Hospitering som kompetanseutvikling

Faktaark  6  /  2013

Dette faktaarket sammenfatter erfaringer med og forskning på hospiteringsordninger for yrkesfaglærere.

Publisert 01.02.2013

Faktaark 2013:06. Hospitering som kompetanseutvikling (pdf)

Dette faktaarket sammenfatter erfaringer med og forskning på hospiteringsordninger for yrkesfaglærere. I og med yrkesfaglæreres «doble praksisfelt» har svært mange yrkesfaglærere bakgrunn fra et yrkesfag, og mange har lang arbeidserfaring med utgangspunkt i ett eller flere fag samtidig som de er pedagoger. Det finnes fra før ulike lokale ordninger hvor yrkesfaglærere hospiterer i eget fag eller fagområde. Disse ordningene har imidlertid vært preget av initiativ på den enkelte skole, lite systematikk og langsiktighet, og i noen tilfeller baserer de seg på at yrkesfaglærere tar permisjon fra lærerjobben for å friske opp fagkunnskapen. Det jobbes nå for å etablere en permanent ordning hvor yrkesfaglærere kan hospitere i bedrifter/virksomheter som del av sitt arbeid.

Hva er hospitering?

Hospitering er, enkelt sagt, når en person enten deltar i eller følger arbeidet i en annen jobb – eller på en annen arbeidsplass – enn der han eller hun er ansatt. Eksempelvis ved at en yrkesfaglærer går inn i arbeidet i en bedrift, eller ved at en lærer for en periode hospiterer på en annen videregående skole. Hospitering skiller seg fra tradisjonell etter- og videreutdanning gjennom at det er en planlagt form for uformell læring (Fafo 2012).

Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajourføring av en grunnutdanning, uten å gi formell kompetanse i form av studiepoeng – eksempelvis timebasert kurs- eller seminarvirksomhet. Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå.

Historikk

Hospitering er ikke noe nytt, men det blir nå sett på ordningen(e) med nye øyne. Allerede i 1971 finner vi en avtale (rundskriv F-306/71) om at

yrkesskolelærere kan tilstås kortere permisjoner på opp til et halvt år for å ta lønnet arbeid – eller delvis lønnet arbeid – i sitt fag med sikte på å kunne følge med i den utviklingen som finner sted innenfor de relevante bransjer i næringslivet.

Det er flere grunner til at ordningen ikke har fått tilstrekkelig fotfeste; mangel på systematikk, press på tid i bedriftene og vanskeligheter med å skaffe vikarer i skolen, er blant de viktigste årsakene. Både Utdanningsforbundet, Byggenæringens Landsforening, Virke o.a. har vært sterke pådrivere for å løfte oppmerksomheten rundt hospitering som kompetanseutvikling.

Nasjonal tilnærming til hospitering

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 (2003–2004), ble det framhevet at Kunnskapsløftet innebar en fornyelse av ungdomstrinnet og videregående opplæring, bedre sammenheng mellom opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring, og økt samarbeid mellom grunnopplæringen og lokalt arbeidsliv. Det er bred enighet om at dette krever en omfattende satsning på kompetanseutvikling, særlig for skoleledere, lærere og instruktører i bedriftene. Intensjonene er nedfelt blant annet i Kompetanse for utvikling (2005–2008) og Kompetanse for kvalitet (2008–2012).

Fag- og yrkesopplæring er forankret i et tett og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og i NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida ble hospitering trukket fram som en viktig ordning både for å styrke samarbeidet mellom skole og bedrift, og for å sikre yrkesfaglærerens muligheter for kompetanseheving i eget fag eller utdanningsprogram. I utredningen kan en lese at tilbud om kompetanseutvikling bør være så praksisnære og fleksible som mulig, og at det bør arbeides for å etablere varige hospiteringsordninger både for lærere og instruktører.

I St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, kan vi lese at Regjeringen vil vurdere mulighetene for hospitering og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv.

Hva sier forskningen?

Det har altså vært en økende interesse for kompetanse-utvikling gjennom hospitering, men det har vært lite systematisk kunnskap om ordningen. I 2009 fikk Fafo i oppdrag å undersøke omfanget innenfor bygg- og anleggsfagene, og å peke på hvilke forutsetninger som må være på plass for å etablere en vellykket hospiteringsordning. Fafo fant at hospitering foregikk i et lite omfang, men at det var en grunnleggende positiv holdning blant yrkesfaglærere til å hospitere i bedrift. Rapporten viser at det er viktig å utvikle en systematikk rundt hospiteringsordninger, blant annet gjennom planlegging og tilpasning til undervisningsplaner. Den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes finner Fafo at er finansiering av kvalifiserte vikarer i hospiteringsperioden. Det må også være en klar målsetting med hospiteringen, og det må være bedrifter som passer for hensikten med hospiteringen (Fafo 2010).

I perioden 2010–2012 ble det satt av statlige midler til utprøving av ulike modeller for hospitering. Utprøvingen omfattet seks fylkeskommuner, og yrkesfaglærere fra sju utdanningsprogram. På overordnet nivå var målet for utprøvingen å bidra til økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Evalueringen skulle blant annet synliggjøre under hvilke forutsetninger en utveksling av personale mellom skoler og lærebedrifter kan bidra til økt kvalitet. Evalueringen viser at yrkesfaglærerne både er svært positive til hospitering som virkemiddel for kompetanseutvikling, og at hospitering fyller flere formål (Fafo 2012).

Merverdi og suksesskriterier

Samme evaluering viser at hospitering er en velegnet måte for yrkesfaglærere å oppdatere kunnskapen i eget fag og utdanningsprogram. Hospiteringen fyller mange behov, også forhold som man kanskje ikke hadde tenkt over før hospiteringsperioden:

  • Oppdatering på maskiner, teknikker, forskriftskrav, regelverk og metode.
  • En kan både observere og delta i faget i sin «kontekst».
  • Bli kjent med andre fag i utdanningsprogrammet.
  • Utvikle felles forståelse av veiledning for elever i prosjekt til fordypning (PTF).
  • Erfare opplæringen i lærebedrift gjennom hele fagopplæringsløpet.
  • Hente eksempler fra den praktiske arbeidsplassen til bruk i undervisningen i skolen.
  • Styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsted.
  • Styrke veilederkompetansen til yrkesfaglærerne.
  • Kan korrigere egen undervisning med hensyn til fagutvikling i arbeidslivet.
  • Utvikle kunnskap om hva som møter elevene i praksisperiode og som lærling.
  • Faglig leder/instruktør kan få bedre kjennskap til hva elevene/lærlingene har lært i skolen.

Evalueringen viste også at det er noen rammefaktorer som må være på plass for at hospiteringen skal bli vellykket:

  • Den må prioriteres i fylkeskommunen.
  • Den må være frivillig, og baseres på et behov for kompetanseutvikling i eget fag eller utdanningsprogram.
  • Hospiteringen må inngå i årshjulet ved skolene, og må være forankret i ledelsen.
  • Det må settes av midler til vikar når faglærer hospiterer.
  • Man må vurdere hvordan erfaringene den enkelte gjør seg, kan komme avdelingen til gode.
  • Hospitering krever både god planlegging og fleksibilitet med hensyn til tidspunkt og innhold.
  • Det må settes av tid til både for- og etterarbeid.
  • Hospitering må både kunne skje i en bedrift, virksomhet eller ved en annen skole.
  • Yrkesfaglæreren er også en ressurs i bedriften/virksomheten; man må derfor ha et felles mål med hospiteringen.
  • Hospitering må tilpasses bedriften/virksomhetens arbeidsplaner, slik at læreren får det forventede faglige utbyttet av oppholdet.
  • Det må utarbeides en plan for hvordan samarbeidet etter hospiteringsperioden skal følges opp.
  • Det er viktig med god informasjon til bedriftene om hva det innebærer å ta imot yrkesfaglærere på hospiteringsopphold.
  • Det er viktig at yrkesfaglæreren kan delta aktivt i bedriftens/virksomhetens produksjon, eller oppgaver.

Selv om hospitering først og fremst er tenkt som kompetanseheving for yrkesfaglærere, omfattet forsøket også noen fellesfaglærere, og evalueringen peker også på at det kan være viktig for rådgivere å få et slikt tilbud. Enkeltskoler forsøkte hospitering hvor elev og lærer hospiterte sammen – det var svært blandede erfaringer med hvorvidt dette var vellykket eller ikke. Evalueringen peker også på at hospiteringen kan gå begge veier, at faglig leder/instruktør kan hospitere i skolen.

Gitt de riktige rammene og med et kvalitetssikret innhold, vil hospitering kunne inngå som et viktig etterutdanningstilbud for yrkesfaglærere.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

Hospitering i fagopplæringen. Evaluering av forsøksordning i seks fylker. (Fafo 2012)

Hospitering som virkemiddel for kompetanseutvikling og samarbeid i fagopplæringen – Konferansenotat fra erfaringskonferanse 16.11.2011

Innst. S. nr. 268 (2003–2004)

Kompetanse for utvikling (2005–2008)

Kompetanseutvikling gjennom hospitering  (Fafo 2010)

Fagopplæring for framtida NOU 2008:18

Rundskriv F-306/71 (Utgått)

Kultur for læring St.meld nr. 30 (2003–2004)

Utdanningslinja St.meld. nr. 44 (2008–2009)

Kompetanse for kvalitet (2012–2015)