Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2013/14

Faktaark  1  /  2014

I dette faktaarket presenteres et utvalg nøkkeltall for grunnskolen fra skoleåret 2005/06 til skoleåret 2013/14. Informasjonen er hentet fra Utdanningsdirektoratets publisering av nye tall i Grunnskolens informasjonssystem fra 13. desember 2013.

Publisert 29.01.2014

Faktaark 2014:01. Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2013/14 (pdf)

Utdanningsdirektoratet publiserte 13. desember 2013 GSI-tallene for skoleåret 2013/14. Tallene gjelder per 1. oktober 2013, og innrapporteringen er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen.

 

Fotnote: GSI-tallene

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge

I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2005/06 til 2013/14.

 

2005/06

2012/13

2013/14

Endring 2005–2014

Antall elever, i alt

622 031

614 894

615 327

- 6 704

Elever i offentlige skoler

606 711

596 386

596 222

- 10 489

Elever i private skoler

14 514

18 190

19 105

4 591

Elever med spesialundervisning

37 165

52 723

50 977

13 812

Elever med særskilt norskopplæring

36 741

44 265

44 829

8 088

Gruppestørrelse 1 (1.–10. trinn)

14,0

13,5

13,5

- 0,5

Gruppestørrelse 2 (1.–10. trinn)

17,1

16,9

16,8

- 0,3

Antall skoler, i alt

3 160

2 957

2 907

- 253

Færre enn 100 elever (pst)

35,2

32,0

31,0

- 4,2

100–299 elever (pst)

39,0

40,0

40,0

1,0

300 elever eller mer (pst)

25,8

28,0

29,0

3,2

Antall private skoler

156

186

195

39

Sum elever private skoler

14 514

18 190

19 105

4 591

Antall lærere, totalt

61 054

65 809

65 946

4 892

Andel uten godkjent         utdanning

2,2

3,6

3,2

1,0

Økning i elevtallet

Det er en tendens til økning i antall elever de siste par årene, etter en periode med reduksjon i elevtallet. Siden 2005 har det likevel vært en reduksjon i antall elever på i underkant av 7000 elever. Det er om lag 615 000 elever i grunnskolen skoleåret 2013/14.

Mens de offentlige grunnskolene i perioden har en nedgang i elevtallet, stiger elevtallet ved de private grunnskolene.

I underkant av 20 000 elever går på private skoler inneværende skoleår. Disse utgjør 3 prosent av alle elever i grunnskolen. Om lag 4500 flere elever går i private skoler dette skoleåret enn i skoleåret 2005/06.

I alt 124 elever får hjemmeundervisning, mens 25 elever blir undervist sentralt i kommunen. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskolealder ved skole-start og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Dette omfatter kun elever med udokumentert fravær.

Stadig færre små skoler

Det har over tid også vært en tendens til at mindre skoler legges ned. Flere av disse erstattes av private aktører. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2013/14 og det er skoler med færre enn 100 elever som har størst nedgang. Det er flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Det er en økning i antall skoler med 300 elever eller mer. Over halvparten av alle elever i grunnskolen går på skoler med 300 elever eller mer.

Per 1. oktober 2013 er det 2907 grunnskoler i landet. Dette er 50 færre grunnskoler enn i 2012. Antall kommunale grunnskoler er redusert med om lag 300 siden 2005. I samme periode er det etablert i underkant av 40 nye private skoler. Det er private grunnskoler i over 100 av landets kommuner.

De største aktørene er montessoriskolene og steinerskolene.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Etter å ha vært stabilt høyt de siste to/tre årene har andelen elever med spesialundervisning gått litt ned siste skoleåret. Siden skoleåret 2005/06 har antall elever med spesialundervisning imidlertid økt med nesten 14000. Dette er en økning på 37 prosent.

Andelen elever med spesialundervisning i skoleåret 2013/14 er på 8,3 prosent. Andelen er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. I underkant av 70 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

Fra og med skoleåret 2012/13 ble det registrert antall elever i egne faste avdelinger for spesialundervisning. I underkant av 4000 elever går i egen fast avdeling for spesialundervisning. Tilsammen 348 skoler oppgir at de har elever i egen fast avdeling for spesialundervisning. I tillegg er om lag 1400 elever utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring.

Om lag halvparten av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig i grupper på 2–5 elever. 11 prosent får spesialundervisning hovedsakelig i grupper på seks eller flere elever, mens 28 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i den ordinære klassen. De resterende 13 prosent får spesialundervisning i hovedsak alene.

Flere elever fra språklige minoriteter får særskilt språkopplæring

I følge opplæringsloven § 2–8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om lag 45 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Dette er en økning på drøye 20 prosent siden skoleåret 2005/06.

Elever med rettigheter etter § 2–8 kan i tillegg ha rett til blant annet morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring er undervisning som blir gitt til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet. Drøyt 17 000 av elevene som får særskilt norsk, får denne typen opplæring i tillegg. Av disse får 56 prosent tospråklig fagopplæring, 12 prosent morsmålsopplæring og 12,5 prosent får tilrettelagt opplæring. Tilrettelagt opplæring gis dersom det er mangel på personale som kan gi tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring.

I alt 10 prosent av elevene med særskilt norskopplæring får undervisning i egne undervisningsgrupper.

Fordelingen mellom fylkene viser betydelige variasjoner. Troms gir oftest morsmålsopplæring, mens de fleste får tilrettelagt opplæring i Sogn og Fjordane. I Oslo og Buskerud får elevene med særskilt språkopplæring i hovedsak tospråklig fagopplæring. I Sør-Trøndelag får 75 prosent av de som får særskilt norskopplæring også annen særskilt språkopplæring.

Færre lærere på barnetrinnet

Det er en økning både i antall lærere totalt og i beregnede årsverk. For første gang på fem år øker beregnede årsverk til undervisning. Økningen i antall lærere er imidlertid kun på ungdomstrinnet. Dette må blant annet ses i lys av tilskuddsordningen fra høsten 2013, som skal bidra til økt lærertetthet på ungdomstrinnet. På barnetrinnet har det derimot vært en nedgang på 300 lærere.

Fra skoleåret 2005/06 til inneværende skoleår har andelen lærerårsverk uten godkjent utdanning for de trinn og fag de underviser i utdanning økt fra 2,2 til 3,2. I inneværende skoleår er andelen høyest på 5.–7. trinn, med en prosentandel på 3,4.

Gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom elever og lærere, brukes som et mål på lærertetthet i skolen. I GSI brukes både gruppestørrelse 1 og 2. Gruppestørrelse 1 defineres som forholdet mellom totalt antallet elevtimer og totalt antallet lærertimer. Gruppestørrelse 2 defineres som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer.

Både gruppestørrelse 1 og 2 har vært stabil de siste årene. Gruppestørrelsene bør imidlertid sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Blant annet er det ulik praksis knyttet til om kommunen fører lærerressurser til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring på kommunen sentralt, eller på skolen i GSI.

Siden skoleåret 2010/11 har det vært en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 5,5 prosent. Økningen kan blant annet forklares med endringene i skolestrukturen. Skoler med store elevtall stiller større krav til administrativ og pedagogisk ledelse enn skoler med mindre elevtall.

 

Fotnote: beregnede årsverk

Beregnes i GSI på bakgrunn av innrapporterte årstimer etter formelen årstimer/741 for barnetrinn og årstimer/656 for ungdomstrinn

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.