Struktur for likestilling - for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk

Faktaark  4  /  2012

Like muligheter for jenter og gutter, kvinner og menn, skal bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling både nasjonalt og internasjonalt.

Publisert 08.03.2012

Faktaark 2012:04. Struktur for likestilling – for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk (pdf)

Dette faktaarket tar i hovedsak for seg likestillingsutvalgets – Skjeie-utvalgets –, utredning NOU 18: 2011 Struktur for likestilling, som ble lagt fram i november i fjor. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har sendt utredningen på høring med høringsfrist 9. mars i år. BLD har hovedansvaret for og koordinerer regjeringens likestillingspolitikk og departementene har ansvar for likestillingsarbeidet innenfor sine politikkområder. Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for likestillingen i et bredt perspektiv i barnehage og skole og generelt innenfor utdanningssystemet, jf. regjeringens handlingsplan for likestilling.

Mandat

Hensikten med arbeidet er å oppnå en effektiv og god organisering av det offentlige likestillingsarbeidet. Skjeie-utvalgets mandat har vært å utrede kjønnslikestilling med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Høsten 2012 skal utvalget presentere sin utredning nummer to, om status og utfordringer for likestilling på en rekke levekårsområder. Målet med utredningene er å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtiden. De omtalte utredningene skal danne grunnlaget for regjeringens arbeid med likestilling, likeverd og diskriminering på tvers av samfunnssektorer.

Helhet og sammenheng?

NOU 18:2011 viser at forvaltningsstrukturen er for svak til å realisere ambisjonene for likestillingspolitikken. Kartleggingen avdekker klare svakheter ved dagens struktur. Det finnes få insentiver til å drive aktivt likestillingsarbeid. Utvalget konstaterer at regjeringen mangler et fagorgan for iverksetting av likestillingspolitikk. Det betyr at viktige oppgaver ikke blir ivaretatt på en systematisk måte. Utvalget mener det er nødvendig med et krafttak for lokalt likestillingsarbeid.

For eksempel har kun ti prosent av kommunene i undersøkelsen oppgitt at de har et eget politisk utvalg for kjønnslikestilling. To tredjedeler av kommunene har ingen handlingsplan for likestilling. Mindre enn en tredjedel svarer at de i stor grad har kjennskap til aktivitets- og rapporteringsplikten i lovgivningen. Likestilling er bare sporadisk nevnt i planene og da på generelt grunnlag. Verken aktivitetsplikten eller offentlige målsettinger for å fremme likestilling er fulgt opp med aktivt pådriverarbeid.

Det mangler et statlig, landsdekkende apparat som kan bistå kommunene med støtte, råd og veiledning. Statlige myndigheter har hittil lagt for få økonomiske ressurser inn for å støtte opp om det regionale og lokale likestillingsarbeidet.

Økonomiske overslag

Forslagene fra utvalget er kostnadskrevende, og har en prislapp på 350 millioner kroner per år. Utvalget konkluderer med at det er helt avgjørende å ruste opp likestillingspolitikken, og at det er dokumentert et faglig behov for en ny forvaltningsstruktur. Utvalget ønsker å øremerke 200 millioner kroner per år til lokalt og konkret likestillingsarbeid kanalisert gjennom et nytt likestillingsdirektorat. Kostnadsberegningen for et slikt direktorat er 130 millioner kroner per år.

Om lovgrunnlaget

Arbeidet med likestilling er forankret i likestillingsloven. Den pålegger myndigheter og arbeidsgivere en aktivitets- og redegjørelsesplikt knyttet til systematisk likestillingsarbeid på alle samfunnsområder og innenfor sine virksomhetsområder.

  • Aktivitetsplikten

    Utvalget foreslår å konkretisere aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og private virksomheter med minst 50 ansatte. Utvalget foreslår videre å tydeliggjøre aktivitetsplikten for alle arbeidsgivere.
  • Sammensatt diskriminering

    Utvalget foreslår et forbud mot sammensatt diskriminering på grunn av kjønn i kombinasjon med de øvrige diskrimineringsgrunnlagene. Det blir også foreslått et tilsvarende forbud i de øvrige diskrimineringslovene.
  • Likestillings- og diskrimineringsnemndas myndighet

    Utvalget foreslår at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får myndighet til å tilkjenne oppreisning, overprøve andre forvaltningsmyndigheters enkeltvedtak samt åpne for fri rettshjelp.
  • Styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudets konvensjonstilsyn

    Utvalget foreslår styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudets tilsyn med at norsk rett er i samsvar med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnediskriminerings- og rasediskrimineringskonvensjon.

Utdanningsforbundet mener

Vi er positive til at regjeringen utreder og utvikler en helhetlig likestillingspolitikk. Like muligheter for jenter og gutter, kvinner og menn, skal bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med likestilling er en viktig og grunnleggende del av kvalitetsutviklingen i velferdssamfunnet.

  • Utdanningsforbundet støtter likestillingsutvalgets forslag om å opprette en ny organisasjonsstruktur, inkludert et eget likestillingsdirektorat med i alt fem regionkontorer, med hovedansvar for å videreutvikle arbeidet med likestilling – sentralt, regionalt og lokalt.
  • Utdanningsforbundet støtter at det opprettes et forum for likestilling mellom departementet og partene i arbeidslivet. En ny organisasjonsstruktur og et tiårig utviklingsprogram kan bidra til å styrke likestillingsarbeidet i hele samfunnet.
  • Utdanningsforbundet støtter utvalgets forslag om å styrke det juridiske grunnlaget for å videreutvikle helhetlige strukturer for likestilling. Arbeidet med å konkretisere aktivitetsplikten og at BLD tillegges myndighet til å føre tilsyn, kan være avgjørende for at likestillingsarbeidet blir prioritert.

Utdanningsforbundet ønsker å understreke at barnehagen og grunnopplæringen skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser, uavhengig av kjønn. Likestilling skal integreres i alt arbeid, og likestillingsbevisstheten skal økes og forsterkes. Likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og skole. Likestillingspolitikken må ha et bredt perspektiv. Dette må gjenspeiles i strukturer, planer og tiltak.

Utdanningsforbundet vil påpeke at det er viktig å styrke KDs ansvar for likestillingsarbeidet i barnehage og skole. Myndighetene må følge opp med nødvendige bevilgninger, slik at konkrete tiltak kan iverksettes for å nå målene i likestillingspolitikken.

Likestillingsutvalget fremmer 18 forslag, blant annet:

  • Opprettelse av et nytt direktorat for likestilling med fem regionkontorer.
  • Et 10-årig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid.
  • Den lovfestede plikten til aktivt likestillingsarbeid for både arbeidsgivere og offentlige myndigheter konkretiseres.
  • BLD tillegges myndighet til å føre tilsyn med aktivitetsplikten for offentlige myndigheter
  • Et forbud mot sammensatt diskriminering tas inn i likestillingsloven og i de øvrige diskrimineringslovene
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet videreføres. Mandatet tydeliggjøres når det gjelder pådriveroppgavene.
  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda gis myndighet til å tilkjenne oppreisning i saker der det er konstatert diskriminering.
  • Et kontaktutvalg mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og organisasjonene som arbeider med kjønnslikestilling.
  • Et forum for likestilling i arbeidslivet mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og partene i arbeidslivet.
  • Ombudets konvensjonstilsyn styrkes. Ombudet skal rapportere til departementet om motstrid mellom norsk rett og forvaltningspraksis og FNs kvinnediskriminerings- og rasediskrimineringskonvensjon.
  • Ombudet intensiverer kontrollen med arbeidsgiveres aktivitetsplikt.
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda får ansvar for å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven.

 

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

NOU 2011:18: Struktur for likestilling

Likestilling 2014: Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene

Faktaark 7/2011: Likestilling 2014 – regjeringens nye handlingsplan for likestilling mellom kjønnene