60 prosent.

Formålet med spørreundersøkelsen har vært å kartlegge hvilke ulike forhandlingsløsninger man har kommet fram til i de enkelte kommunene/fylkeskommunene og for den enkelte skole i det første året med lokale forhandlinger om arbeidstid med utgangspunkt i den nye avtalen.

Rapporten er disponert etter de aktuelle punktene i avtalen, og består hovedsakelig av tabeller og figurer som gjengir kvantitative størrelser. De arbeidsplasstillitsvalgte som deltok i undersøkelsen fikk også anledning til å komme med tilleggskommentarer. Disse åpne tekstfeltene har gitt oss mulighet til å få et mer kvalitativt bilde av de arbeidsplasstillitsvalgtes erfaringer med forhandlingen av avtalen. En del av det kvalitative materialet er systematisert og kommentert i rapporten der dette er relevant.

Hovedfunn

  • De fleste skolene ser ut til å ha avtalt en lengde på arbeidsåret og en samlet arbeidstid på skolen som er i tråd med det som framgikk av sentral del av den tidligere gjeldende arbeidstidsavtalen for angjeldende skoleslag.
  • De fleste kommunene og skolene har gjennomført forhandlinger om arbeidsårets lengde etter punkt 4 a for skoleåret 2015/2016. 88 prosent oppgir at arbeidsårets lengde er elevenes skoleår + 6 dager. Det ser ikke ut til å være signifikante forskjeller mellom skoleslagene på dette punktet.
  • Det ble fremmet krav om ekstra planleggingsdager i henhold til avtalens punkt 4 b på ca. ti prosent av skolene, og ved i overkant av en tredel av disse ble man enige om én eller flere ekstra planleggingsdager.
  • Ved 85 prosent av skolene er det blitt gjennomført forhandlinger om organisering av arbeidstiden på skolen etter avtalens punkt 5.1, og ved nesten samtlige av disse ble man enige på skolenivå.
  • 93 prosent av de videregående skolene er blitt enige om en årlig arbeidstid på skolen på 1150 timer, 78 prosent av ungdomsskolene er blitt enige om 1225 timer, og 84 prosent av barne­skolene er enige om 1300 timer.
  • Avtalen gir også mulighet for å avtale endrede årsrammer for undervisning på skolen. Fire prosent av de tillitsvalgte svarer at noen av årsrammene er blitt endret ved skolen.

Resultatene fra denne undersøkelsen vil være en del av grunnlaget for Utdanningsforbundets videre arbeid med avtalen.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

Meld. St. 12 (2011–2012). Stat og kommune – styring og samspel.

OECD (2015). Education at a Glance 2015.

Ot.prp. nr. 67 (2002–2003). Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

St.meld. nr. 33 (2002–2003). Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m.

Utdanningsdirektoratet (2014). Spørsmål om gjeldende rett i forhold til ressurstildeling i grunnskolen. Svarbrev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Utdanningsforbundet (2014). Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen. Kriteriemodeller og betydningen av tillitsvalgtes medbestemmelse. Temanotat 2/2014.

Utdanningsforbundet (2011). Klassestørrelse og læringsutbytte – hva viser forskningen? Temanotat 3/2011.

Utdanningsforbundet (2016). Vi Utdanner Norge – overordnet politikk og vedtatte innsatsområder for landsmøteperioden 2016-2019.

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring.

NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæringen.