Ny forskning om langsiktige effekter av mindre klasser

Faktaark  8  /  2012

Kunnskapsdepartementet arbeider for tiden med å lovfeste en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Det er samtidig en pågående debatt om hvorvidt klassestørrelse påvirker elevenes læring.

Publisert 02.05.2012

Faktaark 2012:08. Ny forskning om langsiktige effekter av mindre klasser (pdf)

Kunnskapsdepartementet arbeider for tiden med å lovfeste en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Det er samtidig en pågående debatt om hvorvidt klassestørrelse påvirker elevenes læring. Utdanningsforbundet har tidligere utgitt et temanotat der forskning på feltet er gjennomgått (Temanotat 3/2011). Det er nylig publisert en rapport som ytterligere belyser forholdet mellom klassestørrelse og effekter for elevene. Studien som rapporten bygger på, følger elevene fra grunnskole til voksen alder, og er på grunn av dette et viktig supplement til tidligere forskning. Dette faktaarket gjør rede for ny svensk forskning om effekter av klassestørrelse.

Ny svensk studie

Fredriksson m.fl. (2012) ved Institutet för arbetsmarknad- och utbildningspolitisk utvärdering i Sverige har undersøkt de langsiktige effektene av endringer i klassestørrelse. Studien tar utgangspunkt i svenske elever, og baserer seg på ti prosent av elevene som er født i 1967, 1972, og 1982, og 5 prosent av elevene som er født i 1977. Forskerne har sett på klassestørrelsen til elevene da de gikk i fjerde, femte og sjette klasse. Det er undersøkt om klassestørrelse har noen effekt på kognitive tester (ordforståelse og tallrekker), ikke-kognitive tester (tro på seg selv, selvtillit, utholdenhet) og resultater på prøver i matematikk, svensk og engelsk. Klassestørrelse er også sett i forhold til om elevene i voksen alder har høgskole-/universitetsutdanning eller ikke, om personene har arbeidsinntekt eller ikke, samt hvilket lønnsnivå de har.

Forbedrede resultater ved redusert klassestørrelse

Resultatene fra studien viser at dersom klassestørrelsen reduseres med fem elever, forbedres resultatene både på kognitive tester ved 13 års alder og på prøver i de nevnte fag ved 16 års alder. Når det gjelder lønnsnivået for elevene i voksen alder, viser det seg at en reduksjon på fem elever fører til at lønnen blir 3,4 prosent høyere. Det er ikke statistisk gyldige forskjeller når det gjelder ikke-kognitive tester, om elevene i voksen alder har høyere utdanning eller ikke, eller om de har arbeidsinntekt eller ikke.

I analysene har forskerne tatt høyde for forskjeller som kan tilskrives andre faktorer som kommune, elevens kjønn og fødselsmåned, foreldrenes utdanning og inntekt, morens alder ved elevens fødselstidspunkt, innvandringsbakgrunn, om foreldrene er separert før eleven er 10 år samt antallet søsken.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

På bakgrunn av disse resultatene har forskerne foretatt en samfunnsøkonomisk analyse. Det er påvist lønnsforskjeller som kan knyttes til forskjeller i klassestørrelse. Dette innebærer at med en reduksjon i klassestørrelse på fem elever, øker lønnen til den enkelte elev med 3,4 prosent. Denne lønnsforskjellen antas å holde seg gjennom hele yrkeskarrieren. Forskerne har sett på hva kostnadene vil være ved å redusere klassestørrelsen opp mot gevinstene, og finner at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha mindre klasser i skolen. Avkastningen blir i et forsiktig estimat anslått til 9–10 prosent når man ser på nåverdien av inntektene i forhold til nåverdien av kostnadene.

Når vi oppsummerer hovedfunnene fra denne studien, kan vi trekke fram at effektene av klassestørrelse holder seg over tid. I studien påvises det forskjeller både ved 13 og 16 års alder, samt at det er forskjeller i lønnsnivå i voksen alder. Det andre hovedfunnet som kan trekkes fram, er at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i mindre klasser. Selv om forskerne dobler kostnadene og halverer inntektene, finner de at det er lønnsomt å redusere klassestørrelsen.

Annen forskning om klassestørrelse

Det er foretatt mange enkelt studier som har brukt ulike metoder og mål for å undersøke sammenhenger mellom klassestørrelse og læringsutbytte. En gjennomgang av denne forskningen finnes i temanotatet «Klassestørrelse og læringsutbytte – hva viser forskningen?» (Temanotat 3/2011). Forskningsresultatene varierer. Noen av forskjellene kan tilskrives ulike metodiske tilnærminger. Noen studier viser at det ikke er noen sammenheng, andre viser at det er en positiv sammenheng, mens andre igjen viser at det til og med kan være en negativ sammenheng, noe som kan skyldes at det i noen små klasser av flere grunner kan være en overrepresentasjon av faglig svake elever. Da kan det bli en negativ statistisk sammenheng mellom reduksjon i klassestørrelse og målte effekter på eksempelvis læringsutbytte. Studiene som er gjort tar i ulik grad hensyn til andre faktorer som kan forklare forskjeller i læringsutbytte. Dette kan være variabler som for eksempel foreldrenes utdanningsnivå og inntekt, skolestørrelse, karakteriska ved kommunen, familieforhold, etnisk bakgrunn etc. Et annet element som kan påvirke resultatene er lærerkompetansen. Hvis en styrking av lærerressursene skjer i form av personer uten godkjent lærerutdanning, kan det ventes at effektene på læringsutbytte vil bli mindre. Det må derfor kontrolleres for slike faktorer.

Hva har forskningen tidligere konkludert med?

På bakgrunn av gjennomgangen av tidligere norsk og internasjonal forskning på området, ble det i temanotatet konkludert med at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller på tester i ulike fag (Temanotat 3/2011). Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elever er forskningen mer sprikende i sine konklusjoner. Likeledes har forskningen til nå i liten grad kunnet vise til langsiktige effekter. Ett eksempel er en studie fra Danmark som viser at elever som har gått i mindre klasser i større grad tenderer til å ta utdanning etter grunnskolen. Å redusere klassestørrelsen med sju elever fører til en økning på 0,14 år utdanning etter grunnskolen (Skolverket 2009). En annen dansk undersøkelse viser at redusert klassestørrelse gir en svak positiv effekt for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring (ibid.).

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet mener at regjeringen må oppfylle sine løfter fra Soria Moria II, der det går fram at regjeringen vil "legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole." Regler som sikrer en minste lærertetthet handler om at alle skoler må ha rett til en sikkerhet for en minste lærertetthet dersom de skal kunne gi elevene et tilbud om likeverdig opplæring. En nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil bidra til å sikre likhet og likeverd og være med på å rette opp de store forskjellene det er mellom ulike kommuner og ulike skoler når det gjelder lærertetthet (Utdanningsforbundet 2011).

I dag får en fjerdedel av norske elever sin ordinære undervisning i grupper på mer enn 20 elever. Store gruppestørrelser rammer de svakeste elevene hardest og gjør det vanskelig for lærerne å drive tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for en nasjonal regulering av lærertettheten. Utdanningsforbundet mener at en slik regulering er nødvendig for å sikre lærerressurser til skolene. Gruppestørrelser i undervisningen skal bestemmes på grunnlag av hva som er pedagogisk forsvarlig, ikke av hva som er mulig ut fra budsjettsituasjonen. Lærernes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i skolen, og Utdanningsforbundet er opptatt av at lærernes kompetanse skal være best mulig. Utdanningsforbundet mener at alt undervisningspersonell skal ha godkjent kompetanse. Hvis økt lærertetthet skal bidra til å øke kvaliteten i opplæringen, er det svært viktig at det økte årsverksbehovet fylles med kvalifisert arbeidskraft.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

Browning, M., Heinesen, E. 2007: Class size, teacher hours and educational attainment. Scandinavian Journal of Economics, 109 (2), 415-438.

Grunnskolens Informasjonssystem: www.wis.no

Fredriksson, P. Oosterbeek, H., Öckert B. 2012: Långsiktiga effekter av mindre klasser. Rapport 2012:5. Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering:

www.ifau.se/Upload/pdf/se/2012/r-12-05-langsiktiga-effekter-av-mindre-klasser.pdf

Heinesen, E., Gravesen, B.K. 2005: The effect of school resources on educational attainment: Evidence from Denmark, Bulletin of Economic Research, 57 (2), 109-143.

Skolverket 2009: Vad påverkar resultaten i svensk grundskola? Kunskapsöversikt om betydelse av olika faktorer.

Temanotat 3/2011: Klassestørrelse og læringsutbytte – hva sier forskningen? Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no/upload/Publikasjoner/Temanotat/Temanotat%202011/Temanotat_2011_03.pdf

Utdanningsforbundet 2011: Høring – forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen m.m.